Jeg er 21 år, ung og svært snill mann med sjanse for god fremtid. Jeg studerer i hverdagene, og jobber i helgene, jeg deltar i frivillige dugnader og har pådratt meg et generelt godt rykte. Jeg har en fantastisk vennekrets, jeg blir godt likt av de fleste.
Men så, alkoholen. Jeg er i bunn og i grunn også en fyr som er glad i festing slik som flere andre av dere her på freak. Jeg drikker og koser meg med mine kjente og kjære, men jeg har et problem. Et problem som gir meg konsekvenser, et problem som skaper uvenner, et problem som byr på flere problemer. Jeg mister venner jeg er glad i av totalt usaklige grunner jeg selv står for.
Jeg blir så ufattelig frekk og sint når jeg er beruset, jeg ypper til slåssing, jeg deltar i slåssing, og jeg ber som regel om slåssing. Dette skjer nesten hver gang jeg rikker. Sist helg var dråpen som fikk begeret til å renne over.
Vi var en god kompisgjeng på tre stykker som bestemte oss for å ta oss en fest. Siden jeg hadde frihelg fra jobben, den første frihelgen på svært lenge, og sannsynligvis den siste, benyttet jeg sjansen for å ta meg noen pils eller ti.
Vi dro på et vors hos en annen kompis, der vi satt og koste oss, vi ble gode og fulle hele gjengen, og dro senere av gårde til en privatfest hos en venninne. Der svartner det for meg, jeg husker så lite som nesten ingenting. Hukommelsen kommer tilbake da jeg ligger i bakken, blir dengt av tre stykker og jeg gir meg ikke, jeg ville ha mer bråk.
Dager senere blir jeg fortalt historier der fire stykker går løst på meg mot meg alene, heldigvis var venner tilstede for å roe ned den temperamentfulle stemningen som slo tilbake og viste at fire mot én er feigt. Han største av de tar meg bort et stykke fra festen for å ta en prat med meg. Jeg husker ingenting av den samtalen, men jeg gikk tilbake for å danne enda mer bråk like etterpå og blir dratt bort av flere kompiser som prøver å redde min fysiske helse fra å bli enda mer skamslått.
Jeg mistet respekt fra flerfoldige personer til tross for min oppførsel, og jeg ble mislikt av mange. De som slo til meg var tidligere den kvelden svært gode kompiser, nå er jeg hatet av dem.
Den dag i dag, noen få dager etter hendelsen så sliter jeg med å få sove fordi jeg tenker; hvorfor kan jeg ikke være som alle andre, nyte alkohol sammen med vennskap? Hvorfor må jeg ende opp nesten hver gang dagenderpå med ufattelig dårlig samvittighet? Hvorfor kan jeg ikke bare være den jeg egentlig er, bare i beruset tilstand? Hvorfor vil jeg absolutt gjøre noen noe vondt, kun fordi jeg er full?
Mange tenker sikkert det at, herregud slutt å drikk. Skal du være en såppas idiot så kan du da bare ha det så godt, du har rett og slett ikke godt av å nyte alkohol grunnet din uakseptable oppførsel!
Vel, poenget er jo der, men hva har man muligheter til hvis de eksisterer? Og hva om de eksisterer? Det er mitt håp om at noen av dere freaks kan hjelpe meg å finne ut av. Alkoholen er så utbredt her i Norge, at det å være edru en helg, eller å miste muligheten til å ta seg en fest av og til, er nærmest en katastrofe, i hvertfall for meg, dersom det konkluderes, er svært utenkelig.
Jeg kommer nok til å fortsette med drikkingen, men fortsetter dette og jeg treffer de rette personene, er jeg i deep shit. I beruset tilstand driter jeg i om folk er farlige eller ei, tydeligvis. Og en slik faktor som dette kan by på alvorlige konsekvenser, jeg har vært heldig flere ganger tidligere, men lykken varer ikke evig.
Jeg er en varulv i fåreskinn, og månen er mitt alkohol..
Men så, alkoholen. Jeg er i bunn og i grunn også en fyr som er glad i festing slik som flere andre av dere her på freak. Jeg drikker og koser meg med mine kjente og kjære, men jeg har et problem. Et problem som gir meg konsekvenser, et problem som skaper uvenner, et problem som byr på flere problemer. Jeg mister venner jeg er glad i av totalt usaklige grunner jeg selv står for.
Jeg blir så ufattelig frekk og sint når jeg er beruset, jeg ypper til slåssing, jeg deltar i slåssing, og jeg ber som regel om slåssing. Dette skjer nesten hver gang jeg rikker. Sist helg var dråpen som fikk begeret til å renne over.
Vi var en god kompisgjeng på tre stykker som bestemte oss for å ta oss en fest. Siden jeg hadde frihelg fra jobben, den første frihelgen på svært lenge, og sannsynligvis den siste, benyttet jeg sjansen for å ta meg noen pils eller ti.
Vi dro på et vors hos en annen kompis, der vi satt og koste oss, vi ble gode og fulle hele gjengen, og dro senere av gårde til en privatfest hos en venninne. Der svartner det for meg, jeg husker så lite som nesten ingenting. Hukommelsen kommer tilbake da jeg ligger i bakken, blir dengt av tre stykker og jeg gir meg ikke, jeg ville ha mer bråk.
Dager senere blir jeg fortalt historier der fire stykker går løst på meg mot meg alene, heldigvis var venner tilstede for å roe ned den temperamentfulle stemningen som slo tilbake og viste at fire mot én er feigt. Han største av de tar meg bort et stykke fra festen for å ta en prat med meg. Jeg husker ingenting av den samtalen, men jeg gikk tilbake for å danne enda mer bråk like etterpå og blir dratt bort av flere kompiser som prøver å redde min fysiske helse fra å bli enda mer skamslått.
Jeg mistet respekt fra flerfoldige personer til tross for min oppførsel, og jeg ble mislikt av mange. De som slo til meg var tidligere den kvelden svært gode kompiser, nå er jeg hatet av dem.
Den dag i dag, noen få dager etter hendelsen så sliter jeg med å få sove fordi jeg tenker; hvorfor kan jeg ikke være som alle andre, nyte alkohol sammen med vennskap? Hvorfor må jeg ende opp nesten hver gang dagenderpå med ufattelig dårlig samvittighet? Hvorfor kan jeg ikke bare være den jeg egentlig er, bare i beruset tilstand? Hvorfor vil jeg absolutt gjøre noen noe vondt, kun fordi jeg er full?
Mange tenker sikkert det at, herregud slutt å drikk. Skal du være en såppas idiot så kan du da bare ha det så godt, du har rett og slett ikke godt av å nyte alkohol grunnet din uakseptable oppførsel!
Vel, poenget er jo der, men hva har man muligheter til hvis de eksisterer? Og hva om de eksisterer? Det er mitt håp om at noen av dere freaks kan hjelpe meg å finne ut av. Alkoholen er så utbredt her i Norge, at det å være edru en helg, eller å miste muligheten til å ta seg en fest av og til, er nærmest en katastrofe, i hvertfall for meg, dersom det konkluderes, er svært utenkelig.
Jeg kommer nok til å fortsette med drikkingen, men fortsetter dette og jeg treffer de rette personene, er jeg i deep shit. I beruset tilstand driter jeg i om folk er farlige eller ei, tydeligvis. Og en slik faktor som dette kan by på alvorlige konsekvenser, jeg har vært heldig flere ganger tidligere, men lykken varer ikke evig.
Jeg er en varulv i fåreskinn, og månen er mitt alkohol..
Sist endret av Neutralizer; 28. september 2011 kl. 00:26.