Jeg har røyka fast og daglig i årevis og tenkt at jeg har livet på stell for jeg får mat på bordet og følt meg normal. Sluttet med rusmidler for et år siden og var som å bli et nytt menneske , våknet tidlig naturlig med inspirasjon og lyst til å stå opp mens jeg trodde jeg hata morgener og kunne ligge å dra meg så lenge som mulig før. Ble tryggere sosialt og mer våken og med i hodet, begynt å tegne og programmere og før brukte jeg nettet til timevis med memes og reddit og visste ikke hva jeg hadde brukt tiden på.
Uansett, har puffa i et par uker nå og merker jeg har ikke noe tiltakslyst, gnist eller inspirasjon. Sliter meg gjennom dagen og føler ikke noe er meningsfullt, akuratt sånn jeg følte meg før når jeg var stoner men trodde at det var sånn livet føltes for de fleste.
Spørsmålet er hvorfor blir jeg så utrolig deprimert og tiltaksløs av hasj? Hvor vanlig er det, er alle faste røykere det men innser det ikke (som jeg før jeg hadde vært rusfri noen måneder), eller hva er isåfall medvirkende faktor at noen blir det og andre evn ikke?
Jeg var ikke deprimert da jeg starta med hasj som ungdom.
Hva med hasjen gjør at jeg etter bare noen dagers bruk kommer inn i en tilstand der alt annet enn å røyke er meningsløst? Hvorfor våkner jeg å tenker at det ikke er noe poeng å stå opp, og at ingenting av livet mitt har noe mening, når jeg røyker, når jeg som rusfri hele tiden finner prosjekter og ting som interesserer meg og inspirerer meg?
Jeg vil naturligvis ikke fortsette å kjøpe mer hasj når jeg har det bedre uten lurer bare på om flere kjenner seg igjen
Uansett, har puffa i et par uker nå og merker jeg har ikke noe tiltakslyst, gnist eller inspirasjon. Sliter meg gjennom dagen og føler ikke noe er meningsfullt, akuratt sånn jeg følte meg før når jeg var stoner men trodde at det var sånn livet føltes for de fleste.
Spørsmålet er hvorfor blir jeg så utrolig deprimert og tiltaksløs av hasj? Hvor vanlig er det, er alle faste røykere det men innser det ikke (som jeg før jeg hadde vært rusfri noen måneder), eller hva er isåfall medvirkende faktor at noen blir det og andre evn ikke?
Jeg var ikke deprimert da jeg starta med hasj som ungdom.
Hva med hasjen gjør at jeg etter bare noen dagers bruk kommer inn i en tilstand der alt annet enn å røyke er meningsløst? Hvorfor våkner jeg å tenker at det ikke er noe poeng å stå opp, og at ingenting av livet mitt har noe mening, når jeg røyker, når jeg som rusfri hele tiden finner prosjekter og ting som interesserer meg og inspirerer meg?
Jeg vil naturligvis ikke fortsette å kjøpe mer hasj når jeg har det bedre uten lurer bare på om flere kjenner seg igjen