God dag kjære venner på freak forumet, som dere sikkert ser dette er mitt første innlegg på forumet. Jeg vil ta for meg et tema som kan være delikat for mange og jeg vil allerede unnskylde meg for at norsken ikke er perfekt.

Det jeg har opplevd siden jeg flytta inn til Norge er at på overflaten så er det viktig å akseptere alle mens når man går mer inn i dybden så er tingene veldig annerledes. Jeg skal begynne med en liten historie jeg har opplevd med tanke på arbeidslivet. Jeg har arbeidet som en engelsk lærer i landet mitt, jeg har studert i mange år for å bli lærer, dette er også livshobbyen min. Det gir meg glede å se ungene få en utvikling i sin kunnskap. Jeg har bodd nå i Norge i 3 år, jeg kan kommunisere med norsk, med føler meg bedre med engelsk og morsmålet mitt. Jeg har prøvd i å skaffe med jobb på norske skoler i hele 3 år, dette ble dessverre ikke vellykket. Jeg sendte søknad og CV men ble innkalt kun en gang til et intervju. De andre gangene leste jeg en sak at mennesker med unorsk etternavn blir utfavorisert av nordmenn. Den ene gangen jeg ble innkalt gikk alt bra til jeg nevnte at jeg er en ærlig person med mange kristelige verdier, jeg sa at jeg var jehovas vitne. Jeg tror sterkt på Jehova og hele familien min er veldig troende mennesker. Da sa dem bare at de kontakter meg seinere, trodde at samtalen gikk godt men ble aldri kontaktet. Hvordan kan det være mulig at i et land som moderne Norge, jeg hørte mye om at det er et rikt og moderne land får man plass for slike hendelser? Greit nok det kunn være en tilfeldighet.. Jeg marker også at jeg ble veldig isolert fra mye arbeidsvenner. Etter vært måtte jeg ha ta meg bare en middeltidig jobb som ble kelner på en peppes pizza restaurant. Jeg fortsetter å søke men får aldri noe svar.. Jeg føler også at jeg ikke har noen venner og ble isolert i dette norske samfunnet, folk stryker meg når jeg sier om min religion, er det negativt å være religiøs her? Jeg har lært meg mange regler som er annerledes her enn i landet mitt men, hvorfor er mennesker negative til ærlige og religiæse mennesker? Alle snakka at man respekterer alle og kan være seg selv men hvorfor det er ikke sånn? Jeg har mange arbeidskompiser på peppes men de holder meg til side og snakker som regel med hverandre, de vil ikke slippe meg inn i vennskapet deres. Drømmen min er å være en engelsk lærer, jeg håper dette vil bli virkelige, men jeg orker ikke den usosial tortur lenger. Jeg er et sosialt menneske og min kjæreste bor fortsatt i landet. Jeg vil overbevise henne til å flytte med meg (pga. økonomiske fordeler) men jeg mister lyst å bo her selv. Jeg føler meg ikke velkommen, aksepterende og godt på overflaten, diskriminerende og isolerende egentlig... Jeg hørte av mange er her finner jeg trygd godt liv men bra jobb og mange gode mennesker. Spesielt at norsk "image" i andre land virker som de som jobber mot menneskerettigheter osv.. i virkeligheten er dette ikke sant. Jeg vil kanskje bli kjent med noen nye mennesker og vil gjerne at folk begynner å akseptere sånn jeg egentlig er.. jeg ser de blikkene når jeg ber i offentligheten eller har et kors på halsen, skal jeg bryte med min personlighet for å tilpasse med det norske samfunnet? Miste min identitet...håper på å få litt hjelp her eller tips fra dere som opplevde slikt, kan dere gi meg litt råd. Kanskje få noen kontakter eller venner også, gjerne svar, er nærme en livskriset..

Mvh. Fortvilet og skuffet Stefanus Krom

Jeg tror nok det lever en del fordommer mot Jehovas vitner i Norge i dag. Jeg mener ikke at du skal skjule din identitet, men i jobbsøking ville jeg kanskje latt være å nevne akkurat dette, spesielt på skoler som gjerne vil være sekulariserte.

Når det kommer til at du sliter med å få deg venner har det også kanskje noe med religionen din å gjøre, uten at det er så lett å si noe på. Mange føler seg fornøyde med de vennene de har og leter ikke etter nye venner på arbeidsplassen. Har ikke Jehovas vitner noen get-togethers du kan være med på? Det gjelder ofte å finne en felles grunn for vennskap, og dermed føler jeg det er lettere å gjøre det der enn på Peppes hvor det sikkert jobber mest studenter og svensker. Hvis ikke har du kanskje noen andre hobbyer du kunne begynt med?

Hei, jeg har mange hobbyer. Jeg er interessert i mobiltelefoner og karaoke, pleide å synge en del før. Jehovas vitner har veldig lukket samfunn og problemet mitt er at jeg ikke vil ha venner som bare er interessert i å analysere bibelen eller hele tiden moralisere meg. Problemet nå er også min ensomhet, det er ikke så lett å komme inn i det norske jehovas vitne samfunnet;/ Har du noen ideer for hvordan få seg norske venner ? Er det umulig dersom man ikke er ateist?

Man må absolutt ikke være ateist for å bli venner med andre ateister, de fleste ihvertfall. Det er noen idiot-ateister som ikke respekterer at noen har en annen tro. Men når det er sagt så er det mange som har negative holdninger til Jehovas vitner. Og helt ærlig, selv om du ikke er blant de som er ille så har også jeg det. Barn som blir kastet ut av familien pga. tro osv. Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men ville kanskje holdt akkurat den biten med informasjon tilbake til man har blitt litt bedre kjent. Og du må aldri misjonere, dette er noe de fleste hater. Du kan godt snakke om din tro, men husk at da må du tåle at den blir kritisert. Men aldri prøv å rekruttere andre venner.

Norge har vel egentlig ikke så mye fordommer som du nevner, men Jehovas vitner er en annen sak vel.
Behøver du å nevne for en arbeidsgiver at du er Jehovas vitne? Religion er personlig, og ingen grunn til å nevnes egentlig.


Som sagt tidligere, ikke snakk om gud eller få andre til å bli Jehovas vitner ( Bør være gode gode venner )

Kjenner flere Jehovas vitner jeg også, og det er egentlig ikke noe problem. Litt kjipt av og til når visse regler gjør så at vi ikke kan se en film f.eks. ( vold, overnaturlige ting).

Gjerne prøv ut noe sport, eller andre fritidsaktiviteter.

Hva mener du med kors på halsen ?
Mener du å snakke sant ? Ærlig ?

Altså. Et par ting om jehovas vitner. Det at dine kolleger ikke er så interesert i å snakke med deg er ganske naturlig.
Vitnene skal fryse ut sine egne barn hvis de "faller ifra". Det å slå hånden av sine egne barn blir sett på som SVÆRT uakseptabelt i vår kultur.
Slik er vi bare, vi Nordmenn. Din kultur er annerledes. Ta det som du vil.
En annen grunn til at Nordmenn ikke liker vitner er at de nekter sine barn livreddende blodoverføring skulle de trenge det.
Igjen dette med å ikke ta vare på sine barn. Det blir _svært_ mye sett ned på.

En annen ting er at jehovas vitner har det med å forkynne til både kjente og ukjente.
Jeg kjenner flere jehovas vitner selv, og de har vanskelig med å snakke om andre ting enn bibelen.

Ikke bli så overrasket over oss Nordmenn. Vi er jo "av verden" vet du

Er dessverre så enig!
Etter å ha blitt dømt til helvetet av familie og andre "bekjente" siden jeg var ung så har jeg skapt ganske mye hat mot disse.

Jeg var heldigvis ikke så dum å lot meg lure når jeg var yngre

Norge har et meget stort antall ateister og agnostikere, og folk generelt sett er meget lite optatt av religion.
Uansett er dette noe som ikke er normalt å ta opp i jobbintervjuer her(som har blitt sagt over).

Ellers tror jeg mye av det du sier kan skyldes at vi Nordmenn egentlig er litt mer innesluttet en vi er klar over selv, vi like å tro at vi er varme og velkommende men sannheten er at vi blir opplevd som kjølige, innesluttet og distante av turister og invandrere.

Dette har ikke noe å gjøre med at vi ikke liker turister og invandrere, men det er rett og slett sånn vi er som et folk, jeg har snakket med utallige invandrere som har bodd her i flere år før de knakk "koden" til å sosialisere med Nordmenn.
Jeg sier ikke at alle er sånn, men veldig mange er det.

Det som har funket for alle mine invandrer venner og bekjente som har kommet inn i det Norske miljøet er som nevnt over å melde seg inn i idrettslag, være med på dugnader, organisasjoner, etc.

Kan jeg spørre hvor du bor og hvilket land du kommer fra?

Det du burde gjøre, er rett og slett å ikke nevne din tro. Hadde jeg vært en arbeidsgiver, og det sto mellom en ikke troende og en troende, ville jeg valgt førstnevnte. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å spørre om tro eller legning, så du trenger ikke svare på det om noen spør.

Som noen over meg skriver, så er religion en privatsak i Norge. Man snakker rett og slett ikke om det. Man kan også gå i kirken uten å tro på Gud. Er mange som synes det er fint og hyggelig. Men troen er noe som hører hjemme i sitt eget hjem, eller i sitt spesifikke Guds hus.

Eneste tipsene jeg kan gi deg, sånn på farten, er: 1) ikke snakk om troen din, 2) prøv å bli enda bedre i norsk, det skader ikke og 3) ta kontakt med NAV eller ligenede, de kan kanskje hjelpe deg å finne en lærerjobb et sted.

En ting jeg ofte tar meg selv i når jeg finner meg i samtale med mennesker av varierende tro er at jeg begrenser meg veldig. Jeg vet rett og slett ikke 1) hvor troende de er - Fritidsreligiøs eller ekstremist, og 2) Hvilke grenser setter de/Er selvironien på plass/Hva er "utålelig" etc. Dette gjør at jeg finner meg selv i stor grad redusert mtp min egen væremåte, talemåte og meninger, og som et naturlig resultat har jeg minimalt til ingen "troende" i min omgangskrets.

For å snakke rett fra levra: Hva du tror personlig har jeg ingen problemer med å respektere, men jeg må innrømme jeg ser på religiøse som mindre intelligent (Håper jeg ikke skyter meg selv i foten med en skriveleif her nå..). Det faktum at vi er uenige om elementære prinsipper, påvirker min interesse til å bli kjent med "deg".
Og, et "vitne" som prater om menneskerettigheter syns jeg er litt komisk..

Jeg syns synd på deg, som har blitt offer for hjernevasking, det unner jeg ingen! <- Her kommer "holdningen" ganske godt fram.

Når det er sagt så håper jeg du klarer å finne deg et sted i Norge du føler deg velkommen, og jeg håper du finner deg en jobb som engelsk lærer, det trenger vi flere av, spesielt utenlandske!

Når det gjelder navnet ditt så burde ikke det være et problem, men mindre du søker jobb i en liten bygde kommune, da vil jeg tro du har større sjanse for at søknaden din havner på pulten til en eldre diskriminerende gubbe!

Jeg vil anbefale deg, og andre nordmenn som er interessert i å lære litt om seg selv, å se denne: https://www.youtube.com/watch?v=RYILBHDlDUc

Lykke til, kompis

Hvis du ønsker å jobbe som lærer har jeg ett tips til deg, meld deg som vikar på forskjellige skoler. Da har du vært på skolen og de vet hvordan du er og hva du kan. Hvis det da blir en stilling ledig har du en mye større sjanse for å få den siden de kjenner deg fra før.

Slenger meg på Torepia, alle som i 2014 tror på Gud og sånt med all vitenskap og forskning som foreligger er i mine øyne mindre smarte.

Mange nordmenn er stort sett sosiale når de deltar på planlagte aktiviteter og de vil antageligvis være mer åpne for nye vennskap om du deltar på noen av dem. Om du prøver å knytte vennskap utenfor de aktivitetene hvor folk er innstilt på å møte nye mennesker så kan det nok føles som om du å møter veggen ganske kjapt.

Sliter med og få nye venner i norge selv så du er ikke alene der. Anbefaler å finne deg en bar du kan ta noen øl hver lørdag så kanskje du kommer i prat med noen.

Alternativt kan man jo møte opp på NFF treff

Jeg tenker at en mulig grunn til at det er vanskelig å få jobb som engelsklærer, særlig i grunnskolen, er at der må alle lærere ha mer enn et fag. Og dersom du ikke kan andre fag (på norsk), vil det utelukke deg.

En annen sak er å bringe opp religion på intervju. Man gjør jo ikke det? Det ville jeg opplevd som veldig merkelig, uansett hvilken religion du har.

Du sier du har sunget i kirkekor, det finnes da hundrevis om ikke tusenvis av kor rundt i landet, du finner helt sikkert et kor i oslo som du kan trives i.

Nå vil ikke jeg endre tema, men Bing bang er en teori ja, men man har mange klare indikasjoner på at det stemmer

Du diskrediterer deg sjølv med dei orda der.

For det første kan ein ikkje bevise det negative. Prøv å motbevise at eg kan fly om du føler for det. Du har bevisbyrda for at gud eksisterer.

For det andre er teori vitenskapleg samanheng det som vanlegvis er omtala som naturlov. Tyngdekrafta er eit pent døme på andre teorier i vitskapen.

For guds skyld; paragrafer.

Uansett, som Mith nevnte er å gjøre ting sammen med andre den letteste måten å sosialisere seg. Nordmenn flest sosialiseres annerledes enn de fleste andre land; færre venner, når man treffes er det færre venner og vi er generelt ikke spesielt opptatt av smalltalk og sosiale ritualer. Det gjør det vanskelig for utlendinger, men å gjøre ting sammen gjør at folk blir trygge nok på deg til at du kan få en videre vennekrets.

Å være religiøs er blant de minst tolererte meningene i Norge, såpass at jeg overhodet ikke misunner deg den posisjonen. Bare se på det direkte hatet som kom fram når noen ymtet frampå at leger som mener abort-er-mord skulle ha rett til å be pasienter som ønsket abort oppsøke en annen lege. Det er en grunnleggende intoleranse for meninger som kan ha religiøst opphav i Norge.

Jeg anbefaler å skaffe deg PPU og utdannelsen som trengs for å bli engelsk-lærer om det er noe du virkelig ønsker. Å starte som vikar-lærer burde gå ganske grei. Arbeidsfelleskapet er en viktig del av det å være en del av Norge, og det vil nok gjøre at ting blir bedre. Jeg anbefaler dessverre også å slutte å gå med veldig synlige kors og religiøse symbol, og heller gli litt inn i mengden. Det er dessverre tidvis slitsomt å ikke se gjennomsnittlig ut i Norge... det gjelder både for for rufsete og for velstelt.

Det er sjelden man så presist kan identifisere det nøyaktige øyeblikket og den nøyaktige setningen hvor tråden sklei ut.

Unnskyld for min dårlig forståelse, kan du skrive det på "lettere norsk" om du er snill

Nordmenn er veldig sosialt innesluttet, så desverre er det vanskelig å få kontakt med folk her, og å få nye venner. Hvis du kommer fra en litt mer sosial kultur skjønner jeg at det kan være frustrerende.

Hvis du vil knytte nye kontakter her må du nok gjøre mye av arbeidet selv. Kan du melde deg inn i en forening? Hva med å treffe folk online på f.eks. moteplassen.no eller facebook?

Når det gjelder Jehovas Vitner og religion er det et tema du helst bør unngå i Norge. Hvis du er veldig tydelig på at du er personlig troende og religiøs kan du risikere at folk reagerer på det. Norge er et lite religiøst land, og mange misliker religiøse mennesker.

Problemet ditt er nok ikke unikt. Jeg tror det er mulig å knytte nye kontakter her, men da må du som sagt gjøre mye av arbeidet selv.

Jeg ser ditt argument. Jeg får ikke bevist deg at Gud eksisterer som du ikke får bevise meg en annen teori om verdensskapelse. Poenget var uansett ikke å trekke inn denne diskusjonen med bevis og motbevis inn i diskusjonen - noe som blir negativt sett på av mange ikke-religiøse. Dette var bare en simpel tankegang som åpner for en måte å respektere religiøse mennesker på og ikke skrive slike ting som at de er "mindre smarte" osv. Dette ser jeg på som noe nedlatende på min person, er ikke dette forståerlig?

Nå er religiøse egetlig ikke noe særlig å respektere, at de trekker oss 1000 år tilbake i tid gjør meg litt forbanna egetlig

"Big Bang"-teorien har faktisk bevis fra flere hold, noe fint lite fra bibelen har!

Ellers er jeg glad, at en som forkaster evolusjonsteorien til fordel for bibelen, ikke får jobb i skoleverket!

Så lenge han`s utdøvelse av religonen ikke påvirker deg, så er det vell ikke mye å klage på... Respekter og få respekt

Evolusjonsteori vil jeg si ikke er en teori. Bare se rundt deg, så ser du at den fremdeles holder på og har holdt på lenge. Disse religøse fanatikerne som blankt aviser vitenskapelige fakta og er såpass ignorant i 2014 irriterer meg så jævlig.

Uff. Om man hadde vansker for å tro orginalposterens fortelling her, er vel den påfølgende skuringen nedover i tråden en reality check.
Jeg skal ikke heve meg over nordmenns barnslige behov for å angripe folks personlige tro, jeg tar meg ofte i det selv.

Nordmenn er svært lite interessert i å se religion i godt lys. Gudene vet, kanskje er vi så opplyste som vi påstår, kanskje ikke, det er en annen diskusjon.
Jeg ville også anbefale deg, som de andre; Å tucke chain-en og ta med troen til privatlivet, både på grunn av det som allerede er nevnt, også for å slippe endeløse vitenskap- mot gud- diskusjoner, som ikke holder særlig høy standar.
Beklager ranten, bare synes det er verdt å nevne vår kvalmende selvgodhet når det kommer til emnet, ikke at det ikke kommer helt klart til synet i tråden, men fordi så mange vil ha vanskelig for at se det.

Er du amerikaner / kommer du fra USA, kanskje ?

Okei, TS, religion er penisen/vaginaen din. Det er helt greit å ha den, men du trenger ikke dra den fram på jobbintervju.

Det samme om jeg og du hypotetisk var kompiser, at du nevner det i forbifarta (sammenligning: jeg tilfeldigvis ser deg naken i en gymgarderobe) er helt greit, men hvis du stadig skal dra det fram, vil bli rart, og jeg vil ikke omgås deg mer. Ikke prøv å omvend de du får som venner (ev. mer enn "har du vurdert det?", og en eventuell diskusjon om de er villig til det). Samme om du går på døren til folk, se for deg en tilfeldig person banke på som spør om du vil se kjønnsorganet deres så skjønner du. Det er min oppfatning av religion.

Når det er sagt, jeg hater virkelig Jehovas Vitner, ikke fordi dere tror på Gud, men fordi kulten er hjernevaskende og utfrysende om man ikke vil tro lenger, så om du er som det "typiske" Vitnet, ligger nok mye av grunnen der. (Seriøst. Bare Google "Jehovas Vitner historier")

Forskjellen på gudsargumentet og vitenskapelige teorier er at du selv kan undersøke vitenskapelige teorier, og det kan bevises.

Ja, det er negativt å forkaste forskning bare fordi det ikke passer ditt eget verdenssyn, noe jeg ville sett på som særdeles negativt om du var lærer for mine barn. Dette er også noe rektorer er klar over at mange mener.

Det er klart det fremstår nedlatende, og det er det. Men jeg vil i dette tilfellet påstå at det er all grunn til å være det. Bare fordi du selv ikke innehar fysikk- og matematikk-kunnskaper til å etterprøve teoriene selv, gjør de ikke mindre plausible.

Jeg gjentar det som er sagt her før - ikke dra opp religionen din, og spesielt ikke hvor mye nestekjærlighet du har fordi du er er religiøs. Det høres pompøst og misjonerende ut til de grader, noe som man ikke vil ha i skolene. Norsken din er ganske god, men du har noen småfeil her og der, jeg ville tatt med søknaden til NAV eller noen norske du kjenner, slik at de kan korrekturlese den og foreslå endringer til en enda bedre søknad.

Med en gang noen sier til meg at de er religiøse så vil jeg si personen blir vesentlig mindre interessant for meg,
selv er jeg ateist så når noe kresjer såpass med mitt synspunkt og meninger, så ja da seie det seg jo litt selv
har lite interesse for vedkommende da.

Vil ikke akkurat sagt at Norge er det beste landet i verden å snakke åpent om sin religion, tror sikkert det er en del flere som meg i Norge også.
Hva med å heller la være å nevne at du er religiøs, for å så heller ta det opp vist personen du snakker med skulle nevne det?

Det er nok ikke det at du er religiøs som gjør at du ikke får innpass i jobber og sosiale kretser. Men det å buse ut med at du er religiøs og henvise til at du har gode kristne verdier ved første anledning kan nok virke veldig påtrykkende for mange. De færreste nordmenn er nok av den oppfatning at religiøse mennesker er bedre enn andre mennesker og at kristne verdier er bedre enn sekulære verdier. Når du i tillegg påpeker at du er JV, kan nok mange rygge litt på grunn av den kjensgjerning at JV har en sterk tendens til å være veldig misjonerende og religionsfokuserte i dagliglivet. Mange finner dette slitsomt og ubehagelig av flere årsaker. Prøv også å snu litt på det: Om jeg søkte jobb hos deg, ville du ikke synes det var rimelig merkelig om jeg på jobbintervjuet helt uprovosert gjorde et stort poeng ut av at jeg er ateist?

Kors rundt halsen er det nok ikke mange som bryr seg om, men å be i offentligheten vil nok tiltrekke seg noe oppmerksomhet. For å være ærlig kan jeg ikke helt forstå annet enn at det er oppmerksomhet du søker når du ber i offentligheten. Husk da hva Jesus sier i Matteus 6:5-6: "Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg."

Som andre har sagt, la religion være religion og søk jobber og sosiale bånd på helt andre premisser og grunnlag, så skal du nok se at det går bra.

Tja, denne saken ble jo ganske blåst opp.

Det burde vel være rimelig opplagt at jeg snakker om private og personlige forhold?