Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  20 8930
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg hadde en uheldig situasjon der jeg skulle gå ut av et utested. Jeg var veldig full og gikk i feil retning, mot et sted der det er dresscode. Dørvakten tok meg bestemt i skuldra, og da snudde jeg meg og skallet til han som en instant reaksjon. Deretter fløy jo hele armeen på meg, han dørvakten som ble skallet til er en stor og tung kar som la kneet sitt på nakken min og dytta hodet mitt i asfalten min, har merker i ansiktet og folk kom å prøvde å dra han bort osv, det ble et helvetes spetakkel. Det utløste en psykotisk tilstand (i mangel av bedre ord) og jeg lå på bakken å lo. Når politiet kom, så skallet jeg ned politimannen. Jeg har ingen ide om hvorfor, og angrer veldig. Har beklaget til politimannen og skal begynne i sinnemestring.

Men hva slags straff kan jeg forvente? Jeg er siktet for forulemping av tjenestemann, trusler og vold mot tjenestemann. Jeg er også siktet for kroppskrenkelse av dørvakten. Jeg har hatt tidligere saker som ikke er ferdiggjort enda der det står spørsmål om hvorvidt jeg er tilregnelig når slikt skjer, for jeg får enkelte episoder der jeg blir totalt borte. Jeg har forstått at jeg trenger advokat og skal ordne det imorgen, men er det noen som har en ide om hva jeg kan forvente? Takker for råd.
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Politiet sa forresten til lokalavisen at "så gjorde han den genistreken... nå har han virkelig lagt gullegget." Det gjorde det ikke akkurat mine bekymringer noe bedre..
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Du kan forvente ubetinga fengsel. At du var full har lite å sei i så måte. Det vert neppe veldig langvarig (med mindre dei gamle sakene er alvorlege), men du kan fort få 30 dager.
En kompis ga ett slag til en dude som irriterte han på byen, han fikk dom på 90 dager ubetinget. Aldri vært i kontakt med politiet før. Så om du gjør dette på en politimann så blir vel straffen litt mer streng?
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hva vil alvorlig definere? Jeg ble tvangsflyttet av politiet og fikk besøksforbud mot naboen etter et slagsmål for en stund tilbake. Kort tid etter så slo jeg en mann som så at jeg ikke hadde det bra når jeg sto og sjangla for meg selv. Der også beklagde jeg til mannen i ettertid. Men alt dette har skjedd på ganske kort tid. Er også dømt for transport av 100g hasj, men har aldri betalt boten. Jeg har ikke betalt noen bøter hele mitt liv, og jeg har vel noen hundretusen i gjeld. Har levd under bakken de siste årene, har ikke registrert flytting og har betalt svart der jeg har bodd. Har ikke telefon osv. Har også vært innlagt på psykiatrisk institusjon fem ganger, kan dette hjelpe saken min, eller gjøre det verre? Jeg har også fått besøk av politiet på døren flere ganger pga ordensforstyrrelse, så jeg har en anelse om at det blir fremlagt ganske tydelig at jeg er en fare for samfunnet. Ble også tatt for å kjøre uten lappen, betalte heller ikke den boten. Men hva kan jeg gjøre for å formilde dommen? Jeg har en familie som er avhengig av meg men jeg klarer ikke å få den hjelpen jeg trenger for jeg virker så ordentlig i oppførselen når jeg ikke har en dårlig dag, så jeg har havnet i en grusom gråsone. Hadde jeg ikke hatt familie så hadde jeg hengt meg, men istedet så klikker det bare totalt i hodet mitt når jeg ikke får hjelp og jeg knekker mer og mer for hver dag.

Jeg skal begynne på sinnemestring, har sluttet å ruse meg og tar imot all oppfølgning jeg blir tilbudt. Jeg regner med det er mer enn 30 dager.. Får bare håpe at ting ordner seg.
Anonym bruker
"Fortvilet Finnhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Så du sier at

Jeg ble tvangsflyttet av politiet og fikk besøksforbud mot naboen
Vis hele sitatet...
Kort tid etter så slo jeg en mann som så at jeg ikke hadde det bra når jeg sto og sjangla for meg selv
Vis hele sitatet...
transport av 100g hasj, men har aldri betalt boten
Vis hele sitatet...
Har levd under bakken de siste årene, har ikke registrert flytting og har betalt svart der jeg har bodd. Har ikke telefon osv.
Vis hele sitatet...
Har også vært innlagt på psykiatrisk institusjon fem ganger
Vis hele sitatet...
politiet på døren flere ganger pga ordensforstyrrelse
Vis hele sitatet...
tatt for å kjøre uten lappen
Vis hele sitatet...
og deretter følger opp med

Men hva kan jeg gjøre for å formilde dommen? Jeg har en familie som er avhengig av meg
Vis hele sitatet...
Og du sier du ikke får den hjelpen du trenger fordi du ellers oppfører deg så pent, men du har vært innlagt på psykiatrisk 5 ganger? Er det nylig? At du oppfører deg bra er da ikke noe du kan skylde på om du mener du ikke får bra nok hjelp, det er mange mennesker som ikke rører andre som sliter som får akkurat den hjelpen de trenger, så her tror jeg du må kartlegge det selv og oppsøke hjelp selv. Sinnemestring er jo en bra start, men hva er grunnen til sinnet ditt? At din første reaksjon er å nikke ned noen når de tar deg i skuldra er i hvert fall en indikasjon på at det er noe som må gjøres.

Hvis prioriteringen din her er familien så ville jeg bare lagt meg flat i retten, tatt straffen, slutta med å prøve å beskytte deg med "jeg beklagde i ettertid" for det hjelper ingen, fortsatt å være rusfri, kommet deg opp fra under bakken og tilbake i samfunnet - med den hjelpen du måtte trenge. Kan legge til at jeg kjenner en kar som har vært i samme vær som deg, han fikk vel et halvt år for å skalle ned en politimann, men da med kjøp og salg av hasj i tillegg.

jeg klarer ikke å få den hjelpen jeg trenger for jeg virker så ordentlig i oppførselen når jeg ikke har en dårlig dag, så jeg har havnet i en grusom gråsone. Hadde jeg ikke hatt familie så hadde jeg hengt meg, men istedet så klikker det bare totalt i hodet mitt når jeg ikke får hjelp og jeg knekker mer og mer for hver dag.
Vis hele sitatet...
Det virker som om du selv ikke vet hva som er problemet her. Jeg er ikke psykolog eller helseutdannet, men kanskje du kan skrive ned hva det er som plager deg de dagene det gjør det. Om du er som mange andre som glemmer hva som egentlig var galt, kan det jo muligens hjelpe. Skriv bare stikkord, ikke nødvendig med noe dagboklignende, bare få det skrevet så du får oversikten om du ikke har det selv.

Du har jo vært på psykiatrisk så jeg vil tro du kjenner til hva som er problemet. Om det er nylig vil vel ikke det være annet enn positiv for deg i denne saken, blir du vurdert psykotisk kanskje du ikke er tilregnelig engang? Jeg vet ikke, har ikke lest meg så mye opp på temaet om tilregnelighet. Kanskje får du sone deler av dommen på psykiatrisk, da får du vel trolig ha kontakt med familien.

Du sier du ikke betaler bøter, resulterer ikke det i fengsel? Bor du med familien? Du trenger selvsagt ikke dele den informasjonen her, men jeg synes bare alt i alt at "jeg har en familie som er avhengig av meg" virket en smule overdrevet. Det virker heller som at du er avhengig av den. Altså at familien er din grunn til å leve.

Og ja, jeg tror det at du har vært innlagt på psykiatrisk kan hjelpe deg i saken, men nei, jeg tror ikke du ønsker å få ned straffen fordi familien din er avhengig av deg. Beklager på det sterkeste om det er helt feil, men det er hva jeg konkluderer etter å ha lest hva du har skrevet. Jeg tror du trenger denne straffen. Kanskje dette virkelig får deg til å oppsøke hjelp?
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
[...]etter å ha lest hva du har skrevet. Jeg tror du trenger denne straffen.
Vis hele sitatet...
Må bare si meg temmelig enig med det der.
Med den remsa du lister opp over hvordan du oppfører deg så hører du egentlig ikke til ute i det fri på eget ansvar uansett, og jeg synes virkelig ikke at prioriteringene dine burde være å "slippe unna så billig som mulig".
Fokuser heller på å ta imot all den hjelp og støtte som du overhodet kan få, da gjennom samtlige instanser selv om det også måtte medføre noen ubehageligheter som straff, bøter osv.
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
En ting er ihvertfall sikker, og det er at alkohol ikke er for deg.
Bare å forberede seg på en måned eller to i buret.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sjokkert Ørn lister det opp veldig ryddig over her

Det er lett å si at man skal slutte med rus, mange har gjort det en hel rekke ganger



Hva er best rekkefølge?

Advokaten din som du ordner i morgen hjelper deg nok med alt som er utestående juridisk: bøter, ubetalt skatt (bodd svart), fengsel, førerkort, flytting, besøksforbud.

Gjelda på et par 100k kanskje også, eller så vet hun hvem som kan hjelpe.

Familien din er avhengig av deg, men av den stabile deg som får til ting og har mange flere bra dager enn dårlige.

Om dere nå kommer fram til at den største dominobrikken som har den største effekten på de andre er rus: kriminalomsorgen har erfaring med å hjelpe der, folk i psykiatrien også. Om det tar for lang tid: Søk fram tråder her på forumet og ellers. Hva er de største fallgruvene ved slikt? Hva kan hindre nettopp deg i å få det til?

Med alt som foregår tipper jeg livet virker skikkelig kaotisk nå. Foreslår at du viser denne tråden til advokaten din. =)

Lykke til, og fortell gjerne om hvordan det går framover. Det er skikkelig kjipt når man står midt oppi det, men sett utenfra ser dette absolutt håndterbart ut.
Alt fra 30 dager til 6 mnd, tenker du lander på 90
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg er fullt klar over at jeg fortjener straff og at det kanskje ikke er på sin plass at jeg søker om å formilde dommen. Ja, jeg er avhengig av familien min, og omvendt. Noen må betale! Jeg er sammen med en fantastisk, rusfri og oppegående jente men som får ingen støtte av sin familie, så lenge hun er sammen med meg. Det gjør det vanskelig hjemme. Jeg går rundt og er misfornøyd omtrent hver dag, er svært irritabel og får mer og mer angst og paranoia. Etterhvert så blir det for mye trykk, og da får jeg "kvasi-psykotiske" episoder, noen psykotiske. Det er det jeg husker av papirene. Det er lenge siden jeg har vært innlagt. Jeg ble innlagt første gang da jeg var 15 pga rus relatert psykose. De andre gangen har det vært det samme, enten med eller uten rus. Da kan jeg sitte for meg selv å tenke i de mørkeste baner, og så mister jeg kontroll. Når jeg våkner opp neste morgen, så forstår jeg ikke hvordan det gikk så langt men trykket forsvinner. Men dette har pågått nå i 7 år, at jeg klikker, så forsvinner trykket, så bygger det seg langsomt opp igjen.

Problemet mitt begynte med at når jeg fylte 18, så kunne jeg ikke lenger bo på institusjon for ungdom med rus og kriminal problemer. Da forsvant støttespillerene mine. En dag når jeg skulle betale husleien, så fikk jeg ikke den økonomiske støtten jeg skulle fått av barnevernet. Jeg ringte å hørte hva problemet var, da fikk jeg tilbake at de hadde 'skrevet meg ut' av barnevernets systemer, uten å ha kontaktet meg eller noen ting. NAV kunne ikke dekke leien der jeg bodde, slik som barnevernet kunne, så jeg måtte flytte. I tillegg så forsvant den eneste personen jeg klarte å ha et tillitsfullt forhold til mtp psykiatri når jeg ble for gammel for ABUP. Tidligere har jeg hatt søvnproblemer hvor jeg ikke fikk sove i to døgn pga tankekjør, da gikk jeg til legevakten og knakk helt sammen og sa jeg trenger hjelp. De henviste meg til psykiatrisk behandling, og jeg gikk til det kontoret fire ganger, og tilbake til legen som henviste meg fire ganger. De fikk aldri hevisningen. Allerede suicidal og med et selvmordsforsøk i lommen for noen år siden, så ga jeg faen.

Da begynte jeg å forsvinne, for det gikk for langsomt med psykiatrien. Jeg hadde en person i ABUP som jeg stolte 110% og som hjalp meg virkelig. Det har vært mange instanser der det offentlige skulle gjort mer, og da hjalp hun meg. Men så ble jeg for gammel til at vi kunne ha kontakt, ettersom det er for ungdom. Jeg er forøvrig diagnosert med paranoid personlighetsforstyrrelse, emosjonel ustabilitet og schizotyp personlighetsforstyrrelse. Men det ble ikke noe mer enn det på det stedet, for jeg måtte flytte. Det var ikke tvangsflyttingen, det var mitt eget valg for å komme bort fra et belastet miljø. Første gang jeg stoppet innom ARA så sa de til meg at de var usikre på om disse diagnosene stemte, ettersom det ble diagnosert i en periode hvor det var omfattende rusbruk.

Det som plager meg mest er at jeg har utviklet en kraftig sosial angst. Når jeg var ungdom så var jeg på toppen av livet. Hadde mange venner, var godt likt og hadde flyt i samtaler. Nå skjelver jeg i ansiktet om jeg blir nervøs, jeg knekker hvis jeg får øyekontakt med noen, da ser jeg bort med en gang. Jeg stresser kronisk. Hvis jeg skal møte en gammel venn, så dropper jeg det med mindre jeg skamruser meg. Må ta 20mg diazepam for å oppføre meg normalt, men dette er ikke noe jeg driver på med siden jeg har sett hva det gjør med folk. Jeg vil så helvetes gjerne ha et stabilt og angstfri liv. Det er jævlig vanskelig når du har vokst opp hele livet med å være en 'tøffing' og når du treffer de gamle kameratene nå, så er du helt knekt. Når jeg gikk på barneskolen så tvang jeg 'vennene' mine til å røyke, jeg slo folk, tvang dem til å bære meg rundt i skolegården... Det høres jo helt fuckings sinnsykt ut, og det er det jo også. Det ble aldri gjort noe med, selv om foreldre ringte inn bekymringsmeldinger osv. Det var en vane for meg å drapstrue når jeg var 11 år gammel, og jeg brukte alltid vold for å få min vilje når jeg var liten. Forøvrig, jeg trenger ikke noen moralprekener! Jeg har fått hørt det så jævlig mye hele livet, og jeg prøver å styre meg. Men det er ikke så lett når man sitter å lurer på om man egentlig eksisterer, har konstant dødsangst, helseangst, paranoia, sosial angst... Faren min er en jævla taper, moren min hengte seg. Flyttet da til besta, og hun ble jævlig glad i å drikke, kjefte og klage. Så syntes hun det var en jævla god ide og ta meg med til Hellas i et år med en mann som drakk enda mer, og som jeg ikke kjente. Da ble jeg fjernet fra alle vennene mine, hadde ikke telefon, internett. Jeg hadde faen ikke en bok å lese en gang. Og slik var det i nesten et helt år. "Vi skal bare være der et år" sa bestemor. Jeg telte dagene. Når det nærmet seg, så maste jeg mer og mer og mer. Etterhvert fikk jeg beskjeden. "Vi skal ikke flytte hjem igjen, jeg vil bo her med <shithead>". Shithead, fyren som truer en elleve år gammel gutt med at han har våpen i båten sin, og at jeg bør være redd ham. Husker når jeg lå nede på rommet mitt og hørte bestemor skrek for han ikke lot henne sove. "Det er min dyne!". Han tok klærne hennes osv, og tvang henne til å sitte våken til hun ble edru, selv om han var dritings.

Uansett, da ringte jeg bestefaren min, en kjernekar som fikk kreft og døde samme året han fikk diagnosen. Han var den eneste som brydde seg ordentlig og var stabil. Han ringte bestemoren min, og jeg forstod at det ble en ganske brutal diskusjon. Hun gråt og sa til meg "Jeg skal bestille flybillett imorgen, så reiser vi hjem." Du kan tro jeg ble glad da! Fy faen, jeg ble så jævlig glad. Jeg skulle få treffe de gamle vennene mine, få være på det gamle rommet mitt, jeg kunne kommunisere med folk rundt meg å gå på en skole der de snakket norsk. Så våknet jeg opp da, neste morgen. "Jeg har sagt opp jobben og har bestemt meg for å bo her." Tror det var det ordentlige vendepunktet i livet, er ikke sikker. Det har vært så mange stunder der jeg har bare "Fuck fuck fuck fuck fuck, hva kan jeg gjøre?".

Det resulterte i at jeg begynte å kjøpe røyk og vodka som 12 åring, for nede der i den forlatte landsbyen så solgte de sprit til spedbarn. Skolen jeg gikk på snakket de ikke engelsk, så det var jo helt bortkastet. I tillegg så tok de meg opp et klassetrinn, siden jeg var fra Norge og vi har god utdanning her? Det hjalp jo ikke mye siden jeg hadde såvidt karakterer på barneskolen. Etterhvert da så ble det temmelig åpenbart for bestemoren min at nå hatet jeg henne virkelig. Hun hadde snakket med søsteren sin, og ordnet jeg skulle få flytte tilbake til Norge. Ironisk nok, så var hun (tante kaller jeg henne) ansatt i barnevernet, på en institusjon. Da var jeg 13. Det innebærte at jeg var for meg selv mesteparten av dagen. Jeg gikk på skolen for å være en klovn, sosialisere og å være stygg mot de som ikke fortjente det for å heve meg selv frem. Jeg hater sånt den dag idag. Det ble hasj, drikking og røyking, og jeg klarte å inspirere mine venner til å gjøre det samme. Alle er knekt på en eller annen måte den dag idag. Min anarkistiske tilværelse i min kjære hjemby tok en brå slutt da jeg gjorde den dumme, dumme avgjørelsen om å kaste noen foran en bil, i god tid før bilen hadde truffet personen. Dette var pga han hadde gått til sin mor og fortalt om hva vennegjengen vår gjorde, som da fortalte det til politiet.

Det ble jo selvsagt sett på som en svært dramatisk situasjon. Da flyttet jeg til beredskapshjem, hvor jeg skulle være i max 3 måneder. Det ble ett år. Hele tiden jeg var der fortalte saksbehandleren min at "Gjør du det bra på skolen og ikke skulker samt oppfører deg, så får du flytte hjem igjen." Visst faen gjorde jeg det! Jeg hadde SÅ gode karakterer, jeg var tilstede hele tiden, jeg ruste meg ikke og jeg ble en god person. Så fløy jo månedene forbi, og jeg maste og maste. "Når kan jeg flytte hjem?" Samme situasjon som før.. Det gikk oppimot et halvt år før jeg fikk beskjeden at jeg ikke kom til å flytte hjem igjen. Jeg fikk ikke vite hvorfor, men har fått vite i ettertid at tanta ville ikke ha meg tilbake for hun var for mye på jobb. Når jeg fikk den beskjeden da, så begynte jeg å google hvordan jeg skulle ta livet mitt. Jeg fant ut at det var ikke over veien, men nedover gaten. Så jeg har ganske dype og lange arr på underarmen. Jeg satt og hørte på Elliott Smith, "Needle in the Hay" på repeat, repeat, repeat, repeat, mens jeg satt der med barberbladet jeg skrudde ut av en blyantspisser. Så begynte det.

Jeg var litt pingle og begynte forsiktig, men etterhvert gikk det så langt at jeg ikke kjente noe for jeg kuttet over nerver, eller så var det ikke nerver der. Jeg kunne se skjelettet mitt på høyre underarm. Jeg holdt armene mine under varmt vann så blodet ikke skulle koagulere. Klokken var 1 på natten og jeg var i beredskapshjemmet. Etterhvert måtte jeg sette meg ned på gulvet, for jeg ble svimmel, svak og kortpustet. Så begynte jeg å angre. Jeg tok telefonen og ringte 'fostermor', og sa hun måtte komme ned med en gang. Hun ble jo helt forskrekket, så da var det bort til legevakten med en gang hvor jeg fikk blod og måtte sy. Var ikke før jeg ble 18 ish at jeg turte gå ut uten genser som dekket armene.

Ble da flyttet til en barnevernsinstitusjon og da ble jeg introdusert til speed og så videre, da begynte psykosene. Er vel ikke så mer å tilføye nå. Føler jeg er en idiot som skriver dette.

Tusen takk Jonta! Tror jeg oppdaterer når det er noe verdt å oppdatere. Dette her ble en usammenhengende post men det får bare være. Jeg er trøtt og sliten. Men det er godt å høre at folk sier ifra her på Freak.no. For det gjør ikke folk i virkeligheten. Jeg trenger å få hørt hvor jævlig dum i hodet jeg kan være.
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Må legge til at når jeg fikk beskjeden om at barnevernet bare løyv til meg hele tiden, så begynte jeg med bråket mitt igjen. Da begynte jeg å tenke at anarki var en god ting, og fulgte punker-stilen. Følte meg drit tøff. Alt jeg gjorde var for å ta igjen mot barnevernet. Jeg husker jeg sa en gang, og det siterte barnevernet meg på, "Jeg vill ikke være et suksessfull barnvernsprosjekt." Vet ikke hvorfor jeg sa det, men jeg mener den dag i dag at de gjorde alt feil, for jeg mistet all tillit til det offentlige.
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jo, du trenger fortsatt moralprekener - for utifra slik du formulerer den historien din (og at du i det hele tatt skrev hele greia) så føler du fortsatt at du er et offer. Kanskje var du det en gang. For omstendigheter, sykdom, inkompetanse osv, osv.
Det funker ikke som noen unnskyldning for slik du holder på.

Sympatien går til de stakkars folka du driver og angriper - ikke til deg.
Du er faktisk "skurken" her, og det har du selv gjort deg til.

At du slet med rus og ble syk i hodet når du var ung var trist.
Hadde det stoppet der så hadde jeg ønsket deg all mulig hell og lykke i livet. Men nei.
Du flyr rundt og skaller ned/drar til folk i hytt og pine, så at du en dag "treffer skikkelig" og påfører noen varige mén bekymrer meg mer enn hvordan det går med deg videre i livet.
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jo, du trenger fortsatt moralprekener - for utifra slik du formulerer den historien din (og at du i det hele tatt skrev hele greia) så føler du fortsatt at du er et offer. Kanskje var du det en gang. For omstendigheter, sykdom, inkompetanse osv, osv.
Det funker ikke som noen unnskyldning for slik du holder på.

Sympatien går til de stakkars folka du driver og angriper - ikke til deg.
Du er faktisk "skurken" her, og det har du selv gjort deg til.

At du slet med rus og ble syk i hodet når du var ung var trist.
Hadde det stoppet der så hadde jeg ønsket deg all mulig hell og lykke i livet. Men nei.
Du flyr rundt og skaller ned/drar til folk i hytt og pine, så at du en dag "treffer skikkelig" og påfører noen varige mén bekymrer meg mer enn hvordan det går med deg videre i livet.
Vis hele sitatet...
Jeg vet at det er ikke noen unnskyldning og jeg rettferdiggjører på ingen måte mine handlinger. Jeg har klart å unngått konsekvenser på samme måte som jeg ikke har fått hjelp. Det har helt sikkert en sammenheng. Men sitt ikke fremstill det slik at det var bare 'å stoppe'. Hvis jeg gjorde noe ulovlig og havnet i arresten, så var politiet der for å være tøffe mot meg. Da var jeg tøff tilbake. Og jeg skaller ikke ned folk i hytt og pine, det var en periode på ca 2 måneder hvor jeg ikke var meg selv. Dette med politimannen foregikk etter mange fredfulle måneder, dog med mye intern konflikt og selvdestruktive handlinger.

Jeg burde sikkert ikke skrive dette, men jeg har aldri gjort noe mot noen som ikke fortjente det, utenom når jeg var et barn og med politimannen og vekteren. Jeg er KLAR over at alt dette er feil, men mine generelle tanker er så negativt innstilt og når dagene er for dårlige for lenge, så blir jeg veldig impulsiv og destruktiv. Uansett, jeg er ikke her for å forsvare meg. Jeg spurte om hvilken straff jeg kunne forvente, og så følte jeg for å skrive litt av historien min, mest for min egen del. Det hjelper. Jeg tror ikke du kan forstå hvordan det må være, for hvis du har inntrykket av at en moralpreken fra en anonym freaker skal hjelpe min situasjon.......
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du har fått mange moralprekener oppigjennom årene men ingen her på forumet kan gi deg sympati for at du øver vold mot helt uskyldige mennesker.

Historien om barndommen din var trist, men det kan likevel ikke regnes som forsvarstale for at du skader andre uskyldige mennesker. De kan få en knekk selv også mtp hvordan du holder på.

Ifølge historien din så var du mobber nr.1 på skolen. Du burde tenke litt på hvordan ofrene dine kanskje følte seg etter at du truet dem, slo dem og tvang dem til å røyke. Du burde skamme deg!

Søk hjelp hos det offentlige og mas på de helt til du får et fornuftig svar.

Du trenger sterkt hjelp fra helsevesenet i tillegg, for du er faktisk en fare for samfunnet å regne når du holder på sånn.

Hvis du tar livet av deg så har du bare bevist at du har gitt opp. IKKE TA LIVET AV DEG!

Du må ta opp kampen, du må finne ut hvor problemet ligger og ta det derfra.
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Du har fått mange moralprekener oppigjennom årene men ingen her på forumet kan gi deg sympati for at du øver vold mot helt uskyldige mennesker.

Historien om barndommen din var trist, men det kan likevel ikke regnes som forsvarstale for at du skader andre uskyldige mennesker. De kan få en knekk selv også mtp hvordan du holder på.

Ifølge historien din så var du mobber nr.1 på skolen. Du burde tenke litt på hvordan ofrene dine kanskje følte seg etter at du truet dem, slo dem og tvang dem til å røyke. Du burde skamme deg!

Søk hjelp hos det offentlige og mas på de helt til du får et fornuftig svar.

Du trenger sterkt hjelp fra helsevesenet i tillegg, for du er faktisk en fare for samfunnet å regne når du holder på sånn.

Hvis du tar livet av deg så har du bare bevist at du har gitt opp. IKKE TA LIVET AV DEG!

Du må ta opp kampen, du må finne ut hvor problemet ligger og ta det derfra.
Vis hele sitatet...
Du har rett. Selvfølgelig skammer jeg meg, det er ikke slik jeg er nå. Det er mye jeg vil skrive, men det kommer til å oppfattes som et forsvar, men det jeg ville få fram var at jeg er egentlig ikke en ondsinnet jævel. Når jeg skjønte at jeg var en mobber i den tiden, så kuttet jeg ut med en gang. Dette er da mange år siden. Jeg har gjort det jeg kan for å gjøre opp for meg for det som har skjedd i barndommen, og takker for alle svar her. Det fikk meg til å føle meg mer som en idiot og at jeg må begynne å rydde opp i livet, ordentlig og uten å sutre. Fikk tak i advokat idag, han lo på en sånn måte som egentlig sier "jepp, du er i store problemer gutten min." Jeg får se hvordan det går, hvis jeg må sone lenge så får jeg bare håpe madammen & co enda sitter hjemme når jeg er ute
▼ ... over en måned senere ... ▼
Fengsel > Fridom
17 0
Sitat av hotline Vis innlegg
En kompis ga ett slag til en dude som irriterte han på byen, han fikk dom på 90 dager ubetinget. Aldri vært i kontakt med politiet før. Så om du gjør dette på en politimann så blir vel straffen litt mer streng?
Vis hele sitatet...

Og jeg kjenner en som fikk 90 dager ubetinget etter å ha slått ned en på byen. Personen fikk 2 brudd i kjeve, tannløs, og hjernerystelse. Han ble sendt rett på Ullevål for operasjon.

trodde dette kanskje var likt tilfelle?
men han jeg tenker på gjorde det av en bedre grunn enn
at han irriterte seg

forøvrig så kan trådstarter forvente 14 dager til 2 måneder. Har bekjente som har karatesparket politiet i ansiktet og fått så lite som 10 dager ubetingent - da han fikk 4 dagers strafferabatt pga dårlig forklaring av politiet.
Sist endret av JustisMord; 5. september 2017 kl. 03:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Den absolutte hovedregelen ved vold mot offentlig tjenestemann er ubetinget fengsel av en viss lengde. Om du for eksempel forsøker å slå en politibetjent må du regne med en ubetinget fengselsstraff rundt 18-30 dager i min erfaring.

I ditt tilfelle er saken mer alvorlig enn det.

Du skallet en ordensvakt som bare var på jobb. Man kan diskutere om han burde tatt tak i deg på den måten, men reaksjonen din vil retten etter alt å dømme anse som en kraftig overreaksjon, selv om man aksepterer at vakta handlet uklokt eller utilbørlig. Du vil bli bedømt som om du var edru. Å skalle noen er en voldshandling med en viss alvorlighet, som har stort skadepotensial. At volden er rettet mot en ordensvakt som er på jobb vil ofte anses som skjerpende, men også ellers vil det regnes som skjerpende at volden fant sted i beruset tilstand på offentlig sted. Alt fra betinget fengsel til samfunnsstraff og ubetinget fengsel vil være aktuelt. Magefølelsen min er 30-60 dager enten betinget eller ubetinget fengsel isolert sett.

Så skallet du til en politimann. Dette er mer alvorlig enn det tenkte forsøket på vold jeg nevner over. Jeg tror ikke at et sted mellom 30-120 dager ubetinget fengsel for en springskalle mot politimann er urealistisk.

At du tidligere er straffet for vold og ordensforstyrrelser vil anses som skjerpende, det kan også dommen for narko, men det er mindre relevant.

Oppi dette kommer eventuelle formildende omstendigheter. Her kan psykiatri, familie, rehabiliteringssituasjon og en tilståelse for eksempel være aktuelt.

Erkjenner du straffskyld vil du bli innrømmet en viss strafferabatt. Du stiller neppe særlig sterkt i spørsmålet om vold mot offentlig tjenestemann, der blir du så godt som garantert dømt. For volden mot ordensvakten blir du sannsynligvis dømt, gitt at det var flere edrue ordensvakter inkludert fornærmede som så deg skalle ned vakta.

Jeg skriver ganske generelt. Men jeg ville blitt svært overrasket om du ikke dømmes til ubetinget fengsel. Jeg har ikke sett så veldig mange dommer for vold mot offentlig tjenestemann som fører til noe annet, og da var det som regel lang liggetid.
Du kan forvente deg en streng straff. Jeg forsøkte og skalle ned en politimann, samt spyttet på han. Fikk 30 dager ubetinget.
Moralprekner er for de som ikke har nok kontroll til å holde seg sammen. Hvis du har nok kontroll er ikke dine morale prinsipper så viktig, du sier selv at du ikke er et 'sukksessfult barneverksprosjekt'. Men, desverre så er du det.. Det er også derfor du sitter med depresjon nå. Det første du må gjøre er å starte kondistrening for å få litt stress ut av kroppen. Hold opp en normal døgnrytme og spis godt. Hvis kroppen er på rett plass vil hodet også følge etter, du har ikke så sterk vilje, så nå, mens du har denne emosjonelle perioden er tiden du må ta fatt og faktisk gjøre dette. Fengselstraffen vil bare være godt for deg, du har lurt deg igjennom systemet i flere år og med mentalitieten du har nå har du ikke noe annet valg enn å få en 'realityscheck' så å si. Det handler ikke om at du må straffes, men å oppleve en konsekvens for en handling kan som regel få mennesker på riktig spor. Utenom det, ta opp meditasjon eller noe lignende. Hvis du tviler på at det vil funke, ta opp boksing. Bare ta opp en måte å få roet hodet på.
Og for all del ikke ta noe som helst dop som kan tulle med dopamin systemer ditt på minst 1 år, helst 2. Hvis du klarer å komme deg igjennom denne perioden med det som er nevnt ovenfor vil du oppleve at livet har nogenlunde ordnet seg.
Selv om du er et suksessfult barnevernsprosjekt, så er du også et mislykket barnevernsprosjekt. Håper du skjønner hva jeg mener.
Nå har jeg mine undringer om denne posten, men kommer ikke til å nevne de her.