Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 4369
Hei alle mann,alle !

Jeg har slitt et par ukers tid nå med issues knyttet til hvem jeg er etter jeg har hatt en periode på 3-4 mnd uten amfetamin.

Saken er den at jeg føler meg fryktelig ensom og føler jeg ikke helt klarer å finne noe jeg klarer å knytte å identifisere meg 100 prosent med.Jeg har alltid trivdes best i eget selskap og det å bli kjent med nye mennesker er ikke det som faller mest naturlig for meg,har et par-3 gode kompiser som jeg har kontakt og er med,føler på en måte dette problemet ikke hadde oppstått om jeg var litt mer sosial og utdadvent.Problemet er et at jeg sliter med tanker om å kjøpe noen gram bare for å opprettholde kontakt med de jeg har kjøpt fra og at jeg da viser at jeg er å regne med for noen,alt føles så tomt etter at jeg har kuttet og de siste 3 dagene har denne tanken vært ganske overveldende.Jeg vet det vil gå over,men følte bare for å få det ut på et vis..
Høres ut som du har hatt et bra tankekjør siste tiden etter du sluttet med amf. Trenger du å identifisere deg selv med noe da egentlig? Høres ut som du egentlig bare trenger å finne roen. Kan anbefale deg å laste ned noe av filosofen Alan Watts's lydfiler og hør på hva han har så si. Han har en tendens til å lette litt på sinnet ditt
Hvem man er, det er et komplekst spørsmål. Det er ikke sikkert en engang vet det selv.. Men en kan alltids streve for å se seg selv som hvordan en faktisk er i øyeblikket, og ha mål for hva man ønsker å være, for å så prøve å være det. Det er typisk å finne unnskyldninger for tilbakefall når man slutter med stoffer. Spesielt her, i og med at amfetamin kanskje har hjulpet deg være sosial og du er ensom. 3-4 måneder uten amfetamin er en bragd! Dersom du synes det er vanskelig å finne måter å ta intiativ på kan du forsøke sosiale arenaer som tilrettelegger for det. Kanskje det ikke er så dumt å forsøke seg litt i en jobb? Kontakt nav så kan de kanskje hjelpe deg. Jobb er gjerne en flott arena for å danne nye bekjentskaper.
Er ung ufør så er på en måte en ferdig case for NAV,har jobbet som stillas montør tidligere så det kan jo være aktuelt en gang igjen.Er der jeg har fått et par av kompisene mine jeg har kontakt med idag.

Og har også tatt kontakt med fotballklubben her i byen hvor jeg har stilt meg til disposisjon til å være maskot på kampene når han som i utgangskpunktet har ansvaret ikke kan,så har ting på gang.

Glemte å si at jeg også trener styrke regelmessig og spaserer en til 2 timer om dagen men det føles ikke nok,tomheten kommer med jevne mellomrom alikevel.

Er akkurat som tankene prøver å lure meg til noe jeg egentlig ikke ønsker,nemlig å være i rusmiljøet.Heldigvis er jeg veldig obs på disse tankene så føler det ikke er fare for noe sprekk.
Sist endret av Bjørneboe; 9. mai 2017 kl. 23:05.
Alle fortalte meg at jeg kom til å bli 100% meg selv igjen, men jeg var så redd for at gleden i livet ikke skulle komme tilbake og at de tok feil. Det var umulig for meg å tro på at jeg kom til å bli 100% igjen. Helt umulig. Selv hvor mye jeg ønsket at det var sant.

Nå synes jeg tankegangen jeg hadde var sinnsykt fucka. Leste en plass at det tar 1 år og 8 måneder å komme seg fra rusmisbruk. For meg stemte det på en prikk. Første året var verst. Etter det trodde jeg fortsatt at jeg ikke kom til å bli frisk, men så starta forandringene sakte men sikkert og plutselig en dag kjente jeg en glede som jeg ikke hadde kjent på mange år, og det varte kun noen minutter først. Varigheten økte med tida helt til jeg var frisk.

Alt skjedde av seg selv. Jeg trente ikke, var ikke sosial og gikk ikke til avrusning. Eneste som jeg fant veldig viktig, var at jeg var ærlig med meg selv 100% og kunne se på youtube konstant x)

Holder du deg unna rusmidler, vet jeg du kommer deg ut av tomheta. Gamle edrue tankemønstre tar lang tid å få liv i. Jeg hadde to sprekker, men det hjalp ikke noen ting og heldigvis pinet jeg meg gjennom som edru. Jeg ble sint når eks-narkomane sa: "det er verdt det" osv.. Hjalp meg nada, men fint å komme dit at jeg selv kan si: Det er verdt det! 100%
Noe jeg har gjort i nyktre perioder, både for å få sosial stimuli + nye bekjentskaper, har vært å delta på NA-møter. Der syns jeg at jg møter iallefall noen som jg føler jeg har god kjemi og match med, fordi på enkelte arb.plasser/tiltaksplasser, ulike andre organisasjoner, høyskoler, idrett osv så føler jg ofte at "noe mangler" for at jg skal kunne integrere meg og føle at hele meg kan delta, at jg slipper å gjemme bort sider fra mitt liv eller føle meg på noen måte annerledes. Det hjelper meg godt ifht å finne min identitet både med og uten rusmidler, ved å føle at alle sider av meg kan passe inn, og ved å finne gjenkjennelse i andres historier/personer osv. NA-møter er også uten forpliktelse om man ønsker det, og finnes i store deler av Norge og hele verden. Min erfaring er at der går folk som prøver til stadighet å komme ut av gamle mønstre med rus/krim/vold/asosiale tilværelser, mennesker på institusjon, mennesker med flere års rusfrihet, LAR-pasienter, norske, utenlandske, all slags folk. På NA's nettsted finnes oversikt over møtesteder og tidspunkter. Ifht min egne problematikk vedr.identitet og tilhørighet som rusfri er NA et bra, fleksibelt og trygt møteforum for meg iallefall, hvor mange forklarer noe om å ha deh litt pp lik måte som det du beskrev. Bare et tips det går ann å sjekke ut dersom det kunne være noe. Lykke til og ha en fin dag
Ut i fra hva du skriver så kan det høres ut som du er litt nedenfor (trist/deppa eller lignende). Kan vel anbefale å finne noe å gjøre, for eksempel;

1. Finne en jobb. Ja, jeg vet, ikke så jævlig interessant men man får i det minste sosiale interaksjoner ut av det. Og den trenger jo ikke å være spesielt avansert, bak kassa på en dagligvarebutikk eller i en kiosk fungerer bra. Skulle du ha et rulleblad så kan det jo hjelpe å prøve å forklare deg om hvorfor du ønsker å jobbe. For eksempel: du vil legge den turbulente fortiden bak deg osv.

2. Ha en timeplan. Hvis din hverdag er preget av lite planlagte hendelser og mye blir "tatt på sparket" så kan det hjelpe med en timeplan. Det som er en positiv effekt er at du får noe å se frem til i løpet av en uke.

3. Du kan jo opprettholde kontakten med de som selger til deg selv om du ikke kjøper i fra dem. Dette går vel bare hvis de ønsker det samme, men det er verdt et forsøk i det minste.

4. Om det plager deg veldig mye så kan du alltids snakke med en psykolog. Så fremst du ikke planlegger noe som kan skade deg eller andre, så har generelt sett psykologer taushetsplikt.

5. Snakk med andre om hvordan du har det. Om det er venner, familie eller profesjonelle (legen din, psykolog osv) så kan det hjelpe å få et annet perspektiv og andre nye tanker om ditt velvære. De aller fleste vil nok prøve å hjelpe deg.

jeg håper at det ikke var så mye følelser i mine tips. Men jeg håper du finner en løsning på dine problemer.
Kan ikke komme med så mye angående rusen da jeg ikke har vært langt ute men har vært mye under nav.

men kan jobbe opptil 1 eller 2år på ufør uten å miste pengene.
bygge brasjen er som regel ikke så strenge på rulleblad tidligere rusproblemer så lenge du viser du kan jobbe og muligens tar pisseprøver frivillig.
Nav kan nok hjelpe deg litt.myligens nav kan betale hele lønnen så det er gratis for firma å ha deg.
Eller dine venner kan få deg inn.
Kan nok hjelpe litt for å kjede deg mindre og komme deg videre.
Hva mener du med at man kan jobbe opp til 1-2 år? Man kan vel jobbe en viss prosent som ufør?

Kan umulig tenke meg at man kan jobbe i full stilling 1-2 år som ufør. Er det det du mener.
Fra og med 1. januar (2015) vil arbeidsuføre beholde uføregraden og retten til trygd uansett hvor mye de jobber og tjener ved siden av.

- En av de viktigste forandringene med ny uføretrygd, er at det skal bli enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Brukerne som har mulighet til å prøve seg i jobb skal vite at de når som helst kan gå tilbake til uføretrygden. Dette er mye mer fleksibelt enn dagens regelverk, sier Kjersti Monland, ytelsesdirektør i Nav.

er ikke helt sikker om det med 1 år er riktig da
Det forklarer det litt bedre Man mister eventuell trygd ved full jobb.

Slik jeg hadde forstått det, så kunne man jobbe en viss grad utenom selve trygda. Uten at det ble trekt noe av selve trygda.
Ja er ikke helt lett å forstå Nav noen ganger med er ganske sikker på at en kan jobbe fult men får jo da ikke noe uføretrygd men vanlig lønn og om en ikke klarer jobben kan en gå tilbake på full uføretryd jeg er selv på AAP på vei mot ufør
og ønsker selv å gjøre det på den måten siden jeg ikke klarer å jobbe fult men er jo sånn jeg har blitt fortalt av andre at det virker så er ikke 100% sikker men kan jo være vært et forsøk du virker jo veldig motivert for å jobbe så er jo en veldig bra start
ellers kan Trening være en grei måte å treffe folk å være sosial på om det er noe som høres fristene ut
Høres ut som en fornuftig løsning det, spør du meg Man skal ha mulighet komme tilbake i arbeid, selv om man er ufør.

Er i samme mølla som deg. AAP, men søkt ufør. Har ikke lyst sitte på stompen resten av livet, men sosiale settingen må bli vesentlig bedre skal jeg noen gang komme meg tilbake i arbeid.
Hei! Første post her siden jeg var kvisebefengt tenåringsfaen for mange år siden.
Jeg gikk igjennom noe liknende for en tid tilbake (dog ikke på noe så intenst som du) og følte jeg burde poste. Det du føler er jo naturligvis tomhet fordi du har kvitta deg med en så 'stor' del av livet ditt. Det er jo bra - selv om det såklart ikke føles sånn, og det kan vokse mange rare (og definitivt negative) tanker ut av dette. Personlig var jeg helt overbevist om at jeg aldri skulle klare å være like 'interessant' i sosiale situasjoner som det jeg var når jeg var på full rulle. Dette er jo helt klart ikke sant, det handler bare om å innse at det finnes andre ting der ute for deg. Godt å høre at du trener, det hjelper på flere måter enn bare flexing, runkegrep og håndbaksferdigheter. Finn deg en ny lidenskap, men vær samtidig klar over en ting før du setter i gang: det kommer ikke til å treffe deg like raskt og hardt som amf. Men dette ekskluderer ikke muligheten for at en eventuell ny lidenskap kan utvikle seg til noe mer fantastisk i framtiden. Det kan være noe så enkelt som å lese bøker. Ut ifra hvor du er nå så kommer du til å finne deg flere/bedre venner etter hvert. Hold deg positiv, så kommer du nok til å legge merke til flere positive mennesker rundt deg enn det du vanligvis hadde gjort. Om du er i Oslo-området kan vi møtes over en pils om du er komfortabel med det (eller fruktjuice eller hva faen du vil ut ifra hvor nykter du er).
Men hovedsaklig, bygg opp en rutine, fortsett og tren, og husk på hvor definerende akkurat denne (kjedelige) perioden kommer til å være for din framtidige lykke. Safe travels, og du kan også sende meg PM om du trenger noen å prate med eller et virtuelt spark i ræva.
Sist endret av zykonaut; 13. mai 2017 kl. 02:07.
Sitat av ImnotEmo. Vis innlegg
Høres ut som en fornuftig løsning det, spør du meg Man skal ha mulighet komme tilbake i arbeid, selv om man er ufør.

Er i samme mølla som deg. AAP, men søkt ufør. Har ikke lyst sitte på stompen resten av livet, men sosiale settingen må bli vesentlig bedre skal jeg noen gang komme meg tilbake i arbeid.
Vis hele sitatet...
jepp kan jo starte i det små jeg fikk time hos en arbeids psykolog som nav har men er ikke noe dem tilbyr uten å spør om det. så må høre med dem.
mulig du bør bli ufør før du sier du tenker på å jobbe litt for kan jo muligens ødelegge litt men er jo mange muligheter folk skriver over her.
få med en av dine kompiser fra tidligere jobb på trening så er det sosialt og dere girer hverandre og deler erfaringer.

har selv Adhd så dagene kan bli lange og anspente uten å kunne ha mulighet til å jobbe fult som jeg tidligere har.

Ønsker deg lykke til å kan jo si fra om jeg får noen nye tips fra min psykiater eller lege nav osv.