Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 14409
Hei! Lurte på om det var noen som er glad i Ibsen her inne? I så fall lurte jeg på hva dere ser på som Ibsen sine mest samfunnskritiske verker? En Folkefiende kjenner jeg godt til selv, og jeg vil egentlig lese noe lignende, som kommenterer og kritiserer det norske samfunnet. Noen som har peiling?
''Ibsen begynte også å skrive mer samfunnskritiske skuespill (kalles også samfunnsdramaer). Disse skuespillene foregår i nåtid. Det var med samfunnsdramaene Ibsen gjorde seg verdenskjent, med skuespill som ”Et dukkehjem”, ”Gjengangere”, ”En folkefiende”, ”Vildanden” og ”Hedda Gabler”. Et felles tema for disse skuespillene er enkeltmenneskets rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.''
Peer Gynt!
Sitat av Berre_ein_fyr Vis innlegg
Hei! Lurte på om det var noen som er glad i Ibsen her inne? I så fall lurte jeg på hva dere ser på som Ibsen sine mest samfunnskritiske verker? En Folkefiende kjenner jeg godt til selv, og jeg vil egentlig lese noe lignende, som kommenterer og kritiserer det norske samfunnet. Noen som har peiling?
Vis hele sitatet...
Et dukkehjem trekkes jo alltid frem av lærerne fordi det
a) var hans mest kontroversielle stykke da det kom ut fordi feminisme, og
b) det er veldig politisk korrekt å trekke det frem nå også fordi feminisme.
Så hvis læreren din liker feminisme bør du skrive litt om dette stykket.

Det sagt, så synes jeg personlig at det er nokså oppskrytt. Ikke er det det beste stykket han skrev så jenvt over, og til forskjell fra de mer prinsippielle og filosofiske, så har tiden gått i fra det. Idéen om at en kvinne kan spise makroner bak sin manns rygg, skille seg og smelle med dører er rett og slett ikke like spennende lenger. Kjemperelevant hvis man skal se på hva Ibsen var for sin samtid og hvilken betydning han har hatt, men som samfunnskritikk som fortsatt står ved lag? Meh. Meeeeh.

Min desidert største favoritt fra Ibsen er Brand og Peer Gynt lest sammen. DIsse stykkene er på mange måter den samme historien, men hovedpersonen har motsatt fortegn - Brand er en monoman fanatiker, Peer Gynt har ingen kjerne overhode. Det går til helvete med dem begge. Særlig hvis man ser på verseformen og metrikken i denne, så blir dette en interessant studie! Men, disse stykkene er vel mer eksistensielle enn samfunnskritiske. På den annen side settes de to karikaturene inn i ellers normale samfunn, og de får dermed frem hvilket problemer man møter som absolutt avviker fra de normene. Så jeg vil ikke ignorere de fullstendig. Siden du nevner En Folkefiende vil jeg legge til at Dr. Stockmann tidvis minner meg om Brand. Men det er kanskje bare meg. OBS: Skal du lese Peer Gynt og Brand sammen, så les Peer Gynt først, så diktet "Paa Vidderne" og Brand til slutt. Jeg synes i alle fall det gir en fin overgang.

Ibsens mest samfunnskritiske verk, sånn på den måten norsklærere liker å spørre, er imo de som kom fra slutten av hans forfatterskap, da han bikket over fra å være på sitt mest naturalistiske til å bli mer symbolistisk. Gengangere, Hedda Gabler, Bygmester Solness... De er litt mer subtile enn En Folkefiende. Vilanden føyer seg også pent inn i den rekka, et annet verk jeg vil trekke frem som en absolutt favoritt. Lille Eyolf fikk jeg aldri helt taket på.
Sitat av subscribe Vis innlegg
Peer Gynt!
Vis hele sitatet...
Hva sikter du til da? Peer sin flukt fra problemene sine?

Personlig sliter jeg med å skille persondramaet i tekstene hans fra resten hvis noen skjønner hva jeg mener?

Takk for fantastisk svar Myoxocephalus!

Skal lese meg mer opp på Peer Gynt og Brand sammen. Slutten av forfatterskapet er også veldig interessant å kanskje analysere nøyere som du nevner litt.
Sist endret av Berre_ein_fyr; 12. juni 2017 kl. 17:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Berre_ein_fyr Vis innlegg
Hva sikter du til da? Peer sin flukt fra problemene sine?

Personlig sliter jeg med å skille persondramaet i tekstene hans fra resten hvis noen skjønner hva jeg mener?

Takk for fantastisk svar Myoxocephalus!

Skal lese meg mer opp på Peer Gynt og Brand sammen. Slutten av forfatterskapet er også veldig interessant å kanskje analysere nøyere som du nevner litt.
Vis hele sitatet...
Det føles som uendelig mange rivotril siden jeg tok opp norsk muntlig, får også bekreftet den følelsen da jeg går inn på wikipedia for å lese meg opp til et bra svar.

Jeg blandet rett og slett Peer Gynt med en bok fra samme tid, hvor hovedkarakteren er på en reise gjennom mange forskjellige fiktive verdener. Blandt annet landet "Jante", hvor vi har den velkjente janteloven fra. Tenkte sikkert på Aksel Sandemose.

Melder meg ut!
▼ ... over et år senere ... ▼
Ville sagt Vildanden. Leste nylig Adornos Probleme der Moralphilosophie og han skyter veldig av Vildanden:

Spørsmålet er: I hvilken grad er det riktig å anvende moralske kategorier på mennesker som nødvendigvis er metaforiske? Jeg vil nøye meg med å si at verket jeg ønsker å fortelle dere om, er eksplisitt opptatt av utforskningen av et moralsk problem, og faktisk akkurat det moralske problemet vi har diskutert. Jeg refererer til et stykke av Ibsen, Vildanden. Da jeg var ung var det en av Ibsens mest berømte skuespill, og det er et av de mindre enn gledelige tegn på tidenes gang at dette stykket – som de fleste av Ibsens verk – ikke kan antas å være kjent for dere. Og hvis jeg kan be dere om å gjøre noe, ville det være å lese dette stykket i løpet av ferien, kanskje sammen med noen av hans tidligere skuespill som Gengangere eller En folkefiende. Jeg tror at hvis dere ønsker å lære noe om moralens dialektikk – og det er tross alt emnet for dette kurset – finner dere ikke flere konkrete eksempler og mer logisk utarbeidede tilfeller enn disse stykker av Ibsen. Vildanden tar for seg spørsmålet om hvordan en mann blir umoralsk rett og slett ved å forsvare den moralske loven - eller, som han utrykker på en nesten Kantiansk måte, ved å forsvare de etiske budenes renhet. For å være spesifikk fører han til ødeleggelsen av - hvis du vil tilgi det grove uttrykket - det mest verdifulle mennesket i hele gruppen, eller i alle fall den eneste personen som ikke er fanget i skammens og skyldens nett, som gradvis avsløres i løpet av handlingen.
Vis hele sitatet...
[Min oversettelse.]