Det er også rimelig interessant å se på dette i en historisk kontekst. Idag er det (med rette) lover som forhindrer samkvem og utnyttelse av barn. Men man skal ikke veldig langt tilbake i tid før 12,13, og 14 åringer både ble giftet bort og forventet å kunne få barn. Og at dette var helt normalt. Poenget er altså det at menn har tent på "barn" utrolig lenge. Vitenskaplige forsøk beviser også at menn foretrekker jenter med overdrevne trekk som indikerer ung alder. Store øyne osv. Evolusjonært sett er dette forståelig, ung forbindes med fruktbar. Så det at du tenner på ungdommer/barn gjør deg i min bok ikke til noe spesielt. Det mest søkte ordet ang. porno er vel "teen" mener jeg. Det er en utstrakt bruk av skuespillere som ser ut som de kan være "teens".

I moderne tid har man skjønt at barn må beskyttes mot eldre. Det betyr ikke alltid at barn/ungdom tar skade av seksuelle forhold. Men med hensyn til de som gjør det, er det nok riktig med et forbud. Men selv om man endrer loven, betyr ikke det at man endrer seksualiteten og mange år med evolusjon. Idag kan 40-årige kvinner få barn uten en enorm risiko for mor og barn. Over tid endres kanskje også dermed lyster.

Nå omtaler jeg riktig nok barn i overgangen til ungdom og ungdom. Tenner man på små barn (la oss si under 10 år), mener jeg det er noe annet. Når det vanskelig kan knyttes evolusjonære fordeler. Barn som ikke har utviklet kjønnsmodne trekk. Da mener jeg klart man beveger seg inn i et annet farvann. Men noen fast grense er vanskelig å sette.

Jeg tror uansett ikke du tjener noe på å "dyrke" denne tiltrekkelsen av små barn. Uansett medium. Men jeg mener også du er for streng mot deg selv hva angår dine egne lyster. De kan du gjøre lite med. Men porno bryter ofte ned grenser. Altså, kanskje 3D porno ikke er nok en dag. Det er en skummel vei å gå.

Søk hjelp, få utredet dette av profesjonelle, før du gjør noe som går utover andre.

Det er ganske åpenbart at 3D porno ikke er noe bra alternativ i det hele tatt. Når erotiske noveller bare gir deg appetitt for mer, hva tror du virtual reality vil gjøre?

Forhåpentligvis vil den tilfredstille deg?

Vet ikke hvordan det er med deg, men selv om jeg ser på hardere porno føler ikke jeg et særlig større behov for å gå ut og forgripe meg på damer, vanligvis er apati den regjerende følelsen i etterkant. Dette argumentet med at pornotittingen "eskalerer" helt til man ender opp med å gjlre ting irl er like latterlig som gatewayargumentet folk bruker om hasj. Det eneste potesielt farlige er miljøene man evt. må oppsøke for å skaffe seg "hardere" saker, ikke sakene selv.

Foroevrig fremdeles en greie her i Mexico. Seksuell lavalder er 18, men innfoedte tradisjoner trumfer den, og da er det lov fra 13 saa lenge man gifter seg foerst.

Ja, jeg kunne nok med fordel ha presisert at jeg hovedsaklig mente Norge. Barneekteskap er et kjempeproblem flere steder i verden.

Skal prøve å gjøre dette litt ryddig, men det ble dessverre ikke kort.

"In the beginning, man gave Name to all the animals". Så la oss bruke orda våre.
Fetish: Something, such as a material object or a nonsexual part of the body, that arouses sexual desire
Paraphilia: Any of a group of psychosexual disorders characterized by sexual fantasies, feelings, or activities

Til ettertanke er det masse paraphilier som er kartlagt, og det kan være nyttig å ta i betraktning at en del seksuelle fantasier ikke er noe man nødvendigvis snakker så høyt om, deriblant voldtekts fantasier.
Deriblant også fantasier om sex med pur unge jenter i puberteten, som ikke er pedofili - per definisjon.

Nettopp. Det er spenningen; det er det tabu med forbuden frukt, uskylden som plutselig åpenbarer seg som seksuell kåthet, som gir deg tenning.
Klarere kan det ikke sies, du tenner utelukkende på iscenesettingen, fantasien alene, og romantiske tanker om å ha et kjærlighetsforhold med en så mye yngre partner streifer deg ikke. Hadde du hatt en slik interesse, ville du falt inn under definisjonen for hebefil, ikke pedofil.

Det er faktisk slik at konsumenter / nedlastere av barnepornografi er veldig forskjellige, men vi kan grovt dele dem opp i de nysgjerrige som bare sjekker hva det går i, de perverse som roter seg frem til grove greier, de pedofile som mer er fornøyde med nudisme og barnemodeller, og de som er samlere av pornografi generelt (og / eller barnepornografi spesielt).

Mitt inntrykk er at du bare er pervo.
Og jeg tror dette bare er en fase for deg, hvor du kommer til å runke interessen av akkurat denne iscenesettingen såpass ifra deg at det er ikke lenger noe du bekymrer deg for om et par år.
Å være litt pervers er forøvrig ikke i seg selv et problem, det er eksempelvis massevis av voksne kvinner som liker å bli pult og sleika av kjøtere, og for å si det slik: Det er ingen av dem som liksom begynte helt plutselig når de var tyve år gamle, med å tenke "hum, burde ikke jeg anskaffe meg en hund, OG deretter dressert den til å pule meg, mon tro?".
Nei du, det der begynner de med MYE tidligere.
Av egen fri vilje.
På jenterommet.
Foran webkamera.
Med opptil flere publikummere.
Helt gratis.

Har jeg hørt.

For mer ned-på-jorda perversiteter, så har man fetlife, et nettsted for diverse perversiteter, som du kanskje kunne kikket på for å undersøke om dette med age-play hadde vært noe for deg.

Det er vel svært få mennesker som ønsker sin egen seksualitet delegitimert til punktet hvor man blir stempla som en person med djuptgående indre relasjons- og emosjons-problemer grunnet å blitt skada i barndommen, og strengt tatt blir det litt enkelt å hevde slik.
Årsaken til at denne myten eksisterer, er faktisk pga rettssystemet, hvor misbrukere tidligere opplevde seg tvunget til å spille på lag med påstanden til aktoratet om at man var sjuk, og da appellere til juryen (i USA) og hevde seg selv misbrukt sånn bare for å forsøke å påstå at man var jo selv et offer som trengte hjelp, ikke straff.
Som faktisk også var en greie under forbudet mot homofili, hvor en eldre kar hadde sex med en yngre var i Storbritannia, og de ble ferska, så måtte den yngre hevde seg voldtatt, for ellers hadde han jo brutt loven... hvor straffen i flere tilfeller var nettopp kjemisk kastrering.

På slikt vis skaper samfunnet myter om monstre, og sørger for at det hele blir en selv-bekreftende historie.
Og man snakker aldri om de snille, de som oppfører seg helt eksemplarisk og blir likt av barn.
Verken massemedia eller enkelt-personer, jeg vet selv om en kar som kjente en slik en og lot ungene sine leike med ham, men har han noensinne nevnt det ovenfor de titusen følgerne han har på sosiale nettsteder? Niks. Selv om han kunne ha gjort det anonymt.

Og slik blir den store løgnen til, ved at man kun snakker om pedofili når overgrep begås, før det i det hele tatt har kommet en psykiatrisk vurdering på om vedkommende er pedofil eller ei, og man nevner aldri ved et ord de nå rundt 300 mennene som sitter i fengsel ene og alene fordi KRIPOS brukte bilde-gjenkjennings-databasen de fikk fra USA til å identifisere åpne fildelere.
Og valgte seg ut sine offer for loven, blindt basert på tre kriterier: Ha egne barn, ha ansvaret for barn, eller jobbe med barn samtidig med deling av barnepornografi.
Mange uskyldige barn der som har mista pappaen sin, onkelen sin, bestefaren sin eller broren sin.
Tviler også sterkt på at det er så fukkings gøy å ha kjæresten / tidligere ektemannen sin i fengsel på grunn av noe slikt, og oppleve seg selv og sine barn frosset ut av skole og lokalmiljø.
For ikke å snakke om den økonomiske kostnaden ved å ha 300 folk i fengsel i la oss anta gjennomsnittet et år, sammen med tap av arbeidsinnsats grunnet yrkesforbud og annet.
Historien er forøvrig kliss lik i Storbritannia, man putter massevis av folk i fengsel uten at de har gjort annet galt en rein pervers, umoralsk tankekriminalitet, og bryr man seg nevneverdig om å faktisk etterforske dette så grundig?
Ikke alltid, nei:
* https://geopolitics.co/2014/10/23/uk...-to-prosecute/
* https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Ore

Mulig, men av alt det jeg har lest, har det dannet seg et inntrykk av at man blir oppfattet mer som å være et problem enn å ha et problem.
Det kan faktisk være at man sitter igjen med redusert tillit og pulverisert tro til et helsevesen som gikk inn i "registrer og loggfør alt det han sier"-modus.
Husk på at disse folka har meldeplikt og det første som interesserer dem er å få dekket sin egen rygg, ellers kan de risikere å miste bevilgningen sin til å praktisere.
Da sitter spørsmålet "har du forgrepet deg mot noen da?" veldig løst.

Men rent praktisk kan man selv be om å få tilsendt behandlingsmanualen for Dunkelfeld-prosjektet i Tyskland, BEDIT-håndboka: https://www.sexualmedizin.charite.de/en/
De er ikke vanskelige og sender gjerne, både soft-cover i posten og PDF på email, de vil bare helst ikke publisere boka offentlig fordi den omhandler eksempler på mennesker som er under behandling og som samtidig er aktive seksual-overgripere.
Boka er ganske grei, lettlest på noen og 180-sider-ish, og kan ihvertfall bidra til å sette ting i perspektivet som disse terapeutene har på hva de profesjonelt sett vurderer som problemer basert på erfaring siden oppstart i 2003.

Og en liten ting til: Man regner liksom offisielt med at sånn et sted mellom 7% og 18% av alle møteulykker med vogntog, er sjølmord.
Det blir for meg veldig nærliggende å tenke at en ung mann på bygda, aleine i bilen på en bein og oversiktelig veistrekning, som ikke etterlater seg noe selvmordsbrev (som det snakkes om) og det ikke er noen god forklaring på... jeg tror at med 1-2% av den mannlige befolkningen som er virkelig pedofile og ikke bare perverse, så er det en viss grad av sannsynlighet for at en del av disse faktisk er sånn.
Blir bare spekulasjoner selvsagt, men jeg finner det påfallende å legge merke til hvor øredøvende stillheten blir rundt ting som man IKKE snakker om.
Da er det bedre å innrømme det, ihvertfall ovenfor seg selv, og gjerne også slå på tråden til en hjelpetelefon elns: http://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

En siste ting i den forbindelse: Laster du ned barnepornografi, så vil du i noen sammenhenger ikke ha oversikten over hva som havner på disken din.
Det er IKKE oppbyggende å se ei jente suge kuk på kommando og se på glassaktige øynene hennes og det uttrykksløse ansiktet, at hu er traumatisert på innsida.
Spar deg selv for det, om du kan, og ikke last ned ukritisk, nudisme er både lovlig viser unge mennesker som har det kjekt og trives rent sosialt.

Må understreke at trådstarter innrømmer å ha sett bildemateriale av 12-åringer, ikke å ha hatt seksuell omgang med dem. Førstnevnte er brudd på barnepornoparagrafen, sistnevnte er voldtekt

Siden det er helg, tenkte jeg å si litt om seksuell "perversitet", galskap-humor og barnepornografi. Håper ikke posten blir slettet, men det er jo alltids en risiko.

Da kommer vi selvsagt ikke unna Unteralterbach (kjapp review-link)!
Europas angivelig første visuell-novelle spill, hvor man kan velge mellom enten å vinne spillet / historien gjennom å knulle loli'er eller milf'er.
Og man kan skru av sex-scenene, men gitt at første scenen består av å reise tilbake i tid i drømme og bli oppfattet som en engel fra Gud, for dernest å bli invitert til å "innknulle" åtte år gamle Aisha sammen med profeten Muhammed (ære være ved hans skjegg etc.) og sperme Allahs navn i panna hennes som en velsignelse, så vil jeg tro det er mest der humoren ligger.

Spillet har også grei muzak og grafikk (for den typen spill), samt veldig mye internet-referanser / -memer. Det er tydelig at utviklerne har kjørt flat pedal på "gi faen i hva normiser (ikke-pedoer) mener", og slik sett kan det nok oppleves som en syre-tripp fra en hemmelig verden.
Av pervoer.
Kreative, klin kokos pervoer.
Uten anger eller filter.

Og jeg tror personlig det er viktig å kunne gi litt helvetet, for i en verden hvor det er så tabu å snakke om sex og masturbasjon at når USA sin nasjonale overlege fikk sparken for å si rett ut at ni av ti masturberer og den tiende lyver - som gav opphav til eufemismen "firing the general surgeon" - da kan vi med fordel drite litt i all prektighet og bare registrere at ultralyd har vist at fostre masturberer i livmora.
Jepp, det er rektig damer, er dere seint i tri-semesteret og fosteret roer seg godt ned helt plutselig seint på kveld... væsjågod, der fikk dere den "the more you know" informasjonen.

Men, informasjon er både interessant og lærerikt, og sexologi - som av en snodig grunn ikke er en yrkesbeskyttet tittel selv om det er det viktigste vi mennesker gjør rett etter å oppta oksygen - har utviklet seg bort ifra moralistisk kristen patologisering av seksuelle varianter, og mer mot en aksept av at vi er jo egentlig ganske kreative og fantasifulle dyr: In 2016, Kinky Sex is the New Norm.
Deborah Soh er forresten ei veldig fornuftig dame, som ikke er redd for å si hva hun mener og som derfor har fått litt pepper av spesielt SJW-idioter som ukritisk legitimerer kjønnsoperasjon av kjønnsforstyrrede unge, uten tanke for konsekvenser eller ønske om grundig nok utredelse.
BTW har selv ei venninne som er trans, og hun er heldigvis der at hun beholder utstyret og er fleksibel nok til både og gi og ta imot.
Pike med pikk & pupper, og "der det er hjerterom er det husrom"-holdning både på loftet og i kjelleren.

Over til det jeg egentlig ville snakke litt om, barnepornografi.
Jeg veit, helvetes tabu, ser man på slikt så er man jo et dårlig menneske... eller?
Not so fast Sherlock, fordi de pervoene der er veldig varierte, OG nyere forskning viser at kun 2% av dem begår overgrep mot / har sex med barn / mindreårige (og tallmaterialet er så lite at frasen "manglende statistisk signifikanse" sitter så løst at konfidensintervallet kan man sparke et fotballstadium igjennom).

Som tidligere nevnt, stillheten rundt det man ikke snakker om blir av og til så øredøvende at det stenger ut all annen kommunikasjon, og for saken hvor det er en total manko på overgripere blandt de menneskene som politiet velger å putte i fengsel for barnepornografi, er tausheten helt eksepsjonell.

Men i sjeldne tilfeller, får man litt informasjon som "de" ikke publiserer, ting som massemedia finner for kontroversielt eller upopulært å skrive reflektert og nyansert om, og som kun blir publisert på mørke nett eller steder som wikileaks: An insight into child porn.
Av det kan vi lese at ingen av foreldrene til jentene, valgte å saksøke foto-studiet som tok nakenbilder. Man kan selvsagt velge å tro eller mene hva man vil om hvorfor det, men gitt at en seriøs virksomhet har et renome å ivareta for å kunne skaffe seg fremtidige samarbeidspartnere (og kunder), så blir det for meg ihvertfall nærliggende å konkludere med at jentene ble så godt behandla at det ikke fremsto for deres foreldre som å være noen som helst grunn til å klage.
En antagelse som jeg finner støtte i, av at de hadde tross alt over tusen modeller.

Og her begir vi oss over i en ren konkretisering av hva det er vi snakker om, når vi bruker begrepet "Barnepornografi".
Snakker vi om små damer med små pupper og baby-face, som i historien om 19 år gamle Lupe Fuentes, som møtte opp i retten for å dokumentere og forsvare en kar som ble anklaget for å ha barnepornografi av henne, hvor aktoratet mente at hun så ut som hun var 12-13 år gammel og at det derav var ETTER DERES MENING barnepornografi PER JURIDISKE DEFINISJON?

Ønsker vi at purken skal definere hvilke typer kvinnekropper som er uanstendige og kriminelle å ta bilde av?
Eller verre, hvilke kvinnekropper som skal få lov til å ha sex?

La oss snakke litt om COPINE-skalaen, og hvorfor det er så liten interesse av å gjenta det studiet der.
Det overveldende flertallet av materiale som er definert som "barnepornografi", er under nivå åtte. Personlig styrer jeg skuta klar av denslags, så jeg veit egentlig ikke hvor mye det er av det, men mitt bestemte inntrykk er at etter definisjonene så utgjør materiale som viser barn som har sex med voksne, sånn ca. 0.00000001%.
Og, det er overhodet ikke kommersielt, men overgripere (for det meste fedre) som bare skryter av hva dem holder på med. Hva de klarer å manipulere den yngre (ofte lettere tilbakestående eller litt tett i pappen) til.

Og her er en liten sak til: Hvis de ikke hadde publisert barnepornoen - som i de tilfellene faktisk viser overgrep - da hadde kidsa aldri blitt funnet, og reddet ut av situasjonen.
Hadde Cat Goddess, Nastya Naryzhania ifra landsbygda i Moldovia, blitt hjulpet hvis ikke FBI og INTERPOL + EUROPOL hadde spora henne ned?
Moldovisk politi hadde aldri stablet ressursene på beina for å snelle opp den saken.

Men, pedofile og barnepornografi-konsumenter er de perfekte jødene.
Alle kan enes om at de skal man hate, og det så det synger, fordi det å hate noen er gøy, og jo mer man hater andre for noe man ikke klarer å erkjenne i seg selv, jo mindre trenger man å ta stilling til det.

Jeg er ikke redd for en pedofil som kan innrømme at han er pedofil, og eventuelt at han må ta sine forholdsregler for å unngå risiko-situasjoner sånn bare for å være på den helt-helt-helt sikre sida, jeg er mer alvorlig bekymra for pedofile som hater alle andre pedofile og fornekter at de er pedofile.
For hat generelt er ikke sunt eller konstruktivt på noen måte, og hvis man ikke forstår seg selv eller takler å erkjenne hvem og hva man er, men projiserer alt som man ikke vil innse over på andre, da er man farlig nær å begå overgrep for dernest å skylde det på offeret.
Litt sånn "hun kledde seg provokativt", eller "hun forførte meg".

For å runde av alt dette ordgyteriet:
1) Det er greit å være pervo, og det er ikke farlig
2) Barnepornografi er ulovlig men skader som regel ingen
3) Aksepter virkeligheten for hva den er, og deg selv

Desustraike: bare... verdt å nevne at dette er veldig, veldig ulovlig. Selve innholdet gir jeg beng i, men hvis man skal laste ned og oppbevare, .... bruk beskyttelse.

Det er også verdt å peke ut påstand #2 som ikke er sann slik den står. For fiktiv pornografi er det selvsagt rett, og jeg regner med at det var dette du mente.

Jeg vil helst ikke terge administrasjonen på bruket for mye, så jeg holder meg tilbake fra å snakke om datasikkerhet gitt mitt utgangspunkt.

Lovens definisjon er ganske annerledes enn folk flest sin oppfatning; de fleste tror at "barnepornografi" handler om barn som har sex med voksne.
Det er simpelthen ikke tilfelle, det er massevis av hentai og annen japansk pervo-tegneserier og anime som ble forbudt for kun et halvannet år siden, og jeg kunne navngitt en eneste scanlatør som har oversatt nok av de tegneseriene over årenes løp til at han har en 50+ gigabyte torrent hvor hvert tegneserie-ark utgjør under en halv meg.

You do the math; det aller meste av "barnepornografi" har enten ingenting med faktiske barn å gjøre, nakne barn, eller barn som har sex.

Jeg ser ikke hva poenget ditt er. Jeg sier dette fordi det er ganske viktig. Unteralterbach er barneporno under norsk lov, derfor synes jeg det er på sin plass å advare folk om dette, og råde til å enten avstå eller i hvert fall ta forholdsregler deretter.

Har du forresten kilde på at tegnet barnepornografi først ble ulovlig for kort tid siden? Temaet har vært oppe før, og så vidt jeg kan huske har de norske lovene på området alltid vært like håpløst vage.

Jeg er ikke jurist, og beklager derfor om jeg skulle komme i skade for å forlede noen, men slik jeg leser lovverket fremstår det som parallellt med å informere om direkte linker versus "her har du omtale om linker".

I ytterste konsekvens kan man ikke straffes for å opplyse om at man kan finne barneporno ved å søke etter uspesifiserte nøkkelord på internettet eller mørke nett...

Beklager mangel på presisjon. I Japan, mente jeg,
Amnestiet for besittelse av tegnet barnepornografi gikk ut ved begynnelse av året (varte ett år), if memory serves.

Masha Babko over her kommer med noen gode tips. Du vet sikkert også om http://pedofili.info/index.htm.

Sannsynligvis finnes det mange flere med pedofile lyster enn vi er klar over der ute, kanskje det ikke en gang er sjeldent. Jeg vil tro at mange som er pedofile eller "pedo-nysgjerrige" også har andre ting de liker, akkurat som noen liker både jenter og gutter eller både bdsm og vanilje liker noen både barn og voksne. Og siden det å være pedofil er så tabubelagt vil nok de fleste som har et annet alternativ holde seg til det, mesteparten av tiden ihvertfall.

Noe av grunnen til at jeg innbiller meg at det er vanlig, er at jeg var et utsatt barn med foreldre som hadde for store problemer selv til å passe på og ta seg av meg, og jeg opplevde overgrep, både faste, jevnlige, og noen ganger fra folk som bare forvillet seg inn på "feil rom" i fylla. Jeg tok også initiativ noen ganger som ganske lite barn, eksempelvis fordi jeg trodde det var forventet av meg da jeg merket at en mann pustet tungt og ble kåt av å holde rundt meg.

En ting jeg tror er en avsporing i denne tråden er sammenligningen med voldtekt, ihvertfall når man tenker på voldtekt som at man bruker vold og tvang og at noen kaster seg over en annen og truer dem med kniv. Jeg tror det er sjelden overgrep mot barn foregår på den måten (i Norge ihvertfall). Det er nok ikke noen overhengende fare for at TS plutselig kaster seg over et barn på en lekeplass, så å unngå lekeplasser er selvsagt bare tull. Faren oppstår når man har barn i sin nærhet og relasjonen får utvikle seg. Og det er viktig å være klar over, tenker jeg, slik at man er bevisst på egne motiver før man har havnet i en situasjon der man ikke klarer å motstå. Kanskje er det smart å unngå yrker der man omgir seg med barn, bare for å sikre seg at man ikke blir revet med i et svakt øyeblikk. Og barn er så dumme sånn - om du først har bearbeidet dem nok behøver du ikke å tvinge dem.

Mange pedofile har forsvart seg med at barnet tok initiativet og at barnet ville det. Det er kanskje lett å lure seg selv til å tro på det også. En overgriper utnytter bevisst eller ubevisst barnets svakheter, de manipulerer og lokker, de utnytter barnets ønske om å være snill, lydig, hjelpsom og flink, barnets trang til å bli sett og elsket, og barnets angst for å skuffe og gjøre noen lei seg eller sint. Kanskje barnet synes det er noe spenning i det også (spesielt er nok det vanlig for barn som snakker med voksne på internett), men det betyr ikke at de er klar for en full introduksjon i voksen seksualitet.

I en relasjon som varer over tid kan det være ganske komplekse følelser involvert, og det kan godt være at barnet tilsynelatende villig gjør det som forventes og aldri ytrer noen slags protest. Barnets utbytte av det hele kan være noe så enkelt som at de får positiv oppmerksomhet. Forsømte barn er veldig utsatte, barn som har store udekkede behov og derfor er villige til det lille ekstra. Bare så synd de får et fucked up selvbilde og en skamfull hemmelighet på kjøpet, og at man har brutt naturlige grenser som gjør dem enda mer utsatt for fortsatte overgrep fra flere.

Min faste overgriper fra barndommen var en viktig person for meg. I ettertid tenker jeg selvsagt, akkurat som Margaux Fragoso, at det hadde vært en veldig bra erfaring om han kunne vært glad i meg uten å forvente vonde, ekle og nedverdigende ting i retur. Men det var nok aldri et alternativ, kanskje han ikke engang var glad i meg som noe annet enn et slags sexleketøy. Faktisk gjør det litt vondt å tenke på fremdeles, fordi de gode minnene jeg har fra barndommen veldig ofte handler om ham. Det er komplisert og jeg har brukt noen år hos psykolog for å sortere de følelsene.

Først, jeg har intet ønske om å verken opprøre folk eller gjøre meg upopulær, og jeg er strengt tatt ikke en ekspert på alt dette, jeg bare mener at det er nyttig å kunne snakke om ting i det minste for å sammenligne korta litt og ikke bare gjenta tullball.
Sistnevnte hadde blitt litt som mytene om hundehode-folka i middelalderen, som man alltid plasserte i "ikke nabo-kongeriket, men nabo til nabo-kongeriket (hadde man hørt (av en venn (som hadde truffet en reisende)))".

Å sette ord på ting er ikke feil.
Det sagt, om du mistenker at du selv kan oppleve å lese om ting, som traumatiserende eller rippe opp i dårlige minner, så husk at du selv kan velge å ikke lese om det, any time.

I interessen av å informere og ikke bare preike tomt piss (all den tid man har relativ tillit til at poster ikke forsvinner så lenge man bestreber seg på å være seriøs og 'spiselig'), for maps (minor attracted persons), så er det ganske vanlig i disse dager å identifisere seg selv som å ha to tiltrekninger: En primær og en sekundær.
Litt sånn som "dette hadde jeg valgt om jeg kunne, og dette er hva samfunnet forventer av meg".
Man snakker da om Age of Attraction, selv er jeg utelukkende heteroseksuel og identifiserer meg som hebefil med AoA 11+-2, som betyr at jeg kan tenne på jenter fra ni år av og opp til tretten år, som primær tiltrekning.

For å gjengi en samtale med ei vennine i den forbindelse:
Når det er sagt, skal du ha takk for at du velger å være ærlig, og jeg vil kvittere med at i enkelte miljøer er det nok flere som mangler selv-kontroll (og ikke minst mellom-menneskelig konsekvens-vurdering), så jeg vil tro at der er det opp til flere som krysser en grense de *ikke* burde ha kryssa.
Nettopp av den grunn gidder jeg å bruke av min tid på å kverne rundt at det er en forskjell mellom å holde ting oppi huet, og akseptere at der er det og dit-men-ikke-lenger, til forskjell fra "har ikke peiling på hva jeg roter med".
Har man først litt selv-erkjennelse så hjelper det til mestring, imho.
Jeg har selv opplevd å måtte si nei til en helt fortryllende jente på nær ni, som virkelig var interessert i meg og maste på at jeg måtte komme og leke (normalt leke, hallo) med henne hvis jeg var i nabolaget, og da måtte jeg ta ansvaret som voksen-person og bare si at "jeg skulle gjerne vært venner med deg, for jeg synes du er ei herlig jente, men fordi aldersforskjellen mellom oss er så stor som den er, så kunne folk misforstått".
Ja, jeg synes det er kjipt, for jeg skulle gjerne hatt sosial kontakt med henne, men som et ansvarlig voksent menneske så plikter jeg å ta avgjørelser som jeg ikke alltid liker, men som er fornuftige.

Min personlige mening er i den forbindelse at første steg på veien mot stål-selvkontroll, er selv-annerkjennelse. Tenner du på mindreårige, så javel, annerkjenn det og runk i vei, vær lykkelig med det og begrens det til innafor ditt eget runkerum / husets fire vegger og ikke tro du kan utøve det i praksis uten til dels alvorlige konsekvenser.
(no you will never get a loli waifu life sucks get a fucking helmet)

I fra mitt perspektiv, så vil jeg mene at sosial omgang mellom maps og mindreårige, ikke i seg selv er feil, men jeg skulle gjerne ønske at det var mer åpenhet og aksept rundt slikt, I DEN HENSIKT at det bidrar til å senke terskelen for å gi beskjed om at "nå trenger jeg litt hjelp / tilsyn".
Som eksempel, jeg har selv opplevd det som negativt å hatt ei lita jente på fanget - på julaften, av alle ting - hvor bare bevegelsen hennes når hun gikk opp og ned for å se på presanger og slikt, gjorde at det var umulig for meg som mann å ikke få ereksjon.
Det der har jeg ikke en av-bryter for, og jeg var jo drit-redd for at hun skulle merke det og forsøkte liksom å være så diskre som mulig, og ikke holde rundt henne, men neida, der var det å resolutt ta tak i armene til "Desustraike" og plassere de solid rundt seg fordi her skal man bli holdt rundt på julaften så basta!

Som summa summarum, det er faktisk ikke alle maps som ønsker å krysse ei grense, og kanskje det at jeg har valgt å poste litt her om dette, har bidratt til en litt oppklaring.

Jeg mener ihvertfall ikke noe vondt med det, og finner ingen interesse i denne slags selv-eksponering, tvert imot sitter det litt inne å utlevere såpass privat info, men jeg velger å gjøre det i håpet om at jeg i det minste kan utgjøre en bitteliten forskjell med å sette ord på ting.