For ca ett år siden var jeg på Volvat, (privateid sykehus) da fikk jeg vite at jeg hadde en diagnose, men det var ikke vits å gjøre noe akutt, nettop fordi tilstanden kun består av ubehag, irritasjon og litt smerter. Altså ikke noe farlig.
Nå, ca et år senere bestemte jeg meg for at noe måtte gjøres, så jeg ringte fastlegen og forklarte at jeg ville gjøre noe med problemet mitt. Da fikk jeg beskjed om at jeg først måtte bestille time, og at den måtte jeg vente minst en uke på (noe jeg forklarte egentlig var totalt unødvendig, nettop fordi jeg allerede var 100% sikker på akkurat hva problemet var). Men systemet er jo slik at man skal til legen/fastlegen først for å bestille time på f.eks Ahus. Noe jeg egentlig er forholdsvis forståelsesfull for.
Når jeg enedlig kom til fastlegen gikk det som jeg forventa; Snakke i tre minutter, bestille time på Ahus (som jeg må gjøre regning med å vente på i minst to-tre måneder!), for deretter å betale 180,-
Jeg mener, vi bor i et av verdens rikeste land, hvorfor har vi da et system som gjør deg nødt til å vente over en uke for å få time hos fastlegen, for så å få beskjed om at man må vente i tre måneder før man får gjort noe som helst med diagnosen?
Jeg gjør regning med at mange kommer til å svare at grunnen til at jeg må vente så lenge er fordi diagnosen min ikke er spessielt alvorlig. Derfor blir kanskje ikke mitt eksempel så veldig relevant i forhold til om vi har et for dårlig sykesystem eller ei.. Men bare se på folk som har vært så uheldige at de har fått stilt diagnosen Kreft. Selv her må ofte de syke på venteliste, selv etter den livstruende diagnosen er stilt!
Er ikke dette litt drøyt, i dagens Norge?
Diskutér
Nå, ca et år senere bestemte jeg meg for at noe måtte gjøres, så jeg ringte fastlegen og forklarte at jeg ville gjøre noe med problemet mitt. Da fikk jeg beskjed om at jeg først måtte bestille time, og at den måtte jeg vente minst en uke på (noe jeg forklarte egentlig var totalt unødvendig, nettop fordi jeg allerede var 100% sikker på akkurat hva problemet var). Men systemet er jo slik at man skal til legen/fastlegen først for å bestille time på f.eks Ahus. Noe jeg egentlig er forholdsvis forståelsesfull for.
Når jeg enedlig kom til fastlegen gikk det som jeg forventa; Snakke i tre minutter, bestille time på Ahus (som jeg må gjøre regning med å vente på i minst to-tre måneder!), for deretter å betale 180,-
Jeg mener, vi bor i et av verdens rikeste land, hvorfor har vi da et system som gjør deg nødt til å vente over en uke for å få time hos fastlegen, for så å få beskjed om at man må vente i tre måneder før man får gjort noe som helst med diagnosen?
Jeg gjør regning med at mange kommer til å svare at grunnen til at jeg må vente så lenge er fordi diagnosen min ikke er spessielt alvorlig. Derfor blir kanskje ikke mitt eksempel så veldig relevant i forhold til om vi har et for dårlig sykesystem eller ei.. Men bare se på folk som har vært så uheldige at de har fått stilt diagnosen Kreft. Selv her må ofte de syke på venteliste, selv etter den livstruende diagnosen er stilt!
Er ikke dette litt drøyt, i dagens Norge?
Diskutér