Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 1605
Anonym bruker
"Forbannet Tumler"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei, jeg er en mann på 22 som har litt av vært å slite med, og etter en runde på vop idag begynte de å snakke om opphold for utredning for psykose, og testing av medisiner på rønvika, jeg lurer på om det er noen der ute med erfaringer, jeg har en samboer som jeg elsker ekstremt mye, og vil virkelig ikke være borte fra henne over noe lang periode da vi begge er meget avhengig av hverandre... når jeg tenker rønvika tenker jeg veldig dystert over hele greia. noen som kan skyte inn noen ord?

Tusen takk, Mvh Fortvilt og frustrert ung man.
Ta imot den hjelpen du får!
Du kan ikke sette et kvinnfolk foran egen helse uansett hvor jævla mye du elsker henne, det kan bli slutt i morgen og du tok ikke imot hjelpen du kunne få og da er du fortsatt en plaget sjel.

Skjønner du hva jeg mener? Om du er avhengig av henne så blir du ALDRI frisk.
Sist endret av Trollanon; 4. september 2017 kl. 12:04.
Psykiatriske institusjoner kan ha en dyster historie og Rønvika kan se ut som et av de uten at jeg kjenner det. Det sagt så er det historie og en fasade og har lite med dagens behandlingstilbud innenfor veggene å gjøre.

Som over, Ta i mot den hjelpen du får!
Det jeg tenker er at det er bedre å være borte en stund nå, og komme tilbake som en bedre mann enn å være tilstede nå og i fremtiden som en halvdårlig mann... javisst er det er tøft og vondt nå. Men trolig bedre i lengden.
Anonym bruker
"Arktisk Gravso"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kommer veldig an på hvilken avdeling det er snakk om. Fra avdelingen ENP (enhet for nysyke med psykose) har jeg nesten traumer etter oppholdet, som gjør behandling i ettertid treg og vanskelig for at jeg ikke tørr å si så mye til leger og psykologer lengre.

De er greiere mot folk som ikke har kjent rushistorie eller bare er en aktivist for legalisering som ikke kan holde kjeft om meningene dine for at det er viktig for deg, men har du foreksempel røyka hasj og vært åpen om det tidligere, kan du vente urettferdig og hard behandling på ENP. Ikke rus deg der og i det minste si du aldri har tenkt å ruse deg igjen om noen spørr.

Jeg har møtt flere i ettertid som har opplevd litt av hvert på ENP. Ruser du deg ikke/du aldri har blitt tatt, er det en sjanse for at du slipper billig unna med 2-3 resepter mer enn du trenger og noen kilo å slanke bort. Det kan man leve med. Det går fint an å justere doseringer osv. når man kommer ut.

På NPS får du tilbud om egen skole, jobbhus og muligheter for trening. Det blir i tillegg arrangert turer en gang i uken med folk fra alle avdelingene gjerne med kino før jul. Det er en vakker hage og pene omgivelser, der er ikke ille der sånn sett, de fleste avdelingene jeg har vært på har vært ok, det varierer mest med folkene du møter, noe som kan være slitsomt nok. Har du utgang med følge (som det gjerne er i starten i noen uker for alle som kommer) er enkelte ansatte som ikke har lyst og som setter ned foten, andre drar på daglige kjøreturer eller drar på gymsalen. På andre områder kan det ta tid å få snakke med lege om endring av dosering på medisin om dosen er for høy for eksempel, men slik er det jo på sykehus generelt sett. Sykehuset I seg selv er helt greit, de har mye bra. Det er også passelig sentralt joker bare noen 100 meter bort og ikke langt unna City Nord og maskinisten. Du får også lov å ha besøk.

Det finnes en bok om sykehusets historie som du sikkert kan spørre etter når du kommer dit. Ikke så veldig mye fælt har skjedd som står i boken, noe underholdende.

Å søke behandling er alt i alt lurt, det lønner seg, men det et flere måter å gjøre det på og flere avdelinger om ett sted slår feil trenger du ikke å gi opp.