Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 7899
Ensom- forlatt- naken

Hun åpnet øynene sakte. Hennes sminke og maskara fra gårsdagen opphevet ikke lenger hennes vakre ansikt. Rommet var ukjent, som om hun aldri hadde vært her før. Hun lukket øynene. Åpnet de igjen. Hun kunne ikke flykte fra marerittet.
Rommet var kjølig og på størrelse med et soverom. Fargeløse, kalde vegger som strakte seg hele veien rundt hennes nakne kropp som en djevelsk hånd. Ingen møbler som absorberte varme eller en velkomst. Vinduer med verden vidåpen eksisterte ikke og hennes eneste venn var mørket.

Hun ønsket seg bare vekk. Langt vekk. Et sted hun ikke visste hvor var. Hvor ingen kunne finne henne. Hennes hodet verket og ble infiltrert av følelser som frykt, nervøsitet og angst. Kroppen var nedsig og ødelagt og like øm som vond. Hjernen responderte ikke til hennes bevegelser. Den fulgte sin egen rytme.
Svimmel og sløv som hun var, følte hun at noe så på henne. Noe som fulgte med på henne. Hun ønsket ikke se bak seg. Som i et rom med mange skygger der hjørnet innerst i rommet er så mørkt at ikke engang et lite lysglimt slipper til. Hjørnet du ikke ønsker å se inni for der kan hva som helst gjemme seg.
Det var en ny morgen. Hver dag har en ny morgen, men denne var definitivt den verste. Hun falmet etter minner om gårsdagen. Prøvde å konsentrere seg, men noe holdt henne tilbake.

Bak henne hørte hun et lavt stønn. Hun frøs til. Merket at hun følte seg mer naken enn noen gang. Hun kjente de grove fingrene stryke hennes nakne rygg. Opp og ned. Sakte. Pusten hans i nakken hennes. Han tok forsiktig bort håret hennes, og presset sine lepper varsomt på halsen hennes. Hun bare lot det skje. Han sa noe, men hun fikk det ikke med seg. Han dro henne inntil seg. Adrenalinet pumpet hardt i kroppen. Hun kunne høre hjertets raske slag. Hendene hans mot hoftene hennes. Hun var der, men responderte ikke. Hørte alt, men allikevel ingenting. Det ble rødt. Så ble alt svart som et mørkt laken trukket over hodet. Et hardt underlag. Hardt som bare stein kunne være.

Hun åpnet øynene sakte. Sløv i kroppen og naken. Hun kjenner en blanding av frihet og glede. Det skjærer et lys gjennom øynene før hun ser mannen som viser hånden sin for henne, og sier noen ord. Eller begge hendene. Det var to skikkelser i rommet nå. De snakket på et fremmed språk. Følelsene var gjensidige. Frihetet hadde snudd til frykt, og hjertet pumpet ut smerte i kroppen. Pengene var på plass og skikkelsene tok hverandre i hånden. Hva skjedde? Hvordan endte hun her?
Hjernen hennes responderer ikke og kroppen ville ikke adlyde. Fanget i sin egen kropp. I et uendelig mørke. Intet lys. Hun falmet etter og merket hender som grep henne. Sekunder ble til hundredeler. Tiden stoppet.
Ensom, forlatt, naken. Hun var ikke verdt en dritt. Hvis hun var verdt noe, hva var hun verdt da? Tårene presset på og trillet stille nedover.

Hun åpnet øynene. Hun var alene på et mørkt rom. Like sløv som før, maktet hun å løfte hodet å se ut det lille vinduet. Øynene skimtet det røde lyset i gaten. Hun strakte hånden opp mot kommoden og falmet etter et siste stikk. Marerittet skulle gå over. Hun lovet seg selv. Stønningen kunne bli hørt i hele lokalet. Skritt gikk fram og tilbake. Hun kjente igjen språket de snakket. Hun studerte det selv. Nederlandsk. Lakenet til rommet ble brått revet opp. Enkelt. En mann kom inn. Svær og brei. Han ventet ikke. Kastet seg på henne og klådde på henne. Ingen ende. Hun lot det skje. Hun så bare på lyset som var i det fjerne.


Hvilken karakter ville dere gitt?
Har ikke lest novellen ennå, men du må i alle fall oppgi alderstrinn og gjerne oppgaveteksten før noen kan gi deg karakter.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Svakt.

Hun åpnet øynene sakte. Hennes sminke og maskara fra gårsdagen opphevet ikke lenger hennes vakre ansikt. Rommet var ukjent, som om hun aldri hadde vært her før. Hun lukket øynene. Åpnet de igjen. Hun kunne ikke flykte fra marerittet.
Vis hele sitatet...
For det første er setningsoppbygginga underleg. 'Sminken og maskaraen fra gårsdagen...' er meir naturleg setning. For det andre seier ordboka at opphevet tyder sette ut av kraft, og det er neppe det du meiner.

I tillegg er den jo relativt kort, og utan eit veldig klart poeng. Det framstår som underleng blanding av realisme og og det som står på trykk i blada på øverste hylle på narvesen.
Sist endret av vidarlo; 11. februar 2017 kl. 13:37. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Maskara er vell også en type sminke, så og si "Sminke og maskara" ble litt feil i mine øyne.
Oppgi oppgaven og hvilket trinn du går på, så kan jeg gjerne prøve å se på den en gang til.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Litt dårlig sammenheng, gjentakelse, blanding av fortid og nåtid, "absorberte varme" (wat?), "med verden vidåpen", "nedsig", "like øm som vond", overdreven oppstykking av setninger, "hjernen responderte ikke til hennes bevegelser" (omvendt), "du" (nei.), "sekunder ble til hundredeler" (blir ikke dette også omvendt hvis målet er å formidle at tiden går saktere?), og jeg er ingen fan av løse retoriske spørsmål i tekster; YMMV.

Jeg aner ikke hvilken karakter jeg ville satt, det kommer an på mye annet. Hvilken karakter fikk du?
Dette ville mest sannsynleg fått 3 på eksamen i vgs, maks 4. 2 kunne du óg risikert med ein prippen sensor... Alt dette om novella faktisk er eit svar på oppgåva.
Har du fått karakter og lurer på om den stemmer, eller skal du levere den og vil ha konstruktiv kritikk? Kan gjerne komme ned noen tips, men skal det være vits så må jeg nesten vite om du er en 8.klassing som skriver sin første skolestil eller om du prøver å få gitt ut novellesamlingen din på et forlag, liksom.
Trådstarter
3 0
Fikk karakteren 3 og følte meg skuffet. Var selv ganske fornøyd. Oppgaven var å skrive en novelle ut fra et rom, med et gjenstand og et menneske. Går i vg1 btw
Sist endret av Henning2k; 11. februar 2017 kl. 18:23.
Ok. Jeg tenkte 3/4 på ungdomsskolen, så 3 på vgs høres rett ut for meg. 3 tilsvarer ca middels måloppnåelse så det betyr at du har gjort en del riktig. Kan liste opp noen ting du kan tenke på neste gang du skriver novelle.

1:Tittelen. Viktigere enn du kanskje tror. Ensom-forlatt-naken er en oppramsing av noen ord med bindestrek mellom. Handler denne teksten først og fremst om ensomhet? Er det følelsen du vil formidle? Handler den om hvordan det er å bli forlatt? Hvem er hun isåfall forlatt av? Skal du først konkret beskrive innholdet så er kanskje misbrukt eller solgt mer treffende? Naken er hun forsåvidt. Men hvilken betydning har nakenheten her? Bare at hun ikke har klær eller er hun avkledd i en mer overført betydning? Hvis ikke, er kanskje ikke det ordet heller treffende for essensen i novellen. Her ser du litt av poenget med tittelen: Det tvinger deg til å tenke gjennom hva det er du vil ha frem. I dette tilfellet har du ramset opp tre litt tilfeldige triste ord, og teksten har egentlig ikke noe annet innhold enn å beskrive noe trist. Ingen dobbel bunn, ikke noe budskap, ikke noe å fundere på.

2: Språklige bilder. Du kjører på med skildringer og det er fint. Men det er ganske typisk når elever eksperimenterer med novellesjangeren at de drøsser på alt for mye og ofte lite gjennomtenkte bilder. Noe blir smør på flesk (like øm som vond), noe gir ikke helt mening (møblene absorberer varme?), noe blir en smule tacky (djevelsk hånd). Av og til virker det som du ikke forstår ordet du bruker (sminken opphever ansiktet? Mener du fremhever?) Typisk er overdreven bruk av "som". Rommet var ukjent som om hun ikke hadde vært der (hadde hun vært der?), hodet ble infiltrert av følelser som frykt osv (hodet ble infiltrert av frykt, ikke av følelser som lignet frykt?). I det hele tatt: Flott at du bruker et billedlig språk, men det blir som når du dekorerer kåken. Ikke kjøp alt du kommer over av nips og spre det tilfeldig rundt, bruk heller tid på å finne noen virkelig fine enkeltgjenstander og plasser dem der de har størst effekt. Jobb med hvert enkelt ord.

3: Oppbygning. Fint start, den treffer sjageren. Men det finnes ikke et vendepunkt, et klimaks, en åpen slutt der vi lurer på hva som egentlig skjedde. Det hele er bare en beskrivelse av en skikkelig kjip situasjon, og vi forstår fra første stund hva det går i. En god novelle skal man gjerne sitte og tolke og fundere på etterpå. Tenk igjennom dette før du skriver neste gang, og fokuser på å overraske leseren litt. Du trenger ikke oppklare alt, fortelle at penger bytter hånd, hvilket språk de snakker, etc. Vi kan godt få lure litt.


Lykke til neste gang ��
Sist endret av entropi; 11. februar 2017 kl. 20:06.
Trådstarter
3 0
Sitat av entropi Vis innlegg
Ok. Jeg tenkte 3/4 på ungdomsskolen, så 3 på vgs høres rett ut for meg. 3 tilsvarer ca middels måloppnåelse så det betyr at du har gjort en del riktig. Kan liste opp noen ting du kan tenke på neste gang du skriver novelle.

1:Tittelen. Viktigere enn du kanskje tror. Ensom-forlatt-naken er en oppramsing av noen ord med bindestrek mellom. Handler denne teksten først og fremst om ensomhet? Er det følelsen du vil formidle? Handler den om hvordan det er å bli forlatt? Hvem er hun isåfall forlatt av? Skal du først konkret beskrive innholdet så er kanskje misbrukt eller solgt mer treffende? Naken er hun forsåvidt. Men hvilken betydning har nakenheten her? Bare at hun ikke har klær eller er hun avkledd i en mer overført betydning? Hvis ikke, er kanskje ikke det ordet heller treffende for essensen i novellen. Her ser du litt av poenget med tittelen: Det tvinger deg til å tenke gjennom hva det er du vil ha frem. I dette tilfellet har du ramset opp tre litt tilfeldige triste ord, og teksten har egentlig ikke noe annet innhold enn å beskrive noe trist. Ingen dobbel bunn, ikke noe budskap, ikke noe å fundere på.

2: Språklige bilder. Du kjører på med skildringer og det er fint. Men det er ganske typisk når elever eksperimenterer med novellesjangeren at de drøsser på alt for mye og ofte lite gjennomtenkte bilder. Noe blir smør på flesk (like øm som vond), noe gir ikke helt mening (møblene absorberer varme?), noe blir en smule tacky (djevelsk hånd). Av og til virker det som du ikke forstår ordet du bruker (sminken opphever ansiktet? Mener du fremhever?) Typisk er overdreven bruk av "som". Rommet var ukjent som om hun ikke hadde vært der (hadde hun vært der?), hodet ble infiltrert av følelser som frykt osv (hodet ble infiltrert av frykt, ikke av følelser som lignet frykt?). I det hele tatt: Flott at du bruker et billedlig språk, men det blir som når du dekorerer kåken. Ikke kjøp alt du kommer over av nips og spre det tilfeldig rundt, bruk heller tid på å finne noen virkelig fine enkeltgjenstander og plasser dem der de har størst effekt. Jobb med hvert enkelt ord.

3: Oppbygning. Fint start, den treffer sjageren. Men det finnes ikke et vendepunkt, et klimaks, en åpen slutt der vi lurer på hva som egentlig skjedde. Det hele er bare en beskrivelse av en skikkelig kjip situasjon, og vi forstår fra første stund hva det går i. En god novelle skal man gjerne sitte og tolke og fundere på etterpå. Tenk igjennom dette før du skriver neste gang, og fokuser på å overraske leseren litt. Du trenger ikke oppklare alt, fortelle at penger bytter hånd, hvilket språk de snakker, etc. Vi kan godt få lure litt.


Lykke til neste gang ��
Vis hele sitatet...


Tusen takk for god tilbakemelding! Fikk et litt mer overblikk over teksten og tenker sannelig at du har helt rett.
Noe annet du kan tenke på er å fokusere litt mindre på ytre dramatikk. Skriver du godt skal det være unødvendig å dra igang et hinsides drøyt kidnappingscenario for å få det til å fenge. Selvsagt kan en novelle handle om det også, men gode noveller er stort sett ikke drevet ytre handling, men indre. Det er litt vanskelig å få til det når det blir for mye støyende handling på overflaten. Så velg gjerne et mer dempet plot neste gang. Det tvinger deg til å gå dypere og jobbe med språket.

Et annet effektivt grep er synsvinkel. Hadde du skrevet i førsteperson hadde leseren følt seg tettere på hovedpersonen, og du hadde trolig synes det var enklere å beskrive følelsene hennes på en troverdig måte. Slik det er nå beskriver du henne mer utenfra. Du sier hva hun føler, men vi er ikke skikkelig på innsiden, og får ikke høre mye om hva hun egentlig tenker, husker, tror osv. Enda mer interessant kunne det blitt om du valgte en annen enn det opplagte som jeg-person. Husk at en jeg-person ikke er deg, du trenger ikke å identifisere deg med eller sympatisere med vedkommende.

Så mine tips til neste gang: Velg for det første et mindre dramatisk plot, og styr i allefall unna skolestilklisjeene (jeg ble voldtatt, jeg ble jaget av en gal øksemorder, venninna mi stakk av med han jeg var forelsket i). Og for det andre, velg en alternativ hovedperson og/eller synsvinkel, gjerne noen andre enn den du ved første innskytelse vil identifisere deg med. Vips så har du et mye mer interessant utgangspunkt. Så kan du fokusere på oppbygning og språk, som nevnt over.
Sist endret av entropi; 12. februar 2017 kl. 00:25.
Sitat av Henning2k Vis innlegg
Ensom- forlatt- naken

Hun åpnet øynene sakte. Hennes sminke og maskara fra gårsdagen opphevet ikke lenger hennes vakre ansikt. Rommet var ukjent, som om hun aldri hadde vært her før. Hun lukket øynene. Åpnet de igjen. Hun kunne ikke flykte fra marerittet.
Rommet var kjølig og på størrelse med et soverom. Fargeløse, kalde vegger som strakte seg hele veien rundt hennes nakne kropp som en djevelsk hånd. Ingen møbler som absorberte varme eller en velkomst. Vinduer med verden vidåpen eksisterte ikke og hennes eneste venn var mørket.

Hun ønsket seg bare vekk. Langt vekk. Et sted hun ikke visste hvor var. Hvor ingen kunne finne henne. Hennes hodet verket og ble infiltrert av følelser som frykt, nervøsitet og angst. Kroppen var nedsig og ødelagt og like øm som vond. Hjernen responderte ikke til hennes bevegelser. Den fulgte sin egen rytme.
Svimmel og sløv som hun var, følte hun at noe så på henne. Noe som fulgte med på henne. Hun ønsket ikke se bak seg. Som i et rom med mange skygger der hjørnet innerst i rommet er så mørkt at ikke engang et lite lysglimt slipper til. Hjørnet du ikke ønsker å se inni for der kan hva som helst gjemme seg.
Det var en ny morgen. Hver dag har en ny morgen, men denne var definitivt den verste. Hun falmet etter minner om gårsdagen. Prøvde å konsentrere seg, men noe holdt henne tilbake.

Bak henne hørte hun et lavt stønn. Hun frøs til. Merket at hun følte seg mer naken enn noen gang. Hun kjente de grove fingrene stryke hennes nakne rygg. Opp og ned. Sakte. Pusten hans i nakken hennes. Han tok forsiktig bort håret hennes, og presset sine lepper varsomt på halsen hennes. Hun bare lot det skje. Han sa noe, men hun fikk det ikke med seg. Han dro henne inntil seg. Adrenalinet pumpet hardt i kroppen. Hun kunne høre hjertets raske slag. Hendene hans mot hoftene hennes. Hun var der, men responderte ikke. Hørte alt, men allikevel ingenting. Det ble rødt. Så ble alt svart som et mørkt laken trukket over hodet. Et hardt underlag. Hardt som bare stein kunne være.

Hun åpnet øynene sakte. Sløv i kroppen og naken. Hun kjenner en blanding av frihet og glede. Det skjærer et lys gjennom øynene før hun ser mannen som viser hånden sin for henne, og sier noen ord. Eller begge hendene. Det var to skikkelser i rommet nå. De snakket på et fremmed språk. Følelsene var gjensidige. Frihetet hadde snudd til frykt, og hjertet pumpet ut smerte i kroppen. Pengene var på plass og skikkelsene tok hverandre i hånden. Hva skjedde? Hvordan endte hun her?
Hjernen hennes responderer ikke og kroppen ville ikke adlyde. Fanget i sin egen kropp. I et uendelig mørke. Intet lys. Hun falmet etter og merket hender som grep henne. Sekunder ble til hundredeler. Tiden stoppet.
Ensom, forlatt, naken. Hun var ikke verdt en dritt. Hvis hun var verdt noe, hva var hun verdt da? Tårene presset på og trillet stille nedover.

Hun åpnet øynene. Hun var alene på et mørkt rom. Like sløv som før, maktet hun å løfte hodet å se ut det lille vinduet. Øynene skimtet det røde lyset i gaten. Hun strakte hånden opp mot kommoden og falmet etter et siste stikk. Marerittet skulle gå over. Hun lovet seg selv. Stønningen kunne bli hørt i hele lokalet. Skritt gikk fram og tilbake. Hun kjente igjen språket de snakket. Hun studerte det selv. Nederlandsk. Lakenet til rommet ble brått revet opp. Enkelt. En mann kom inn. Svær og brei. Han ventet ikke. Kastet seg på henne og klådde på henne. Ingen ende. Hun lot det skje. Hun så bare på lyset som var i det fjerne.


Hvilken karakter ville dere gitt?
Vis hele sitatet...
Hvor gammel er du? Ok, jeg ser du er 1 år på vgd. Det var jo dramatisk, men språket kunne bli bedre. Unngå smør på flesk etc. Du burde også ha litt mer handling, dvs karakteren burde utvikle seg litt fra begynnelsen av fortellingen til slutten. Unngå tårer som triller i fortellingen. Det blir ofte klisjeer.
Sist endret av punkfreak; 12. februar 2017 kl. 07:27.