Ja, radioaktivitet har vi vært i stand til å påvise de siste hundre åra eller så. Altså er det rimelig ferskt.

Poenget mitt er at selv om vitenskapen påstår det ene og det andre per i dag, må vi ikke la dette hindre oss i å undres. Det er så latterlig mye vi ikke forstår enda, og bak fenomener som dette kan det skjule seg ny viten og nye spørsmål.

For å finne noe som kan dytte naturvitenskapen videre tror jeg det er en god idé å kjenne til den vi allerede har noget bedre enn du viser med innlegget ditt.

Når det gjelder målbare resultater, så er jeg tilbøyelig til å si at det holder å oppleve disse evnene selv, så blir jeg overbevist. Det samme gjelder for øvrig religion.

Å være skeptiker til det motsatte er bevist er for meg en veldig sunn holdning.

Hva er det med innlegget mitt som sier at jeg kjenner naturivtenskapen dårlig?

For alle som tror på mennesker med overnaturlige evner:

Søk "James Randi" på youtube.com

Er 110 år «ganske nylig» i din verden?

Ja i denne sammenhengen mener jeg det er det. Men det er uansett ikke viktig for hva jeg prøver å si i innlegget.

På ett eller annet tidspunkt har man ikke kjent til radioaktivitet. Det går an å tenke seg at på dette tidspunktet opplevde man fenomener som ikke kunne forklares ut fra datidens naturvitenskap. Mulig at mange folk ble veldig syke i spesielle områder (f.eks i nærheten av uranforekomster), og ingen hadde noe særlig gode svar på hvorfor. For alt jeg vet kunne slikt ha blitt stemplet som "onde ånder" e.l. Senere skulle da årsaken vise seg å være radioaktivitet.

Nå har jeg ingen konkrete eksempler på at det jeg beskriver over faktisk har skjedd, men det er ikke vanskelig å se for seg at det kan ha skjedd. Og det jeg prøver å få fram er at det "synske mennesker" mener å føle og bruke i åndenes makt kan være en paralell til det over, og at det godt kan ligge et uoppdaget fysisk fenomen bak alt dette. De synske overdriver og spiller garantert masse, men jeg tror de føler 'noe' vi ikke helt har skjønt.

Hvis de faktisk hadde følt 'noe' som faktisk kunne påvises under skikkelige omstendigheter burde det da ikke være behov for 'overdrivelser og spilling', evnene deres hadde garantert vært eksepsjonelle nok i seg selv.

Noen bekjente av meg var med på programmet, nevner ikke når eller hvor, men jeg har vært i deres hus FØR jeg visste om programmet og der ER det ting som skjer. Ting som ikke kan forklares. Slike ting virker høyst usannsynlige å tro på før man har opplevd det selv.

Jeg sier ikke at Åndenes Makt ikke finner opp ting eller overdriver det, for det gjør de helt sikkert. Men om hensikten din var å fjerne programmet av luften med dine sykt lite gjennomtenkte argumenter så skal jeg gi deg det beste tipset du kan få:...Ikke se på det da vel. La lettlurte tullinger som du kaller det få kose seg med litt pepsi i glasset og resten i buksa fordi de tror på det.

For meg statuerer programmet sitt ståsted lysende klart når disse klarsynte kommer med utsagn som "Denne personen kjører en bil. ", "Denne personen arbeider på et kontor. ", osv. - utsagn man kan si er riktig om 90% av landets befolkning - hvorpå de som stiller spørsmålene sier seg lysende enige i at - "ja, denne personen må da virkelig være klarsynt.".

Med bittelitt flaks ville jeg blitt kvalifisert som Gud i forhold til enkelte av dem som er dratt med inn i programmet via Spåkone-annonsene i Norgesmagasinet.

Disse tingene er da selvfølgelig studert, dokumentert og forsøkt forklart ikke sant? Noe som ville vært noe innforjævlig naturlig hvis det var tilfelle. Eller er du av den oppfatning at når vi står på kanten av en oppdagelse som vil forandre verden og menneskeheten for alltid så gjør vi det på en dårlig produsert tvnorge-episode?

Når du kommer med påstander som "ting som ikke kan forklares", vil du være så vennlig og utdype det en ørliten smule kanskje? Slik at andre kan få en sjangs til å vurdere påstanden? Og ikke bare avskrive den som bullshit med en gang? Første tegn på at et er bullshit er jo at det er så jævlig vagt og svevende og uspesifikt at det er på grensen til det latterlige.

Jeg er stort sett positiv til ekstrasensorisk persepsjon (ESP), i den grad jeg velger å se på ekstrasensoriske sanser som misforståtte begreper. Jeg er veldig skeptisk til Åndenes Makt og medium som annonserer sine tjenester mot betaling, som jeg velger å tro utnytter et potensielt lukrativt marked rettet mot godtroende og/eller folk som er positive til slike, hittil uforklarlige, fenomener. Det er, i følge meg, dårlig gjort overfor folk som kanskje innehar en bedre evne til å forstå, oppfatte og kontrollere de ekstrasensoriske sansene, enn en hvilken som helst random spåkone annonsert i media eller lignende.

Jeg tror egentlig alle mennesker innehar evne for ESP, i varierende grad av innsikt, forståelse, oppfatning og kontroll. Jeg ser på ekstrasensoriske sanser som det ubevisstes sanser, mens ordinære sanser som smak, lukt, syn og hørsel utgjør det bevisstes sanser (i tillegg til balanse og kroppskontakt, som er et grenseområde for det ubevisste system med bevisstheten). Noen ganger lurer jeg på om følelser som oppleves i empati, forelskelse og predikasjon, kan være gråsoner til vår oppfatning av ekstrasensoriske sanser.

Det finnes ingen krav til at disse følelsene skal kunne gi identisk nøyaktighet eller riktighet med virkeligheten, men oppfatningen har en viss troverdighetsprosent betinget situasjon. For eksempel er en predikasjon et resonnement av utvalgte data, som gjør deg i stand til å trekke en konklusjon om hva som vil hende i nærstående fremtid, eller lenger frem i tiden, etter hva som er mest sannsynlig. Kan hende det i virkeligheten er en ekstrasensorisk sans vi bruker i denne resonneringen? Predikasjon er kanskje en gråsone mot klarsynthet?

Videre har vel de fleste av oss vært forelsket en eller flere ganger i løpet av sitt liv. Denne tilstanden er et hav av følelser som opptrer kaotisk og ukontrollerbar, og inntreffer spontant eller uten at vi forventer det. Selve følelsen er fokusert mot en (eller flere?) person(er) og handler om en rekke tanker, lyster og fornemmelser rundt denne. Forelskelse kan være en gråsone mot ekstrasensorisk persepsjon som prekognisjon, der tilstanden skaper en forventning, som kanskje kan være knyttet til prekognitive sanser. Prekognisjon er en fornemmelsesfølelse, noe forelskelse også i grunn er! Selv om fornemmelsen i prekognitiv betydning og forelskelse er vidt forskjellige, er det ikke umulig at vi bruker den samme ekstrasensoriske (ubevisste) sansen for de begge.

Tilslutt har vi empati, som emosjon i grunn, ligger tett opp til ordet sympati og som består av å leve seg inn i andres følelser (må ikke forveksles med sympati). Empati handler mye om forståelse, fornemmelse og føling. I motsetning til predikasjon som er en oppfatning, og impuls som her er en forelskelse, er de tre F-ene (forståelse, fornemmelse, føling) empatiets kjennetegn. Alle de tre F-ene trenger ikke å oppstå likt, men i utøvelse av empati, så kommer vi inn på et eller flere av områdene. Empati kan være en gråsone mot den mest omdiskuterte ekstrasensoriske persepsjonen som jeg har fått med meg, og det er telepati.

Empati viser at det ubevisste er i stand til å leve seg inn i et annet menneskes følelse, som igjen beskriver det andre menneskets bevissthetstilstand. Telepati igjen trenger kanskje ikke være av den sorten vi vanligvis oppfatter det som - kontrollerbare tankeoverføringer - men heller en ekstrasensorisk sans, som forbinder to ubevisste sanser sammen - en mottager og en sender. Mottageren er han eller hun som utviser empati, mens senderen er han eller hun som får empati! Dette er som sagt spekulasjoner, men i en slik forståelse så er det veldig riktig, mener jeg, at ESP kan eksistere sterkere hos visse mennesker enn andre.

Vi har nok en rekke av disse ubevisste sansene, som inntil vi får bedre kunnskaper om vår egen bevissthet, vil forstås som begreper i en annen kontekst, slik som vi forstår følelsen empati, tilstanden forelskelse, og resonneringer som predikasjon. Andre gråsoner kan være enkelte former for nervøsitet eller bekymring. Nervøsitet fordi vi oppfatter noe, og bekymring fordi vi forutser noe? Hvor går grensen for når nervøsitet og bekymring forlater en emosjonell tilstand, og til ekstrasensorisk persepsjon? Når nervøsiteten viser seg å være begrunnet eller bekymringene går i oppfyllelse?

Hvordan kan en vite, hvis nevnte begrunnelse og oppfyllelse er tilfelle, om ikke man da oppfatter sine ubevisste sanser, eller ekstrasensorisk persepsjon, istedet for den allmenngyldige forklaringen som heller mot sammentreff? Jeg tenker ihvertfall mye på dette med sammentreff i hverdagen, og hvilke emosjoner som oppstår i forkant, under og etterkant av disse, for ikke å snakke om visse fornemmelser alle mennesker er i stand til å oppfatte, men som de samme menneskene ikke er i stand til å kontrollere eller forklare. Det er ikke utelukkende slik at vi forklarer alle typer emosjoner på en tilfredsstillende måte, slik som er forsøkt på empati, forelskelse, predikasjon, nervøsitet og bekymring eksempelvis.

En kan undre seg om man opplever de samme emosjonene hver gang de oppstår, eller om disse emosjonene noen ganger er gråsoner mot det ubevisste? For eksempel: Er det empati hver eneste gang vi føler empati, eller kan det enkelte ganger være en form for telepatisk forståelse, eller forbindelse, mellom to eller flere mennesker? Er forelskelse bare en måte å oppfatte fornemmelse på, som benytter seg av de samme kanalene som andre fornemmelser og impulser vi er i stand til å fange opp, eller oppfatte? Er det bare sammentreff hver gang vi korrekt resonnerer oss frem til en predikasjon, med ganske stor nøyaktighet, eller benytter vi oss av ubevisste, innebygde, sensoriske sanser enkelte ganger?

Det finnes tilfeller som favoriserer teorier om ekstrasensorisk persepsjon langt bedre og mer troverdig enn Åndenes Makt, mye på grunn av resultatene som ligger bak, men også litt på grunn av uskylden som ligger i disse menneskenes oppvisninger. Under følger noen kjente eksempler:

Emil Knudsen, nordmann med telepatiske følelser?

Anna Elisabeth Westerlund, norges mest berømte klarsynte kvinne

Marcello Haugen, den mest berømte klarsynte i Norge gjennom tidene (Snåsakaillen blir bare smågutten i sammenligning)

Vistemannen, Rogalands svar på Snåsamannen - omdiskutert klarsynt og healer (bare les i kommentarfeltene i lenka)

Johan "Fløttumgutten" Fløttum, ung og berømt klarsynt som tilslutt mistet sine evner på grunn av overbelastning?

Fløttumguttens endelikt- taterjakten som kunne vært unngått hvis Emil Knudsens ord hadde vært vektlagt

Noaiden Johan Kaaven, legendarisk mirakelmann (sjaman?) med mystiske krefter? Omdiskutert, vil jeg tro..

Snåsamannen, dagens (2008/09) mest berømte norske helbreder med diagnostisk synskhet. Omdiskutert og kritisert for ikke å ville la seg vitenskapelig teste.

Om jeg skulle være så heldig å se et spøkelse, så er det ingen tvil for meg. Men når jeg forteller det til noen andre, så er det ikke overbevisende nokk. Så det handle hittil bare om å tro, så da blir det opp til hvær og en.
Åndenes makt er underholdene for meg og det får min fantasi til å vokne.

Uansett, finnes det ånder? Isåfall, hva er en Ånd? og hvordan lar det seg gjøre at en Ånd kan eksistere?
Om jeg tenker litt logisk uten å påstå noe for å være fakta: Hjernen består av celler med både kjemiske og elektriske forbindelser. En Ånd logisk sett må bestå av disse elektronene. Om det kann bevises at disse elektronene lever videre, etter at kroppen er død. Så er veien til å fortså Ånder litt nermere.

Åndenes makt er ment for underholdning, og ved at folk stiller seg spørsmål som om det er ekte, eller om det er bløff, gjør at folk kommer til og undre seg om det er ekte. Ånder og spøkelser er for den normale person en myte. Myter er laget for at folk kan velge selv om de vil tro på dem eller ikke. Og programmer som åndenes makt og f.eks. Hjemsøkt er med og forsterke slike tanker. Folk har hørt om historier som den flygende hollender. Et spøkelses skip som flyr over vannet. Det rare er at det er et fåtall av personer som har "sett" dette, og som regel har det vært storm o.l der det er tåkete. Hodet kan lett gå i spinn og fantasien setter inn.

Alt overnaturlig er egentlig opp til enhvær hva de vil tro på!
Vil anbefale og se litt på engelske dokumentarer som er og finne på internett der de tar for seg dette temaet.

Hva heter denne dokumentaren? Link pleace

Jeg tror hele programmet er søppel-TV for husmødre og ovvertroiske fjotter..

Jeg får bare kontakt med demoner, aldri menneskeånder.

Vet ikke om prisen allerede er nevnt: http://www.wired.com/science/discove.../2007/01/72482
Quick way to make money isåfall :P

Denne prisen er selve kroneksemplet alle skeptikere drar frem ved diskusjoner rundt ekstrasensorisk persepsjon, spiritisme og psykokinese, m.m. innen paranormale fenomener. Men det er i grunn et spørsmål om tolkning der de lærde strides! Parapsykologien har for eksempel som oppgave å etterforske/utforske slike fenomener, og her strides det rundt området ekstrasensorisk persepsjon.

Det er også verd å nevne at ikke alle kulturer verdsetter pengepremier like høyt som i Vesten, og at slike pengepremier som oftes tiltrekker seg bløffmakere og sjarlataner! Det virker som at felles for de som er blitt påstått å inneha slike evner, står ikke penger høyt på ønskelisten. Hadde jeg hatt synske evner, ville jeg mest sannsynlig verdsatt disse evnene langt mer enn hva penger kunne tilby. Det samme med evner som telepati og spiritisme (medium). Prekognisjon kan alle oppleve, det er ikke en spesiell evne forbundet med et individ, tror jeg, men heller en ekstrasensorisk persepsjon, som inntreffer når forholdene er optimale for det - fysisk, psykisk, materielt og situasjonsbetinget (årsak).

Noen individer kan dog være mer mottagelig for å oppleve prekognisjon oftere enn andre er min teori. Prekognisjon er like mye syner, signaler og følelser, som hørsel, eller annen sansning, som ikke er nevnt her. Noen trekker også frem sanndrøm som prekognisjon, og dette er akseptert av pseudovitenskapen som likestilt prekognitiv fenomen. De prekognisjon jeg har opplevd, har stort sett kommet i form som en kombinasjon av sansene. Jeg har ingen problemer med å skille mellom en vrangforestilling og prekognisjon, såvidt jeg vet! Dette gjelder like mye om resonnement er gjort i nykter tilstand, beruset tilstand, psykotisk tilstand eller ikke-psykotisk tilstand! Det har heller ingen betydning for hvor lenge etterpå jeg resonnerer av prekognisjon jeg har opplevd - ingenting taler for at det var en vrangforestilling, mer enn en uforklarlig sansning.

Jeg tror ikke prekognisjon er del av en psykose, men at det kan oppstå i en psykose, er jeg ikke i tvil om! Som oftest vil en prekognisjon i en psykose være alt annet enn positiv, og det er vel den største forskjellen, selvom de fleste prekognisjon jeg har opplevd i grunn tolkes negativt når fenomenet inntreffer, men kan, når utfallet er bekreftet, vise seg å være en feiltolkning av signalene! Dette er det beste eksempel på at prekognisjon og vrangforestilling er to forskjellige fenomener. At en er i stand til å oppfatte/resonnere hvilke feiltolkninger en gjorde når en opplevde prekognisjon, kontra hvilke aktuelle utfall som skjer/skjedde. Hadde det vært en vrangforestilling, er det nærliggende å tro at en slik resonnering ikke ville vært mulig!

Likevel, så forklarer ikke dette prekognisjon som er oppstått i ikke-psykotiske perioder. At vrangforestilling blir brukt som forklaring er ikke det grann overraskende! Alt som er, eller virker som uforklarlige forestillinger, blir kalt for vrangforestilling til det motsatte er bevist. Et eksempel er paranoia med forfølgelsesvanvidd (paranoia persecutora eller no sånt). Det er mulig vedkommende blir forfulgt, som ved "stalking" eller lignende, men det er også stor sannsynlighet for at dette ikke er tilfelle. Som regel blir sistnevnte alternativ brukt inntil det motsatte er bevist! Hvis hodet til den paranoide blir funnet i fryseren, men kroppen er sporløst forsvunnet for eksempel, er dette et sterkt nok bevis til å fjerne vekk diagnosen paranoia persecutora (eller no sånt), eller på norsk - paranoid psykose. Et ekstremt eksempel satt helt ut på spissen selvfølgelig, for de som måtte undre seg over beviset mitt.

Spiritisme er derimot et omdiskutert fenomen, som naturligvis vil være ekstremt vanskelig å bevise eller motbevise. Med mindre en kan med sikkerhet si hva som skjer etter døden, er dette tilfellet en "nutcase". Men det rare er, at stort sett folk som påstår de har opplevd telepati, prekognisjon eller klarsyn, får tilskrevet "nutcase"-diagnosen, mens spiritisme er "bare" et selvbedrag i beste fall, beskrevet etter fagkyndig brukte beskrivelser. Dette til tross for at ESP derimot er i gråsonen for hva som skiller de fra pseudovitenskap og vitenskap, langt mer enn spiritisme og psykokinesi, eksempelvis.

Tester som Randi setter frem er med på å avdekke bløffmakeri, men beviser egentlig ingenting om hvorvidt ekstrasensorisk persepsjon (eller annen paranormal fenomen) eksisterer eller ikke! For eksempel, hvis en intervjuer en million testobjekter på tvers av grenser, om hva de drømte en gitt natt og sammenligner intervjuene for å finne likheter og forskjeller. Hva da hvis det viser seg at to stykker har den samme drømmen, nesten identisk ut i fra beskrivelsene, men på forskjellige tidspunkt (eller samme tidspunkt for den saks skyld)? Er dette en mulig telepatisk kommunikasjon i bevisstløs tilstand, eller er det et sammentreff?

Hvis intervjuene pågår over en tid, la oss si en måned, og det viser seg at det oppstår flere slike sammentreff, men med ulike personer involvert, er da dette hendige tilfeldigheter eller en telepatisk kommunikasjon? Og hvem av testobjektene er telepatiske - mottageren eller senderen? Eller kanskje er begge telepatiske? Dette tilfellet er kun "observasjon" av to tilnærmet identiske drømmer, men hva da om det finnes flere "observasjoner" - med samme resultat - men fordelt på et viss antall mennesker? Sammentreff eller ESP (telepati)?

Dette eksemplet var med tanke på "en natts observasjon" i en periode. Hva om slike "observasjoner" ble påvist hver dag, eller flere ganger i uka - i en gitt periode - f.eks. på en måned? Sammentreff eller ESP? Kanskje er det en annen forklaring, som henter inn årsaken fra et annet ståsted enn de to nevnte forklaringene "sammentreff og ESP?" For å kunne utføre så kontroversielle målinger som Randi vil gjøre for å påvise paranormale fenomener, eller avkrefte det, så må bevisstheten kartlegges nøyere først. Eller underbevisstheten!

En slik test som beskrevet ville kanskje gitt flere svar på hva tilfeldigheter og bevissthet/underbevissthet egentlig er (jeg gjetter bare), og kanskje forandre på metodene som blir brukt til å undersøke paranormale fenomen nærmere! Når bevissthet/underbevissthet og tilfeldigheter har blitt godt nok kartlagt, kan en starte å undersøke fenomen slik de beskrives. Det morsomme dog, ville vært om et eller flere av testobjektene var sanndrømte! Ville dette kunne regnes som et dokumentert tilfelle av ESP (eller paranormal fenomen), eller er det bare en tilfeldighet? Hvis det kunne regnes som et dokumentert tilfelle av en sanndrøm, ville ESP-en/fenomenet her vært "observert"/dokumentert under kontrollerte forhold - og sanndrømmingen ville i teorien gitt testobjektet 1 million dollar. Ville Randi gått med på det?

Det bunner vel i grunn, om en slik sanndrøm mot alle odds skulle bli dokumentert, i et spørsmål om tolkning, før den sanndrømte kunne ansett seg selv som 1 million dollar rikere, ville jeg tro...

Bevisbyrde er vel et fremmedord for mange para-fantaster. Denne byrden har i alle fall ofte bare blitt kimset bort som sneversynt pjatt.


Kanskje fordi det er vanskelig å bortforklare f.eks. en voksen mann som står med kjeppen inni en mindreårig jente som rusk på linsen, eller filmtrøbbel på kameraet fra 1438, i motsetning til spøkelser og hvite, disige formasjoner på bildet.

For en stund siden var det et hus, ikke så langt fra mitt eget, som var med i Åndenes Makt. Broren min er venn med datteren til eierene av huset, og hun har selv fortalt at det er bare bløff!(Oh really?)

Dette var i Åsane i Bergen. Jeg har gått forbi det huset flere hundre ganger uten å høre noe stemmer!

Igjen... Alle er skeptiske helt til dem opplever det selv.

Bevis ? Vel.. Hva som overbeviser er nok ikke tv program som Åndenes makt eller Jakten på den 6'e sans eller videoer som liksom skal være ekte spøkelses videoer på Youtube. Det må nok bare oppleves selv... Så kan du jo prøve å overbevise andre etterpå Lykke til.

Problemet er at den enklaste personen å lure er deg sjølv - for mennesker har desverre den uvanen at dei stoler på sanseinntrykka sine. Og sansane våre er middelmådige, med systematiske og tilfeldige feil.