Nei du misforstår. Det var han som spurte om det ikke var bedre at de er produktive medlemmer av samfunnet. Mente nei, vi har ikke bruk for/ikke avhengig av/trenger ikke det da det er massevis av mennesker til å "ta over deres produktivitet". Det var det jeg mente, som svar på spm hans, at samfunnet vil neppe savne hans produktivitet.

Poenget er at å trekke inn samfunnsøkonomi som argument for dødsstraff, selv om du bare sier i mot en som poengterer at de kan være en ressurs, ikke holder mål. Som samfunn bør vi se på alle borgere som en ressurs, selv om de er småkriminelle, syke, arbeidsledige, overvektige, tilbakestående, pensjonerte, drapsmenn eller har et yrke som lett kan utføres av en erstatter.

Det er heller ingen som krever dette. Jfr t.d. dette innlegget mitt (skroll/Ctrl+F "Statens Benbruddskontroll".)

_{(Følgende tre sitater var sammenhengende. Stykket opp av meg for lettere å kunne henvise til hvert enkelt)}
Men hvordan forklarer du da situasjonen idag? Er det slik du sier at foreldre fort plukker opp sinnslidelser? Hva med mørketallene for mange lidelser? Dette gjelder kanskje spesielt for #2, men for #3 også (det virker også som om du tenker på traumatiske opplevelser som hendelser over korte tidsrom. Jfr sjokkoverskrifter à la "Kvinne fikk traumer av bilulykke!". Men hva med hendelser over tid, som vold i hjemmet?). I tillegg; har du kilder for #1? Hvordan er det med fordelingen mtp. mennesker som er voldelige mot andre? Er det overvekt av #2, #3, eller "andre grunner"?

Dessverre gjør det ikke det. I "D" spør jeg på hvilket grunnlag. Og da mener jeg mer spesifikt hvilket medisinsk/vitenskapelig grunnlag du har for å komme med slike påstander. Jeg gjetter på at du ikke har en lang utdanning innen psykiatrien bak deg, ei heller har konsultert personer som har det, og at det dermed er urettmessig av deg å komme med slike utsagn.

Men tydeligvis er dette veldig ofte ikke tilfelle.Ja, og dette om "burde" og "perfekt verden" har vi allerede diskutert. Jeg vet ikke hvorfor du drar det opp igjen.Åja, jammen om dette er din profesjonelle oppfatning som psykiater og nevrolog så er jo den grei! (Dette utsagnet er ironisk/sarkastisk, og ment som en kommentar på synsingene dine som du fremstiller som "fakta").
Likhet for loven faktisk. Dette har forbindelse med den franske revolusjon (Liberté, égalité, fraternité) og middelalderske føydalsystemer. Det refererer til at det var urettferdig at t.d. en adelsmann skulle slippe billigere unna enn en bonde. Les t.d. her.

Å dømme personer med sinnslidelser på lik linje med personer som er "psykisk friske" er urimelig.

Under forutsetningene du forteller, altså at de regnet de to separate bremsesporene som ett langt, ser de helt bort fra den ekstra beremseeffekten ABS-bremser har, og det kan være derfor de ikke la vekt på dine protester om at bilen din ikke hadde ABS. At de regner begge bremsesporene som ett langt taler til din fordel, ettersom det impliserer at du ikke hadde ytterligere bremseperioder uten låste hjul. Ved å regne de som ett sammenhengende bremsespor oppnår de en beregnet fart som er maksimalt så høy som farten du faktisk holdt. Det er derfor ikke så mye tvil inne i bildet som du kanskje skulle tro.

Jeg sjønner hva du tenker, men det som var tingen var at de la sammen de to bremselengdene, samt mellomrommet, til en lengre bremselengde. Grunnen til at jeg fikk to bremsespor var at jeg bremset, slapp ut bremsen å huggde i bremsene igjen. Speedometeret viste ca 90 - 95km/t når jeg begynnte å bremse, mens beregningene til statensvegvesen beløp seg fra 125km/t og ned til 113km/t.
Overingeniøren fra statensvegvesen som vitnet i retten, mente også at piggdekk, sommerdekk såvell som dekk med eller uten mønster hadde samme bremselengden. Å dette tok dommerne for god fisk.

Det var ikke poenget mitt nå heller. Jeg synes ikke avdøde Ted Bundy, Fritzl, de vi leser om i usa som har voldtatt og mishandlet og drept en hel familie o.l. bør sees på som en ressurs, noensinne. Så kan man diskutere hvor grensen går osv. Men ett sted blir den brutt for min del, og da er ikke jeg lenger tilhenger av menneskerettigheter og rehabilitering.

Hvorfor ikke?
Hele poenget med menneskerettigheter er at de skal gjelde alle mennesker, uansett rase, kjønn, sosial status, inntekt, legning, politisk ståsted osv. Det er helt tydelig at enkelte, som du, mener at man bør miste disse rettighetene hvis man begår en eller flere handlinger av en spesiell art. Det er også tydelig at de som mener dette, er uenige om hvor denne grensen bør gå. Det synes for meg derfor åpenlyst at en slik grense, et punkt hvor du mister din rett til å behandles som et menneske, er umulig å fastsette. Her snakker vi moral og etikk, og det finnes ingen absolutt fasit, og ingen enkeltmennesker kan fortelle andre hva som er rett eller galt. Som samfunn har vi derimot visse retningslinjer (selv om disse stadig forandres), og i mine øyne er dødstraff ikke forenelig med det moralske og etiske rammeverk som vårt samfunn er tuftet på. Dette er det mange som mener, detfor har vi ikke dødstraff i Norge i dag.

Prinsippielt og politisk sett er jeg motstander av dødstraff, da det i mine øyne er den ultimate ydmykelse og frihetsberøvelse, noe som staten aldri bør utøve mot enkeltmenneskene i en nasjon. Om du dreper naboen din fordi han drepte noen du er glad i, det er en annen sak. Jeg er ikke pasifist og jeg kan forstå at mennesker kan ønske hevn (det er helt naturlig), men jeg synes aldri hevn skal settes i system og det skal ikke være statens oppgave å hevne. Derfor er jeg motstander av dødstraff.

Her skriver du;

Det jeg leser utav dette er at psykisk syke ikke selv er ansvarlige for å avklare at de har en sykdom/lidelse. Hvem er da ansvarlig for å avdekke dette?

Viss vi er enig i at det ikke er statens oppgave å komme hjem til hver enkelt borger med jevne mellomrom og kontrollere den mentale tilstanden må jo ansvaret ligge hos borgeren. Viss vi velger å fraskrive borgeren alt ansvar på grunnlag av en mental diagnose satt i etterkant av en voldelig hendelse så sier vi jo egentlig ganske klart at vedkommende ikke er menneskelig nok til å kunne stå til ansvar for sine handlinger. Personen må da etter den logikken sperres vekk for alltid om man har det minste ønske om å beskytte den øvrige, og fullstending uskyldige, befolkningen.

Er det ikke bedre å si at, Ja, personen er ett menneske, en medborger i vårt samfunn, ansvarlig for egne handlinger/mangel på handlinger men også i en situasjon hvor vedkommende har behov for hjelp?

Jeg mener ikke at staten ikke skal kunne fortsette med tvungen psykisk helsearbeid, men som nevnt at det underliggende ansvaret bør, og må, ligge hos det enkelte menneske.

Mener du at en person med en psykisk lidelse er mindre menneske, eller mener du at en spesifikk annen part har ansvaret for denne personens handlinger?

Jeg klarer ikke å finne noen avhandlinger eller medisinske artikler som svarer spesifikt på dette. Mørketallene er nok store (ren synsing) da alt for mange foreldre i vårt samfunn rett og slett snur ryggen til og ikke bryr seg om barna sine. (Ref. samtlige artikler i DB og VG den siste tiden om foreldre som drikker seg dritings foran barna). Når situasjonen er slik er jeg skeptisk til at noen av disse foreldrene bryr seg noe om at poden har en annen atferd eller har en stor fasinasjon for å rive hodet av alle dukkene.

Problemet er at foreldrene ikke på noen som helst måte stilles til ansvar for barna.

Når vi ser på de 3 måtene man kan få en mental lidelse som er medfødt, etter traumatisk hendelse eller som resultat av sykdom. Medfødte lidelser kan også ligge latent i frem til personen er godt voksen. I følge National Institute of Mental Health i USA er de mest utbredte lidelsene ADD/ADHD, PSTD og depresjoner. Førstnevnte er medfødt, andre er resultat av traumatisk hendelse og siste kan være både medfødt og resultat av traumatisk hendelse.

Jeg ser ikke noe forskjell på traume som følge av en kortere hendelse og en som har pågått over lengre tid. Det blir også noe feil å si at en overfallsvoldtekt er mindre ille enn en oppvekst med alkoholisert foreldrepart bare fordi voldtekten ikke varte like lenge. Begge deler er kort og greit jævlig.

Du spør altså på hvilket grunnlag jeg velger å påstå at også en person med en mental lidelse skal behandles og tilfredstille de samme krav som alle andre borgere i samfunnet? Jeg skal la være å linke til noen kilder. Jeg skal også la være å trekke mitt nivå 3 kurs fra forsvaret og mitt virke som sanitetssoldat. Jeg skal også la være å trekke inn mine samtaler med ansatte på det lokale distriktspsykiatriske senteret, slekt og bekjente med medisinsk utdannelse hvorav 1 er praktiserende psykolog ved ett av landets regionale sykehus.

Kort og greit mener jeg at alle mennesker skal behandles og dømmes likt på bakgrunn av sine handlinger. Utførte du handlingen i en situasjon som ikke er formildende (slå ned en angriper i selvforsvar, skyte innbruddstyv i ditt eget hus, eller annet som omfattes av nødverke er formidlende) så dømmes du etter resultatet av din handling.

Dette er i utgangspunktet irrelevant. Det er ett stort antall mennesker i Norge som kjører fint over fartsgrensene uten å se noe som helst galt i dette. Blir de tatt vanker det bøter. Hvorfor er det formildende at noen ikke ser at deres handling er galt når de voldtar og dreper?

Utsagnet mitt var satt helt på spissen, trudde dette var tydeligere enn det ble oppfattet som. Beklager om det gikk over hodet på deg. Poenget var at om en person er så langt ute og sykler at vedkommende selv etter å ha utført en horribel handling ikke ser problemet med dette så skal det mye til for å rehabilitere vedkommende. Da vil personen i tillegg til straffen sin bli idømt tvunget psykisk helsevern og forvaring etter første hendelse. Drar personen ut på tur og blir seriemorder får fløyta en annen tone.

Jeg vet hvor uttrykket Frihet, Likhet, Brorskap kommer fra. Slik du fremstiller det nå virker det som om du synes at det er en horribel tanke og at dagens system er bra. Mener du virkelig det? Mener du også virkelig at noen mennesker skal få gå helt fri når du utfører kriminelle handlinger? Isåfall, hvem?

Hvorfor? Kan du utdype litt bedre hvorfor du mener at en person med en psykisk lidelse ikke er menneskelig nok til å stå til rette for sine handlinger? Hvor går denne grensen, mener du noen med ett alvorlig tilfelle av PSTD som i ettertid selv tar hevn på voldtektsforbryteren, eller holder det med å være "litt lei seg" for å slippe unna å skyte naboungen med hagle?
Er en person med sinnslidelser mindre verdt? Burde vi ikke da fjerne alle disse fra samfunnet om de ikke selv har noen som helst kontroll over sine egne handlinger?

nå har jeg ikke gått igjennom alle sidene her. men her er min mening i forhold til å utale seg om man er for dødsstraff.
Om det hadde vært ditt barn som hadde blitt siktet for en forbrytelse som vill si dødsstraff, du viste h*n var uskyldig. men bevisene er blitt manipulert, og barnet ditt blir drept. er det da like greit med dødstraff?
det kan skje hvem som helst.

Jeg er selv veldig i mot dødstraff. å sette en fange i fengsel hele livet er mye bedre. da man kan jobbe med å forsøke å bevise sin "uskjyld?"

Jeg ser to problemer ved det du sier: For det første nevner du her kun stat og borger. Ikke familie, bekjente, kolleger, naboer osv.

For det andre går du automatisk ut ifra at noen må ha dette (formelle?) ansvaret. Jeg mener at ansvaret for dette mer er et kollektivt ansvar menneskene rundt vedkommende har. I noen tilfeller kan de kanskje klandres mtp hva de gjorde med ansvaret de hadde som medmennesker.

Må etter en veldig forenklet og lite gjennomtenkt logikk "sperres vekk for alltid". Nå overdriver og forenkler du. I tillegg ser det mtp. den neste biten jeg siterer fra deg ut som om du bygger en stråmann.

Igjen vil jeg si at dette er svarthvit-tenkning. Du presenterer situasjonen som om man har to muligheter, der den første ("sperres vekk for alltid") er ganske ekstrem, og attpåtil muligens en stråmann, og der den andre, tilsynelatende eneste gjenværende muligheten blir presentert på en snillere måte.

Men det finnes tydeligvis alternativer til disse to represaliene. Det som praktiseres idag for eksempel.

Generelt nei.Besvart tidligere i denne posten.

Noe som betyr at din nummer to ("Er det medfødt vil foreldrene fort plukke opp dette og det kan gjerne ligge ett ansvar på dem for å videreformidle behovet om hjelp og gi den støtten og hjelpen de kan selv.") er ugyldig? Det virker ihvertfall slik.

Kanskje fordi du tar det opp i en helt annen sammenheng enn det jeg gjør? Du ser ut til å ta det opp helt generelt, imens jeg relaterer dette til din #3 ("Er det ett resultat av en traumatisk opplevelse vil det være veldig klart for personen selv at vedkommende trenger hjelp."), hvor en kortvarig traumatisk opplevelse er mye tydligere avgrenset enn en serie hendelser som pågår over lengre tid.

Right. Her presenterer du deg selv som om du har en viss faglig tyngde, noe alle må ha i bakhodet når de snakker med deg om dette. Men så sier du også at du skal la være å nevne dette. Dette gjør denne "faglige tyngden" du har uanfektelig for de som diskuterer med deg. Virker også som om du vil fremstå som nobel når du presenterer det på denne måten.

Om det er noe du ikke vil trekke inn, så ikke trekk det inn.

Hvor går grensen for hva som er formildende da? Jeg antar at du ikke mener at t.d. barnesoldater kan klandres for handlingene de begår.

Fordi vi i stor grad handler etter våre oppfatninger av hva som er rett og galt.

Jeg var av den oppfatningen at det å skrive "Dette utsagnet er ironisk/sarkastisk, og ment som en kommentar på synsingene dine som du fremstiller som "fakta"" i parentes bak utsagnet mitt ville være en mer enn god nok måte å formidle at innlegget mitt var ment ironisk/sarkastisk.

(Igjen: kilder på at det alltid skal mye til for å rehabilitere en person som selv etter å ha utført en horribel handling ikke ser problemet med dette? Jeg kan nemlig tenke meg at det finnes tilfeller der det ikke skal så skrekkelig mye til som du skal ha det til.)

Og til og med om det nå skulle være slik at det skal mye til. Hva så? Om en pilot skyter seg ut fra kampflyet sitt og fallskjermen ikke åpner seg skal det også mye til for å lappe ham sammen. Impliserer du at vi ikke bør gjøre et forsøk med verken piloten eller den sinnslidende da det antageligvis "skal mye til"?Jaha? Virker merkelig. Kilder på dette?Hvilken "annen tone" er det snakk om? Jeg forstår ikke hva du mener her.

Men så les nå hva jeg skriver og i hvilken sammenheng da. Jeg påpeker at du drar frem "likhet for loven" i en sammenheng som ikke har med verken opprinnelsen av uttrykket, eller dagens bruk av det å gjøre.Her er det hovedsakelig du som er misfornøyd med ordningen vi har idag, ikke jeg.Hvor kommer dette fra?

Igjen ser det veldig ut som om du bygger en stråmann. Jeg kan ikke huske å ha sagt noe om at dette har noe med hvor menneskelig noen er, men heldigvis trenger ingen å ta verken mitt eller ditt ord for dette, fordi de kan gå gjennom forumdatabasen, som vi stoler på.

Dét er det heldigvis ikke opp til deg og meg til å bedømme, men til kvalifiserte personer.Spørsmålet ditt ser ut til å implisere at jeg er veldig tilbøyelig til å svare ja på slikt. Igjen minner dette om svarthvit-tenkning.

Det er ikke nødvendigvis bevisene som manipuleres men dommmerne som dømmer feil, som ikke klarer å utelukke sine egne personlige mistanker og meninger.


Så hvis du er uskyldig dømt så er det greit å måtte sitte resten av livet i fengsel? Det er ikke slik rettssystemet SKAL virke, hvis noen er uskyldige så SKAL de heller ikke bli dømt.
Det er bedre at en skyldig går fri, enn at en uskyldig blir satt i fengsel. Rettsystemene rundt i verden fungerer ikke alltid slik, det viser seg flere ganger at mennesker blir uskyldig dømt. Først når bevisene er hevet, ikke bare over en vær rimelig tvil, men over all tvil. Da er jeg som jeg tidligere har nevnt, for dødsstraff i de værste tilfeller av voldtekt, drap og mishandlig av forholdsvis voksne og barn.

Jeg er i mot dødsstraff fordi jeg mener staten ikke burde ha hjemmel i loven for å ta livet av sine egne borgere, uansett hva de har gjort. At staten kan drepe folk fordi vedkommende har drept noen synes jeg er paradoksalt. Dessuten synes jeg ikke vi burde assosieres med u-land som bruker dødsstraff, som feks USA og Kina. For meg er dette en prinsippsak. Ikke engang Breivik fortjener dødsstraff. Det strider i mot alt jeg tror på for min del. Fyren har gjort noe grusomt, ja, men skal vi rettferdiggjøre det med å gjøre noe like grusomt mot han som hevn? Øye for øye, tann for tann? Vi lever ikke i middelalderen.

Hvis du er imot at folk dreper folk, da er du vel også imot å drepe folk som har drept folk?

Dette summerer veldig fint min egen mening om saken.


Make love not war

Har tenkt mange år på dette temaet og klarer ikke å bestemme meg. Det jeg mener man burde gjøre, er å starte i riktig enda - i skolevesenet. Få inn et bedre psykisk helsevern, sånn at -ingen- går igjennom livet og ender opp med tanker om å drepe, uten å føle at de får snakket om det eller får profesjonell hjelp.

Nei. Eller... at det ikke er forbudt, men aldri til svært sjeldent benyttes. Jeg ville heller at den dømte skulle ha blitt brukt til noe nyttig. Telefonselger, søppelplukker... Deretter - om ikke fullført videregående skal de få vgs-opplæring med generell studiekompetanse eller tilsvarende. Disse pengene kan vi ta fra oss selv ved å slutte å selge og eksportere strøm til Tyskland som vi så kjøper opp igjen eller bistand hvor vi ikke har oversikt over hvordan pengene brukes eller der det blir mindre og mindre behov for det. Du vil ikke tro hvor fort ting går i afrikanske NIC-land. Psykisk evaluering mener jeg skal være på plass før man begynner og sone og også når det er snakk om å være ute på prøve. Og regelmessige sjekker gjennom.

Var det en svar til min post? I så fall, ja, jeg er pasifist og i mot all slags drap. At noen dreper 100 personer gir ikke oss noen som helst rett til å drepe gjerningsmannen.

For å dra et annet eksempel, jeg har hørt mange som tøffer seg og sier at voldtektsmenn burde blitt gjellet med smørkniv etc, men det total idioti. Humane straffer for ikke-humane gjerninger er noe av det som skiller oss fra mindre siviliserte samfunn.

Kan dra frem pedofile overgripere også. Ja, man kan unders om de fortjener livets rett. Det gjør jeg også. Men å straffe dem på en human måte er en av hjørnesteinene i hele samfunnet vårt.

De som ønsker dødsstraff bør sette seg ned og tenkte grundig over dette. Er feks mange eksempler på folk som har blit henrettet, og blitt frikjent i ettertid. Kan dere tenke dere noe verre enn å sitte 40 år på death row for så å bli drept, for noe du ikke engang har gjort?

Off-topic
TrippyKing:
Hva tenker du om kjemisk kastrering av pedofile?

Jeg er usikker. Så lenge det ikke er et drastisk inngrep. Kan ikke så mye om temaet, men med kjemisk kastrering så mener du forhåpentligvis at man tar medisiner som hindrer ereksjon/demper seksuell interesse?

I så fall, nei, ikke for pedofile generelt. Det er ikke deres feil at de er blitt pedofile. Er det i det heletatt straffbart å være pedofil, så lenge man ikke besitter barneporno eller forgriper seg mot barn eller gjør noe annet ulovlig?

Mot gjengangsovergrepere derimot er jeg mindre skeptisk, selv om mine første innstinker gjorde meg veldig usikker.
Vi har straffer i dag, som innebærer frihetsberøvelse for slike forbrytelser. Skal man dobbeltstraffe folk med både fengsel og fysiske inngrep på mennerskers kropper? Norge er jo forøvrig notorisk kjent for dobbeltstraff, selv om det så vidt jeg vet faktisk er forbudt. Kan sikkert finne kilde på det juridiske om ønskelig.

Men vil gjenta en gang til at jeg ikke er helt inneforstått med hva kjemisk kastrering faktisk er for noe.

Jeg er i mot dødstraff.. pga justismord forekommer så uskyldige kan bli drept og det er ikke riktig å ta livet av noen uansett grunn.

Var ikke myntet til deg, men mere generelt til folka som eventuelt er for dødsstraff uansett godt svart

Takk for det. Min indre narsissist tror alt er myntet til meg

The New York Times la nylig ut artikkelen What I Learned From Executing Two Men.

Den er skrevet av en person som tidligere støttet dødsstraff, men som har skiftet mening mens han var i prosess med å utføre to stykker selv. Enten man er for eller mot dødsstraff er saken verdt å lese da den gir et interessant innblikk i opplevelsen fra henretterens ståsted.

Det koster mye mer å holde en fange fengslet hele livet enn det koster og ta livet av vedkommende der og da. Jeg tror at kriminaliteten ville sunket hvis man fikk dødsstraff for f.eks pedofili og seriemord, såfremt at det er åpenbart at rett person er dømt. Jeg er også for(til en hvis grad) tortur. F.eks mot ABB

Hvorfor det?

Erfaringer frå USA tyder på at det er dyrare, på grunn av apparatet rundt dødsstraffa. USA er ein av dei få rettsstatane som og har dødsstraff.

Kvifor trur du kriminaliteten ville gått ned for t.d. pedofili? Og er seriemord så stort samfunnsproblem at det er spesielt relevant? Eg kan ikkje komme på at det har skjedd i spesielt stor skala i Noreg. Og er virkelig skilnaden på 21 år og dødsstraff spesielt avskrekkande om du seriøst vurderer overlagt drap? Eg tviler.

Og kva tortur mot nokon som har tilstått skal tene for er underleg. Tortur mot nokon som ikkje har tilstått... vel. Du har jo det gigantiske problemet med falske tilståelser, som er reelt nok med kun psykisk press, utan fysisk tortur.

Skal du argumentere for noe såpass spesielt som tortur så bør du i alle fall gjøre det ut fra universelt gyldige prinsipper og ikke med utgangspunkt i en enkeltsak. Det blir litt tynt.

Synd at dette med "avskrekkende effekt" fungerer ca. aldri, da.

Et helt separat poeng er at pedofili ikke er en forbrytelse. Du tenker på barnemishandling.

Hvis du leser artikkelen Nichotin postet over, er det jo greit
også å tenke på de menneskene som faktisk må utføre denne
torturen. Vil vi ha et samfunn som pålegger uskyldige å gjøre
gjerninger som etter alt å dømme kan ødelegge dem som
mennesker?

Jeg vet ihvertfall at jeg ikke vil ha et slikt samfunn.

Burde ja.

Bruker du tanntråd?


Om vi bare hadde hatt hele menneskehistorien som grunnlag for om dette funker eller ikke.

Jeg tror hovedgreia her er at du tenker på mennesker som rasjonelle vesner. Men, tja.

Og så var det å gjøre ting på impuls, sterke emosjoner m.m.

Du… formilder med «kanskje» og «ekstra grunn»?

Hvilken garanti har du for dette?

- Hva om offeret har det helt greit?
- Hva om det døde i et jordskjelv kort tid etter? Men var lykkelig?
- Bør vi justere straffen etterhvert som det går bedre/mindre bra med offeret?
- Bør vi justere livskvaliteten til offeret etter straffen som ble gitt? «Nope. Allerede tortur og henrettelse. Nå må vi gjøre livet ditt verre fordi vi ikke kan ta tilbake dødsstraffen»?

Regner med at du ikke mener dette generelt, som at fyllekjørere, barn, folk i nødverge osv. skal få den straffen.

At det skal være med vilje og full viten og sånt.

- Hva mener du om abort?
- Hva med aktiv dødshjelp?
- Hvordan finner du ut hvor mye tortur noen skal få?
- Hva med eventuell psykisk påkjenning de allerede har hatt siden handlingen?
- Gjør du forskjell på å drepe noen på 9 år og noen på 99? Hva med 9 timer?


Det finnes scenarier der tortur nå til dags er aktuelt for mange, men du ser ut til å bare ta fram den gamle visa om «avskrekking!» og bronsealdergreier som «øye for øye».

Det mange "normale" mennesker ikke forstår er at det er mennesker der ute som er "syk" div. personlighetsforstyrrelser o.l som ikke kan behandles. Dette er mennesker som nyter andre sin smerte og skade. De lever av å bruke, utnytte påføre andre emosjonell og fysisk smerte. Deres "sykdom" gjør at de ikke klarer å tenke på andre mennesker sine følelser selvom de vet hva som er rett å galt. Det er disse menneskene som misbruker sine egne barn og spebarn seksuelt samt mange andre ting. Og det som er farlig er at disse personene ofte virker 100% oppegående og i mange tilfeller er veldig smarte. Jeg mener de burde fått en stor øy for seg selv som var sperret av så kunne de ødelagt, voldtatt og utnyttet hverandre.

Nei, det står ikkje det på snl.no. Det som står er følgjande:
Det er altså lysta til slik omgang. Det er faktisk ikkje ulovleg å ha lyst til noko.

For å ta ein analogi har du fullt ut lov til å ha lyst til å ha sex med personen som sit ved sidan av deg på bussen, men å faktisk ha sex med vedkommande er ulovleg med mindre vedkommande samtykker og er over seksuell lågalder.

Så kriteriet for at drap er ok er først og fremst at det er smertefritt og at staten utfører det?

Nei, det er nok verre enn som så: Det er jo helt ok for ham at staten utfører smertefulle drap på uønskede elementer kriminelle...

Sant å si er det litt vanskelig å avklare hvor den gode sheriffen ønsker å trekke en linje i sanden da hans argumentasjon så langt er håpløst usammenhengende. Jeg observerer at ingen tilhengere av dødsstraff har kommet med noe argument for hvorfor justismord - i ordets aller mest bokstavelige betydning - er en risiko vi som samfunn skal kunne tolerere. De avfeier det bare med at tvil må være hevet over enhver rimelig tvil, altså de samme skyldkravet vi opererer med for fengselsstraff. En annen stor elefant i rommet er jo at idéen om en rettferdighetstanke på formen øye-for-øye er umulig: Hva skal du liksom gjøre med endobbeltdrapsmann, vekke ham til live etter henrettelsen og henge ham igjen?

Dødsstraff og tortur er barbarisk. Det er de enkle og opplagte problemene som man gladelig benyttet i en svunnen tid da livet var kort, farlig og urettferdig. Bruken av barbariske metoder har systematisk avtatt i alle samfunn ettersom sivilisasjonen har gått fremover, og det er fordi man etterhvert har forstått at
a) det finnes bedre løsninger enn vold,
b) konsekvensene av statens voldsbruk er verre enn fordelene og
c) ting er ikke alltid som de ser ut til - også når det gjelder forbrytelse og straff.

Det er mulig jeg er elitistisk her, men jeg har faktisk aldri møtt en tilhenger av dødsstraff og tortur som har vært særlig flink til å tenke abstrakt eller har besittet god samfunnsfaglig og historisk forståelse. De har gjerne et overforenklet, og dermed fullstendig feilaktig, bilde av hvordan samfunnet, rettsvesenet og andre mennesker fungerer. Derfor forfekter de også enkle, opplagte og usiviliserte løsninger, rett og slett fordi det er der de mentalt befinner seg.

Ja jeg vet hva jeg snakker om og dette var bare 1. eksempel på hva personer som er "psykisk syk" kan gjøre jeg sa aldri at alle pedofile har samme sykdom eller er psykisk syk i det hele tatt det var det du som sa. Jeg sa heller ikke at alle som har gjort samme straffbare handlig skal få samme straff. Men kun de som ikke kan behandles.

Jeg har lest mye om psykologi og psykisk psykdom. Så vet mer enn de fleste uten å være en ekspert. Jeg har også hatt nær relasjon med en som har dyssosial/antisosial peronlighetsforstyrrelse så har sett å opplevd hva slike personer kan gjøre.

Viss du leser om sosiopat, psykopat, antisosial/dyssosial personlighetsfostyrrelser, narsissisme og covert narsissisme. Vil du forstå at slike personer skader samfunnet og mennesker på et ekstremt nivå. Og de er nesten umulig og behandle og de vil veldig ofte ikke ha behandling.

Slike personer har ikke samme tankemønster som "vanlige" mennesker og mangler skyldfølesle og anger. De lever ofte av å ødelegge for andre mennesker fysisk og psykisk. De har vanskelig og sette seg inn i andre sine følelser.

Og ja de er mennesker de også og har egne følelser på lik linje som oss andre. Men de mangler grunnleggende forståelse og empati.

De er ofte smarte de er veldig flink og forføre og ekstremt god å spille på følelser. Dette er farlige mennesker som ofte lever som parasitter i samfunnet.

Pedofile overgripere er veldig ofte tilnærmet umulig å behandle, men det er ofte av helt andre grunner enn psykopati (som strengt tatt ikker en diagnose lengre). Det man kan kalle psykopatiske trekk er heller ikke en enten/eller -sak. Det er også overrepresentert hos kriminelle generelt, ikke kun de med drap og overgrep på samvittigheten.

Å skulle henrette noen med begrunnelsen at dette er en "lost case", et dårlig menneske som ikke kan forandre seg, strider i alle fall fundamentalt mot mitt menneskesyn.

Jeg har heller aldri sagt at noen skal henrettes. Jeg sa at de som ikke kan behandles og som lever av å "skade" andre i samfunnet gjentatte ganger. Kan leve på en avsperret øy med likesinnede.

Du skriver at pedofile er "tilnærmet umulig å behandle", så da er det jo litt spesielt at du i tillegg skriver at man ikke burde henrette folk som kan forandre seg, når de ikke kan det. Jeg mener at mennesker som er en svært stor trussel for samfunnet må "lukes" bort.

Du kan ikke fjerne en seksuell legning, nei. Men det finnes massevis av pedofile mennesker som aldri utfører overgrep mot barn, og heller nøyer seg med å undertrykke sine lyster - eller til nøds kikke på ulovlig barneporno. Og selv blandt de som utfører overgrep, så har du jo hele spekteret fra mer eller mindre frivillig tafsing til Marc Dutroux.

Synes du virkelig det er rimelig å henrette alle pedofile bare fordi de er født med en legning de ikke rår over? Jeg er enig i at overgrep mot barn er skikkelig ille, men jeg kan ikke se at dødsstraff er proporsjonalt.

Denne idéen om å luke vekk samfunnets unødvendige elementer har faktisk blitt prøvd før. Det gikk ikke særlig bra...

@merk: Kom med noen praktiske forlsag til hvordan du vil gjennomføre denne øymigrasjonen din, så kan vi ta det konkret derfra. Slik det står nå er utsagnet så idiotisk på så mange plan at det ikke engang kan besvares. Du kan for eksempel begynne med å skissere hva slags liv disse uønskede elementene skal leve på denne øya, hva slags støtte de skal få fra fastlandet, samt noen linjer om hvor i verden du vil plassere de.