Det som er litt festlig er at en god del av de som sitter her og hyler:
''Skal ikke ha unge! Stress, bæsjebleier, søvnmangel, ansvar, mas, snørr, etc - NEI TAKK!''
trolig har et helt forskjellig syn på saken og en eller flere unger innen dere fyller 30.

Egoistiske årsaker, jøss, du er kjent for å fronte et venstreorientert/sosialdemokratisk syn på mange forskjellige samfunnsrelaterte spørsmål på forumet...
Etter det jeg har hørt så var venstreorienterte mot egoisme, og mot egosentrisitet, og for det å tenke på kollektivet generelt og på svakere individer (som unger er). Jeg vet ikke med deg, men det der var et ganske egosentrisk syn.

Vel, dette er et betent og vanskelig spørsmål som mange andre. Først og fremst tror jeg det er vår plikt som art at vi formerer oss. Dette i forrige setning betyr at de fleste av voksne mennesker dermed må få avkom slik at mennesket utvikler seg videre. Men!; det betyr heller ikke at alle må få avkom, slett ikke, de som har hatt ulike problemer og utfordringer i livet og som regelrett ikke vil ha unger - ja de bør gjerne avstå. Men vi som art må få avkom. Allerede er det sånn i flere industrialiserte land som Japan, Italia og muligens Frankrike(?) så synker befolkningen pga lave fødselstall.

For min del så skydde jeg unger som pesten for et par år tilbake da jeg var litt mer umoden, synes de var bråkete små jævler - men artige på sin måte. Nå så har jeg det i tankene å få unger, men tror nok ikke det kommer til å skje før om flere år. Det som er svært viktig, ifl. meg, er at økonomien og den generelle livssituasjonen må være stabil før du får unger. Jeg hadde faen ikke orket tanken på engang å få unger imens jeg studerer med en økonomi som er såsomså og div. annet. Akkurat nå for tiden har jeg nok med meg selv.

Tror kanskje du misforsto litt innlegget mitt, jeg mente ikke fostre helt i starten, men heller tanken om at "unger er ikke viktige, så derfor trenger vi dem ikke", en mening som frontes av mange mennesker så ønsker å bruke store deler av sitt liv til (nesten bare) selvrealisering. << Dét er jo en ganske usolidarisk tanke og som som fremmer [jeg'et] istedenfor hva som er bra for samfunnet som helhet. Ikke misforstå meg, men min og mange andres observasjon er at mange uetablerte, moderne, og samtidig venstreorienterte
mennesker nettopp har disse meningene, noe som er stikk i strid med ideologien deres. Klart, når disse finner seg dame/type og etterhvert får unger så går alt tilbake til "normalen".

ANg. adopsjon, det er en rekke fordeler og ulemper, tja vet ikke sjøl. Og det er nok av folk i verden det er jeg ganske så enig i, sjekk under;

Generelt enig. Det som jeg heller vil ha derimot er en gradvis nedtrapping i fødselstall i tredje-verden-land og gradvis nedgang i befolkningen i vår del av verden. Det betyr gjerne f.eks at gjennomsnitt fødselstall går fra noeslags 2,3 som det er nå tror jeg til noe 1,5-2. Mao, vi vil få befolkningsnedgang og vi trenger det(!), men det kan og bør ikke være drastisk. Altså; heller flere voksne med enebarn enn mange voksne uten barn i det hele tatt.

Jeg f.eks, kunne gjerne ha tenkt meg å bli en besteforelder en dag, sjøl om jeg avskyr tanken på unger på nåværende tidspunkt.

Har man muligheten til det så trenger ikke det å være galt, det er noe både barn og voksne kan ha godt av.

Nå er det å få barn mer egoistisk enn det og ikke få barn. Skal man være altruistisk, så er adopsjon, som slashdot sier, et mye bedre alternativ. For la oss være ærlige, det å få barn dreier seg først og fremst om egne behov og ønsker, for det er ingen barn som som noen gang har bedt om å bli født.

Og til dere som gir utrykk for at livet tar slutt når man får barn, vil jeg si at dere tar fullstendig feil, livet blir annerledes, det gjør det, for å få barn blir en stor omveltning i livet, i og med at menneskebarn er noe av det mest hjelpeløse som finnes på denne kloden og er de første leveårene 100% avhengig av hjelp til det meste. Så derfor er det selvfølgelig en stor fordel å være to om barneoppdragelsen, slik at man kan dele på oppgavene, men livet fortsetter selv om man får barn, både som par eller enslig forsørger, men man får fort litt andre prioriteringer.

Det tviler jeg ikke et sekund på, jeg har vokst med en alkoholiker til far og det har vært enormt ødeleggende for mitt liv.

Edit: jeg kommer nok aldri til å få barn, så lenge ikke livet mitt tar en helomvending.

som deg samma grunn her.

Etter å ha vært på ferie i Danmark i sommer, der jeg besøkte tivoli, zoo osv som jeg opplevde selv som liten med min familie. Fikk jeg virkelig opp øyene for å få en unge som jeg kan oppleve og dele alt det der med! Personlig tror jeg å få barn er mer enn bare vanlig "A4 liv", få en unge vil gi mening med livet, noe å kjempe for, noe du jobber hver dag for, noe du elsker å komme hjem til, noe som får deg til å stå opp, noe du virkelig vil alt godt!

Jeg tenker også økonomisk og utdannelse, at the moment ser det ikke veldig lyst ut for meg, men hallo.. trenger man virkelig 400k i året før ungen fyller minst 16? Da har jeg 16 år på meg... Jeg og dama ble oppvokst med mindre økonomiske foreldre og vi hadde veldig fin oppvekst med mange gode opplevelser, man får gode opplevelser av fiske turer, tur til stranden, camping osv, trenger ikke å være første klasses fly til thailand for at ungen skal få ha det bra!

Det andre jeg tenker på er å finne den "rette" dama, jeg anbefaler å vente til forelskelsen er over også se hvordan forholdet har utviklet seg og om det er den personen man vil leve sammen med i mange år fremover, selvfølgelig er dette alltids en sjangse man tar, men mange forhold går i oppløsning før 2 år, så det kan være lurt å være litt forsiktig på den delen før man går for en unge. No offence, men jeg mener det er mye bedre å ha mor og far gjennom oppveksten enn å leve med en av de og jeg unner ikke min fremtidlige unge dette. Beklager for norsken, i suck.

Jeg vil ha barn først og fremst for å holde familien oppe. Det må jo være gøy å lære dem opp da Til å like ATV, litt mc osv... Om jeg får god job og råd (er 15 år) skal jeg skjemme dem litt bort, kanskje gi dem en liten ATV på 10 dag elns Tror ikke jenter er så opptatt i det, da får de noe annet.
Blir kult om ''barna'' da får unger, så blir jeg den kule bestefaren som altid gir dem godter og snacks

Skal selvfølgelig ha barn! Jobber mye med barn og ungdom så vet hva det "meste" innebærer. Det er og skal være "vanskelig" å få barn, det skal være en oppgave folk tar seriøst.

Jeg respekter de som ikke vil ha barn med det første, heller en stabil økonomi, masse livserfaring, noen utrolig historier å fortelle barna enn 17 år og stipend i lomma..

Flere som blir foreldre tidlig nå, når jeg gikk på VGS for noen år siden var det to jenter som var gravide.

Det går jo begge veier. Noen folk sier "når jeg var på din alder så mistet jeg en tann, ikke jomfrudommen" men før i tiden giftet de seg tidligere og fikk sikkert barn når de først hadde råd.

Eneste jeg vet er at jeg skal legge så utrolig mye inn i barna/barnet mitt. Skal jobbe sykt mye for å stille opp as.

Er en fordel at jeg har litt erfaringer fra barn og unge fra før, men vet ikke hvor stor den fordelen er når jeg først blir pappa liksom. Pappa... sterkt ord.


heartslava.

Skal nok få unge etterhvert ja, men først må alle de andre bitene falle på plass som utdannelse, et sted å bo og ikke minst en kvinne
Men har lenge lenge vært veldig usikker på om jeg faktisk vil sette et barn inn i denne verden. Slik jeg ser det, vil muligens ting bli verre og verre. Hvordan verre aner jeg ikke, men når jeg ser på samfunnet til dags dato, og fantaserer om alle mulige utfall som vil komme, frister det veldig lite.

Så noen skrev om 1. klassinger med iPhone osv.
Jobbet på biblioteket her jeg bor i 9 måneder, og hadde mange arrangementer for ungdomsskoleelever og barneskoleelever. Ble godt kjent med noen av ungene, og så at enkelte faktisk gikk rundt med den nyeste iPhonen, dyre klær osv i en alder av 9-12 år. Enkelte av elevene som ikke hadde muligheten til å få dette av foreldrene, følte seg utenfor av en eller annen grunn og han ene sa til meg at det er urettferdig at de får, men ikke han. Han følte seg fattig, lite kul osv selv om han hadde nok mat, klær og alt det nødvendige for å overleve.
De ungene som hadde disse dyre tingene holdt sammen, mens de som ikke hadde de dyre tingene holdt sammen. Så det ble på en måte et klasseskille blant elevene.