Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 8324
Jeg vet dette langt og kan ses på som et "blogg innlegg" etter jeg har fått kritikk for en annen post i går so jeg skrev fort i stresset tilstand. Slett dette om det er så hakkande gale, men jeg ser jo poikhoror tråden får stå.... Les dette om dere vil, svar gjerne kort og på det som dere føler på selv i dette her. Håper dette får stå uten å bli slettet. I så fall på forhånd takk.

Jeg tenker stadig vekk jeg skulle ønske jeg aldri ble født, jeg begynner så smått å bli suicidal igjen, men har slått tanken fra meg og har et lite lys i enden av tunellen. Tror jeg. Kjøper meg en ny valp i mai.

Noen andre som sliter med det samme? Eller noe lignende? Jeg har hatt et bombesikkert døds-kit klart om jeg ikke orker mer, men jeg orker ikke tenke på de som fremdeles bryr seg om meg og hvordan de skulle føle seg. Familie har fått nok lidelse. Og jeg tror endring er mulig.

Kunne ikke gjort det mot mormor som reddet mitt liv når hun tok meg inn fra gata eller hospits da. Hun betalte subutex til jeg kom i LAR, som jeg satte med sprøyte på badet i kjelleren. Under tunga er nytteløst for min kropp, kan ta fem stk uten å bli frisk. Suboxone ble jeg sjukere av selv om jeg ikke skjøt det. Bare jeg ikke tok andre harde stoffer var det greit for mormor at jeg medisinerte på hennes regning. Kjøpte hundre subb i slengen for å spare penger. Det kan ses på som en stor bjørnetjeneste, men jeg var naboen til heroin og speed dealeren på hospitset og hadde enorm gjeld til han. Jeg var mer der en hos meg selv. Folk kom og ville ta tven min pga gjeld ofte. Flyttet fra hele greia og måtte løpe fra dealeren i byen en gang. Nå er han blitt (over)kristen og rusfri leste jeg i avisen. I dag går jeg på 100mg metadon med mye bivirkninger og medsiner i tillegg, uten at det går rundt og har abstinens hver dag. Metadonen begynner så smått å hjelpe her jeg sitter to timer etter inntak. Jeg prøver å få sevrelong.

Jeg tror jeg hadde stått i tunnellene på laksevåg i dag og selgt dop om jeg i det hele tatt hadde overlevd uten mormors hjelp. Eller sittet i fengsel. Jeg fikk en flott hund av familien, og det reddet meg fra kjelleren. Jeg må nå snart avlive han pga kreft to steder. Det er begynt å spre seg til lungene og jeg venter bare på at mormor kommer hjem fra ferie før jeg går til dyrlegen. Han skal ikke lide som meg. Han er det som har holdt meg fra å bo hos speed-folk i dagevis eller ta livet av meg eller overdose.

Det jeg savner mest av alt er en dame, ikke en hore, men en dame. Jeg trenger både sex og forhold for å føle meg komplett tror jeg. Lagde en liten tråd om råd ang dame og fått et par svar. Godt forum dette. Takker så mye. Har aldri hatt et fast forhold da jeg er kraftig pga hormonmangler av metadonen og er autistisk, men høytfungerende og lynende inteligent. Jeg tenker rett og slett for fort og for mye på en gang. Jeg oppleves av andre som for intens. Det er av til så intenst for meg at jeg føler det som et kraftig sus i hodet, alt flyr forbi meg uten pause bortsett fra søvn. Jeg blir noen ganger så glad at det er for intenst for meg naturlig uten rus, tenk det da...

Jeg sover knapt nok tre- fire timer på en natt i flere omganger og står opp imellom for å riste av meg marerittene jeg har om politiet og å være ruset uten evne til å snakke for meg eller gå. Jeg filtrerer ikke ut inntrykkene fra omverden slik andre gjør. Jeg glemmer aldri en negativ komentar feks, uten mye piller da glemmer jeg alt som skjer under påvirkning. Skarpe lyder og sterkt lys plager meg og jeg tåler ikke se på tv, høre radio, eller lese avisen pga angst for alt fra idioten Trump til politiets brutale behandling av folk som lever i helvete fra før politiet mobber de. Øyekontakt for meg er som å se på solen for andre, bortsett fra under speedrus feks.

Jeg har bare to og en halv venn igjen, og han halve dør sikkert snart om han ikke skjerper seg m heroinen. Døde nesten sovende i snøen nylig. Mistet plutselig så å si alle venner 16år gammel, og det har blitt vanlig for meg så jeg stoler knapt nok på noen lenger.

Jeg er også livredd for å bli så sjuk at jeg ikke kan ta vare på meg selv, her som aktiv dødshjelp er no-no og fy-fy. For meg er det ubegripelig at døds-sjuke gamle folk ligger i smerter og så får de ikke slippe dritten på slutten. Tenk å ligge lam i en seng med klart hode og smerter i kroppen, eller være uten tale-evne også? Det må snakkes mer om syns jeg, det handler om verdighet. Skjønner jo alle at ikke en fjortis med kjærlighetsorg skal benytte det tilbudet om det kommer noen gang. Jeg vil dø av egen hånd når min tid er over som frisk og forhåpentligvis klarer jeg det før det er for sent. Jeg og en veninne har avtale om å hjelpe hverandre dersom en av oss skulle bli ute av stand til å leve lenger og bli lam fra nakken og ned eller noe. Tenker overdose som beste alternativ, på heroin og noe som propropanol.

Skulle vært lovlig med hasj i norge, og heroin. Det første for det er bedre en alkohol og tobakk, og gjør folk mindre voldelig og slem heller en voldelig som alkohol. Jeg har ikke drukket på mange mange år, ikke en øl. Tar heller 5mg xanor om jeg må bedøves. Heroin fordi de som bruker det må jo ha det, og blir de fratatt det må de gjerne ty til mer kriminalitet for å skaffe nytt. Pluss betale bøter og fengsel i værste fall.

Til tross for mye ubegripelige regler og lover, så sier jeg takk gud for NORGE. Uten hjelpen jeg får hadde jeg hatt ingenting igjen. Bodd på gaten i USA.

Jeg fikk lystgass for en tid tilbake hos tannlegen, og følte livet snudde til det bedre på dagen. Det holdt i meg lenge etterpå, men nå har alt rast sammen etter noen gode måneder. Gleder meg til tannlegen i mars. Det er jo som en uke i syden for meg den timen. Noen som har fått sånn effekt av lystgass eller psykedelia at de får det plutselig bedre med seg selv? 5-meo-DMT ga meg samme livsgnisten i etterkant. Det er det beste jeg har prøvd. Det, lystgass og ketamin IV/IM. Jeg planlegger en syretripp før doffen dør, så vi kan kose oss sammen og liggge på sengen å chille ut med rødt lys på. Får syren i morgen på sukkerbit. Spar meg advarsler om dårlig timing, men jeg tripper og spiser xtc alene med min hund når jeg gjør det et par ganger i året. Fokuserer på hans velvære, og hører på glad musikk. Går meg en rolig tur i nattemørket når ting roer seg. Venter til jeg har en god dag selvfølgelig, eller så går jeg for mdma om jeg ikke tror det er lurt og sparer syren til bedre tider.

Røyker litt g og vaper min smakfulle nikotinholdige e-juice. Vaping er min lidenskap og hobby, har mange titalls tusen kr i utstyr. Nikotin nok til en livstid. Blander min egen e-juice med komplekse smaker av essenser. Favoritten, en blanding av marshmellows, karamell, kryddercustard(vaniljesaus) og banankrem og litt salt. Sparer meg for så mye snope-spising.

Musikk er min beste medisin, vanligvis går det i 90talls trance hele døgnet, når jeg sover også. Får ikke sove når det er helt stille lenger. Begynner å bli litt tunghørt...

Jeg er x-lar pasient og benzo avhengig på resept siden jeg var 18år og fikk 100mg sobril+++ på tvang i et halvt år. Kom meg aldri av piller. Er 33år nå. Klarer meg vanligvis med lite valium og lovlig, men tyr av og til til xanor og rivotril. Men jeg får ødem i føttene av rivotril, så jeg får ikke på meg sko. Må gå med ullsokker og crocks. Spiste nylig et hundreglass med rivotril på fem dager når jeg oppdaget en melanom, spredende kreft, på leppen til min hund. Sa mye dumt og snøvlet mye hørte jeg i etterkant. Trodde jeg var helt fin.

Noen andre som sliter og føler livet er en lang lidelse med små glimt av rein glede mellom slagene, om dere tør svare? Og om noen orker lese dette. Måtte få det ut, det er ikke noen som orker denne samtalen som jeg kjenner hvertfall, og som faktisk føler med meg også. Kanskje mormor, men ikke alt er så lett å si til henne heller. Håper det er noen som vil si noe, ikke noen krav til å utlevere seg selv som jeg gjør eller svare på alt sammen. Jeg er nå dønn ærlig med alle jeg møter, noe som jeg har gode erfaringer med faktisk. LAR, lege og komunen stoler blindt på meg. Jeg får ta to urinprøver i mnd uten tilsyn, men jeg er mot juks på prøver likevel. De trenger å vite hva som skjer m meg for å hjelpe meg best mulig. Sånn klarte jeg å kutte 10-15 rivotril daglig for et år siden.

Når jeg ruser meg utenom hasj er det av lidelse eller psykedelia/mdma for livslange gode minner max 2-3 ganger i året. Har kuttet nåla, når jeg en sjelden gang er dum nok til ta speed dropper jeg det og legger meg å sove til jeg våkner brått;-)

På forhånd takk.

(In need of a) saviour.

PS Navnet mitt er tekst fra en sang. Hør gjerne khalid med silence, sånn føler jeg meg kort sagt.
Ææh, nesten som en tekst rett ut i fra en film. Ikke bry deg så mye om små-detaljene, livet har ikke noe annen mening enn å ha det bra.

Hva har du lyst til å gjøre?
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Vet du hva, go for blogg, du skriver jo ganske bra
Bruker;-)
Trådstarter
Takk for hyggelige svar allerede. Jeg trengte å få ut det der. Er 33 år gammel fange av statens giftflaske med hode på høygir og er ikke frisk på en flekk. Jeg skal prøve å få sevrelong, håper de spanderer de 220 000kr i året på en som meg.

s

Det jeg vi er å ha hund, gå fine turer og slanke meg 20kg til, har gått ned 22kg, få meg en venninde eller noe, men aldri bo fast med henne. Kunne ta meg en tripp et par ganger i året og røyke hasj uten frykt for konsekvenser med min beste venn. Vape mine mekaniske mods i kobber og messing med sølvkontakter, bare et rør uten elektronikk som strømmen går gjennom og opp i dripperen på toppen som man drypper e-juice i. Lage min egen juice, bygge gløde coiler med rett motstand osv. Tegne med gråblyant for å uttrykke meg litt, laget en fin tegning i går om doffen, kreften og døden. Pleie forholdet til venner og familien, og hjelpe mormor og morfar tilbake når de blir for gamle til å klare seg selv. Være rusfri ellers. Leve. Ikke bare kjempe.

s
Sist endret av saviour; 25. februar 2018 kl. 13:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hei godt skrevet.

Har aldri slitt med rus på samme måte som deg, men røyker rev sommers tid pga voldsom sosial angst. Jeg kommer meg litt mer ut, er en smule sosial. Kutter igjen 6 mnd i den verste tiden det er mørkt og kaldt. Sterke medikamenter vil jeg helst unmgå.

Har isolert meg mye de siste 15 årene. Men for 3 år siden gikk man til anskaffelse av en hund. Kommer meg ut på turer med bikkja to timer pr dag. Får slitt ut meg selv + bikkja. Våren og sommeren blir mye av tia brukt i marka. Hjelper voldsomt komme seg ut i naturen for egen del. Er rett og slett happy den tid man kommer seg ut over lengre perioder i naturen med bikkja. Hjelper topplokket slite seg ut fysisk.

Det er en del jobb skal du få sosialisert en hund. Er det en hund med litt størrelse, desto viktigere. Forsikring bør du få ordna på bikkja så fort som mulig. Kan fort bli dyrt skulle det skje noe.

Du vil neppe bli frisk med en hund, men jeg kan nesten garantere at du vil få det bedre Jobb mye med bikkja de første 2 årene. Valpekurs er ikke så dumt feks.

Type hund er det du har fått fatt på?
Bruker;-)
Trådstarter
Min dvergschnauzer Doffen er tolv år, salt og pepper. Jeg var der tilfeldigvis når han ble født, og var halvparten så stor som de seks andre valpene. Han ble matet med sprøyter mamma hadde konfiskert fra meg, for de andre valpene skubbet han vekk når de fikk pupp. Han ble ikke valgt av noen av kjøperne pga starten på livet og faren for at han skulle dø ung, som han nesten gjorde av tarmslyng 4mnd gammel. Han har vel to uker igjen på det minste, forhåpentligvis litt lenger. Jeg klarte å oppdra han selv om jeg var sprøytenarkoman i begynnelsen, hadde med meg et skudd i sekken på lange turer i skog og mark. Jeg finner roen i skogen, men har et dårlig kne nå som gjør sykt vondt.

Jeg kjøper en ny schnauzer type sort og sølv. Vil ha tispe denne gangen, og hun skal få det godt hos meg og sosialiseres godt. Jeg er flink med å komunisere med hundefolk på tur faktisk. Jeg vil kalle henne Pippi (Langstrømpe). Om det ikke blir tisper i kullet skal hannen hete Nemo, motsatt av Omen. Kule navn syns jeg. Omen av The Prodigy er en av mine favoritt sanger. Jeg skal plante en kaktus i jord med asken til doffen, for jeg har en kaktus som er eldre en meg selv. Så har jeg han liksom med meg. Og nytt liv i mai er eneste lyset i enden av tunnellen akkurat nå. Det lyset skinner som solen=) Det og min beste venn som var min dealer først. Han stjal fem hundre av meg, jeg tilga han lett og sa jeg var mer lei meg for han ikke kom på besøk etterpå en for pengene. Etter det har vi vært gode venner. Han er ti år yngre en meg, men skulle ikke tro det. Oppegående fyr til å leve som han gjør=)

s
Da får man ønske deg lykke til

Elsykkel er noe du kan vurdere til et vondt kne Kommer deg fint inn i marka med en motor montert i kranken.
Bruker;-)
Trådstarter
Jeg skal spørre om jeg har nok penger til en sånn sykkel fra interimkontoen min, folk har jo gjerne hundre tusen kr der uten å vite det, som du har rett på. Jeg vet folk som får ut 50 000kr til gjeld for det er lagd slik at det går i pluss hele tiden, og så bare vet ikke folk hvor mye penger de har.

Takk for gode ønsker, og takk til de som gadd å lese. Skulle gjerne hatt en blogg, til å drive tiden om natta når jeg sitter og venter på medisin kl fem. Jeg blir jo aldri frisk, må ta immodium om morgenen så jeg ikke driter ut halve medisinene mine. Dette er farlig dersom det skjer pga jeg må ha Cortison hormon tablett morgen og kveld. Og dobbel dose ved diare eller feber.

s
▼ ... over en uke senere ... ▼
Bruker;-)
Trådstarter
Det går litt bedre nå, tror jeg, til noen som kanskje lurer...

Jeg prøver å tenke positivt hver dag, og ikke ruse vekk livet mitt og følelsene mine. Det er ikke lett med bare to venner som begge ruser seg, men det går. Får alltid i meg noe tull innmellom, men ikke de værste tingene/festene.

Holder meg mest i ro alene, og er en del m de to vennene mine. Jeg er så glad jeg ikke drikker alkohol(og røyker sigg, jeg vaper). Det må være sykt vanskelig å stå imot dop/øl rett fra rema liksom når man er alene og deppa.

Det er mangelen på dame som er det værste for meg i bunn ogg grunn, det at jeg ikke tror på at jeg noen gang får det til svir som f. Har alltid vært alene nesten. Men laget en egen tråd om det. Fikk noen råd, men hva skal folk si... Det er ikke bare bare det der for en med asperger syndrom/autisme.

Takk vist noen leser dette og eller bryr seg. Jeg er glad jeg lever uansett hvor tøft det er i perioder. Likevel tenker jeg hvordan det hadde vært uten meg i verden, bedre eller værre? Jeg får aldri vite det likevel. Jeg tror ikke jeg hadde turd å drepe meg til syvende og sist.

s
Du kan kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS. Eller fastlegen eller Legevakten
Bruker;-)
Trådstarter
Får hjelp i bøtter og spann, men det når liksom ikke inn til sjelens savner og mangler. Har hjelp med døgnbemanning rett ved huset, så jeg er heldig. Var hos fastlegen i dag, gått ned 30kg nå så det er bra. Mente den forige posten som en positiv update selv om jeg ser jo hva du svarer og hva jeg skrev...... Takk for omtanken.

Hunden er glad og fornøyd men sykere.

s
Sist endret av saviour; 6. mars 2018 kl. 14:12.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Så trist at du må ha det slik i livet ditt. Jeg håper du er klar over at mange faktisk bryr seg om sine medmennesker. Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg til mennesker som sliter, og kanskje en er redd for å gjøre noe feil, såre noen eller bli misforstått. Derfor er det mange som lar være å involvere seg og bli venner med personer som ikke er helt A4.
Det er godt at du har hjelp og støtte fra det offentlige i tillegg til dine venner og besteforeldre. Når du får den nye valpen kan du bli kjent med flere hundefolk i tillegg til alle som vil gi valpen oppmerksomhet. Dessverre kan jeg ikke gi deg noen god oppskrift på å skaffe deg en dame. Sånne ting skjer bare plutselig, eller ikke.
Siden du er så flink til å skrive håper jeg du holder oss oppdatert, eller bare deler med oss det du har på hjertet.
Det var kanskje ikke så mye trøst i mine ord, uansett ønsker jeg deg en fin dag videre.
Klem fra Betty
Synest det er utrolig kjipt at du har kommet i en slik situasjon, har selv følt på derpisjon en lengre periode, men ingenting spesifikt sånn som deg, det kan være utrolig utmattende i lengden og håper virkelig du får det bedre. Må si det er utrolig bra gjort å ha gått ned 30kg, er faktisk noe å være stolt over, mange som ikke klarer dette.

Håper du fortsetter å skrive, selvom det er mye negativt er det på en måte litt givende å lese om du skjønner..
Heisan jeg leste igjenom postene dine og må si at jeg syntes du utrykker deg bra jeg ,og jeg er lei meg for at du har det så kjipt
jeg er selv lar pasient ,er nå rusfri noe jeg har vært i over et år, jeg har ellers rust meg siden jeg var 13 år gammel og har hatt mitt å stri med oppp igjenom jeg og er noen få år eldre enn deg , hvis du ønsker å ha noen å konversere med kan du sende meg en mail om du vil
da jeg er litt sky og ikke føler for å utlever meg her på forumet

p.s har også hatt en liten skjønn dvergschnauzer sort og sølv,han ble 12 år og måtte desverre avlives
Sist endret av catsoup; 19. mars 2018 kl. 23:50. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Bruker;-)
Trådstarter
Hei, takk for hyggelige svar.

Bestekompisen er nå, endelig, på avrusning, jeg er litt alene nå og gruer meg til dyrlegebesøk denne uken for å få vite om hunden faktisk kan leve litt til. Heldigvis har Doffen fått litt nytt liv virker det som og løper så ørene flagrer, så kanskje ventingen fram mot mai blir litt kortere en anntatt. Men kreften sprer seg til lungene nå.

Jeg skriver som regel best og mest når jeg er dårlig, derfor har jeg helst svart andre jeg føler jeg kunne hjelpe litt i det siste. Jeg har vært ganske bra, prøver å nyte siste tiden m Doffen min. Har også gjort alt jeg kunne for å hjelpe min kompis på rett kjøl før avrusning, håper han klarer det.

Så min første hele film på lenge igjen, det har vært en oppgave fordi jeg får angst når det er spennende, og som jeg kanskje nevnte over, pga min autisme regner jeg med, blir jeg for glad når jeg blir veldig glad, det blir for intenst å se film ofte. Så Star Wars, The last jedi, i ti minutter om gangen for å unngå å måtte ta valium for å se. Det var godt å se en god film for en gangs skyld, men jeg vet mange andre mislikte denne filmen.....

Dame har jeg allerede gitt opp egentlig. Jeg har et par jeg liker, men de er lysår fra meg. Egentlig vant med det også, så det er ikke så ille bortsett fra når jeg er skikelig dårlig og føler meg komplett alene. Dårlig er jeg ofte, men i korte perioder akkurat for tiden så det kan håndteres. TUSEN takk til de som bryr seg, skulle ønske jeg kunne si mer. Det humper å går, jeg prøver å være sterk, og forbereder meg på døden som kommer for doffen m å brele han vekk=D

s
▼ ... over en uke senere ... ▼
Kjenner meg så altfor godt igjen av det du skriver her. Selv har jeg en liten håndfull diagnoser som er funnet ut av, og noen som enda ikke er funnet. Har rusa meg igjennom hver dag i 5-6 av de siste 7 åra. Enda jeg ikke er like gammel som deg, da jeg kun fyller 20 til høsten, så føler jeg at jeg skjønner mye av strevet ditt. Har selv hatt klart OD-kit en liten del av livet mitt, der hver jævla dag kun gikk til å tenke på når jeg eventuelt skulle ende dette herke. Det er fortsatt dager jeg bare ikke har lyst til å leve med meg sjæl eller denne jævla omverden, men jeg er ikke like langt nedi det hølet lenger, og selv om det kanskje er et flertall av dårlige dager, så er de gode de du må ta vare på.

Jeg er glad jeg ikke gjorde det, fordi nå har jeg en fantastisk kjæreste, som forstår meg hundre ganger mer enn noen andre kommer til, eller har gjort. Selv om jeg har mine greier, som jeg ikke helt klarer å forstå selv engang, så vil hun alltid mitt beste og prøver så godt hun kan. Selv om det eneste som får bort tankjekøre, stresset i hverdagen, stresset med meg selv er rus, så hjelper det noe så inderlig og ha en person bare. En person som er der for å støtte deg når du er på vei i dass, en person som ser når det må ta tak, og eventuelt kan gi deg noe for å roe deg, hvis det er en slik dag. Håper du kan få fatt på en hyggelig dame som kan ta vare på deg, og forstå at du sliter og har en del på fatet. Det fortjener du.

Veldig, veldig fint å høre om denne fantastiske mormoren din, det er nok langt i fra alle som hadde vært villig til å hjelpe, og samtidig virker det som hun støtter deg ganske bra. Veldig synd med bikkja da, men bra du skal få en valp. Maste alltid på mine foreldre om å få hund, da jeg for det meste bare bevegde meg noen meter utenfor huset for å svi en rev, for å så eskalere seg til sterkere stoffer. Tror det hjelper veldig for mange folk, da spesielt vi som sitter i slike situasjoner og gjerne trenger en liten kamerat, og en grunn til å gå ut av huset.

Veldig bra du har kutta nåla, altfor fort å bli bestevenn med den. Så vidt jeg skjønner har rusbruken din blitt betraktelig mindre. Det er noe å gi en klapp for skulderen for. Er ikke bare bare å kutte pillebruk, spesielt når du kombinerer det med annen rus. Min kjære og jeg sluttet nettopp å spise hasj hver dag, noe vi hadde drevet med i ett års tid eller så, litt usikker(røyka det første året). Men nå prøver vi å ta det med flere dagers mellomrom, og selv om det er ganske tungt og jævlig, selv om jeg får medikamenter som quetiapin, truxal, apodorm og imovane av ROP, som hjelper. Men det er virkelig ikke bare bare å kutte ut rusen, selv bare hasj. Opiater/opioder er en jo en ganske annen sak, men for en med avhengighetspotensiale så har det ikke så mye å si hva slags dop det er, spør du meg. Syns det er noe drit å slutte med alt, uansett hva det måtte være. Skal gi meg nå med min lille rant, men virkelig alt du har skrevet her, det bare klikker og jeg kjenner meg så ubeskrivelig godt igjen i det. Kunne skrevet en bibel tilbake. Du har hue ditt i rett sted når det kommer til synet ditt på verden, og det virker som du har godt med selvinnsikt, noe mange ikke har i din situasjon, eller andres for så vidt. Hold hue opp, og prøv å fokuser på det gode som skjer, selv om det ikke alltid er så lett. Sorry hvis det ble noe rotete, tankene spinner litt vel mye akkurat nå.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Bruker;-)
Trådstarter
Takk the bean, du er så heldig som har en flott dame. Jeg har en dame i kikkerten, men hun er utenfor rekkevidde. Og likevel nær meg. Forbanna greier. Skulle gitt mye for å ha en dame i livet. Ditt svar ga meg en god morgen, takker så meget.

Mormor er en diamant blandt singelsteiner, det er sant...

Flinke dere er som roer ned rusbruket. Jeg har bestkompisen min på avrusning så jeg prøver å kule an litt selv nå for at vi fremdeles kan være ilag uten at han sprekker når han kommer hjem. Han kan ende opp lenge i fengsel om han ikke klarer seg denne gangen.....

Jeg har nå egentlig bare hasjen som mittt rusproblem, men det er ille nok det med alle fordommene og politifrykten som følger med det for mitt tilfelle. Min kompis blir rett og slett plaget av polisen, og jeg slipper bare pga de vet jeg er psykisk syk og ikke bruker tunge stoffer nå. Min hovedkontakt har vært i dialog med politiet ang meg etter de skremte meg uten grunn.

Håper det går bra med oss alle, jeg gleder meg over at hunden er friskere en jeg trodde han kunne være nå. Jeg skal til dyrlegen igjen å høre om hvordan det går om et par uker ca. Den ekstra måneden drylegen "ga" oss er herlig, jeg nyter hvert minutt med Doffen. Og om en uke ca blir valpene født. Jeg gleder meg til å ha hendene fulle m valpetrening og ikke ha tid til å stresse om alt småting uten noe å gjøre. Nå er det morgentur med doffen. Vi går lenger og lenger og jeg har tatt av 5kilo til.

s
Sist endret av saviour; 9. april 2018 kl. 08:32.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Bruker;-)
Trådstarter
Doffen er død, sorgen var tung, nå er det en skjønn valp i hus som jeg klarte å komme frem til uten å sprekke. Ro i sjelen nå. Røyker meg en blås. Savnet doffen for første gang siden lille Pippi kom for noen dager siden i dag.

s
Sist endret av saviour; 4. juni 2018 kl. 18:22.
Trist å høre om doffen. Jeg er sikker på at han hadde ett godt liv fullt av lek og kjærlighet. Ingenting kan sammenlignes med kjærligheten man får og gir til dyr, det man elsker kan aldri virkelig forsvinne. Stay strong.
Huff, håper det går bedre ! Dame kommer nok en eller annen gang, du må kanskje prøve å være mer frampå ? Sier ikke det er noe lett, men bare et lite tips.
Ser du er like interessert i vaping som meg, hvilke mods har du?

Kan gjerne sende meg en PM hvis du vil prate litt mods / setups!


Trist med bikkja di, har selv ei staffetispe på 10 år som jeg nyter hver dag med nå som hun begynner å bli "gammel"
Sist endret av weedsuit; 5. juni 2018 kl. 10:34.
Bruker;-)
Trådstarter
Ja, men mest av alt nå er jeg GLAD fordi lille dvergschnauseren pippi kom inn i livet mitt for noen dager siden og det går kjempebra. Vi er bestevenner allerede. Hun sover i sengen som doffen gjorde da han pep første natten. Pippi er trygg og glad og gir meg så mye glede, bruker mindre valium nå som jeg har henne. Hun er god medisin=D Hun sover inntil beina mine nå.

Takk for mange svar.

Vaping er min store lidenskap, damper kun mechs og drippere=D

s
Sist endret av saviour; 7. juni 2018 kl. 13:35.