Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  44 10519
Hei
Jeg er en jente på 17 år som sliter en del etter en veldig tøff førstegangstripp på flein for cirka 2 måneder siden. Hadde lest meg opp i flere uker for å prøve å forberede meg så godt som mulig for å prøve denne magiske soppen, mye ønske om hjelp av psykiske problemer over lang tid, men også for rusen sin del. Skal ikke gå så mye inn på hvordan selve trippen var, men hvordan jeg har det nå i ettertid. Men jeg skal med hånda på hjertet si at uansett hvor mye jeg hadde lest om hvordan trippen kunne bli, så er det jo helt umulig å forstå hvor syk en sånn trip kan være, før man har prøvd.

Jeg viste jo at det var lurt å ha noen rundt som kunne passe på når jeg skulle trippe, men jeg har ingen venner som har erfaring ved psykedeliske stoffer, de fleste av mine venner holder seg til alkohol, så det hadde nok ikke vert så greit for enten meg eller de. Bare tenk dere, som jeg har skrevet, min aller første tur på sopp, helt alene, og ikke minst, jeg tok alt for høy dose til å være min første gang. Jeg var totalt borte fra virkeligheten og opplevde ego death. Mye mer sykt skjedde også, men skal ikke skrive om det.

Når trippen nærmet seg slutten, så gikk jeg å la meg i senga til slutt, helt utslitt, og var livredd for at jeg var fanga i trippen for alltid, jeg hadde blitt gal og var totalt borte fra denne virkeligheten, men sovnet og våknet dagen etterpå, jeg merka ikke noe spesielt men hadde en rar følelse. Jeg ble sykt letta, jeg er meg selv igjen. Men utover dagen og neste dagene som gikk, skjønte jeg at jeg virkelig ikke er fullstendig tilbake til den gamle meg. Jeg ser ut vinduet og ser ut i naturen, verden ser ikke lik ut som før. Fargene er ekstremt mye sterkere, og verden ser falsk ut. Det ser ut som jeg er inni et bilde som er veldig redigert, satt på filter, og er veldig skarpt. Jeg ser på sjøen og den ser litt fryst fast ut. Dette gjør at jeg får veldig mye følelser av at jeg ikke er i den virkelige verden lenger, alt i livet mitt før trippen var et helt annet liv, nå er jeg i en annen verden og jeg vet at jeg ser verden helt annerledes en andre mennesker rundt meg, og jeg føler jeg ikke hører sammen med familie og andre mennesker.

Jeg hadde mareritt mange netter på rad, våknet flere ganger om natta, og drømmene var helst sykt skumle og trippy, jeg var redd når jeg våknet for at jeg fortsatt var i en trip, så sleit jeg også mye med søvnparalyser. Dette var en ganske tøff tid og varte ganske mange uker, med sterke farger, sterke mareritt, og sterk følelse av og ikke være med i denne verden. Følte meg alene og ikke minst kommer alle spørsmål man ofte får om livet, om verden, mening, hva skjer osv. Etter hvert begynte mareritta å bli mindre av, fargene ble sakte men sikkert svakere og svakere. Marerittene slutta. Fargene og verden begynte å bli mer normal igjen, og når verden såg mer vanlig ut, da følte jeg meg litt mer tilbake i verden igjen.

Da ble ting litt bedre, men jeg drakk alkohol hver helg etter trippen, det gjorde ingen forskjell på hvordan verden så ut, bare litt verre dagen etter alkoholen, jeg drakk hver helg omtrent før jeg prøvde sopp, men når jeg drakk etter soppturen følte jeg meg mer normal, det var en flykt fra hvor vanskelig jeg hadde det, jeg følte meg normal igjen og verden virket normal når jeg drakk, glemte at jeg følte det slik, men så smeller det en dag etter jeg drakk meg skikkelig drita, og dagen etter var fargene tilbake, verden falsk, og enda sterkere en før.

Søkte om hppd på internett og er ganske redd for at jeg har fått det bare etter en trip. Så prøvde å kutte ut alt av rus, holdt meg unna alkohol, sakte men sikkert blir det bedre, 2 uker uten alkoholen, så drikker jeg litt igjen, og da blir det sterkere dagen etter, men ikke så ille. Nå er det en uke siden jeg har drukket, og verden ser virkelig ikke ekte ut, føler jeg lever i en annen verden en før, tenker så mye og er redd for at jeg alltid skal ha det slik. Tror dere jeg har fått hppd? Burde jeg kutte alt rus for resten av mitt liv for å bli kvitt dette her? På forhånd takk.
Sist endret av Veggen; 15. november 2018 kl. 00:08. Grunn: La inn avsnitt
Noen avsnitt ville ha gjort teksten din mye enklere å lese. Jeg synes det høres litt ut som en personalisering/ derealisering, eller at du beit over litt mer enn du kunne tygge. Det går over. Prøv å ikke gi det for mye fokus og hold deg unna rus, så skal du se det ordner seg.
Anonym bruker
"Ergerlig Karybdis"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Min bror på 18gikk på samme smellen på Lsd. Han opplevde akkurat det du beskriver, det gikk flere mnd. Og hver gang han brukte stimuli som alko,weed,nikotin. Så endte det i mareritt, søvnparalyse og dårlig søvn. Halusinasjoner, mye flashbacks mm. Så deg gjorde det værre.

Nå er det snart gått 1 år. Og han følte fortsatt at han hadde et filter i synsfeltet. Og at verden er ‘fake’

Det som løste alt og fikk han tilbake igjenn var SSRI (Antideprisiva)
Det funker på HPPD så regner med du har fått det.

En uutviklet hjærne skal ikke ta Psilosobin.. folk må slutte å tro at sopp og syre er ufarlig... mye av infoen på nette er ensidig og snakker kunn om de positive effektene/opplevelsene. Det er ikke mange som snakker om syre helvette i x-antall timer fanget i en evig looop.

Goodluck, det blir bedre. Gi det tid.
Anonym bruker
"Irritert Mår"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dpdr det går over! Trodde jeg var fortapt selv.
Anonym bruker
"Lykkelig Kanin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hehe, har gjort det samme selv. Slapp helt av, du har ikke hppd.
Jeg gikk ganske lenge med 'luft speiling' i sidesynet og 'wobbling' når jeg lukka dem igjen.
Men det gikk over etterhvert, men jeg var daglig røyker av cannabis på den tiden så jeg vet ikke om det hadde noe å si.

Har ikke rørt psyko siden..
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Husker jeg brukte en ukes tid på å få orden i hodet etter en drøy sopptur på 5,8g. Opplevde spesielt det med synet, at det var et slags filter. Gikk over iallefall
Anonym bruker
"Grønn Kerberos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei opplevde omtrent akkurat det samme da jeg var 17 år. Nå er jeg 29. Det kommer til å gå helt fint, slapp helt av. prøv heller å opplev det som en posetiv spennende ting. Før du vet ordet av det er verden sin kjedlige seg igjen. Bare ikke ta noe mer nå på en goood stund. Helst flere år.
Som en klok mann en gang sa, «Beware of unearned wisdom» - Carl Jung

Kjenner jeg også bet over litt for mye enn jeg egentlig klarte å håndtere på min første tur.
HPPD står, som du vet, for Hallucinogen Persisting Perception Disorder, og sier altså ingenting annet enn at det er snakk om vedvarende endringer i persepsjonen etter inntak av psykedelika. Det er ingen analyse.

Jeg utviklet "hppd" etter rundt et titalls mindre soppturer over et halvt års periode. Jeg har lest mye om fenomenet, både den smulen neurologisk forskning og spekulasjon som er gjort, og om andres opplevelser. Jeg har heldigvis unngått en del av de kjipe, støyende virkningene (som visual snow), men for å si det kort: Jeg opplever akkurat det samme som deg. Bare at det nå har vart i åtte og et halvt år.

Verden ser virkelig pussig ut, "falsk" er en nærliggende beskrivelse, men på hvilken måte? Selv er jeg av den formening at det primært har noe med rommet å gjøre. Jeg føler ofte at jeg i løpet av all denne tiden ikke har kommet et ord nærmere, men jeg kan forsøke. Det er vanskelig, så det blir en smule kryptisk. Min tidligere nesten kubiske rompersepsjon (tenk tredimensjonalt rutenett), som jeg vil kalle "vanlig", og som så å si "fordeler" elementene i synsfeltet i en "korrekt" innbyrdes relasjon, har brutt sammen. I stedet trer fenomener (all slags, et tre, en gruppe mennesker, en ansamling søppelbøtter, en gate, en hendelse) frem på en slags "rom-selvskapende" måte, som en slags arenaer eller sfærer - arena synes jeg er mest presist, av følgende grunner. Dette kan føre til en nesten filmisk effekt, det er noe nesten autonomt ved gjenstandene i synsfeltet, som om alt spiller ut sin helt egen rolle i det rommet som er skapt for anledningen. Kulisser. Et romlig lappeteppe. Ting kan derfor se både mer todimensjonalt og mer tredimensjonalt ut, men det er jo ikke videre beskrivende (du kan prøve å tenke på, eventuelt søke opp slike pop-up-bøker og se om det vekker noen assosiasjoner).

I tillegg har synet mitt når det gjelder de små tingene, på detaljnivå (f.eks. gress, bark, busk), blitt "destabilisert". Det er snakk om et slags flimmer, og jeg skjønner at du faller på ordene "filter" og "redigert". Spesielt dette blir verre av rusbruk, som av cannabis og alkohol.

Det er også en del andre småting, men det er spesielt disse to tingene som skaper dette "falske" inntrykket. De sterke fargene skal du nok klare å nyte.

Det er ikke noen spesiell grunn til at jeg skriver dette, men jeg kan si så mye som at det sannsynligvis blir verre av rusmiddelbruk. Men ikke betydelig, ihvertfall ikke for meg, og det pleier alltid, når det gjelder disse to rusmidlene, å gå over av seg selv etterhvert og vende tilbake til (den nye) normaltilstanden. Men jeg kan si for sikkert at det vil bli langt, langt verre hvis du forsøker å ta psykedelika igjen. Men viktigst er det å legge angsten fra seg, du er ikke gal, alt i alt er dette et temmelig overfladisk, om enn tidvis påtrengende, fenomen. Avhengig av ditt temperament kan du jo forsøke å studere det. En venteterminal vil ikke være kjedelig igjen.

Ettersom det ser ut til at denne "hppd"-en din er i en slags innledende, nesten "prøvende" fase, kan det sikkert være lurt å unngå å provosere den frem i tiden fremover. Men du bør ikke kategorisk legge ditt liv og dine gleder på hyllen (som for eksempel en fest) for all fremtid og la dette ta over din oppmerksomhet (hverken i positiv eller negativ retning). Den bør du bruke på andre, mer konstruktive ting. Du venner deg til det, og i de aller, aller fleste tilfeller går det over etter maksimalt noen måneder.

Jeg kan legge til at det også i mitt tilfelle førte til en del mindre kognitive vanskeligheter. Hukommelsen min er ikke som den en gang var.
Sist endret av exocytose; 15. november 2018 kl. 20:44.
Jeg har nedsatt syn pga. bølging/ pusting, farger, linjer/ mønstere på flater ol... Dette har jeg hatt hele livet men det ble værre etter fleinsopp. Jeg klarer meg egt. Helt fint fordetom. Man vender seg til synet sitt, jeg kan lese og kjøre bil, da går det bra.
Når det gjelder dine tanker om å leve i en annen verden og ikke føle tilhørighet med andre mennesker (og som ofte i denne sammenhengen henføres til som "derealisation" og "depersonalisation"), som jeg også selv har erfart, vil jeg bare si dette:

Ja, hjernen vil være tilbøyelig til å "forklare" endringene på en måte som stiller ditt forhold til verden, dine medmennesker og din fortid i et annet lys (min litt pussige nye hukommelse, hvor igår og to uker siden og en tenkt og faktisk begivenhet i grunnen føltes ganske likt, bidro også til dette). Sette dem i perspektiv, så så si.

For du lever jo faktisk, i en forstand, i en annen verden enn før, og i en annen verden enn folk flest lever i. Men den er hverken mer eller mindre virkelig, persepsjon og virkelighet er ikke så likefremme ting som vi til daglig liker å tro. Du bør bare ikke henge deg for mye opp i de umiddelbare "filosofiske" konsekvensene av dette og ta din hjernes egne, umiddelbare tolkninger for gode varer. Du vil definitivt kunne lære noe av dette, og du kan sikkert bruke det som en ingrediens eller som et verktøy for å forstå deg og verden. I seg selv vil det jo sikkert bidra til å relativisere en del ting.

Hvis du da i det hele tatt er en filosofisk natur. Kanskje vil du bli det? Det er ikke det verste som kan skje.

Bare forstå at dette ikke har noe med "deg" å gjøre i den forstand at det ikke griper inn i de neurologiske prosessene som står bak det du kaller og kjenner som deg selv. Dette er først og sist et visuelt fenomen, og ikke synderlig mer komplisert enn støy på en radio.

(Jeg kan dessuten legge til at også jeg var seksten eller sytten da dette begynte.)
Sist endret av exocytose; 16. november 2018 kl. 00:15.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
En uutviklet hjærne skal ikke ta Psilosobin.. folk må slutte å tro at sopp og syre er ufarlig... mye av infoen på nette er ensidig og snakker kunn om de positive effektene/opplevelsene. Det er ikke mange som snakker om syre helvette i x-antall timer fanget i en evig looop.

Goodluck, det blir bedre. Gi det tid.
Vis hele sitatet...
Selvom jeg er delvis enig, så må det sies at psykedelika skal bare bli tatt under riktige omstendigheter. Det er det som er problemet.

Selv så vil jeg si at psykedelika er fortsatt et felt som mangler mye viktig vitenskaplig informasjon. Selv om det sikter til at det er relativt harmløst, fysisk sett. Når det kommer til en hjerne i utvikling, så vil jeg presisere at man er i utvikling hele tiden, uansett alder. Selvfølgelig er yngre personer mye mer sårbare for skader siden de er fortsatt i en hyppig utviklingsperiode. Men, jeg tenker at individets mental helse burde heller bli vektlagt.

Du kan være 17 år og ha en lik emosjonell utvikling som en 50-åring, eller så kan du være 50 år og ha en lik emosjonell utvikling som en 17-åring. Jeg tenker at dette har langt mye mer å si når det kommer til bruk av psykedelika enn om du er fysisk utviklet nok.

Nå skal det være sagt at TS burde definitivt ha gjort enda mer research angående de potensielle farene og riktig dosering. Det er mengdevis av triprapporter der ute som kan gi en pekepinn på om psykedelika er noe man står i posisjon til å gjøre.
Sist endret av Sopphuet; 16. november 2018 kl. 00:45. Grunn: grammar
Kan ikke si mer enn andre har sagt, men her kommer en moraprekken; du er 17.
Shit. Du har hele livet på deg att knarka. Gjør deg klar med skolen.

Sen er det bare gasse på. Alkohol->cannabis>MDMA/kokain("amfetamin er smutsigt")->Rivotril og hele slekta med Xanor og Valium->Tramadol->Morfin->Amfetamin->Heroin.

Travaxas roadmap to success.
Sitat av travaxa Vis innlegg
Kan ikke si mer enn andre har sagt, men her kommer en moraprekken; du er 17.
Shit. Du har hele livet på deg att knarka. Gjør deg klar med skolen.

Sen er det bare gasse på. Alkohol->cannabis>MDMA/kokain("amfetamin er smutsigt")->Rivotril og hele slekta med Xanor og Valium->Tramadol->Morfin->Amfetamin->Heroin.

Travaxas roadmap to success.
Vis hele sitatet...
Må jo gjerne slenge på litt sopp på slutten som siste utvei fra avhenighetssyklusen.
Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Selvom jeg er delvis enig, så må det sies at psykedelika skal bare bli tatt under riktige omstendigheter

.....Selvfølgelig er yngre personer mye mer sårbare for skader siden de er fortsatt i en hyppig utviklingsperiode. Men, jeg tenker at individets mental helse burde heller bli vektlagt.

Du kan være 17 år og ha en lik emosjonell utvikling som en 50-åring, eller så kan du være 50 år og ha en lik emosjonell utvikling som en 17-åring. Jeg tenker at dette har langt mye mer å si når det kommer til bruk av psykedelika enn om du er fysisk utviklet nok...
Vis hele sitatet...
Det er fint mulig å være 17 og mentalt stabil. Men en 17 åring har uansett hvordan man vrir og vender på det mye mindre forutsetning for å få noe vettugt ut av en psykedelika opplevelse. En 17 åring er selv om han er mer stabil enn en 50 åring ikke ferdigsnekra personlighetsmessig. Identiteten er i forandring og psykedeliske opplevelser kan forvirre hele den naturlige identitet/personlighet bygging.

TS tok ikke psykedelika under riktige omstendigheter. Hun var for ung og det bør stå som eksempel for andre på samme alder
Sist endret av Bearass; 16. november 2018 kl. 18:10.
Personlig synes jeg dette med at kontraster/farger blir sterke i etterkant er serdeles fortreffelig. For meg er det en flott afterglow som setter farger på tilværelsen. Vi lever tross alt i en litt dyster verden, så hvorfor er litt farger så skummelt?

Tinga du ser med mer farge etter en tripp, er like forbannet di samme tinga. Med eller uten sterke kontraster. Virkeligheten er jo ikke forandret, bare hvordan hjernen kopler. Prøv og tenk rasjonelt.

Kanskje psykedelika ikke er noe for deg?
Sist endret av Topkek; 16. november 2018 kl. 19:37.
• Ikke gi det for mye fokus
• Tren regelmessig
• Spis sunt
• Sørg for å få nok søvn
• Hold deg unna all form for rus i en god periode

Og husk, vi har ett godt helsevesen i Norge.
Anonym bruker
"Fortvilet Finnhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg synes det høres mer ut som depersonalisering enn HPPD. Har det selv, depers altså. Hatt det siden 2011 etter at jeg fikk bad trip.
Gjorde også som deg, drakk alkohol for å "flykte fra følelsen" for mens man er full føler man seg helt normal, rart det der...

Eneste som hjelper er å være HELT edru, trene, sosialisere, leve sunt, spise sunt, ikke tenk på hvordan du føler deg, ikke tenk på hvordan du føler deg, ikke tenk på hvordan du føler deg, ikke tenk på hvordan du føler deg, ikke tenk på hvordan du føler deg Altså, ikke tenk på at alt føles u-ekte osv, bare lev livet som før.
Stappe masse potent psykedelika opp i en uutviklet hjerne er, for alle dere som sitter der hjemme i en lignende situasjon som ts, mildt sagt en sykt ræva idé.

Glad jeg hadde nok med runking og dataspill på den i utgangspunktet hormontura tiden av livet.

Masse lykke til til deg ts. Mange gode råd i denne tråden - du kommer til å finne ut av det.
Sist endret av Våtfisk; 17. november 2018 kl. 20:38.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Husker jeg selv var redd for hppd. Ingen fagpersoner i Norge vet hva dette er, eller så godt som.

Jeg mener fenomenet eksisterer da jeg har det selv. Men det har aldri blitt bevist eller fastslått at hppd faktisk eksisterer. Jeg tenker at, om man tenker svært mye på dette så kan symptomer av angst speile dette fenomenet, da man ser etter symptomer. En motsatt placebo så og si.

Dog lenge siden jeg har lest noe om dette, så det kan være de har kommet til en konklusjon. Ikke stress TS, gi det litt tid så gir det seg.

Jeg lagde en tråd for lenge siden der jeg påpekte jeg hevdet jeg var rammet av hppd-aktige symptomer jeg har hatt i sikkert 13år
Sitat av Bearass Vis innlegg
Det er fint mulig å være 17 og mentalt stabil. Men en 17 åring har uansett hvordan man vrir og vender på det mye mindre forutsetning for å få noe vettugt ut av en psykedelika opplevelse. En 17 åring er selv om han er mer stabil enn en 50 åring ikke ferdigsnekra personlighetsmessig. Identiteten er i forandring og psykedeliske opplevelser kan forvirre hele den naturlige identitet/personlighet bygging.

TS tok ikke psykedelika under riktige omstendigheter. Hun var for ung og det bør stå som eksempel for andre på samme alder
Vis hele sitatet...
Er faktisk helt enig med deg. Men jeg prøvde å legge vekt på de potensielle farene ved å ta psykedelika i tidlig alder.

I mine øyne så er en identitetsforvirring relativt ufarlig, hvis ikke ganske alminnelig, ettersom at det mest sannsynlig skjer uansett iløpet av ungdomstiden.

Når det kommer til farene, så prøvde jeg å forklare til "Ergerlig Karybdis" at det i utgangspunktet har ganske lite å si hvor du ligger hen aldersmessig når det kommer til psykedelika, ettersom at emosjonell stabilitet varierer fryktelig fra person til person uavhengig av alderen.

Igjen, så har selvfølgelig en mye eldre person et langt bedre utgangspunkt for å kunne håndtere en slik opplevelse bedre, men det burde fortsatt være sagt at det ikke alltid trenger å være tilfelle.
Sist endret av Sopphuet; 17. november 2018 kl. 22:39.
Sitat av kmsc Vis innlegg
Men det har aldri blitt bevist eller fastslått at hppd faktisk eksisterer.

(...)

Dog lenge siden jeg har lest noe om dette, så det kan være de har kommet til en konklusjon. Ikke stress TS, gi det litt tid så gir det seg.
Vis hele sitatet...
I dag er det en legitim diagnose.

Sitat av wiki
HPPD is a DSM-5 diagnosis with diagnostic code 292.89 (F16.983) For the diagnosis to be made, other psychological, psychiatric, or neurological conditions must be ruled out.
Vis hele sitatet...
Original kilde
Tusen takk for alle som har svart meg, setter pris på det. Jeg har lest alt dere har kommentert. Jeg sliter veldig akkurat nå, det ser ikke ut til at dette blir noe bedre, faktisk så blir det bare værre. Jeg har det seriøst ikke noe bra nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg, synes det er uutholdelig å ha det slik som jeg har det nå.

Derealisering er noe jeg sliter ekstremt med og innimellom også depersonalisering, og jeg kan ikke tenke meg at det er vanelig å ha det så jævelig etter en trip, en skikkelig badtrip da så å si. Det må være hppd er jeg dessverre ganske sikker på.

Farger er 3x så sterke som de var før (trippen).
Det har komt snø på bakken, ser jo bare helt utrolig merkelig ut, noe som bare har plassert seg over fjellene utenfor huset, og lagt seg som pynt over det rare gresset som ser helt stivt ut og ikke levende som det en gang var. Alt rundt meg er så detalisert. Ser på snøen, det gnistrer massevis av lys fra snøen om kvelden som jeg såvidt la merke til før. Det værste er bare at det ser ut og føles ut som jeg er plassert inn i en eller annen film, et fotografi som er meget redigert når man ser på himmelen feks, trær ser ut som plastikk, er så umulig å forklare dette her, som om jeg er putta i en animasjonsfilm eller noe, alt rundt meg, hus, trær, fjell, snø, biler osv, det er som i sånne fake filmer. Dette gir meg sterk derealisering og den er jævelig.

Har fått litt ekstra symptomer snikende etter dette som jeg skrev, ting rundt meg «puster», går jeg ute om kvelden når det er mørkt å ser på lyktestolper, så lyser det masse rundinger og strålinger til alle kanter fra lyktestolpelyset som før bare gidde lys liksom, ser jeg på litt sterkt lys så får jeg after images, det sitter igjen leenge i synet foran meg. Jeg har fått veldig svak VS, det var før bare på kvelden men er nå av og til på dagen. Har jeg skikkelig hardt igjen får jeg skikkelig danseshow med alle slags farger som går rundt i sirkler, dette var litt i starten men værre nå, plager meg absolutt ikke da. Problemet er bare at dette er et tegn på at det ikke går rette veien. Desse symptomene her er ikke veldig plagsomme, men gir meg mye angst for at dette blir bare værre og værre og jeg aldri kommer tilbake til livet og den vanelige hverdagen igjen, fyfaen jeg savner den så sykt, føles ut som jeg har vært borte i evigheter. Jeg har så sykt mye angst og er så langt nede, det er absolutt de tidligste symptomene med at egentlig hele verden er forandret, noe jeg har lest er ikke så mange med hppd som har, det er mest visuals.

De nye symptomene klarer jeg og ignorere, selvom de gir meg litt angst fordi jeg får nye symptomer. Men dette andre og alltid se verden så utrolig annerledes og forferdelig uekte og 2D/3D/animasjon whatever, det er så jævelig at jeg klarer ikke beskrive det. Jeg har det så så vanskelig nå og vet ikke hva jeg skal gjøre! Eneste som hjelper meg er alkohol, hjelper mot den enda sterkere angsten jeg har fått og den forferdelige depersonalsiering/derealisering. Jeg vil tilbake til livet. Er fortsatt like glad i mine venner og min familie, men etter dette klarer jeg ikke ha samme følelser for dem lengre, jeg er fortsatt glad i de men føler jeg ikke kjenner de lenger, de er ukjente men også kjente, nesten som fortiden og minnene jeg har med dem sammen er døde, mens personene lever enda, og jeg hater å tenke tilbake på minner fra fortiden, nesten som de ikke er virkelige i det hele tatt.

Dette er så vondt og vanskelig og jeg trenger råd eller bare noen som kan komme med en hyggelig kommentar. Jeg trenger ikke å bli kjefta på fordi jeg er en dom tenåring, fordi det er jeg absolutt ikke, dette kunne skjedd alle, men så hadde vist jeg uflaks her også. Eneste som jeg tenker på nå er alkohol. Drikker jeg føler jeg meg veldig bra og det hjelper meg med utrolig mye, jeg er ute og er sosial og har det bra, ikke minst glemmer jeg alt. Hadde tenkt å ikke drikke men jeg drikker. Ikke for mye men for mye for jeg skulle ikke drikke. Tror jeg har et lite problem med alkohol, før dette skjedde også, mye sug etter alkohol og når jeg først drikker har jeg vanskelig for å stoppe. Denne alkohol drikkingen kan ha vært ødeleggende for «recovery» men jeg har faktisk litt problem med å ikke drikke. I morgen er det fredag å jeg gleder meg til å slippe å ha det så (!vondt!)
Sist endret av Veggen; 23. november 2018 kl. 04:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Lykkelig Kanin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg tror du trenger en skikkelig "heavy" trip på lsd for å reversere og konkludere denne langvarige trippen. Lykke til!
Når man er rusa på sopp eller LSD så har mange en tendens til å filosofere og overtenke absolutt alt samtidig som man legger merke til at synet er langt ifra perfekt og dette samspiller med halliser, forsterkede sanseinntrykk og et nytt øye for detaljer du ikke har lagt merke til før. Snøen har alltid gnistret i gatelyset om kvelden, du har bare sannsynligvis aldri tatt deg tid til å virkelig studere det før trippen din. Gresset har også alltid sett stivt og rart ut når den første frosten og snøen kommer. Det er godt mulig du har fått HPPD eller derealisering, men for meg høres mye av dette ut som om du lager storm i et vannglass.

"går jeg ute om kvelden når det er mørkt å ser på lyktestolper, så lyser det masse rundinger og strålinger til alle kanter fra lyktestolpelyset som før bare gidde lys liksom, ser jeg på litt sterkt lys så får jeg after images,"
Google "light rays around street lights" eller les denne linken. Dette er helt normalt og kommer mest sannsynlig av at synet ditt ikke er 100% perfekt. Du legger bedre merke til det nå enn før trippen, that's it. Tror jeg ihvertfall

I mine øyne så er det mest alvorlige du har nevnt så langt faktisk angsten din og hvordan du bruker alkohol som et verktøy for å rømme fra problemene dine. Det er ikke et sunt forbruksmønster og bør tas tak i så fort som mulig. Jeg anbefaler deg å snakke med noen om problemene dine, enten familie, venner eller eventuelt en psykolog eller lignende. Også bør du prøve å slutte å overtenke alt så jævlig! Dette ordner du nok sakte men sikkert

edit: Jeg har forresten selv eksperimentert relativt mye med både LSD, sopp, MDMA, coke, weed, DMT osv. i slutten av tenåra og starten av tjueåra - og utviklet noe jeg mistenkte var mild HPPD som kom fram når jeg tittet på enkelte tepper og mønstre. Noen ting bølget og pustet liksom inn i hverandre. Det viste seg etterhvert at jeg trengte briller og det var slutten på "HPPD'en" for min del.

edit2: du bør uansett ikke pumpe på med mer rusmidler de neste månedene selv om du ikke har fucka huet ditt permanent! En heavy LSD trip som fyren ovenfor anbefalte kan potensielt bare gjøre vondt verre. La huet få hvile!
Sist endret av SkurtNilsen; 23. november 2018 kl. 07:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg er enig med ham over. Problemet er din angstfulle reaksjon på dette, din redsel, og dine forsøk på å "håndtere" dette med alkohol - spesielt med tanke på at du allerede virker disponert for en usunn relasjon til dette rusmiddelet. Du blir nødt til å holde disse tingene separate. Tro meg, å håndtere en alkoholproblematikk er langt vanskeligere enn å håndtere hppd.

Jeg forstår at du føler at alt er fremmed, din familie, til og med minnene er fremmede! Jeg spådde og beskrev det ovenfor, det er en ubeskrivelig distanse, en slags udefinerbar vaghet mellom deg og minnene, hvordan de tar seg ut og hvordan man forholder seg til dem har også mistet noe av deres selvfølgelighet. Men igjen, dette har ikke noe med din familie å gjøre.

Jeg synes det var fascinerende, hvordan menneskene rundt meg plutselig virket annerledes, som en slags objekter, og hvordan det selvfølgelige ved deres individualitet ble noe underlig, et slags postulat. Men dette gikk over, en sjelden dag imellom kan jeg føle denne "derealiseringen" igjen.

Forsøk å lese det jeg skrev en gang til. Forhold deg til de visuelle endringene som visuelle endringer, abstraher fra dem, gjør dem ytre. Kjenner du til floaters? Irriterende, men de gir deg ikke angst, vel? Ikke at det dreier seg om det samme fysiologisk sett, men alt det visuelle du beskriver, og som også jeg opplever, er ikke nødvendigvis så mye mer dramatisk enn dette.

Stygt som faen, men kun på den måten fremmedartet.

Hold deg unna psykedelika. Var dette en slags "neurose", eller en eller annen form for "psykologisk" problematikk, kunne en ny tripp forsåvidt, kanskje, eller kanskje ikke, ha gitt deg en mulighet til å bearbeide den. Men ettersom dette - mener man - dreier seg om en generell disinhibisjon i hjernebarken, og spesielt i visuelt korteks, vil dette bli verre hvis du inntar noe psykedelisk igjen. Radioen vil støye mer.

Styrken på de visuelle fenomenene går typisk i bølger, det stiger og synker, og det er ingen grunn til panikk hvis du plutselig en dag våkner opp til storm. Dagen etter er det blikkstille (nesten).

Se lyst på det! Hvorfor tok du psykedelika in the first place?
Sist endret av exocytose; 23. november 2018 kl. 19:36.
Jeg er enig jeg overtenker noe sykt hehe. De nye «symptomene» plager meg ikke i det hele tatt, er som du sier sånne ting man alltid har sett bare det er mer voldsomt. Men den pustingen og bakken som nesten beveger seg frem og tilbake, det tviler jeg på er vanelig, men jeg bryr meg ikke. Dette her plager meg null. Bare litt sånn mer angst fordi nye symptomer er ikke et positivt tegn..

Men denne falske film verden jeg lever i som har gjort at jeg føler meg helt alene og ikke tilknytta til enten verden lengre, eller noen av menneskene jeg kjente som jeg er så gla i fortsatt, ingen plass gir meg tilhørelighet og disse jævla fargene og plastikk husene og trendene utafor gjør at jeg blei skikkelig trist og føler jeg venter på at jeg kan hoppe ut av denne drittfilmen og komme tilbake til verden der alle rundt meg ikke bare er skuespillere men ekte, dere skjønner sikkert. Men må bare prøve å begynne å leve igjen å ikke overtenke, merker jeg gjør jo det noe sykt men er fordi dette er i tankene mine dagen lang. Nå skal jeg drikke litt for å slappe av å ha en gøy normal fredag, men aldri skal jeg ta noe psykedelisk igjen dessverre. Skjønner godt at det er veldig bra for mange, men ikke for meg!
Det finnes noen som kalles psykologer. De kan du gå til når du har det som verst i steden for å drikke for å "slappe av". Spesielt når du åpenbart har et uansvarlig forhold til rusmidler fra før.

Hett tips!
Sist endret av Våtfisk; 23. november 2018 kl. 20:36.
Bra tips det ja, har gått til psykolog i mange år og hatt litt uflaks med mange psykologer og psykiatrien generelt, prøver å finne en som passer meg og som jeg kan stole på, skal ikke sitte inne å drikke alene skal ut med venner.. er ikke så veldig uansvarlig men er jo garantert litt for impulsiv til tider. Foresten jeg blir rørt og takknemlig over hvor mange snille mennesker det er inne på dette forumet her.
Men du smartine! Nå er du hovedperson i filmen. Det er du som er regissør. Jeg tror filmen om smartine får en lykkelig slutt. ;]
Sitat av Smartine Vis innlegg
Jeg er enig jeg overtenker noe sykt hehe. De nye «symptomene» plager meg ikke i det hele tatt, er som du sier sånne ting man alltid har sett bare det er mer voldsomt. Men den pustingen og bakken som nesten beveger seg frem og tilbake, det tviler jeg på er vanelig, men jeg bryr meg ikke. Dette her plager meg null. Bare litt sånn mer angst fordi nye symptomer er ikke et positivt tegn..

Men denne falske film verden jeg lever i som har gjort at jeg føler meg helt alene og ikke tilknytta til enten verden lengre, eller noen av menneskene jeg kjente som jeg er så gla i fortsatt, ingen plass gir meg tilhørelighet og disse jævla fargene og plastikk husene og trendene utafor gjør at jeg blei skikkelig trist og føler jeg venter på at jeg kan hoppe ut av denne drittfilmen og komme tilbake til verden der alle rundt meg ikke bare er skuespillere men ekte, dere skjønner sikkert. Men må bare prøve å begynne å leve igjen å ikke overtenke, merker jeg gjør jo det noe sykt men er fordi dette er i tankene mine dagen lang. Nå skal jeg drikke litt for å slappe av å ha en gøy normal fredag, men aldri skal jeg ta noe psykedelisk igjen dessverre. Skjønner godt at det er veldig bra for mange, men ikke for meg!
Vis hele sitatet...
Kan meddele at jeg også opplevde at ting rundt meg pustet og bakken bevegde på seg. Kan selv si at dette opplevde jeg før jeg hadde testet noe som helst form for psykedelika (skjedde veldig ofte når jeg var stuptrøtt og lå i senga og så ut i mørket, merket da at ting virket fryktelig langt unna eller fryktelig langt nærme, samt visual snow). Vil derfor si at dette kan faktisk være en naturlig forekomst hos de fleste mennesker, men at du bare blir hyper-aware over det etter turing på psykedelika.


Vil også minne om at det er mye omdiskutert materiale rundt effektene av psykedelika. Det folk opplever som "visuals" kan bli forklart med at dette er assosiasjoner og underbevisste prosesseringer som kommer fram under en trip. Dette gir mening ettersom at hovedaspektet til psykedelika er å bli "dratt vekk" fra sitt såkalte ego, for så å oppleve verden slik den egentlig er.

Når jeg leser innleggene dine her i tråden, så virker det for meg at du har mye nedtrykte følelser som du burde håndtere (det er vel litt av grunnen til at du prøvde sopp i utgangspunktet?), dette kan da forklare hvorfor du har så sterke effekter nå i ettertid. Disse følelsene kan du kjenne på og håndtere helt uten psykedelika, det handler bare om hvor du skal lete.

Et hyppig alkoholbruk som gjør at du føler deg "normal" forklarer vel for deg at det er noe ved deg selv som du ikke liker. For meg så virker det som at du misliker dette nye synet du har fått på verden. Men hvis dette synet kommer av at du har underliggende problemer som du må bearbeide. Så burde du starte der, ikke med alkoholen. Ville derfor anbefalt å finne en trygg og forståelsesfull person du kan snakke med opplevelsene dine om og hva du føler.
Sist endret av Sopphuet; 23. november 2018 kl. 21:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Shit er forskjell på hppd og å ha en badtrip… HPPD er vel mer i området "aldri komme ned", husker det var en jævla bra tråd her på huset som tok for seg emnet…

Og var i militæret med en som hadde pådratt seg det. Jævla smart fyr, smarteste jeg har møtt, faktisk.

Men herregud kvinne, du har ikke hppd, du har superangst, bare slapp av (Sorry hadde ikke lest noe annet enn overskriften)
Sist endret av Tøffetom; 23. november 2018 kl. 23:28. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Har blitt mange av disse trådene opp gjennom, både her og andre steder. Eller hvertfall for meg som leser og kommenterer de aller fleste av dem. Bare nå kunne jeg trekke frem 1, 2, 3, 4 tråder.

Er mye som går igjen, og kanskje mest tydelig er frykten for at det dreier seg om livsvarige "skader" som egentlig bare noen av angstens mange former. Ikke at jeg prøver å bagatellisere, for har vært der selv, og følelsen av din egen eksistens som raser sammen når du faktisk ikke er ruset, er fortsatt idag det jævligste jeg har vært gjennom, uten sammenligning. Jeg hadde ingen å sammenligne meg med. Ingen av kompisene mine hadde opplevd noe lignende på det tidspunktet, og det tok meg flere år å sette sammen brikkene for å finne ut hva i huleste dette var. Ta deg tid til å bli kjent med hvordan du oppfatter ting nå, men først av alt; se at dette ikke er noe som kun rammer deg, og som gjør deg ute av stand til å leve livet som normalt fremover.
Sist endret av wormhole; 24. november 2018 kl. 20:49.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvor lang tid tok det før det forsvant for deg?

Jeg har det så vanskelig
Sist endret av Smartine; 2. desember 2018 kl. 20:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Imponert Ilder"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Smartine Vis innlegg
Jeg har det så vanskelig
Vis hele sitatet...
Hei! Jeg hadde en forferdelig førstegangstur på LSD i sommer som endte med selvskading, politi og sykehus. Har det ganske likt som deg. Alt er ekstra detaljert. Alle farger er mye sterkere. Noe virker "off". Naturen er i HD. Filosofiske og eksenstielle tanker daglig. Jeg ville bare trippe litt med kompisen min, men endte opp med å få livet forandret.

Kan si deg at å røyke eller bli dritings for meg, forsinker helbredningsprosessen. Hold deg helt unna alkohol og rus i noen mnder. Å ruse deg kan hjelpe der og da, men følelsene du prøver å nedtrykke kommer tilbake sterkere. Ikke ignorer eller tving bort følelsene dine. Kjenn på dem og omfavn de. Det er først da helbredelsesprossessen kommer i gang, og du vil bli mye bedre om du bearbeider tankene og følelsene du får.

Vil anbefale deg å se på de nye "evnene" dine fra et annet perspektiv. Verden har alltid vært så detaljrik. Verden har alltid hatt så sterke farger. Det er nå du evner å se den. Filteret er borte. De fleste tar verden og eksistensen for gitt, de har dette filteret på. Etter en stund kommer du til å utvikle dette filteret tilbake, og ting vil bli normalt igjen. I mellomtiden, hvorfor ikke nyte alle detaljene? Jeg kan sitte timesvis ute i naturen og bare ta inn alle detaljene. Har du sett hvor mange detaljer som er på et tre, og hvor nydelig det er? Har du lagt merke til hvor nøje du kan studere en fugl som flyr forbi? Blikket fester seg så fort samtidig som detaljene kommer godt frem. Skjønner godt hva du mener med plastikk hus også. Fargene er så sterke, hus blant trær og natur føles nesten ut som fra et eventyr.

Men ikke stress. Før du vet ordet av det er verden like "grå og kjedelig", og ting er tilbake til normalt, bare med et mer utviklet sinn.

Så husk, ingen rus eller alkohol på en god stund. Få i deg nok mat og et rutinert søvnmønster. Og nyt tiden. Du er ikke alene.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Anonym bruker
"Ivrig Havmunk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har det akkurat på samme måten. Det er helt helt helt helt JÆVELIG.

Man tripper konstant. Konstant trippy tanker. Konstant ser verden ut som den gjør når du kommer opp på en trip, fargene sterkere og alt ser jo totalt ukjent ut! Derealiseringen og depersonaliseringen og lengselen tilbake til livet er det værste. Du vil tilbake til virkeligheten og at alt skal bli som det en gang var. Var uheldige der også jeg. Fuck. Tror jeg skal prøve sopp igjen til høsten for å se om det kan kurere HPPD og den vonde dpdr. Det er risky men dette har for meg vart i evigheter
Sist endret av Veggen; 28. juni 2019 kl. 04:37. Grunn: Slo sammen innlegg
Anonym bruker
"Ergerlig Rein"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har det akkurat på samme måten. Det er helt helt helt helt JÆVELIG.

Man tripper konstant. Konstant trippy tanker. Konstant ser verden ut som den gjør når du kommer opp på en trip, fargene sterkere og alt ser jo totalt ukjent ut! Derealiseringen og depersonaliseringen og lengselen tilbake til livet er det værste. Du vil tilbake til virkeligheten og at alt skal bli som det en gang var. Var uheldige der også jeg. Fuck. Tror jeg skal prøve sopp igjen til høsten for å se om det kan kurere HPPD og den vonde dpdr. Det er risky men dette har for meg vart i evigheter
Vis hele sitatet...
Hvor lenge har depersonaliseringen vart? Hadde det selv slik i minst 1 år og det var ikke noe særlig. Jeg klarte å fungere i hverdagen heldigvis, men fy faen for noen trippa tanker som gikk i hodet mitt. Trodde jeg var hele universet flere ganger og at var skapt av min fantasi.

Men tiden hjalp heldigvis, og nå er jeg normal igjen. Testa sopp her om dagen men da kun 1 gram for å bli litt "fjong" og har ikke fått nye problemer etter det. Men man skal vært ytterst forsiktig med psykedelisk. Det er mye bedre å ta litt og heller ta mer neste gang fremfor å hive på mer sopp mens man er trippa. For plutselig blir det for mye.

Du blir bedre, det er mange som har vært i din situasjon
Sitat av Smartine Vis innlegg
Hvor lang tid tok det før det forsvant for deg?

Jeg har det så vanskelig
Vis hele sitatet...
Hvordan går det med deg nå? Jeg tok også psykadelika ganske tidlig, og har vært gjennom hele pakka med dpdr osv. Du kan godt sende meg en PM om du har lyst til å slå av en prat på Skype eller lignende.
Anonym bruker
"Ivrig Havmunk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har hatt det slik jeg i omtrent et år! Faen at jeg tok de forbanna soppene! Ødelagt hele livet mitt. Er som du og sier. Er på måned nr 9. Husker akkurat hvilken dag. Jeg håper inderlig at dette her går over! Hadde samme tankene som deg! Glad det gikk over for deg! Dette fortjener ingen. Man lengter. Å trippe konstant er jævelig med alle desse dype trippy tankene og når du ikke klarer kjenne igjen noen som helst eller deg selv og begynner å lure om livet ditt før i det hele tatt var ekte. Jeg vet det var. Men nå er jeg fortsatt i konstant trip, både tanker, følelser og hvordan ting ser ut bare det er noe svakere!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Trådstarter
20 9
Jeg har dette fortsatt. Noen som har vært så dypt i dp/dr at de ikke vil leve lenger? Har slitt mye før, men dette er noe av det verste jeg har vært bort i.
Er du i behandling nå? Self-reconstructive psychotherapy skal visst være behjelpelig ved DP/DR. Mulig psykiatrien har medikamenter som kan være med på å stabilisere deg?
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har hatt intens DP/DR fra 16 til 23. Konstant fjern, verden så 2D/flat ut, synet zoomet inn og utt, angst, alt mulig. Det eneste jeg vet er at det som kurerte meg var å IKKE fokusere på det. nesten ubevisst gikk jeg rundt og tenkte på det hele tiden noe som ga det næring til å leve videre. Tror hjernen må bygge nye nervebaner eller noe, erstatte de gamle som gjør at man føler seg som en alien 24/7. Krevde årevis med jobbing, fylle tiden konstant med andre ting etc. Ble egentlig en positiv ting da det tvang meg til å gjøre mye annet fornuftig. Snudde livet mitt fra rus og dritt til noe mye bedre.
Sitat av Smartine Vis innlegg
Jeg har dette fortsatt. Noen som har vært så dypt i dp/dr at de ikke vil leve lenger? Har slitt mye før, men dette er noe av det verste jeg har vært bort i.
Vis hele sitatet...
Du tar det alt for seriøst. Det er ikke noe som helst galt egentlig, og du har ikke gjort noe dumt.

Diverse baner i hjernen har forandret seg, men du stritter imot - tolker det som urealistisk, unaturlig osv.

Dette er bare din gamle kondisjonering som stritter imot. Derfor ser verden urealistisk ut osv. Egentlig er den det ikke.

Mediter slik: bare la tankene komme, men ikke identifiser med de, bare se! tankene.

å ha konstante "trippy" tanker er bare fordi tankene ikke er integrert. Integreringen foregår når du ikke stritter imot, la de være der så forsvinner de fort. Og hvis det gjøres på eksemplarisk vis så vil en t.o.m. være takknemmelig for at en har de.

Hvis du kjenner at det er noe sant i det jeg sier, kan du alltids sende meg en PM hvis du har spørsmål.
Sist endret av Hans Høyhet; 19. juli 2019 kl. 13:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan er virkelighetsoppfattelsen din ellers? Føler du deg paranoid? Har du ting som kan oppfattes som vrangforestillnger? Har du sett, hørt eller følt ting som ikke er der? Er mulig dette kan være en psykose. Jeg opplevede noe veldig likt det du beskriver for ca. 10 år siden etter at jeg trippet på fleinsopp og jeg gikk rundt i måneder før jeg oppsøkte lege og ble lagt inn og fikk hjelp. I den perioden så begynte jeg også å drikke mye alkohol for å dempe symptomene.

Jeg prøvde mange forskjellige antipsykotika og de fleste gjorde meg værre, men til slutt så satt de meg på Klozapin (dette er som regel en last resort medisin), det greide endelig å stabilisere verden min. Er ikke 100% tilbake der jeg var før fleinsoppen og medisinene har sine negative bivirkninger, men uten den så tror jeg ikke jeg hadde levd i dag. Anbefaler deg å få en skikkelig psykisk utredning. Du kan ha trigget noe psykotisk her.
Og, sannsynligvis vil venner og familie bare gjøre at du føler deg mer "alien", de vil forsterke denne ubehagelige følelsen fordi du er vant til å forholde deg til de på en viss måte, og de er vant til å forholde seg til deg på en viss måte. Og mennesket er flokkdyr, det føler seg lett utafor hvis det ikke finner tilbake til det kjente.

Dette er bare gammel kondisjonering, mennesket forandrer seg faktisk hele tiden. Men på fleinsopp kan denne forandringen skje veldig fort - stor forandring på kort tid - og det er da en føler dette ubehaget.

Det er ingen vits med medisiner, begreper som psykose, derealisasjon m.m. hvis du forstår hva jeg sier. Det vil ordne seg selv helt naturlig.
Sist endret av Hans Høyhet; 19. juli 2019 kl. 13:23.