Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  281 118084
--


Det er den draumen me ber på i dag:

Konto: Bkonto
Disponibelt beløp:



--
Tankekjør begraver hjernen i slør
Tankeprosseser starter og dør
Tankespinn fortærer fornuft
Tankekaos gir ingen luft
Tankemønsteret endres fortløpende
Tankene er nesten svøpende
Tankerekkene roterer fort
Tankene forskyves bort
Tankene er trygt bevart
Tankene blir dermed spart
Tankene kommer kanskje snart
Tankene blir forhåpentligvis omdannet smart
Tankene kommer tilfeldig
Tankekjør? Ja, veldig
Begrenset bruker
uaexed's Avatar
Vinduet.
Håp og tragedie.
Bli sett uten å bli sett.
Vinduet.
Sist endret av uaexed; 12. mars 2014 kl. 00:05.
I de dypeste daler, eksisterer mange rivaler
I trange sunn slår nøkken grobunn
Lange netter søvnløs igrunn, fanget av forvirrende kvaler
Er det ubevistheten som maler, tragediene går ikke i dvaler
Fortvilelse kommer alltid brått på, aldri smått sånn som nå
Mangelfulle rim dekker diktet som lim, føler du deg sviktet?
dette var oppdiktet
▼ ... over en uke senere ... ▼
Ludderet;

Hva gjør vel medmennskelighet, når du har en medfødt glorie?
Save the wales og et obligatorisk, afrikansk fadderbarn?

Eget hjem med møbler og samboer med Jan.

Bak fasaden av bortforklaringer, og bevis for god moral, ligger ødelagte venner og utroskap.

Du er langt fra den første ei heller den siste, horebukken som har fyllt opp kjøleskapet mitt, å gitt meg gratis niste.

Men skulle mitt gode utseendet og hjertevarme engang briste.

Å det var jeg som trengte litt mellomenneskelig nærkontakt.

Måtte jeg betalt en tusenlapp svart, å risikert 20 000 i bot og fengselstraff.
Sist endret av steinarr; 20. mars 2014 kl. 15:25.
"Et av verdens store underverk, fotsopp."
Dette er RAWcontent. Beklager skrivefeil

Hopeless.

How can you move on
When you don't want to?
How can you stand up
When there is no will to carry you?
When the longing for prosperity is all gone,
and the road to success is far too long,
then it's hard to predict
that this life is not wrong.

I live within a realm
in endless shades of grey.
Naked to the bone,
crawling my life away.
"A world without light,
is a world without colours."
they say.
No wonder why a path is hard to find
in this eternal shady day.

I'm sick of the fact
that I always have to fight
a battle I've already lost
without weapons and lack of light.
I was borned with an armor
thick as dragon scales.
Ready for my story
like any other tales.
But I never got no weapons
as my resources was stolen.
Forced to hide beneath my dragon skin,
waiting for an omen.

My wolfram shield cracked
each time I got a wound.
When finally it shattered,
I found myself doomed.
My blood started spatter,
now I'm nothing but bones.
Crawling towards my tomb
tired and alone.

So how can you move on
when you don't want to?
How can you stand up
when there is no will to carry you?
How can you avoid death
when he's your only companion?
I'm not fighting anymore.
But I'm still waiting for an omen.
Kongen av web'n!
steinolav1's Avatar
Jeg er fullt klar over at det er skriveleifer her, men det er en del av sjarmen :-)


Klokken

Klokken er meget
På tide å hvile
Klokken er meget
Det er nok på tide

Klokken er megetere
Nå haster det nesten
Klokken er megetere
Kanskje bare drite i resten?

Klokken er megest
Mitt sinn føles dovnet
Klokken er megest
Nå har jeg sovnet

Tror jeg...
HULLET

Bærer hemmelighet, om dvass livskjærlighet
men den tar man med seg i graven
Folk snakker om å kutte ut, har hverken kniv eller mot
Så ting står i stampe om dagen

Meninger står i ro som en blokk.
Leca.
Gjør ting ingen bryr seg om.
PETA.

Umuligheter blottlegger udugeligheter
og livet - det står i ro
Fra forsøk til oppstopp til oppsøk
Kanyler går over lav sko

Fem fot dypt, man kan fortsatt se
Det er den neste foten som gjør det foreviget
▼ ... noen uker senere ... ▼
You know you scored big, when you have to ask; Is it in yet..
▼ ... noen uker senere ... ▼
En lun fjærlett dag
Nygrønne trær
Dusblå himmel hvelver seg
over meg
I daft velbehag

En solskinnshvil
I perlevær
Vi brer oss
Og vibrerer,
beveger
sakte justerer
til vi endelig kjenner
Noe i oss

Tomhet og vakum
Svever midt i fallet
Flimrer. Gatene flimrer
Inn og ut av fokus
Motlys. Lysspill.
Lotus.

Stille lotus i mot oss
Et tenkt tankekors
Et glemt huskekryss
Stille, halvhemmelige menneskekyss

Stillstandens tilstand
og tidsånd
banker på hodet ditt
og spør om noen er hjemme

men de har ikke rydda huset
Og det er så mye rot under senga
Som skyves tilside
Og aldri sorteres
Kastes eller brukes

Jager drømmer på jaeger
La det drønne i fra deg
Så barken blir sagmugg
Og du igjen er et snøfnugg
Dype daler, svale ganger.
Kvinner blandt menn som spaner.
Lørdags aften, Søndags morgen.
Walk of shame, for flere enn du aner.
▼ ... noen uker senere ... ▼
-Itj-

Det va en stålblå kveld, kaldt som fy å harskt som faan.
Æ hadd inntatt posisjon,
Kveila rundt, å omkring overalt.
Æ lå dær å beila.

Øyan dine stekk så jupt i mæ,
som om æ hadde feila.

Men itj du.
-Siden-

På den ene siden,
der stod jeg.
Uten deg, forlengst forbigått.

På den andre siden,
der var du.
Uten meg, for lenge siden.
Den gang da.
Sist endret av Eyeamare; 20. mai 2014 kl. 16:42.
Noen gnikk på din nippel,
du blir glad i meg.
Noen gnikk på din klitt,
du blir glad i meg.
Meg, meg, meg.
Når skal jeg få noe?

Lagte det for et minutt siden ca ;D
Nietzschelist
kn^tte's Avatar
Kjære Torbjørn

Jeg blir så provosert
Av det konservative høyre
De vil la oss være var
Slik vi er
Slik det tærer tærer mer
Mer hinder
Forhindrer usammenlignbar katastrofal ekklesiokrati
Reformasjon forlatt forfalt

Sosialistisk
Kapitalistisk
Totalitær global
Abnormal
Far
Panto pan stå

La oss stavre spile sprade stampe
Bort
Fra dere nå

Kjære Torbjørn
Hut deg bort
Jævla lort
▼ ... over en uke senere ... ▼
-GoinG_
I just want to loose myself in oblivion.
Where; In vino veritas, makes sEnce,
but before that, i need to loose all power, and experience total blackout.
Otherwise, it wont make any sence.
Oblivion, here i come.
Sist endret av Eyeamare; 31. mai 2014 kl. 23:10.
Min topp

Eg står her aleine på ein topp
Sjår soloppgangen kjem fram
Aldri sett noko så flott
Her eg står aleine på ein topp

Her frå min topp kan eg sjå alt i ro
Dyrelivet har begynt å vakne opp
Gauken kvitrar så flott koko
Her eg står alenie på min topp

Her fra min topp sjår eg alt som beveger seg
Folk har frå loppekassa kommet opp
Mennesker begynner eg å gå lei
Eg trur eg nu gjeng bort frå min topp

Diktet er skrevet på min egen dialekt, derfor anderledes ord
Sist endret av eltev321; 31. mai 2014 kl. 23:41.
Ikkje faen, men kanskje nettopp derfor:


Vanskelig å vite
og vanskelig å seie
og kanskje nettopp derfor
sit eg
her med angsten
skjelvande i leveren
og skrik namn på namn
og ber i berg og dalar
at eg ikkje skal ha
kreft;
dette unenmnelige beistet
som står sterkt og jævlig
og kretsar kring skallen
min
og pissar meg i nakken
og
slår meg hardt i nakken og
i ryggen
og ønsker seg inn i kroppen min
så eg ikkje skal kjenne igjen beistet
og ikkje skal vite namnet
og ikkje skal vite noko som helst
anna enn desse orda
desse stega
denne vegen
vekk frå kreft-faenskap
tilbake til eit samfunn som
skrik meg
i øyret, kaldt og goldt,
aude og jævlig, kviskrar med
stygge ord at verda
ikkje går vidare
at dagen ikkje er nok
at dagen alltid går over
at dagen er over for vi
veit kva du er
kven du er
kvar du er,
sjølv om du har slitt deg laus
frå endelaus galskap, og jubelen
står deg i øyrene,
og redsla sparkar deg i skrittet
så ballane kryp inn under brystet
og brystet sprekk og spreng, høggravid
og jublande, leande, livredd, panisk
og skjelvande under ein naken himmel
som ikkje kan fortelle deg
noko som helst, men som kan sparke deg
nok ein gong i skrittet og styrte deg; hive
deg ut frå jubelen og vekk
frå gatene og spreng vekk
tankane og dagane som berre
kretsar kring dette
eine spørsmålet: har eg kreft,
har eg kreft,
har eg kreft?

Og ingen av svara
er gode svar
og alt du får av halvhjarta svar er
svar nok, sjølv om dei ikkje hjelp,
og alle dagane er mørke, sjølv om
det eine svaret hjalp,
og timane blir evig lange,
og dagane er slakta og slått
i hjel, og det ikkje er meir å hente,
for kreften står der og er der, og er
alt og ingenting, og lukta av di
eiga svette er nok til å fylle bankkontoen til
rike menn, og dei kan ikkje svare, dei kan
berre seie
at dagane er tomme
og nettene er hule,
og det er ikkje meir å hente,
verken her eller på facebook, eller
på twitter, eller i naken og skamlaus
søken etter svar under skjult himmel og pissredd
sol som ikkje kan fortelle, som ikkje
kan seie, som ikkje kan hjelpe eller
trøste eller bære, og
alt er over,
og natta er over,
og dagen er naken og du er naken
og eg er naken og kreften
vinn og slipp fram gjennom skjulte
kammer i skallen eller
ï brystkassa som blør
og skrik og
skjelv under
nakne veggar og nakne
fjell som veltar over deg
og over meg
og kvelar deg
og kvelar meg.
Stel livet

Aura brukar alle kreftar
På å komme fram til gyteplassen
Så kjem ein rikmann av ein slask
Og fiskar den opp av vatnet med eit kast

Rupa sitt mål i livet
E å føre slekta videre
Så kjem lorden med ein sideligger
Og tek rupa livet frå, sjølv om den tiggar

Bonden har brukt heile si tid
På å rydde ein stor flott gard
Så kjem rikmannen med eit flott smil
Og byttar garden mot ein flott bil
▼ ... over en måned senere ... ▼
Farvel.

Kjærligheta, lunefulle stormkast,
aldri trudde æ den skulle treffe mæ,
rein å ubetinga, fra dæ,
enn så blind æ va for den.

Blinda av mitt eget fengsla liv,
intet så æ, før det va for seint
etterlatt med det rene savne,
etter dine åpne arma som alltid va der.
For mæ.

Intet gjor æ gjengjeld,
så blind av det som har vært,
enn så lite som du ba om,
i det stille.

Alt for sent ble det klart.
I stillhet æ fell mine tåra,
for oss, for dæ, for mæ.
For det vakkre æ kunne fått og gitt
for det vakkre som skinte,
helt intil mæ, din nærhet, din varme.
Æ va begynt å elske.

Alt for sent kom æ til,
hjertebrist for dæ,
for alt det æ aldri fikk gjort for dæ,
for kjærligheta æ aldri fikk gjengeldt,
selv i de små tingan, ubetydelig for mæ
men så mye, mye mere for dæ.
Min kjære.

I sorgens time, sørgende, gråtende hjertesukk,
blir æ omfavna, trøsta å varma,
for å lette litt på smerten æ no,
som mennesket går igjennom.
Tåra av sorg, vaske mæ,
får mæ til å skinne,
som det ekte, vakkre mennesket,
æ no e.

Farvel du, min kjære,
farvel du, min vakkre, ømme elsker,
i kropp og sjæl. Oss to i ånden.
Farvel, du, som fikk mæ til å blomstre,
mer enn æ sjøl nånn gang vil fatte.
I mitt hjerte æ vil elske dæ for alltid,
for alt du ga mæ, uforbeholdent.
Farvel
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Du!
din feige jævel, som skor deg på de eldre, som skor deg på de gammle.
Du!
Din jævel, som misbruker makta, som misbruker åra, som er så ufattelitg mye yngre.
Du!
Din feige jævel som raner gammle damer, å fanger eldre menn.
Du!
ditt lille kryp, som aner, å sporer, som skjønner hvor fucked up du er..
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Knust barn gråter skjelden, når andre ser
Han gjemmer det bort
graver det ned
skjemmes selv av det
men lider i fred

Ingen kan tenke, ingen kan se
hva han egentlig sier
når han smiler og ler

Selv er jeg svak, og en tarvelig sjel
Bygd opp av latter, glede og fred
Men bak min fasade, der ingen kan se
er et knust barn alene
til spott og til spè
I love the rain when it hits the soil.

When droplets fall
and dirt gets scars.

When blue meets brown
and the smell is fresh.

A look out the window and I see it clear:

The rain pours down,
lands flush on concrete;

the stone surface,
gray and hard,

and the city is drowning.

http://bildr.no/image/R3YzQ2dR.jpeg
▼ ... noen uker senere ... ▼
__________Companion of the times__________

Without warning the rain begins to trickle down,
interrupting the night and making you frown.

Your eyes turning upward toward the stars,
clouds growing thick and bold with scars -
spilling out all that which is stored within,
plummeting down, streaking your chin.

Vision narrowing, you struggle to see,
what lies ahead, what is going to be?
Closing your eyes, you search inside,
looking for signs, a compass, a guide.

Frozen in place, but unwilling to stop;
eyelids heavy, yet you force them up.
Every one inch forward a victory of will,
a solemn embrace when time stands still.

You reach out your hand, cold to the bones,
groping for balance among slippery stones.
Losing your footing and preparing to fall,
you let gravity do the pull - into a wall.

Rising before you, what do you see?
A grand structure, breathing - a tree.

Branches looming high, reducing rain,
giving time to recover, easing the strain.
Life surviving in spite of all trials of the wild,
telling you firmly: "You are not alone, my child."

http://bildr.no/image/RjYyc3BN.jpeg
Gående i mørkets gater
lykter som blinker.
3 raske, 3 korte, 3 raske.

Puls langt over normen, raske blikk
mot den nedre magneten.

Ufullstendig refleksjon, høy hastighet.

Fuktighet, sjøvann og aktive takrenner.

- Panikk
jæåduåvito

Tiden var sommer
Begge roper vi
jeg kommer, jeg kommer.

Fryktløse sjeler
Jeg og du, èn.
Ufattelig nydelig
å ren.

Frender for evig
kjærleik bestandig
tidløst å adskilt
jeg savner deg
alltid.
Nostalgi

I parken er det en benk
Som lukter av tid og gammelt treværk
På benken sitter en mann
Med knirkende ledd og hes stemme

Mannen frykter ikke natten
Som kommer snikende langs bakken
Ei heller lukten av jord og mark
Som siver ut fra langt under overflaten

Hvor alle sorger gjemmes vekk
Der sitter mannen, alene i mørket
En gang i blant blir lokket tatt av
Og solen glir forbi i stillhet

Høyt over skyene

Der er du, min venn
Gresset er grønt for deg
Solen står alltid høyt på himmelen
Og nettene er lange

Nå er du, min venn
Himmelen er vakker for deg
Ta årene fatt, ro langt og vel
Til ferden føles over og årene er slitt

Kanskje kan du, min venn
Strekke deg til du ser langt, langt ned
Og bena føles sterke, men samtidig tunge
Da skal du fortsette

Har du lyst, min venn?
Vannet var alltid klart for deg
Månen lyste på himmelen
Og trærne lekte gjemsel i skyggene
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Hud, kjøtt, blod
Kniven skar i henne
hun gjordet det selv
blodet bruset
hun holdt ikke kniven
alt av kjøtt og innvoller rant ut
det var helt greit for hun sa ikke
nei

alt som var igjen var hud
Sist endret av einstøing; 11. september 2015 kl. 15:20.
▼ ... noen uker senere ... ▼
CYCLE OF ABUSE
TRY TO LET GO
LET LOOSE
OR ELSE
YOU’LL ALWAYS LOSE

BUY NEW SHOES
BUT STILL A VOID IS PRESENT
BECAUSE I RESENT THE PRESENT
AND THE PRESENCE
OF PRESUMPTIOUSNESS

I’M RESTLESS
AND TIRED
RED EYES
SCHREECHING TIRES
SIRENS AND NOISES
EVER PRESENT VOICES
AND NO ONE ENJOYS IT
IT’S PURE SHIT
LACED WITH BULLSHIT

TOO IMPULSIVE
GUNS ARE EXPLOSIVE
WHAT IS MY MOTIF
IF I’M JUST EMOTIVE
A GHOST GIRL
IN A GHOST WORLD

A WHIRLPOOL
OF ANGST
GROW FANGS
SHE’S SO FEISTY
PLANNING HEISTS
WITH THE GEIST
OF THE ZEIT

THE ZENITH
AIN’T WITH IT
ZEN IS

EAT NUTBUTTER
BUTTFUCKER
OATS AND TOAST
AND JAM AND HONEY
SPREAD ON MY FUCKING MONEY
SPENDIN’ DOLLAR FOR A COLLAR
PUT A LEASH ON IT
UNLEASH THE BEAST, BITCH

PHILOSOPHIES OF THE FAR EAST
WONT REACH, YOU LEECH
I SEEK, YOU FIND
A PIECE OF MIND
SO I CAN GET SOME PEACE
FROM TIME TO TIME
UNTIL I WHINE AGAIN
AND BACK
ROUND IN CIRCLES
PAINT IT BLACK
Revbatim, dette er gull!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Trust yourself, not your self
Listen daily, be aware
Show a stranger that you care
Keep clear - step up
Swim hard, but don’t fight the flow
Keep it up and just let it go
How you do it?
Now, that’s when
All the time
And then again
Be here
Fully present
Every step
You cut the crap
Speak the truth
And accept the present
Slowly you will grow in presence
Keep in touch with source, the essence
Let light in and light will shine
Light is now, as all of time
What’s in front
and what’s behind
That’s up to you to find
From where you stand
You create your future
Find you way and source will nurture
Watch your thoughts as they too vanish
All is blooming, ever flowing
Lights are glowing
Shining bright forever loving
Jeg skulle ønske jeg hadde noe mer å bidra med, men dette her var utrolig rått. Viste ikke at det var så mange diktskrivere og poeter på freak. Noen av disse fikk meg virkelig til å stoppe opp litt og tenke. Bra initiativ!
Ild, gummi og metall
Tar deg dit du vil og skal
Fort og brutalt

Hvite striper, grønn mann
Hastverk, lastverk; død mann
Kort fortalt
Så ufattelig mye bra bidrag her ja
@Tawon @Revbatim,

Så ufattelig bra, så jævlig sant
fra en jævla fattigfant, som ligg på kant
det dåkk sir å det dåkk sprer e uansett så jævlig sant.

ca.
Hmm, så vidt prøvd meg på litt erotiske dikt i det siste, tilfeldig at denne kom opp da...


Jeg hadde aldri sett en så vakker mann
Men jeg har sansen for dette, det er noe jeg kan
Det regnet varm væske, det ble slått alarm
Da han pløyde seg inn i min lemlestede tarm

Jeg hadde en omgang i senga igår
Jeg drømmer fortsatt om vedkommenes deilige lår
Ingen vits å tenke på om jeg vil ha ungen
For Johan på treogtyve, glemmer ikke pungen

Sexlivet mitt består av poesi
Ingen reell sex, kun onani
Aldri sett en vagina på ekte
Eller har jeg det, første steg er å benekte
Kanskje er jeg homofil..
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Oss to

Fryktløs, udødelig
Kom himmel kom helvete
Hånd i hånd
aldri nå reddsel

Du er med meg
Jeg er med deg
Hånd i hånd
et ubrytelig bånd

Jeg skulle vært der
Du skulle tatt meg
Jeg ville vært der
Å holdt om din varme

Du vet at jeg finnes
Jeg vet at du puster
Som hånd i hånd
vi slår med vårt hjerte
For en gjeng amatører! Jaja, dere tør i det minste å rime, som er mer enn hva "kultureliten" i Oslo makter.

Dirrende lepper ved flassende munnvik
Hårsekker, skjeggbuster, skjelvende munn
Matfatet rystes av armens berøring
Hør, kan du tyde din magesekks kampskrik?
Surklende, veltende, magesekks bunn
Lignet den storslåtte dyriske føring

Blikket er fattig i handling og styrke
Hånden er skral og som tanken i grunn
Nederst i verden, som bladet som faller
Høstdagen, stammen, det indre kan dyrke
Våren som flammer i liv gjennom lund –
Hører du magen som buldrer og kaller?

Terrordrønn lyder fra sydlige grender
Iskalde svar hagler tett her i nord
Hagl fra veggen, fra skjermens dioder,
Iskald berøring fra nordlige hender,
Hagl i tanken, i drømmen, i ord:
Haglende oppstår de gjentatte kloder
God og rund,
ikke særlig sunn

blondt hår,
store lår

brunt bånd,
fleskehånd

leker harn,
med feite barn.

Det er diktet om Charter-Hilde
Lilleplantefaen
Jeg høstet deg, jeg ville så
Lilleplantefaen,
jeg sådde deg,
Jeg plukket deg så rå
Lilleplantefaen
du er like mør
som alle oss andre
som her er amatør


(no hard feelings

fynd tha ryme
Icant
Sist endret av Eyeamare; 23. februar 2016 kl. 11:45.
les verselære, gutt,
hvis du vil dikte sant er det din plikt,
hvis ikke, bare slutt,
for verset uten bein, blir ei et dikt
Viss sannheit skal spreias
så e du lilleplantefaan ugras
om du trur eg må rima
så veit eg du feila
så horristeikji boki
ei frasa eg lerde i militære
den gang eg va liten
da værda va frisk
å sundt va bare godt
nu kan me spise rabarbra
det kunne me itje da.
Å si at jeg har mistet deg
vil være en egoistisk ting å si
Jeg så kjærligheten din rømme, men
jeg har aldri sett noe så vakker gli forbi
La oss brenne vår kjærlighet med en kraft
som gjør solen redd for å stå opp og være
I dag trenger jeg noen til å bære min smerte
og jeg lar dine øyne lede oss til dagen hvor alt
er forbi
Jeg klarer ikke å grine, jeg er redd for lyden
av tårer som renner
Jeg trodde jeg var en prioritet, men fant fort ut at
jeg ikke var mer enn en mulighet
Du lovde meg å ikke gå igjennom dagene alene
vær så snill, gi meg ditt hjerte og la oss gå hjem
Jeg brenner fremdeles for din kropp og hjerte
i mine øyne er du fremdeles et mirakel, men
du bare hendte for noen andre
Sist endret av Farmelotto; 23. februar 2016 kl. 13:52.
"Regnværsdager"

Dager som kommer, dager som går.
Blå piller mellom hvite pulverlinjer.
Det er dagene jeg ønsker å glemme,
Men ved livets ende
Er djevelen min nærmeste frende.

Dager som kommer, dager som går.
Blå piller mellom hvite pulverlinjer.
Det er dagene jeg ønsker å ikke trenge.
Men ved livets ende
Kan jeg be Gud om frelse.
"Stimuli"

Hva gjør man

Når usynlige rotter sniker seg inn i
årene og infisterer et uendelig prosjekt
om å fylle det store tomrommet bak hjertet

Sakte gnager de fingrene til blods og vil
kontrollere hver eneste minste impuls med
iskalde jernlenker og glasskår mot blek hud

Hva hjelper det vel å kjempe i mot

Når de erobrer og konsumerer sjelen
hele kroppen forlengst er tappet for
motgift og rottene uansett er immune

Bevisstheten svinner hen i tomrommet
og tankene forvises, alt som gir lyd er
ekkoet av rastløse vesener i en svak puls

Hva er det igjen av mantraet

Når alt som ligger igjen er råtne ekstremneter
fra diktaturet i hjernen, koaset i hjertet og trang
til å skade en selv og de som står en altfor nært

Det eneste som kan merkes er en altoppslukende
følelse av påtvungen stimulig, samt rottene
som aldri forsvinner

-------

"Jeg bærer ditt hjerte (borderline)"

jeg bærer det med meg, alltid
jeg passer på det når du ikke gjør
du er for skjødesløs med det vet du
kaster det fra deg så det konstant blør

du klarer aldri å passe nok på selv
så jeg sørger for å alltid gå rett bak
leter etter nøkkelen til et sterkt hvelv
men holder linen som binder oss slak

jeg håper at en dag vil alt ordne seg
jeg vil at vi skal fungere godt i lag
at vi skal bli ett, borderline og jeg
selv om jeg vet og vil, også ser til
at du bærer en altfor stor sag
▼ ... over en måned senere ... ▼
Your dreamhouse, lies in the ruins
Just go pick it up!


Your hearing ear, does it hear air?
I dont think my hearing ear hears air,
but my earhair does.
Sist endret av Eyeamare; 20. april 2016 kl. 02:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Gjenganger

Hvorfor tilbe noen uten svar
Det du gir vil tære alt du var
Inviterer du til siste dans
Tvinger stillhet til hver sans

Hvorfor gå i sirkel rundt hver dag
Sorg og tid vil aldri skille lag
Blir dagen svart vil natta fort bli glemt
I et stille indre er du gjemt

Hvorfor savne det å være nær
Du er fri om ingen har deg kjær
Du som ikke føler vil ha makt
Ingen hjerter banker samme takt
▼ ... noen måneder senere ... ▼
drypp en dråpe lsd
på tungen din - det kicker inn
smelter sammen ned til to
to blir en magien skjer
alt er ett og ett er alt
kjærlighet er over alt
over under inni ned
har du kjent sånn ekte fred
Sitat av Revbatim Vis innlegg
drypp en dråpe lsd
på tungen din - det kicker inn
smelter sammen ned til to
to blir en magien skjer
alt er ett og ett er alt
kjærlighet er over alt
over under inni ned
har du kjent sånn ekte fred
Vis hele sitatet...
Haha! Nydelig!
Gratz on the 100!
Små rosa dråper
Langs dine røde skinn
Morgensolen presser gjennom
De sterke lysstrålene blir reflektert i fukten på bladene
Et utenomjordisk lysshow har startet

Sammen står vi her i det grønne gresset
Alle kanter og linjer danser
Bølger frem og tilbake
Pulserer gjennom oss
Beina og bakken mister kontakt
Hesten er farget, den smiler
Du har blitt klarere
Jeg ser alt klart nå

La oss gå gjennom skogen
Hva ligger på den andre siden
Langs bakken ligger små kongler
Som har landet fra der oppe
Snart vil nytt liv starte
Gjennom skogen å den andre siden er himmelen blå
Et lag av gull dekker bakken så langt øyet kan se

Symmetriske gjerder skiller oss fra dette gullet
Hvordan kommer vi oss over?
Jeg ser bort på henne
Hun ser midt i mitt øye
Gjerdet svever frem og tilbake

Vi blir lokket inn
Nå står vi her
Mellom det blinkende gullet
Det svaier i vinden
Vi holder hender
Kjenner at vårt blod blir pumpet i takt

For en følelse
Alt dette gullet, vårt
En fugl lander på hennes skulder
Hun snakker med den
Jeg skjønner ikke
Vi må følge etter fuglen sier hun
Fuglen ser ut som en fugl jeg aldri har sett før
Hodet av rødt sølv
To korte ujevne vinger med bustete fjær
Beina må ha vært over en meter lange
Laget i rent gull
Hva med alt dette gullet vårt?
Spurte jeg.
Hun sa at det bare var en tanke
Som en forbi passerende sku
En drøm i den mørke natten

Vi fulgte etter vesenet som jeg nå var usikker på om var en fugl
Over høye åser dekket av gull
Etter en stund kom hvite skyer i alle fasonger
Gullet forsvant
Bakken ble steinete, ugress grodde
Så kom en melketykk tåke krypende
Jeg klarte ikke se henne
Jeg følte kun hennes hånd mot min
Tankene begynte å løpe løpsk
Har vi blitt lurt?
Finner vi veien hjem igjen?

Jeg svetter tunge tårer
Skrittene ble tyngre
Jeg ville gi opp
Gi slipp
La naturen omfavne meg

Plutselig
Tåken forsvant opp langs åskammer
Hun var der rett foran meg
Ikke så langt borte lå et vann
Omkranset av bjørk og eik
Som en krone rundt hodet til kongen
Vesenet landet i treet
Hun smilte
I øst sto solen opp igjen
Hvor gikk tiden?

Da vi var på bredden
Kjente på vannet
En herlig følelse av eufori gikk fra tærne helt ut til øreflippene
En følelse av trygghet
Blodet kokte av glede
Vi fjernet alle hindringer
Gikk hånd i hånd ut i vannet
Vi svevde

En følelse av frihet tok oss
Nå var jeg sikker
Det var en fugl
Vi var i et med vannet
Fuglen steg lett fra treet og inn i den vestlige horisonten
Vi lukket øynene.