Fikk en ganske interessant eksamensopg idag i psykologi 2. Har jobbet mye med dette selv, og har mine synspunkter men lurer så fælt på hva mange av dere samfunnsvitere,psykisk syke,mannen på gata generelt har å si om dette?

Hva dere føler er den beste forebyggingen mot f.eks angst eller depresjon osv?

Dette er da altså bare et tema jeg selv fant veldig spennende å se litt synspunkter på å da ble selvsagt fav. forumet et perfekt sted for spekulasjon og evt. diskusjon!

Vel, ta alt med holdningen "avslappet og rolig" hjelper sånn passe, om man tar ting rolig og tenker igjennom slipper man iaf. Unna PTSD i noen tilfeller, ellers har jeg ikke så mye å si.

Åpenhet og aksept for at folk møter veggen. Det er ikke til å unngå at barn, unge, voksne og eldre blir deprimerte eller preget av angst på ett tidspunkt i løpet av livet. Greia er at det er så lite åpenhet rundt psykisk helse i dagens samfunn, så det er et større problem enn det det egentlig burde være. Det er f.eks. helt greit å brekke beinet og få det gipset, da vil alle skrive på gipsen og alle synes det egentlig er litt artig. Men når bestekameraten blir lagt inn på akuttpsykiatrisk pga. selvmordsforsøk, hvor årsaken var at han følte seg alene, så er det lett å distansiere seg fra han.

I en perfekt verden tør 16 år gamle gutter å si til kameraten sin at de føler seg litt ensomme og har tunge tanker, og i en perfekt verden tør en 16 år gammel jente å akseptere kroppen sin. Om man ikke kan snakke om problemene sine med folk blir man dratt ned i en sort spiral som kan ende med selvskading og i verste fall, selvmord.

Skolen burde ha mer fokus på mental helse, det er en veldig god måte å få aksept og åpenhet rundt temaet, noe som i det lange løp kan forebygge tunge depresjoner og angst.

Beklager om det var rotete, jeg har vært på nattevakt.

Unngå bruk av rusmidler .. feks tvinge dem til å ta antabus eller hva det heter , de trygdede jeg vet om med angst og depresjoner drikker alkahol hver helg/ofte og jeg trur dette eller det er logisk at det ødelegger behandlingen

Hva er det du prater om? Jeg vil tro at de fleste som lider av angst ikke rører medisiner, men de som har veldig ille angst trenger kanskje angst for å fungere bittelitt bedre i hverdagen.

Du har ihvertfall et svært ille syn på psykisk syke, og du burde virkelig tenke bedre gjennom hva det er du sier.

Det viktigste for å forebygge en del typer angst er vel å lære seg å gi faen. Prøve å fokusere på noe annet som ikke triggrer angsten/depresjonen, feks er jeg rimelig ned prøver jeg å gjøre ting der jeg må holde fokus og som interesserer meg.

Mitt råd er å faktisk LYTTE til dem, som har psykiske problemer. Og istedet for å være frempå å kritisere folk, så kan en i allefall bruke noen kcal på å forsøke å forstå, og sette seg i den andres posisjon. Jeg vet det siste er alt annet enn lett, men en kan i allefall prøve å vise respekt, aksept og forståelse!
Bare det å stoppe opp å slå av en prat, og prate litt tull om bl.a. vær og vind, kan gjøre mye!

For slikt som psykoser, er en reaksjon på et smertehelvete. Og sa er det stort sett angst o.l. som kan gi slike smerter.
Og oftest kombinert med en selvtillit på et lavnivå, som andre, som ikke har prøvd det, vet fint lite om!

Og dette kommer av en barndom, der personen ikke gar fått lært å si ifra til andre, når dem tråkker over ens grense. Ofte har de også blitt straffet av å si ifra til foreldrene. Sammen med at noen av disse kanskje har blitt nedverdiget videre med å bli missbrukt seksuelt. Så det du lærer i din barndom, er at din oppgave her på jorden, er å tilfredstille andre, og ikke bry seg om seg selv i prosessen.

Og til de som mener at de med psykiske problemer, er generelt dumme, så tar dere feil! For å forstå konseptet kan en sammenligne en person med en datamaskin. Og det er i ens barndom at operativsystemet blir laget. En som er schizofren har da en f.eks. en pentium 4 masjin med iwndows 95 (fryktelig ustabilt). Mens en som har veldig god selvtillit, har f.eks. debian linux, med alle pakkene/programmene tilgjengelig på internett.




Synd det ikke går an å dele ut minus kp her på forumet. Denne posten kvalifiserer seg utmerket til dette! Tydeligvis en som ikke har kjennskap om emnet, og tydligvis ikke er flau over å rope det ut til alle.

Ikke kjennskap til emnet? Jeg har snakket med folk med angst i flere år og jeg er så lei av denne angsten deres. Pillene er en krykke for dem og de går ingensteds uten piller i lomma. De fikk angst av å trippe på piller i ungdommen og de tror at flere piller skal kurere dem nå. Jeg utstår ikke sånne folk.

Du har snakket med folk som har hatt angst, men har du selv hatt angst?

Den absolutt beste forebyggingen er et aktivt sosialt liv. Slik jeg ser det er dysfunksjonelle forhold til andre mennesker hovedårsaken bak dårlig psykisk helse.

Oppdragelse spiller vel en god del inn. Blir man overbeskyttet som barn dannes det et virkelighetsbilde hvor man kan oppfatte verden som utrygg. Blir man behandlet dårlig og ikke får den tryggheten man trenger vil mulig også dette føre til en viss utrygghet og overkritisk sans som trigger forsvarsmekanismen i kroppen som er angst. Også mennesker som skaper illusjoner om en dårlig fremtid kan få angst. "Spådomskunst" er et synonym for dette. Mange typer angst er etter min mening missbruk av fantasien. Likevel mener jeg at man ikke skam dømme alle med angst under samme kam ved å gi det samme rådet: "gi faen". Det å gi faen faller ikke like naturlig for alle, og årsakene til angsten er forskjellig fra person til person.

Min vurdering.

Ja, dette var sannelig et interessant spørsmål som krever et litt mer reflektert svar en enkelte av dogmatikerne her inne er kapable til. Angst og Depresjon er jo de mest vanlige psykiske lidelsene og over halvparten av oss vil bli psykisk syke en eller annen gang i løpet av livet. Her varierer selvfølgelig omfanget av lidelsen veldig, men behandling kan være fornuftig selv med mildere former av depresjon og andre lidelser.
Når det kommer til de preventive tiltakene burde en vel først og fremst sette inn støtet hos mennesker som er i en risikofase av livet, altså faser av livet der de har en økt sårbarhet eller risikofaktor for å utvikle psykiske vansker.
Dette kan være personer som har opplevd samlivsbrudd, personer uten arbeid, enslige, fysisk syke mennesker, etc.

Den beste forebyggingen? Hmm. Ja si det! Ettersom de tiltak som allerede er gjort ikke har vist seg å være tilstrekkelig er dette fremdeles et felt det må bli forsket mye mer på! Det forskningen imidlertid har vist er at beskyttelsesfaktorer som sosial støtte via familie og venner er av enorm betydning! Kjærlighet, omtanke, tilhørighet og trygghet er viktige faktorer som spiller inn på trivselen vår, men en annen ting er den praktiske hjelpen vi kan få, som feks; økonomisk hjelp, barnepass, hjelp til å montere møbler ETC!

Opplevelsen av mestring kan også være en sterk beskyttelsesfaktor, ved mestring mener man ikke konkret suksess, men tanker og adferd som har som formål å imøtekomme og håndtere de utfordringene vi utsettes for. De fleste av oss har sikkert opplevd en eller annen utfordring praktisk eller teoretisk som har vært vanskelig, om en gang på gang ikke mestrer disse utfordringene kan det virke negativt inn på selvtilliten din og dermed din psykiske helse. Da er det viktig å være handlingsorientert. Dvs; Be om hjelp, skaffe seg informasjon etc.
Det er også viktig å forsøke å kontrollere følelsen av stress og sårbarhet i en slik situasjon. Dette kan man gjøre via kognitive eller atferdsmessige strategier. For eksempel å snakke med noen om det og få trøst og omsorg, men det kan også innebære at vi endrer måten vi oppfatter situasjonen vi er i på. Mindfullness kursene en hører mye om nå til dags handler mye om nettopp dette, en skal rett og slett endre måten å tenke på.

Konkrete tiltak på samfunnsnivå er en vanskelig utfordring, ettersom det er så mange en skal nå fram til. Men en har jo fra tid til annen sett at staten har kommet med universelle tiltak som er ment til å forebygge både psykiske og fysiske lidelser blant hele befolkningen. Dette kan være holdningskampanjer ( som har omstridt effekt) eller konkrete lover og regler som f.eks røykeloven og høye avgifter på alkohol. Sistnevnte har nok hatt en viss effekt ettersom alkoholisme ofte opptrer sammen med en eller annen form for psykisk lidelse. Men dette er jo også omdiskutert ettersom personer med psykiske lidelser kan ha valgt å selvmedisinere seg selv, og dermed blitt avhengige av alkohol etter at den psykiske lidelsen oppsto. Dette ser en på statistikk på andre rus-felter også, en har ikke fullstendig oversikt over om en rus avhengig ble psykisk syk, eller var psykisk syk før han eller hun startet med rusmidler.

Ettersom det er vanskelig å hjelpe ALLE, er man ofte selektiv når en velger ut grupper eller individer som har risiko for å utvikle psykiske problemer. Mange kommuner tilbyr samtalegrupper for barn i skilte familier, fordi forskning har vist at dette er barn/ungdom som er spesielt utsatt. Men du kan jo selv tenke deg hvor populært det ville vært for deg om moren eller faren din sendte deg til psykolog i en alder av 14 år, hvis du føler at det ikke feiler deg noe. Så selv ikke slike tiltak når alle. Men ja, hva skal man gjøre!? Det viktigste er i alle fall at alle får tilbudet!

Dessverre er det vel de indikative tiltakene som psykologer flest jobber med når det kommer til forebygging. Dette vil si at en prøver å hindre utvikling av tilleggsproblematikk. Her gjelder det å forsøke å holde pasientens funksjonsnivå oppe eller å bedre han eller hennes livskvalitet. Nav sitt "Raskere tilbake" prosjekt er et typisk eksempel på dette, hvor man prøver å tilrettelegge for at personen ikke skal bli satt fullstendig ut av samfunnet over lengre tid.

Det er noe i det gamle ordtaket "Lediggang er roten til alt ondt" Samfunn med høy sysselsetting er som regel preget av mindre grad av psykiske lidelser. Om en tar en rask titt på selvmords-statistikken til Hellas, før og etter finanskrisen ser man en markant økning av antall tilfeller.

Håper dette var et greit innspill i en ellers spennende debatt! Kos og klem.

At pillene er en krykke er jo ikke verdens største problem? Hvis du hadde hatt så sterke kroniske smerter at du ikke klarte å komme deg ut av senga så mener du at det ikke er greit å ta smertestillende medisiner selv om man kan bli avhengige av de?

På samme måte har de det kanskje såpass jævlig at de ikke klarer å gjøre noe som helst uten pillene. De blir kanskje avhengige og kommer seg ikke ut av huset uten piller, men det er bedre enn at de ikke kommer seg ut av huset i det heletatt.

Og nei, de fleste får ikke angst av å trippe på piller i ungdommen. De fleste får angst av helt andre årsaker enn rusbruk, selv om det nok finnes de som utviklet angst pga det også.

Dette med rus er et meget godt poeng. Har hatt kontakt med flere opp gjennom tidene som har hatt store psykiske problemer i form av depresjon og lav tiltakslyst. Fellesnevneren er at de har vært hasjrøykere. Rusmidler er ikke et leketøy for ungdom, og rus kan aldri bli en erstatning for et oppegående liv, bare et komplement.

Dette spørsmålet virker temmelig løst, men for min del syns jeg at det er viktig at man har det bra med seg selv.
Trening, gode og næringsrike måltider til faste tider, tilstrekkelig med søvn, fine opplevelser ute i naturen og generelt sett en sunn livsstil - er faktorer som gjør at jeg fungerer bra både på det fysiske og psykiske plan.
Om jeg slurver med èn eller flere av de nevnte tingene føler jeg meg fort som en dass, hvilket jeg ser for meg at kan føre til depresjon i lengden.

Når det gjelder rusmidler kontra psykiske problemer, så faller det tilbake til "hva kom først, høna eller egget".
Så om en begynte med rusmidler p.g.a. psykiske problemer eller omvent. Mesteparten (selv om de ikke er mange) rusmissbrukere jeg har kommet i kontakt med, var de psykiske problemene der først, og rusen er en (dårlig) selvmedisinering med mye bieffekter.
Etter det jeg tror, er de som har fått problemene p.g.a. rus i mindretall. Men dette er selvsagt et problem, en må løse for hvert individ!

Jeg mener ikke det du har skrevet her er ille! Men noen ganger er det absolutt ikke gjennomførbart.
For hvis du har crashlandet skikkelig, er det meste av det der umulig. Jeg har selv vært så sliten, at det å gå på dass har vært en skikkelig utfordring! Og en tekopp kjennes ut som den veier 10-20 kg.

Se der ja, der var du igjen...

Legg nå merke til tittelen på tråden: Forebygging av psykiske lidelser.
Forebygging - ikke behandling.

Nå er det vel ganske stor enighet i at selvmedisinering med gatestoff, der en ikke vet settingen rundt, dose eller andre stoffer gatestoffet inneholder, heller kan gjøre vondt mye mye verre!

Det der er like bra, som å behandle tannverk med morfin!

Jeg vet at MDMA og andre stoffer med extacy lignende virkning øker utskillelsen av bl.a. serotonin i hjernen, og det er det som gir deg lykkefølelsen.
Men kroppen er slik, at når det jevnlig over tid er for mye av et stoff et sted, produserer den mindre selv. Så da produserer hjernen (mye) mindre serotonin. Og da faller man i en helt for jævelig depresjon. Men hjernen helbreder seg etter en tid, noe som kan ta alt fra dager til uker.

Så å egenbehandle seg slik, mener jeg at ikke er noe mindre enn idiotisk! Og du lager bare et problem større!

Det blir som å drikke bort sine problemer:
Du kan ikke drukne dine sorger, de blir bare konservert til senere!

MiN verden er det forskjell på å ta ting du får av legen mot å mefisinere deg selv med div gate dop ..

Først og fremst vil jeg legge vekt på Kognitiv terapi som egner seg til et bredt spekter av psykiske lidelser. Psykiske lidelser som depresjon, søvnproblemer og angstlidelser, for eksempel. For å forklare det i korte trekk er kjernen hvordan terapien bygges på at mennesker handler ut fra hvordan de tenker. Du kan f.eks ta kurs eller gå til psykolog. La oss gå litt dypere. Man plages av tanker om verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet. Hvordan går de da til bunns i dette? Vi har mange terapiformer å velge mellom, tiltak foreslått av kongressen Psykisk Helse 2011 og man har grunnleggende aktiviteter man bør gjøre hver dag for å fremme harmoni med kropp og sinn.

[COLOR="Purple"]Kognitiv terapi[/COLOR]

Selve målet er å kunne lære seg kunsten å løse sine livsproblemer, endre uhensiktsmessige tankemønstre, kanskje uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kan ha bidratt til dem. Under samarbeidet skal man finne en forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer. Terapien skal gjøres forståelig. La oss si at man har hatt en dag med angstfremkallende, urimelig selvkritisk eller pessimistiske tankemønstre. Hvordan fungerer teknikken?
Selvmonitorering og selvobservasjon! Man kan registrere og kartlegge spesifikke detaljer rundt atferden. Som hvilken tid av døgnet dette er, hvilken situasjon den oppsto, hvem som var tilstede når atferden oppsto? Alene? Hvilke følelser oppfattet man som utløsende, hvilke emosjonelle responser som oppsto forut, underveis, og etter.
Sammen skal man da drøfte med terapeut og muligheten for andre alternative tankemønstre og handlemåter.
Samt for eksempel hvordan man takler/fjerner destruktive, indre monologer. Terapeuten vil f.eks demonstrere for vedkommende hvordan en konstruktiv monolog høres ut, og deretter skal hun/han prøve å forestille og forberede seg på å takle en betinget situasjon. Dette blir
ofte brukt for å lære pasienter å takle stress og angst. I arbeidet vil terapeuten for eksempel demonstrere for pasienten hvordan en konstruktiv monolog kan høres ut. Deretter vil pasienten forestille og forberede seg på.

[COLOR="Purple"]Tips til hverdagen:[/COLOR]

Spis: Tenk på hva du putter i munnen. Spiser du riktig forbedrer det konsentrasjonen, intelligensen din og humøret ditt. Man også blir ofte raskere på problemløsning. Det finnes tyve matvaretyper som fremmer dette spesielt. Tenk essensielle fettsyrer, aminosyrer, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Tenk fullkorn, avocado, valnøtter.

Søvn: Kvalitetssøvn forbedrer altså evne til læring og konsentrasjon. Britiske og Italienske forskere står fast på at mellom seks og åtte timer var optimalt (tar ikke med barn, så klart). Det er blitt antatt at hjernen under søvn kvitter seg med skadelige rester av stoffskiftet, at skadde/svekkede hjerneceller blir reparert og at dagens minner blir bearbeidet og enten lagret i hukommelsen eller "forkastet". Men dette er kun teorier og ideer.

Trene: Hjernen din trenger oksygen og glukose. Dette styrkes gjennom fysisk aktivitet. Det frigjør dessuten endorfiner (stoffene går gjennom sirkulasjonssysteme til hjernen), og det reduserer stress og du føler deg bra. Muskelaktivitet er veldig viktig for å opprettholde og bygge et kjemisk sunt funksjonsnivå i hjernen. Det er mange valgmuligheter. Treningssenter, turer i skogen, jogging, fotball og så mangt.

Ny kunnskap: Hjernen vår kan vel beskrives som en læringsmaskin som trives når den får ny informasjon. Mat hjernen med opplevelser. Lær deg å spille et instrument, lær å lage mat, les en informativ bok, lær et nytt språk, stimuler hjernen din med f.eks rubiks kube og andre ting du må løse.

Alenetid stimulerer fremre delen av hjernebarken og utvikler introspeksjon, metakognisjon, egenvaliueringer og beslutningssprosesser. Likevel må dette balanseres. Det kreves mye kognitiv kraft for å kunne fungere bra i samspill med andre. Sosialisering er derfor utfordrende, og spesielt nye situasjoner. Med spesielt eldre blir denne egenskapen sterkt redusert grunnet mentalt forfall, og det kan ha en sammenheng med sosialiseringen. Ellers, prøv å endre dårlige vaner med gode.

Kan skrive mer om slike ting i tråden om psykologi,, eller noe slikt. Hvis noen av dere er ute etter måter å stimulere og forbedre intellekten. Øvelser og litt annet.

Mvh
Lucy

Wow, så mye spennende tilbakemeldinger. Er veldig interessant å høre.
Men nå mente ikke jeg bare angst og depresjoner da, det var bare en pekepinn. Jeg tenker psykiske lidelser generelt jeg, alt fra schizofreni til spiseforstyrrelser. Er jo et utrolig mangfold her inne så er jo spennende og se om evt brukere sliter med diverse og har opplevd forebyggende "episoder" eller behandlinger som har hjulpet.

Jeg synes utifra hva jeg har lest og opplevd at det som kan være til veldig stor hjelp med å forebygge psykiske lidelser generelt er å ufarliggjøre hele tema. At det er så mye tabu i å ha en psykisk lidelse at flere mennesker går rundt og legger merke til symptomer ved seg selv men tør ikke å innrømme det. Er også enig i det Podcastern skriver om tilrettelagt behandling.

Når det gjelder rusmidler har jeg ikke nok erfaring eller kunnskap til å uttale meg, men at et rusmiddel kan sette deg i en psykose er jo soleklart, men om selve rusmidlene forverrer eller oppretter aner jeg ikke.

Herregud, som du skriver! Er veldig inspirerende og intellektuelt!
Takk for spennende og informativ tilbakemelding

Ta en titt på http://www.amazon.com/Mind-Games-Mic.../dp/0760762783. Michael Powell. Eller bruk en søkefunksjon. Jeg personlig syns ikke det er så fryktelig rart at tid alene kan gi kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser da man ikke har ytre stimuli og distraksjoner. Alene har man all tid til å bli bevisst og selviakttagelse slik at man kan registrere sine egne opplevelser. Jeg personlig finner det logisk, i alle fall.

Kommer nok med flere bidrag!

For å ikke bli deprimert ville jeg hatt et aktiv liv, spis sunt, tren regelmessig. Ha venner/familie/hobbier/jobb.
Gjør ting du liker, reis på ferie/oppdag nye steder, gjør noe nytt i hverdagen, frivillig arbeid?

TS: Var jeg deg ville prøvd å vinkle oppgaven din henholdsvis lite mot bruk av medisiner, da det først kommer i bildet ETTER at man har oppdaget at man har en depresjon og deretter går til legen. Oppgaven går ut på å forebygge angst/depresjon, altså før det i det hele tatt har skjedd og man egentlig vet hva det er.

Jeg tror det går på livsfilosofi - hva gjør mennesket glad, hva gjør mennesket trist? Er man fornøyd med tilværelsen? I så fall er du jo ikke deprimert, for det er nettopp det du er når du er deprimert. Du kan si det er aktive ting du kan gjøre, begynne med idrett, melde deg inn i klubber osv- finne et sted der du passer inn, og hvor du mestrer oppgavene og dagliglivet. Ellers er det viktig med den passive holdningen til livet, at du tar ting som det kommer, ikke setter deg mål du kan nå. Og dersom du setter deg høye mål må man ha noe "trygt" man vet man mestrer å "falle tilbake på" eller som i hvert fall gir deg en trygghet i livet, og ikke senker deg til bunn av depresjoner når noe først går galt.

Det går mye på å forberede psyken sin på at dumme ting kan skje, rett og slett.

Har aldri vært i en "perfekt psykisk form" for å si det sånn, og da jeg dro i militæret var jeg heller ikke så "sterk". Men der lærte jeg både gjennom fysisk og psykisk motgang at det kommer alltid en opptur, og når du først greier det du har satt deg ut for ser du at det er ikke så farlig å ikke greie det heller.

Jeg tror depresjon er en betegnelse på det motsatte av å mestre livet/sinnet, og det å være fornøyd med tilværelsen og livet.

EDIT-tillegg: Det er mange eksempler på hva man kan gjøre (trene, meditere, spise sunt etc.), men felles for disse er at det er ting mange liker å gjøre. Du må selv finne hva du liker å gjøre, og holde deg til det.

Mennesker begår handlinger av 2 årsaker: 1. Man gjør det for et motiv, for en årsak. Eks: Jobb - for penger. trening - for å bli stor og sterk.

2. De har lyst til det, rett og slett. De gjør det ikke fordi de må, eller fordi det er noe motiv eller hensikt, de bare liker det. Eks: Lese bøker, spille spill, reise. Det er ikke FOR noe, annet enn at du føler deg tilfreds når du gjør det.

Man kan ikke BARE gjøre de tingene man vil, som regel. De fleste må jobbe osv. Men det skal være en balanse - ser du hvor jeg skal?

Det kan være interessant å lese seg opp på emner om kjemikaliene i hjernen vår som styrer hva vi føler - eller er det det vi føler som styrer kjemikalene som slippes ut i hjernen vår? Her er det ingen fasitsvar, det blir som med høna og egget. MEn det er mange interessante teorier på emnet, og det er absolutt relevant for emnet angst/depresjon osv.
Søk på: serotonin, endorfin og dopamin.

Måtte dessverre dobbelposte, da jeg har mye på hjertet, og systemet her lar meg ikke endre posten min.

1. Bytt ut religion-faget i skolen med et annet fag, som kan inneholde
* sosial kompetanse
* kommunikasjon
* psykologi inkl. faktiske behandlingsmetoder
* selvutvikling
* livssyn
* moral og etikk med fokus på en mellommenneskelig kontekst

Ved å bruke skolen som arena når man mange mennesker så tidlig som mulig.

2. Lavterskelaktiviteter. I fotballen har de begynt med s.k. miljølag, dette er et godt eksempel.

Ja, det gjorde du definitivt! Tusen takk for kjempe interessant og bra innlegg, hjalp også veldig alt det dere andre har skrevet, måtte snu om litt på mitt eget perspektiv nå jeg leste igjennom alle innleggene her. Håper dere også vet selv at det er mye kunnskap i dere altså. Er en liten psykologspire i meg også, dog litt langt unna mål siden jeg ikke er ferdig med vgs engang! (tar opp fag fra vgs, herre) Men det er veldig motiverende å lese hva dere kan! så takk for alle innspill og synes gjerne dere kan fortsette diskusjonene ogsånn for jeg har nok lært mer her på freak enn jeg har lært av mange tidligere inkompetente lærere etc.

keep up the good work freaks!

For min del er heimen noe av det viktigste som ma vaere iorden. Etter det ble mer og mere tull her hjemme har psyken min blitt mindre bra. Dvs, ha en tryggt sted hjemme der en har det bra er et viktig steg.
Det andre som pavirker meg, kanskje aller mest, er a fole meg onsket av de rundt meg, venner og familie. Ha folk rundt seg som en foler seg trygg pa og har det bra sammen med er alfa omega.

Til slutt, som har blitt nevnt, er apenhet ang tema. Har selv erfaring av a ikke bli forstatt, men heller sett ned pa nar jeg har fortalt venner og min egen mor om mine problemer. Folket trenger mer informasjon og kunnskap om depresjoner og andre psykiske problemer.

Rusmidler er vel generelt sett ikke bra for de fleste, men selv foler jeg cannabis HJELPER depresjonen min i stor grad, selv om jeg har et veldig lavt forbruk (kan ha 5g i flere mnder).

En hobby eller noe a bruke tiden pa er ogsa veldig hjelpsomt for meg, som trening eller andre aktiviteter.
De siste ukene har jeg begynt a ga korte turer, og det hjelper faktisk vanvittig mye. For kunne jeg finne pa a fyre en J om ting var virkelig ille, men na er det ofte nok a ta seg en tur borti skogen i 30 minutter.

Konklusjon: Ikke sitte hjemme alene og tenke, men a komme seg ut og ha noe a drive med er det beste.

Dette blir for depresjon, som er det eneste jeg har erfaring med.

Jeg tror at sosiale nettverk og økonomisk trygghet er viktig for psykisk helse. Jeg tror også at folk må føle at de mestrer sine liv om de skal føle seg bra. Dette tror jeg hjelper alle, inkludert de sykeste som lider av schizofreni, bipolar eller lignende. For disse som er hardest rammet av gentisk betingede tilstander vil det selvsagt ikke være nok, men det hjelper likevel.

varierer jo veldig fra person til person og situasjon til situasjon har jeg fått inntrykk av. i mitt tilfelle hjelper det å ha det rolig og forutsigbart for å forebygge angst mens depresjoner vil jeg nok si: gjør ting som gjør deg glad og legg merke til de eller noter positive hendelser så man kan se tilbake på det når ting blir vanskelig..

Her er litt jeg har skrevet om Mindfulness.

[COLOR="Red"]Så hva er egentlig Mindfulness?[/COLOR]

Rett og slett en stressmestingsmetode som er tilpasset det moderne menneske i vårt samfunn.Her i vesten har folk strømmet til kurs for å lære seg denne teknikken, og det blir en stadig økende trend blant både den vanlige befolkningen, og i medisinske miljøer. Mindfulness er inspirert av Buddhismen. Men virker det egentlig, da?

Det handler om å være mer tilstede i sitt eget liv. “Åh nei, bare noe tull!”, tenker man kanskje litt oppgitt. Eksamen nærmer seg! Du har ikke tid til å bli med venninnene dine ut, deltidsjobben, regningene som vokser seg større enn en mann på steroider, og ikke minst din fremtidige karriere. På den lille stunden du har for å kose deg kaster du deg kanskje over sofaen, og trøstespiser litt mens du oppslukt titter på Breaking bad på TV-en. Faen, du la deg for sent denne gangen også.

Både personale innenfor helsesystemet, leger og psykologer kan dokumentere effekten av Mindfulness, Mennesker som har lært seg denne teknikken er overbevist om at det fungerer, og støttes av psykologer. En dansk forskergruppe har funnet den mulige forklaringen på virkningsmekanismen. Ved hjelp av hjernescanning, målinger av hjerneaktivitet og grundige studier med evalueringer.

“Mindfulness er kanskje et verktøy til å nå pasienter som ikke kan hjelpes på andre måter, sier den danske prosjektlederen”, Janus Christian Jakobsen - Forsker på evidensbasert medisin ved Copenhagen Trial Unit på det danske Rikshospitalet

Vær til stede, lev i øyeblikket!
For å kunne leve et rolig, harmonisk liv må man kunne ha evnen til å ha full oppmerksomhet rettet på det som skjer der og da. Å ta på seg en holdning som bærer preg av tålmodighet, vennlighet og aksept. Man kan nærmest se på det som en egenskap. Du har kanskje ikke tenkt over det, men mange av oss lever et liv i en slags autopilotmodus uten å engang være klar over det. Hva utfører egentlig oppmerksomheten og kroppen din fra øyeblikk til øyeblikk? La oss si, å kjøre bil over lengre strekninger eller på slutten av en arbeidsdag. Kanskje er tankene og oppmerksomheten din på en helt, helt annen plass?
Denne teknikken kan faktisk også ha en antidepressiv virkning. I lang tid har samtaleterapi hos psykologer lært utallige mennesker å omstrukturere tankemønstrene sine. Det gjelder å snu på det destruktive slik at det ikke smitter av på følelsene dine. Er du egentlig er litt sjalu av deg? Er vi ikke alle?

I samarbeid med en terapeut kan man lære seg å kontrollere følelseslivet gjennom tankegangen. Det er noe som krever langvarig trening med erfarne instruktører, men det er verdt et forsøk om det kan øke livskvaliteten din ved avspenning, øke energinivået, bedre søvnkvaliteten, få orden på stressmestring, forebygge stressreaksjoner, redusere angst og depresjon og til og med redusere konflikter!
Ikke la deg distrahere av stadig tankekjør og mental urolighet. Sug til deg andre sanseinntrykk når faenskapet er i gang igjen. Vær til stede i øyeblikket! Lytt til fuglene som kvitrer, se på skyene som flyter over himmelen eller se regnet skylle vekk restene av fjorårets snøslaps.

Gjennom øvelser fra Mindfulness får du bedre kontakt med din egen kropp, og ditt eget sinn. Det skaper stabilitet og forandring. Studier påviser at daglige eller regelmessige øvelser med denne teknikken har en positiv effekt på immunforsvaret. Ved å få bedre kjennskap og tilgang til slik informasjon om kroppen og sinnet sitt vil man altså være i stand til å regulere både kropp, sinn og atferd. Selv om det tar tid betyr ikke det at et helgekurs er borkastet. Man kan lære noen grunnleggende teknikker som for eksempel å styre pusten, som også indirekte påvirker følelsene våre.

Ærlig talt, det du beskriver der er den vestlige misforståelsen av mindfulness, som er det motsatte av mindfulness. Du klarer også å blande inn kognitiv terapi, som er totalt urelatert.

Å ikke blande seg med feil folk.

Har du leste innlegget mitt nøye, da? Jeg skriver om den vestlige metoden, og tolkningen av mindfulness. Les: inspirert. Ikke bland inn Buddhistmunker fra Tibet. Det skrev jeg klart og tydelig allerede i starten av innlegget mitt. Og hvor nevnte jeg kognitiv terapi, da? Jeg har skrevet om det i et innlegg langt over alle disse postene, og det handler ikke om mindfulness.

Ikke nødvendig å ha en så krass tone.

Her stoppa julestemninga. "Skolen", altså lærere, læreres lærere og læreres læreres lærere, skal vitterlig nok ta seg i akt når disiplineringen tar plassen til oppmerksomheten, men de bør da ikke nødvendigvis være de første som tar ballen når det kommer til helse. De fleste av dem skulle sett seg om etter nye jobber, spør du meg. Nei, å be barnehagetantene hele såret de er med på å skape, er like perverst som kristendommens «skapt syndfull -> kommandert til å bli ren», men hva skulle nå egentlig være å forvente? For hvor kommer vel disse greiene her fra, da ? ... Ble barn i Buealderen like ofte deppa som disse flisene som løper rundt i millionbyen? Det er ikke så naturlig at unge dyr sitter 15-20-25-30% av sin våkne barndom i ro.