Prøvde speed (altså amfetamin) for første gang for ca 2 måneder siden nå. For et fantastisk stoff. Allerede fra første forsøk så slo det meg at jeg aldri kan kjøpe dette igjen med tanke på hvor utrolig god "rus" (om man kan kalle det det) det ga. Gikk gjennom 1 gram og holdt løftet mitt. Kunne ha unngått dilemma jeg er i nå men dessverre så bestemte jeg meg for å kjøpe 1 gram til forrige uke. Tenkte ikke at jeg skulle gå så hardt ut på bruket denne gangen, var relativt forsiktig sist gang men nå har jeg null kontroll. Jeg klarer ikke å gå en eneste dag uten speed.

Er jo fantastisk å ta det men får så utrolig mye skyldfølelse av det. God rus i 4-5 timer men resten av dagen er nedtur mtp comedown. Hver dag er forferdelig bortsett fra de første timene. Så fort jeg våkner så er comedownen glemt og så er det i gang nok en gang. Jeg har ikke akkurat hatt en lang erfaring med speed enda men jeg kjenner definitivt hvor farlig dette kan bli.

Har vært veldig av og på med tankene mine rundt speed. Har vært overbevist at jeg ikke har et problem med det enda, men den overbevisningen blir bare mindre og mindre. Om jeg stopper nå så kan jeg nok komme meg ganske lett unna, men allerede det er vanskelig kjenner jeg.

Noen her som har noen råd å dele eller personlige erfaringer med akkurat dette? Er en side av meg som sier at jeg kan fortsette å bruke siden det ikke er et problem enda. Er bare redd for at om jeg hører på det så vil det være for sent når jeg først finner ut at det har blitt et realt problem. Slutt mens leken er god right?

For å sitere meg selv fra en annen tråd: Drit i å kjøp noe mere, hold deg unna! Du har ikke holdt på lenge så er ikke så vanskelig. Spis sunt, tren og hold på med andre ting så du ikke tenker på speed hele tia. Hvis du fortsett å kjøpe så er du fucked. Slutt mens det enda ikke er så jævla vanskelig som det kommer til å bli hvis du fortsetter. Lykke til!

speed er Satan selv. Du vil ikke kødde for lenge med Satan!

Å gud. Angrer noe så utrolig mye for at jeg i det hele tatt prøvde dette. De kødder ikke når de sier at når du først tar noe ala det her, så åpner du en dør du aldri får lukket igjen. Kommer til å plage meg en god stund fremover tenker jeg, har hvertfall gjort det siden første gang jeg prøvde det. Tenkte det var ganske harmløse saker med tanke på at noen jeg kjenner snakker så høyt om det og andre så ikke en gang pointet med det. Hørtes ikke så skummelt ut da.

Tar baggen med meg ut i morgen og kaster den. Har hatt tanken tidligere men ville ikke akkurat kaste bort dop og penger heller. Men for real, heller kaste bort penger enn å risikere et lengre forhold med speed! Aldri prøvd opium, men ser for meg at dette har samme skade potensiale. Ligger der oppe med dem bare på den andre siden av spektret. Skumle saker.

Hvorfor vente? Skyll det i dass så fort som mulig. Du har selv innsett du har et problem som kun utvikler seg og som du selv ikke klarer å styre. Hold deg unna dritten om det er slik du reagerer på det. Bedre nå enn om 3 dager, større forskjell enn du selv kan tenke deg.

Det at noen snakker høyt om det og andre ikke nevner det engang, er fordi vi har alle forskjellig smak på dop og ikke minst selvkontroll når det kommer til gitte dop. For noen så kan man bli avhengig etter første gang, mens andre kan bruke noe over en lengre periode uten noe form for problem med momentant slutt. Du ser situasjonen selv, og har allerede skjønt det er for mye allerede. Følg magefølelsen så godt du kan

Du har rett, venter jeg så bare utsetter jeg det. Skylte det ned i do. Er helt bisart hvordan hjernen reagerer på å se dopet forsvinne haha, får pulsen opp kan man si. Forhåpentligvis så dukker ikke dette opp igjen. Utrolig skumle saker helt ærlig, kommer nok aldri til å anbefale dette til noen.

Blir som den gangen jeg kom inn til en kompis som satt og røyka rivotril:L tok mekket og kastet det i dass, og gutten bare: HÆ?
Ble takket i ettertid. Du kan også takke deg selv om et år

Eneste fornuftige du kunne gjort, har du gjort. Ikke dårlig hold deg unna det søppeldopet der, ingenting som river deg ned fortere. Har selv opplevd å ligge i en krøll i sofaen med selvmordstanker og bankende nyrer etter en stund på "rocker'n". Ikke en situasjon jeg unner noen å være i. Tynn, fæl og paranoid blir man og på sikt.
Hold på med noe annet du liker en stund, og tenk på nedturen når suget kommer
Du fortjener bedre enn å ødelegge deg på makka.

Tenker nok at det er veldig typisk å ikke føle at det er et problem. Mange som faller i akkurat den fella der, "nei men, dette var jo ikke avhengighetsskapende i det hele tatt! Kunne jo kjørt for 2-3 linjer i morgen tidlig også, null stress det her!". Man har jo forsovet rett der og da siden det kan ta tid å bygge en ordentlig avhengighet. Kunne sikkert lett stoppet permanent også om man skulle gjøre det. Men så fortsetter man jo selvsagt med samme tankegang videre og en dag når man kanskje mimrer litt for seg selv "burde jeg kanskje roe ned litt nå?" så skjønner man kjapt at man er avhengig og har vært det en stund.

Er man heldig så blir man avhengig etter de første turene på det. Tenker det er mye lettere å gjøre noe med det når man bare er avhengig og livsstilen som ofte medfølger ikke har rukket å plante seg. Er man heldigere så er man en av de som ikke blir avhengig av det og det stoffet og kan bruke fritt. Vi har alle våre svakheter når det gjelder rus og alle deler ikke samme svakhet. Min er definitivt stimulerende stoffer.

Dette vil du brenne deg på.

dont poke the bear...

Jeg bare slenger noen tanker løst ut i rommet, så får du se hva du selv følger rundt det jeg skriver. Jeg har blitt dratt alt for langt ned i amfetamindragsuget tidligere og forstår hva som tiltrekker deg ved det.

Sliter du muligens litt med angst? Kanskje du ikke sier det du tenker før det har gått i gjennom et filter i hjernen. Du følte deg bare tilfreds med alt, og det fantes ingen problemer?
Velkommen til hverdagen til en narkoman. Problemet er bare at for hver gang du tar amfetamin, dytter du andre ting til siden - du prioriterer det over så alt for mye. Når man tar amfetamin er det gjerne KUN amfetamin - helt til nedturen er helt over. Du snakker kun med de som vet du har tatt det, unngår den «virkelige» delen av livet.

Og nå sitter følelsen friskt i minnet. Det frister, jeg vet det gjør. Jeg kan gi deg et tips, og om du følger det går det bra. Hvis ikke er dette en utrolig farlig vei å gå ned, og ingen vet hvor det ender...
Hold deg helt unna. Det vil friste mindre og mindre etterhvert som tiden går. Til slutt er det bare en tanke om at «ja, det var godt». Hver gang du tar amfetamin vil trangen vokse seg større – og det vil ta lengre tid før den gir seg. Det hjelper ikke med «bare en gang». Det finnes ikke noe bare en gang. Det er hjernen som lurer seg selv til å tro at den vil bli sterkere i fremtiden – av å ikke være sterk nå. Tull.

Jeg anbefaler deg å jobbe med deg selv uten rusmidler. Kanskje begynne å metidere? Hør etter på hva hjernen din tenker på når du er i dårlig humør. Gjør noe med det. Små ting gnager seg inn i bakhodet og legger igjen et gnagsår som du ikke legger merke til, men som gjør deg irritabel, lei deg og redd (angst). Bruk tid og energi på å gjøre det du er glad i i livet, opplev amfetaminfølelsen av ekte glede! Dag etter dag. Jeg mener selv at meningen med livet er å definere livet ditt som et godt liv. Ha det bra med deg selv. Og amfetamin gjør at du har det bra med deg selv på feil måter, i kortere perioder enn om du håndterer livet. Nedturer får du uansett, men på amfetamin får du de regelmessig – hele tiden.

Jeg har holdt meg unna amfetamin i nesten ett år, men for et par uker siden tok jeg det «bare en gang». Det angrer jeg noe sinnsykt på. Merker det blir oftere og oftere. Jeg endte opp på nåla for et par år siden, der hvor flesteparten av rutinerte speedfreakere ender opp. Det er bare nok en grense som til slutt plutselig er trådd over, også var det jo så sinnsykt digg!

Nei, jeg håper virkelig du klarer å holde deg unna. Det gjør virkelig ingenting godt for deg.
Om jeg skal få lov til å være nesten litt ekkel, avslutter jeg dette foruminnlegget med å sitere noe de sier i innledningen av hvert bidige møte av NA (Anonyme Narkomane) over hele verden: «Vi er mennesker i grepet på en vedvarende og progressiv sykdom som alltid ender på samme måte: fengsler, institusjoner og død.»

beklager for å ta opp en gammel tråd, men åssen går det med deg? fikk du sluttet med speed?

Skal du gjøre det. Hold det til maks ett par ganger i året.