Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  1 4768
Fikk litt inspirasjon i går, og bestemte meg for å skrive et dikt. Er ikke noe ekspert på området, bare liker å leke med ord og metaforer.

Stien som den gang så så rett og fin ut,
Stien som førte han til dette minutt.
En ung en hingst med vilje av stål,
Han trodde han kunne gjennomføre hans selvsatte mål.
Overasket over at stien var fylt med fristelser,
Tok han sitt første skritt utenfor dets beskyttelse.
Så ung og uviten som han den gang var, drevet av en nyskjerrighet som overgikk hans far's.
Hans eneste anker var oppdragelsen han fikk av foreldrene,
Det er han evig taknemlig for, før han sovner på kveldene.
Han kan ikke la være å undre seg,
Hvorfor gikk det ikke verre med meg?
En merkelig evne til å si stopp i siste liten,
Hvorfor kan det ikke skje før siste biten?
Som om han nyter å leve livet på kanten,
kanskje han ubevisst ønsker å møte fanden.

Her har jeg hentet inspirasjon fra eget liv, og lagt på litt.

Tenker å kanskje bytte ut siste linje med "Kanskje han ubevisst tror han fortjener å møte fanden" (Dette er da ment som å kjøre sitt eget liv i dass/ikke fortjene å være lykkelig)

Linjen "Hvorfor kan det ikke skje før siste biten" tenker jeg også må endres litt, høres ikke spot on ut..

Hva tenker folket?
Liker diktet slik du postet det jeg.
Sjekk ut Den store Dikt tråden her på forumet, mye mye bra å lese, kanskje til inspirasjon og utvikling videre
Takk for at du delte
Sist endret av Eyeamare; 26. april 2018 kl. 21:21.