Jeg er diagnostisert med en angstlidelse og har slitt veldig mye med depresjon på grunn av det. For veldig kort tid tilbake prøvde jeg DMT for første gang (røyk) Det var en blandet opplevelse. Det var litt for intenst for meg. Kjentes ut som jeg døde, nesten litt traumatisk. Var helt borte en stund. Uansett etter dette har jeg følt meg ganske bra.

Sto opp i dag enkelt som bare det. Dro på trening. På mølla tok jeg meg selv i å stå å smile i mens jeg så ut vinduet. Waaaaat, jeg føler meg glad? Dette er helt sprøtt. Jeg kjører gjennom byen i et veldig trafikkert området, det er mye å irritere seg over. En dude kjører rett forran meg i rundkjøringa sånn at jeg må brense. Vanligvis ville jeg forbannet han, men i dag ga jeg blaffen, smålo bare litt og kjørte videre og så opp på himmelen. Det er fint vær.

Hva er det som skjer? Sorgen er borte. Jeg kan ikke finne depresjonen. Jeg føler meg for første gang på lenge helt rolig og balansert, og ikke minst glad. Før har jeg alltid hatt en uro, nå kan jeg slappe helt av og bare nyte øyeblikket. WTF

Det er nesten litt skremmende, men hvordan opprettholder jeg denne tilstanden naturlig? Er livredd for at det skal gå over. Nesten sånn at jeg ødelegger det selv.

Og hvorfor skjer dette?

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, men for min del så var det en tur på psilocybin som hjalp.
Jeg er ingen fagpersonell på dette temaet, men dette er bare hvordan jeg føler det;
Jeg tror når man er deprimert e.l. så har man en tendens til å gå i samme negative tankegang dag inn og dag ut.
Inntak av et sterkt psykadelisk stoff kan bryte det tankemønsteret man vanligvis har en tendens til å falle inn i, samt å gi litt nye og (i mitt tilfelle) sunnere perspektiv på ting.
Det man må være obs på i ettertid er å kjenne igjen når man begynner å falle tilbake til gamle mønster, for det kommer mest sannsynlig til å skje. Det er ingen vidundermedisin, men fy faen som det hjelper noen ganger

Kjenner til følelsen. Deilig, eller hva?
Har opplevd lignende med LSD og 2C-B. Det er vanskelig å putte ord på hvorfor man føler seg så bra i ettertid og hvorfor det bare skjer av og til. Jeg tror at grunnen til at man kan føle seg så bra er at man innser dypt inni seg hvor unødvendig det egentlig er å reagere med angst eller negative tanker til situasjoner. Tror også at disse stoffene hjelper oss med å være mer tilstede i øyeblikket. Kanskje det i seg selv gir oss en liten påminnelse om hvordan det er? Så henger det litt igjen i ettertid?

Om jeg skal være mer vitenskaplig (disclaimer: jeg har ikke hvit lab frakk), så tror jeg at mange av de klassiske psykedeliske stoffene "tilbakestiller" hjernen til en viss grad. Det vi vet er at når du er påvirket av det, så begynner deler av hjernen å kommunisere med andre deler som de vanligvis ikke prater med. Vi har disse nettverkene av hjerneceller oppi der som er ansvarlig for minner, vaner, osv. Det vil si at når man er påvirket av et psykedelisk stoff som gjør det jeg beskrev nettopp, så vil hjernen ha en større tendens til å gå bort fra disse nettverkene og heller forme koblinger mer tilfeldig. Tror det er en stor del av hvorfor tanker blir så rare, hallusinasjoner dukker opp og atferd blir merkelig.

Det som er så fascinerende med det er at man kan kjenne effekten av dette i ettertid også. Som sagt, nettverkene i hjernen er vanene dine. Som du også sikkert vet så blir en vane sterkere for hver gang den blir repetert, og svakere om det ikke blir repetert. I hjernen så vil man se dette med nettverk av hjerneceller som blir større eller mindre. Siden psykedeliske stoffer fungerer som de gjør, så kan de svekke disse nettverkene. Negative tanker og angst er også en form for vane så disse kan også bli påvirket av dette.

Så jeg tror at en stor del av hvorfor man kan føle seg så bra i etterkant er pga at negative vaner er svekket og har ikke så mye grep lenger. Så om man vil opprettholde det så må man vedlikeholde de gode vanene og forebygge de dårlige.