Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1406
Hei jeg er 23 år og har nylig kjøpt en 70 kvadrats leilighet. Har fått dame som bor hos meg. Hun har klær her og sover her. Jeg betaler lån og alle faste utgifter. Jeg har bil og betaler bensin. Jeg betaler stort sett all maten. Hun kjøper litt mat av og til. Anslår max 1000kr på en måned. Vi lager middag ca annenhver gang. Hun får lov å ha katten sin her som av graver opp jord fra plantene mine og klatrer i sofa/gardin osv.

Problemet er at etter hun flytta inn synes jeg at det har blitt mer for meg å rydde. Har ved flere anledninger bedt henne om å rydde, vaske klær osv, men det ender alltid med at hun gjør mindre og mindre. I tilegg klager hun på at jeg rydder lite. Det er veldig vanskelig å konfrontere hun med dette.

Hvilke råd har dere freaks? Er jeg urimelig når jeg ber at hun skal rydde mer enn meg?
Dere må finne en balanse som dere begge syns er fair.

Jeg hadde det likedan, tho i mitt tilfelle så gjorde jenta NULL. Det gikk i ett år før det hopet seg opp så mye at det ble ikke tatt opp på en saklig måte lenger.

Nå har jeg hus, og jeg syns forskjellen på å holde en leilighet og et hus ryddig er natt og dag - men sett deg ned og snakk med jenta di. Finn en løsning sammen så hun føler seg inkludert og ikke kommandert
Er i samme situasjon selv. Kjæresten min er veldig dårlig på å rydde etter seg, lar skåler med rester av frokostblanding stå framme hele dagen, klær overalt, aldri vasker gulvet, støvsuger, legger ting ooveralt, vasker aldri klær osv. Har alltid gått rundt og ryddet, fordi jeg liker å ha orden (noe han påstår han også liker??), men det blir ganske mye rydding etterhvert og vil ikke heller gå å rydde opp etter han hele tiden, både for min og han sin del. Har i det siste begynt å la skålene hans med rester av frokostblanding bare stå og se hvor lang tid det tar før han faktisk rydder opp. Det sto der flere dager, før jeg tilslutt måtte spørre om han kunne rydde etter seg. Det er veldig frustrerende, vil ikke heller «kommandere» han rundt. Det beste er å sette seg ned og faktisk snakke om det, kanskje partneren syntes du rydder FOR mye for ofte? Snakke sammen om det og komme til en enighet. Rydde etter seg selv for det første, og fordele de resterende arbeidsoppgavene?
Queen of Blades
Jonta's Avatar
Crew
Folk som flytter inn kan også flytte ut igjen. Du er 23, så jeg regner med at hun er cirka det samme. Kanskje til og med aldri bodd på hybel før? Eller med andre enn foreldre/foresatte?

Da er det gjerne en hel del du tar for gitt, som hun ikke gjør.

Du anslår maks 1000 kroner på en måned, så hun har vel bodd der en stund.

Jeg tipper der har forskjellige terskler for ryddighet. Ditto dreamcave og type. Så om dere har en terskel på 30, imens kjærestene deres har en terskel på 70 før de synes det er rotete, så er det klart at dere tar cirka all ryddinga. Dere lar det jo ikke komme forbi 45 engang.

Velvære: Dere to har det fint når det er under 30 rotete. Kjærestene har det nok også fint når det er under 30. Litt som at røykere ikke plages så veldig av folk som ikke røyker, eller at høylytte ikke plages av stillferdige.

Men de to har det fint når de ikke rydder. Og i TS sitt tilfelle har hun det fint når TS rydder. Kanskje. Kanskje hun har litt skam også. Hvem vet.

Jeg tror dere tenker mye mer på dette enn kjærestene deres gjør. Og husker cirka alle gangene dere har tatt mot til dere og spurt. Og så har det ikke blitt gjort noe.

«Fyfaen kattmedsukkerpå/dreamcave er så masete altså» Kjærestene deres bryr seg om dere (ikke sant?), men vet ikke hvor stor den påkjenninga er for dere. De tenker kanskje at det øker stressnivået deres med et par prosent, imens realiteten er… 30? 50?

dreamcave: frokostblanding, ting overalt, klær overalt: Hva med en påminnelse på mobilen hver dag om å ta de tingene? Eller som del av morgen- og/eller kveldsrutine?

Mange Ryddige Personer™ vil si at «de bør ikke trenge slikt! De bør bare gjøre det av seg selv!», og blir dermed fremstilt som vrælende, urealistiske og upragmatiske stakkarer av folk som svarer i slike tråder.

Støvsuging, vask av gulv og klær virker som mer periodiske ting. Søndag = vaskedag? Klesvasken min setter igang når kurva, som er én vaskemaskinsladning stor, er full. Jeg vet hvor lenge vaskemaskina bruker, hvor lang tid jeg trenger på å henge det opp, og hvor de forskjellige plaggene skal henges. (Vaskepose er da shit, btw. Inget tull mer med laken som spiser opp skjorter, og sokker som faller ut i hytt og gevær. De fra IKEA var litt bedre, men selges ikke lengre. Jeg kjøper nok mine neste fra AliExpress)

Skulle dere helst hatt en klesvaskerobot? Ja. Men dere har ikke det enda. Så da gjelder det å gjøre prosessen så rett fram som mulig, så dere kan være roboter selv. Ingen avgjørelser, bare steg 1, steg 2, steg 3. («Fy faen Jonta vet du hvor stor hjelp vaskemaskiner er og hvor lenge prosessen varte før de kom på banen eller?!»)

kattmedsukkerpå: Om du har kjøpt leilighet og har bil og bensin har du vel jobb, eller hvertfall fast inntekt. Har hun? Hva har hun mulighet til å bidra med økonomisk? Jeg vedder 7 kroner på at hun ikke har god kontroll på økonomien sin. Så det vil ev. også være et prosjekt.

Folk gjør det på forskjellige måter. Noen sier «Om hun har dobbelt så høy inntekt som du, bør hun betale dobbelt så mye av maten» Eller av fellesutgiftene. Eller at dere deler 50/50 på maten uansett hva forskjellene i inntekt er. Eller til og med 50/50 av alle utgifter.

«Har fått dame» sier meg at forholdet ikke er sååå gammelt, så lånet virker det rimelig at du betjener. Regner med det står i ditt navn også. Mat synes jeg det bør være 50/50 på, om hun har mulighet til det. Ditto oppvaskmiddel, dopapir, m.m.

Katten er hennes, så den synes jeg er hennes ansvar.

Bil og bensin: Tja. Hvor mye bruker dere den? Om hun sitter på en gang i måneden så mener jeg det er ditt ansvar. Om hun bruker den like mye som du: Not so much

Du skal lete en stund før noen er villig til å vedde på at hun forandrer oppførsel av seg selv. Det må skje noe. «Hey. Vi er begge nye på det her, og hadde nok litt forskjellige forventninger til hvordan det ville være å bo sammen. Så nå starter vi på ny, med kunnskapen vi har tilegnet oss i bakhodet»

Om det er vanskelig å ta det muntlig, kan du forklare dette og resten via SMS elns.
_______________

«Vi er kjærester! Kjærlighet! Elsker hverandre!» Ja. Men det er mulig å elske noen samtidig som den personen gjør en miserabel. Det er mulig å elske noen man misliker. Og om kjæresten din bruker 80% av energien sin på å rydde og stresse og vaske, hvor mye energi har hen igjen til deg? Til forholdet? Til fritidsaktivitetene sine? Til det som er grunn til at du er sammen med hen?

Har dere prøvd KonMari? Kanskje noe å gjøre sammen. Om dere har 100 ting, men bare 70 plasser, er det klart at det er vanskelig å rydde vekk de resterende 30
Ja nå kom Jonta med et temmelig utfyllende svar da. Men etter det du skriver, hadde jeg aldri funnet meg i. Jeg hadde blitt sintere og sintere til jeg hadde blitt illsint, og hadde ho ikke hørt da heller, så tror jeg det hadde nærmet seg spikern på veggen for forholdet. Hvis kjerneverdiene er så forskjellig, så er det jo ikke bærekraftig.

Men. Det kan hende ho ikke føler noe eieforhold til hele greia. Men det kan være et tveegget sverde; Hvis du lar ho kjøpe seg inn, og ho ikke bedrer seg, så har du det gående. Da kan det bli søksmål om halve verdien selv om du har betalt masse fra før osv.

Vær forsiktig med kvinnfolk. Ta ting pø om pø, litt og litt, test grenser over tid.
Enig i mye av det Jonta sier, rutiner er din venn! Da blir ikke alt så tungt å komme i gang med når rutinene er på plass.

Men; Mye tror jeg handler om at vi som ender med mye av jobben hjemme, er ganske dårlige på å delegere (her generaliserer jeg), og potensielt også på å si ifra.

Det som er, er at folk flest ikke er tankelesere. Ikke minst er det langt ifra alle det faller naturlig for å rydde etter seg (jeg pleide å være en sånn en). Så da må man nesten fortelle om hvordan man opplever det, og prøve å komme til en enighet som alle er fornøyde med. Og i tillegg bør man også bli enige om hvor ofte ting trenger å gjøres.

Det som dog er viktig når man skal si ifra, er å legge vekt på hvordan en selv føler det ala; «Når jeg må bruke x-antall timer på å rydde vårt felles hjem alene, så føler jeg meg ikke respektert/verdsatt». Det pleier å legge ett bedre grunnlag for problemløsning, enn uttalelser av typen: «Du gjør aldri noe husarbeid, din jævla skrotnisse!» (satt på spissen). Kan også være lurt å styre klar av utsagn som aldri/alltid, det blir ofte i overkant bastant.

Jeg tror også de fleste som lar partner ta majoriteten av husarbeidet alene, sjeldent er egoistiske drittsekker som elsker å utnytte folk. Som regel dreier det seg ganske enkelt om at hvis den man bor med helt på eget initiativ tar den jobben, uten å si ifra eller indikere at man liker det dårlig, hvorfor i all verden skulle man da våkne en dag å begynne med kjedelig husarbeid? Det gjør seg jo selv. Noen ganger havner vi i et forhold med noen, hvor deres kvaliteter får frem våre mindre sjarmerende kvaliteter. Dynamikken i parforholdet har noe å si her.

En annen ting er at det hjelper ikke å bare si: «Nå er jeg drittlei! du må også bidra!» samtidig som man fortsetter å springe rundt med moppen i ene armen og støvsugeren i den andre. Det blir dobbelkommunikasjon. Man må stille krav på en måte som gjør at partneren skjønner at du forventer at de følger opp. F.eks: «Nå vasker jeg badet, så kan jo du skrive handleliste og handle mat så lenge. Så kan vi lage middag sammen etterpå».

Du må selvsagt også ta en prat med henne om økonomien her. En ting er jo at du betaler lånet, men jeg synes definitivt hun bør bidra med noe husleie, og 50% av maten.
Men BOR dere faktisk sammen, eller bare er hun mye hos deg? Har hun annen bolig hun betaler leie på?

Hvis dere faktisk bor sammen syntes jeg dere deler fellesutgifter+rentekostnader+innboforsikring+strøm 50/50, og har en konto for mat hvor dere setter inn likt.

Dette med ryddinga er dødskjipt, min kjære og jeg har slitt med det i årevis. Man må kommunisere godt, og faktisk ville ha en fair fordeling. Ikke sånn at begge sier "ja, det vil vi!", men så freerider den ene på den andre. Og helt ærlig: er man sjukt rotete må man ta seg sammen og få seg andre rutiner. I mitt forhold er jeg den som roter som en satan, og jeg må virkelig anstrenge meg for at det skal være levelig for typen, og at han ikke skal bli stuck med å rydde mitt.
Jeg hadde stilt krav om at hun betalte leie etter en "grace" periode, og jeg hadde ihvertfall ikke godtatt at hun ikke vasket, ryddet og skaffet mat til husholdningen.

Sånn som du beskriver det, så virker det som du ikke kan stille skikkelige krav i forholdet uten å være redd for at hun går fra deg.
Til det sier jeg: Dump a!

Hvis dette hadde vært kvinneguiden, og det var en mann det var snakk om, så hadde det vært ingen nåde. I fremtiden kan du også preges av dette; er du underdanig i et forhold venner du deg til det, og kan _bli_ mer underdanig, eller underdanig i neste forhold.

Respekter deg selv, hva slags kjæreste vil du ha? En voksen person som kan akseptere både business og pleasure, ytelser og plikter, eller en som du undergraver dine egne behov med, og som snylter på deg. Dette er ikke vanskelig!
The world is my enem
14 5
Her var det mange gode svar og råd som du burde ta til deg. Uten å vite hele situasjonen så råder jeg deg til og også se litt på hvordan dine gjøremål, rutiner eller generell væremåte påvirker henne. Visst du alltid framstår som den "ansvarlige" og samtidig rydder opp i de tingene som hun burde ryddet, så kan det være at du får henne til å føle seg liten og unyttig derfor rydder hun mindre og mindre, fordi følelsen blir bare sterkere over tid. Det kan være hun føler seg hjelpeløs med tanke på at hun aldri har bodd for seg selv og at det er en følelsesmessig reaksjon fra hennes side.

Jeg vet ikke hele situasjonen men om du er glad i dama så anbefaler jeg deg og prøve og hjelpe henne til å bli bedre på ting som å rydde. Husk at du mest sannsynlig ikke vet hva hun tenker og føler. Mulig det raser inni henne også for ting du gjør som plager henne uten at du selv vet det. Dere er ung og det kommer uansett til å bli gnisninger i slike situasjoner som du er i. Trikset er å jobbe med seg selv og forholdet og forvent å måtte tilside sette dine egne behov og ønsker til tider det må også hun gjøre. Skal man få et forhold til å fungere så må man gi og ta også følelsesmessig.
Kjedelig Streiting™
Realist1's Avatar
Du trenger jo ikke nødvendigvis å dumpe vedkommende, men du kan jo si at «hvis du ønsker at vi skal bo sammen, så må du rydde mer». Det går jo an å være kjærester uten å være samboere. Forhåpentligvis forstår h*n alvoret da. Og hvis h*n blir skuffet for at du vil flytte fra hverandre for en «så liten ting», så er det bare å snu på flisa og si at du er vel så skuffet for at ikke h*n er villig til å gjøre en «så liten ting» for å fortsette å bo sammen. For h*n er det snakk om et lite minutt eller to med rydding hver dag – for deg er det snakk om konsekvent (u)trivsel.

Personlig ville jeg i alle fall neppe ha dumpet noen bare fordi hun var litt mer rotete enn meg, men hvis det gikk ut over trivselen min så ville jeg ikke latt det passere og levd slik uten å konfrontere henne heller.
Sist endret av Realist1; 1 uke siden kl. 22:07.
Sitat av kattmedsukkerpå Vis innlegg
Hei jeg er 23 år og har nylig kjøpt en 70 kvadrats leilighet. Har fått dame som bor hos meg. Hun har klær her og sover her. Jeg betaler lån og alle faste utgifter. Jeg har bil og betaler bensin. Jeg betaler stort sett all maten. Hun kjøper litt mat av og til. Anslår max 1000kr på en måned. Vi lager middag ca annenhver gang. Hun får lov å ha katten sin her som av graver opp jord fra plantene mine og klatrer i sofa/gardin osv.

Problemet er at etter hun flytta inn synes jeg at det har blitt mer for meg å rydde. Har ved flere anledninger bedt henne om å rydde, vaske klær osv, men det ender alltid med at hun gjør mindre og mindre. I tilegg klager hun på at jeg rydder lite. Det er veldig vanskelig å konfrontere hun med dette.

Hvilke råd har dere freaks? Er jeg urimelig når jeg ber at hun skal rydde mer enn meg?
Vis hele sitatet...
Helt ærlig så er du det, kanskje, litt lite informasjon som en kan gå ut i fra her av det lille som kom frem. Det du heller burde fokusert på er at hun blir med å betale litt for seg i stedet for at du skal se på hun som hushjelp? Ville det ikke blitt litt enklere på den måten i stedet for at du skal gå å irritere deg?