Vi blir stadig minnet på av våre fastleger at man bare skal stå på benzo en kort tid. Iallefall om man har feil lege.
Nå har de forsøkt og prakke på meg quetapin. Jeg har et soveproblem, og bruker nok mere en jeg burde i forhold til FHI sine anbefalinger. Men når jeg spør legene hva som er faren, får jeg beskjed om at det er avhengighetsskapende. Ikke noe mere. Det er det eneste reelle legen kommer med når det stilles spørsmål rundt faren av bruken. Ikke som med quetiapin hvor bivirkningene er skumle og veldokumenterte når det gjelder bruk mot søvn. Blant annet er det ikke mer en 25mg som skal til for at QT tiden på hjerte begynner og skape problemer. Pluss en liste så langt som et vondt år..
Hva er så de skadelig bivirkningene uten om avhengighet?
De fleste som står på det over tid gjør jo det fordi de har brukt for angst dempende midler som faktisk fungerer.
Jeg ser ingen reel grunn til at leger skal slutte og skrive ut over lengre tid, når de så godt vet at det gjør minimal skade på kroppen, og at det helt klart overveier for de problemene man har med angst.
Samme gjelder Z-hypnotika.
Jeg har levd et liv hvor jeg har stått på det lengere en jeg har levd uten.
Allikevel skal legene heller sende meg inn i insomnia helvete som jeg har levd med i snart 20 år? Med hjelp av psykolog, som ikke hjelper, og lege som helst ser at jeg ikke går på noe som helst, og at jeg fint kan leve uten ifølge de. Det betyr klattsøvn på 10-15 min, noen ganger om natta. 3 ganger ca. I stedenfor og faktisk få sove.
Hva så? Hva så om jeg lever 4-5 åt kortere? I det minste lever jeg et liv hvor jeg ikke går i en konstant utmattet/tretthet døgnet rundt. Virker dom om leger og helsevesenet sliter mer med ordet avhengi en den faktiske terapeutiske hjelpen benzo gir.
Noen andre med meninger rundt dette som eventuelt har noe fornuftig og komme med? Tar i mot alt med takk!
Nå har de forsøkt og prakke på meg quetapin. Jeg har et soveproblem, og bruker nok mere en jeg burde i forhold til FHI sine anbefalinger. Men når jeg spør legene hva som er faren, får jeg beskjed om at det er avhengighetsskapende. Ikke noe mere. Det er det eneste reelle legen kommer med når det stilles spørsmål rundt faren av bruken. Ikke som med quetiapin hvor bivirkningene er skumle og veldokumenterte når det gjelder bruk mot søvn. Blant annet er det ikke mer en 25mg som skal til for at QT tiden på hjerte begynner og skape problemer. Pluss en liste så langt som et vondt år..
Hva er så de skadelig bivirkningene uten om avhengighet?
De fleste som står på det over tid gjør jo det fordi de har brukt for angst dempende midler som faktisk fungerer.
Jeg ser ingen reel grunn til at leger skal slutte og skrive ut over lengre tid, når de så godt vet at det gjør minimal skade på kroppen, og at det helt klart overveier for de problemene man har med angst.
Samme gjelder Z-hypnotika.
Jeg har levd et liv hvor jeg har stått på det lengere en jeg har levd uten.
Allikevel skal legene heller sende meg inn i insomnia helvete som jeg har levd med i snart 20 år? Med hjelp av psykolog, som ikke hjelper, og lege som helst ser at jeg ikke går på noe som helst, og at jeg fint kan leve uten ifølge de. Det betyr klattsøvn på 10-15 min, noen ganger om natta. 3 ganger ca. I stedenfor og faktisk få sove.
Hva så? Hva så om jeg lever 4-5 åt kortere? I det minste lever jeg et liv hvor jeg ikke går i en konstant utmattet/tretthet døgnet rundt. Virker dom om leger og helsevesenet sliter mer med ordet avhengi en den faktiske terapeutiske hjelpen benzo gir.
Noen andre med meninger rundt dette som eventuelt har noe fornuftig og komme med? Tar i mot alt med takk!