Helt, helt, enig med Rune faktisk.

Må si meg enig.. Personligheten min er sånn ca altid tilpasset den/de personene jeg er sammen med.. Oppfører meg ganske likt de personene jeg kjenner best da.. Menne.. Øl er godt!

Dette er vel blant de utsagna som irriterer meg mest og dere har helt rett. Etter reality-seriene har uttrykket "være seg selv" gått som en farsott, og Rodney er vel blant de som brukte det hyppigst. Det virker på meg som om mange folk bruker uttrykket som en unnskyldning for å kunne si hva de vil om folk selv om det er sårende. "Jeg hater homser og svartinger og det står jeg for og du kan ikke kritisere meg for det fordi jeg bare er meg selv". Folk er ikke statiske - folk kan jo forandre seg og få andre meninger, eller?

Nei, du har nok rett. Vi tilpasser oss (ubevisst vel og merke) etter de personene som er i omgivelsene. Du vil nok si og fortelle om det du tror dine besteforeldre vil høre om, mens til "kammerat-gjengen" så snakkes det ikke om slikt.

Å være seg selv er vel et litt uklart utsagn, men kanskje personen som eventuelt sier det mener at du overdriver "spillet" med å få nye venner osv, at å være seg selv betyr at du ikke skal stresse og gjøre ditt beste for å bli kjent og likt av noe. Kanskje personen som ser deg i kommunikasjon med et annet menneske syns du gjør for mye ut av det, og at personen/vennen som sier dette syns at du bør være mer slik du er med henne/han til vanlig en denne nye rollen din.

Hvis du skjønner hva jeg mener? Er et litt vanskelig tema å diskutere da jeg ikke er så utrloig flink til å finne på eksemper... Poenger mitt er at vi tilpasser oss etter milløet rundt oss som vi alltid har gjor, så utsagnet "vær eg selv" er egentlig litt vanskelig å tolke. Jeg tror feks. hvis du spør sminkøren i sminkeommet før du skal være med på "vil du bli millionær" om hvordan du skal oppføre deg, så vil et "bare vær deg selv du" bety at du bare kan ta det heelt med ro, dette går fint og du trenger ikke stresse...

Kunne ikke vært mer enig med der andre.

Men kanskje det å være seg selv er nettopp det å tilpasse seg etter omgivelsene, jeg mener når alle gjør det er det jo de som ikke tilpasser seg som ikke er seg selv... eller noe sånt

litt rotete menhe

Hvis man oppfører seg annerledes i forskjellige sammenhenger med folk og situasjoner osv trenger ikke nødvendigvis at vi ikke "er oss selv". For hvis man alltid oppfører seg på en måte når man treffer nye folk, og alltid oppfører seg forskjellig når du spiller poker med gutta kontra når du ser på Titanic med dama, så blir vel dette deg selv?

Bare så ikke rune420 blir sinna på meg her. Han hadde logget seg på min maskin og jeg så ikke at jeg brukte hans profil.

Her er jo ett godt eksempel på hvordan "å være seg selv" blir brukt på en "fin" måte:

Kathrine Sørland om Missekonkuranser.
De er vel fortsatt seg selv? De bare viser de "gode" sidene sine?

Så å ikke være seg selv er å overspille, eller late som man er noe man ikke er. Fint å vite. Synes uttrykket blir ganske oppbrukt for tida.

Gadd ikke å lese annet enn hovedpostentil rune, men det jeg vil si er:

Du blander personlighetog roller. En rolle er deg bare med sosiale filtre. Det å være seg selv har ikke så mye med roller å gjøre. Jeg mener at det å være seg selv, handler om å ikke late som du er noe annet enn det du er. Viss du er en rolig type, og møter f.eks. en dame, og da er du grisetøff og later som du er den pønkisen. Da er du ikke deg selv. Det å være seg selv, handler om å være på en måte som du er komfortabel med, for meg blir det feil å være forsjellig med folk på min alder, det varierer jo litt hva jeg sier til jenter og hva jeg sier til gutta, men jeg oppfører meg ikke anerledes rundt forsjellige venner, jeg har de samme grensene uansett hvem jeg er med, og jeg oppfører meg ikke anerledes.

Jeg tenker at de folka som ikke er seg selv, er de som "lager" seg en personlighet som alle kan godta. Jeg kan f.eks ikke fordra folk som sier at de digger det bandet, den personen osv bare for å bli bedre likt. Det er ei jente i klassa mi som alle de patetiske jentene ser opp til fordi hun er så fremtredende. Hun snakker hele tiden om hvordan hun EEehlsker Metallica, og bare etter en mnd kunne du høre at alle de andre sa de likte Metallica og. Bare et eksempel.
Men mitt poeng er at du skal ikke lyge og være falsk for å bli godt likt. Hvis folk ikke liker deg for den du er, så er det bortkasta tid å prøve å bli venner me dem.

Alle roller du spiller utgjør deg! Jeg tror ikke man kan vite med nøyaktighet hvem man er. Tror ikke det er verdt å filosofere så veldig mye om det heller. Kan veldig lett føle til besettelse. Og til slutt ikke ane hver man er, for man er den man er. Det gjelder bare å godta det, og like hvem du er. Men jeg skjønner meg på folk som tror de ikke er den man egentlig er. SLUTT Å TENK FOLKENS. Feel. Veien til seg selv, er å vite hva man føler.

helt enig med Rune.

Alle har vel etterhvert forstått at mennesker "spiller" forskjellige roller i forskjellige miljøer.

Delusional:
oppfører du deg virkelig likt hos bestemora di som når du er med venner?

Det å spille forskjellige roller på den måte som rune beskriver er jo en ting, men 'å være segselv' er et ganske fritt begrept og kan bli tolket på andre måter også. Da er det vitkig at man ikke slår segselv vrang og nekter å forstå hva personen snakker om når han sier noe om å være segselv fordi at det kan bli tolket på et annet vis også.
Når man skal være kritisk og si at noen burde være segselv kan det hele f.ex dreie seg om at den omtalte er en verdiløs liten mark som smisker med alle og vrir og vender på alt for å få det sånn som personen selv vil ha det. Vil individet ha noen venner så later den som om den har alt tilfelles med den personen. Vil individet ha en tjeneste smisker individet hemmningsløst med personen man trenger tjenesten fra.
Det kan godt hende at denne personen er segselv på den måten at personen er et dårlig og manipulerende menneske, men slike mennesker er stortsett ikke ønsket (ikke i min sosiale omgangskrets ihvertfall) og da kan man gjerne si at personen burde være segselv og ikke være en sånn jævla brown-noser. Det man egentlig gjør når man sier at en slik person skal være segselv er jo egentlig at personen skal la være å være segselv tils personen har klart å legge av seg med sine dårlige og manipulative vaner.
Når man snakker om at en person ikke er segselv tror jeg at folk genrelt sikter til det jeg har nevnt over og IKKE det rune tenker på.

Å være myk og se på Titanic med kjærsten sin er det ingenting feil med. Titantic er ikke akkurat en bra film, men det er utenom poenget. Det jeg vil kommentere på det ted har skrivd her er at et menneske som må være tøff forann vennene sine og ikke tørr å være segselv på den måten at han må leke hardcore 24/7 minus den tiden han er sammen med kjærsten.. Den personen er en jævla taper. En taper som bare har en gjeng med like store tapere som venner. 'Skal vi sjå kven so e sterkast? Eg vedda på at eg tar deg i handbak! høhøhø!' Neitakk, jeg vil ikke engang være borti deg, din skittne jævla dritt.

Missekonkuranser har veldig sjelden noe som helst å gjøre med å være segselv. Menneskene i slike konkuranser må ha 2 egenskaper: De må være pene og de må være flinke til å lyve og sjarmere.

MaLbOlGiA: Du kan jo oppføre deg forskjellig sammen med kompiser, enn med dama eller bestemor, uten å være en forbanna taper
du er deg selv hele tiden, du viser bare mer av litt andre sider av deg selv. Men enig i at du egentlig burde kunne være "deg selv" fullt ut hele tida. derfor: finn deg venner som du kan være deg selv fullt ut sammen med

Ja!Ja!JAAAAA! Og... Og... så kan man finne bestremødre man kan være seg selv fult ut med og! Ærlig talt! Man må bruke det lille man har av sossial inligens og filtre ut det som passer best å bruke i de tilfellene man er i. Vær deg selv, og moderer deg etter omgivelsene, vær på en måte DU FØLER deg komfortabel med. Det er alpha omega når man snakker om å ha sossial omgang.

hm, En personlighet er noe man har, som det ikke går an å forandre på i ordets forstand. Men det du snakker om her er på en måte oppføre seg på i visse situasjoner, roller av personligheten. Personlighet er noe som blir dannet i oppveksten, og er med personen livet ut, men det er mange måter å utføre den personligheten på. Du sier at du lyver, dvs at du har din orginale personlighet(indre), men ditt ytre sier noe annet. Litt rotete forklart, men det er iallefall slik jeg ser det..

MaLbOlGiA: Kanskje jeg ikke fikk frem poenget mitt helt, eller du missforstod. Uansett så var det ikke det jeg mente i det hele tatt.

Gidder ikke bry meg om å endre taktikk når jeg kommunisere med voksne eller andre, kjører den gyldne middelvei og safer med èn rolle :P

Men hva er seg selv egentlig? sånn som man selv tror man er? eller sånn som moren din oppfater deg? eller kjæresten din?

Tror selvet er abstrakt jeg

abstrakt var et bra ord ja.

Den eneste definisjonen på å være deg selv er den personlighetstypen du mener at du ER, og er komfortabel med. Og så er det opp til de andre folken hvordan de vil tolke deg, det er derfor du fremstår som en forsjellig person i enkelte situasoner, fordi folk ikke har forstått hva du dreier deg om, at de ikke har hatt tid og/eller ikke har klart å blir skikkelig kjent med deg. Så deg selv kan være utallige personer. Du blir tolket på flere måter og når noen sier at du skal være deg selv mener de ofte den personen de har oppfattet. Men det mange mener er at du ikke skal prøve å være noe annet enn det du er, fordi viss du skal være noe du ikke er blir den personen vansklig å være med tiden, ved indre du er superinteligent og en mester i løgn, forkledning, retorik, og ikke minst er ressurssterk.

Alt i livet kan tolkes, og det er derfor forskjellige meninger oppstår.

Ikke at det har noe å si for diskusjonen (), men jeg skrev først at det var 2 egenskaper og føyde så til en siste og glemte å rette det til 3. Men jeg er veldig glad for at DU klarer det så fint. Kan du diskutere saklig også?

Vet det ikke var poenget ditt, men jeg ville ta det du sa og gjøre et poeng ut av det også.

Men man har da også et form for ansvar for hva slags inntrykk man gjør på en person på andre måter enn at de skal like/være fornøgde med deg?
Hva slags venner er det egentlig man har om man ikke kan være segselv på samme måte som man er med kjærsten sin? Og om det er sånn at man er en tøffing, men ikke viser det til kjærsten fordi at hun liker myke gutter; hva slags forhold har man da til kjærsten sin? Man må være bevisst på hva slags inntrykk man skaper og hvem man selv er. Vær degselv så mye du vil og i hvor mange variasjoner du vil, men tenk over hvorfor du gjør det og være bevisst på at din løse tolkning på hvor mye/lite av degselv du kan være ved en gitt situasjon også kan resultere i at du rett og slett er falsk!

Jeg skjønner at det er vansklig for deg når du har lyst å virke flink, men bare har noen få seriøse linjer å skrive ned.
Det blir kanskje lett fristende å trekke inn tellinga mi helt uten å kommentere posten min i det hele tatt (som alltid er en fin herskerteknikk som du og Pappaen din kan kose dere lenge med om kveldene), men det er ganske lavt å bruke så elendig sarkasme som dette:

Det vi ser HER er barnestadiumet i bruk av sarkasme.
Posten din var kvalmt subjektiv i en thread der vi prøver å DEFINERE noe.
Jeg gidder ikke kommentere den utover dette.

Selvet er så absolutt abstrakt. Din post var btw genial da den oppsumerte det jeg ville si denne gangen i noen få linjer

Det er riktig at det kan bli sett på som den eneste definisjonen på å være seg selv, men det har alikavell lite å gjøre med hva slags inntrykk du gjør på folk og hvordan de tolker deg utifra det. Inntrykket gjør du og bestemer i stor grad selv. Hva slags tolkning en person gjør av deg og din personlighet blir mao utgjort i en større grad av hvor mye av degselv du filtrerer, som Delusional sier. Derfor har den ene tingen du nevner svært lite å gjøre med den andre tingen. Resten av din post er egentlig bare spekulasjoner basert på en et feilaktig videretolkning av dine egne ord.

Folkens, hvis dere lurer på hva en personlighet er, hvordan den lages etc. Les Freud!

Uavhengige faktorer kan ha alt med hverandre å gjøre. Den teksten du leser kan du tolke på din måte og jeg på min. Akkurat som du har til de grader feiltolket min siste del av posten. Jeg skrev at noen mente at folk ikke skulle late som om de var noe annet enn de var fordi de ville bli oppdage til slutt, og så skrev jeg hva som måtte til for å ikke bli oppdaget.

Folk tolket andre etter noen av disse punktene (basert på hvordan jeg forstår det)

- Hvordan de selv er, folk sammenligner seg selv med andre finner de likhetstrekk, trekker de ofte konklusjoner om at de er lik på et vis. Eks. To personer som tilbringer mye tid med dataen, den ene personen spiller mye, og vet at den andre er mye på datan, han vet ikke hva han gjør, så han antar at han og spiller.

- Hvordan folk tolker andre på grunnlag av fordommer.

Bla har hodepine akkurat nå, så om noe blir litt uklart nå skal jeg forklare senere.