Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 5872
Hei. Kansje et dumt spørsmål siden jeg har hatt en Alkohol psykose før.. Men for å gjøre det lett må jeg bare spørre rett ut.
Våknet i dag etter et ekstremt alkohol intak i går, det vil si, 3 liter vin, nesten en helflaske med sprit, pluss masse øl. Jeg har et alkoholproblem som sagt, men sjelden i de mengder jeg fikk i meg i går...

Når jeg våknet i dag skjønte jeg lite a hva som foregikk i hodet mitt, føle at
alt var veldig falskt, som om at det jeg hadde drømt virkelig hadde skjedd.

Nattesøvnen min bestod av at jeg hadde Extreme mareritt, og i tillig drømte konstant at jeg sov, drømte, våknet, så sovnet igjen, en ubehagelig følelse for å si det mildt..

Tok også 5oo mg MDMA for 3 for 3 dager siden, men aldri hatt denne følelsen fær...

Men var etter den siste hardfylla jeg merket bivirkningene.... Har nå drukket nesten en kasse med øl uten at de bivirkningene har gitt seg, heller ikke roet seg... også spist 20 25mg sobril + 60mg stilnoct, noe som i seg selv gjør sitt...men nå er jeg kunn ute etter å "lande/komme til meg selv..

Noen som har peiliong på om dette rett og slett har peiling på om dette er en psykpose eller bare er noe jeg må bite tenna gjennom?

jeg gruer meg til å sove med tanke på at jeg føler det blir verre i mårra, seøvom jeg veit at jeg har stilnoct og sobril liggende.. Tar aldri piller så lenge jeg veit at jeg ikkke må! Så er dette en slags psykose? siden ingenting virker å all sunn fornuft langt fra virker som sunn fornuft lenger. Håper på et bra svar hvertfall.


Takk på forhånd fra meg hvertfall
Du beskriver lite om hvordan du faktisk føler deg i dette øyeblikk(eller gjerne litt tidligere, da du var nærmere edru).
Greit at du har hatt mareritt osv, men beskriv litt mer om hvordan det er akkurat nå.
Sitat av enanthate Vis innlegg
Du beskriver lite om hvordan du faktisk føler deg i dette øyeblikk(eller gjerne litt tidligere, da du var nærmere edru).
Greit at du har hatt mareritt osv, men beskriv litt mer om hvordan det er akkurat nå.
Vis hele sitatet...
For å si det sånn, så føler jeg meg ikke bra for øyeblikket..virkelighets følelesene har blitt verre selv om jeg jar helt i meg 18 pils... om det var det du tenkte på?
Virkeligheten finner du ikkje etter 18 pils, du er jo "full" sjølv om du ikkje føler deg full.
Drikk vann, bli edru. Og sov.
Virkelighets følelsen pleier komme tilbake etter en fyllekule og benzo, men ikke i dag, det jeg skulle fram til, søvn er uaktuelt, for jeg gruer meg mæd til å sovne, pluss at jeg har søvnproblemer fra før, så det kommer nok ikke til å funke...! Blir jeg edru kan jeg bare sitte å dagdrømme om å sovne, for det skjer ikke, nærmeste jeg har vært denne feelinga jeg har hatt siden jeg hadde en mdma psykose, og rett etter en kraftig alkohol psykose.. Men takker for svar uansett!
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
Donor
Jeg forstår deg slik at du pleier å få en følelse av uvirkelighet og at den forsvinner etterhvert. Som du sikkert skjønner er det ikke bra å ruse seg for å selvmedisinere bort vrangforestillinger. Ikke bare fordi det på sikt gjør deg dårligere, men også fordi det i lengden ikke vil fungere til å lindre symptomene dine. Du sliter tydeligvis med forskjellig, men spesifikt psykoser er noe man kan forvente å få tilbakefall av om man ikke tar vare på seg selv.

Jeg synes du skal ringe akuttpsykatrien og høre om de kan hjelpe deg. Håper du får det bedre

http://ahus.no/omoss/avdelinger/akut...der/enhet.aspx
Sist endret av Mullah; 20. september 2013 kl. 09:14.
Nei, du. Får du delirium av alkohol ville det vært mye verre, og jeg tror faktisk ikke du ville skrevet her. Har selv opplevd visse mennesker med psykose av alkohol og de blir helt sprø, rett og slett. Tror at andre (ekskone) la avrevne dukkehoder og delene av bein og armer rundt på bakken og i trærne rundt huset hans. Hang opp hengeløkke utenfor dørstokken hennes og gud vet hva han holdt på med ellers. Husker ikke alt men tro du meg, er du i alkoholdelirium vil du få en så kraftig virkelighetsbrist at du kan tro hva som helst. Man vil kunne få auditore og visuelle hallusinasjoner samt vranforestillinger. Mareritt, feber og andre symptomer. Ja, det kan bli så ille at man kan få visjoner om f.eks insekter, slanger, rotter og så videre men dette varierer fra person til person. Alkohol kan faktisk være fatalt og dødelig om man ikke passer seg, og får abstinenser til helvete. Anebfaler deg å roe ned bruken på substanser. 500mg MDMA er faktisk en smule for mye også med mindre du liker å svi av signalsubstansene i nervesystemet. MDMA virker jo på både hormonet Oksytocin, kjent som «velvære-hormonet», og også assosiert med kjærlighet og sosiale interaksjoner. Dette produseres i hypothalamusen i hjernen og har effekt i hjernen samt resten av kroppen. Transmittersubstansen serotonin er viktig (antas) for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt. Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser. Pass på kroppen din, det er ditt verktøy og du får så vidt jeg vet bare en sjanse til å utnytte det du har.

Nå er det på tide å stoppe før det blir verre, tenker jeg. Gå til legen din så fort du har mulighet, og forklar problemet. Ellers er lyrica og visse benzodiazepiner (da gjern sobril, faktisk) en hjelpende hånd mot abstinenser. Men husk at vi på freak bare er privatpersoner, og kildekritikk er viktig. Dobbeltsjekkk gjerne tre ganger før du gjør deg opp en mening. Trist at folk generelt ikke er klar over konsekvensene av hard drikking. Det går virkelig utover hjernen og dens funksjoner. Det vil du klart og tydelig merke om du fortsetter. Ta deg en lang pause, og kom deg på beina.
Sist endret av Lucy In The Sky; 19. september 2013 kl. 10:39.
Høyt alkoholforbruk gir mangel på vitaminer - spesielt B1.
Psykiatere pleier å gi en sprøyte med vitamin B1 til alkoholikere, lar dem sove ut og sender dem ut igjen etter 3 dager.
Spis god mat - drikk Farris og sov mest mulig. Menn fra beste vestkant drikker gjerne Farris på mandager.
Ett så høyt alkoholforbruk gir fort permanente skader.
Har vært der du var/er nå. Har hatt mildt delirium flere ganger. Aldri hatt direkte halliser men akutt angst, epilepsianfall og skjelvinger. Kan også føle att øynene ikke vil lukkes og att hodet på en måte jobber på høyeste nivå, nesten som på speed bare uten noe slags for lykkefølelse.

Du må gi deg nå. Jo mer du drikker jo verre blir abstinensene. Hvor mange dager har du vært på fylla? Hvis du har tatt benzo i mange dager samtidig som du har drukket kan abstinensene bli mye verre. Si at du har drukket deg hinsidig full hver kveld og har reparert med øl og sobril på morgningen. Det er en farlig ond sirkel som virkelig ødelegger hodet ditt.

Gjør som andre sier her og kontakt lege/psykiatrien. Eventuelt legger de deg inn på nevrologisk avdeling for observasjon.

Har selv drukket siden mandag nå, drakk også mye i helgen og jeg sitter kun å håper på at jeg ikke får abstinenser i større grad. Har angst og uro og svetter en del.

Lykke til!
Jeg har også et alkoproblem, forferdelige greier. Høres ikke ut som du har en psykose. Når du er i en psykose skjønner du ikke at du er psykotisk, man føler at det er alle andre det er no galt med, sånn var det ihertfall for meg. Abstinser og kraftig angst er nok det du har nå. Lykke til uansett hva du gjør, men prøv å kutt alko helt og bare spis sobril så ordner det seg
Ville bare advare litt mot Stilnoct; man kan få halluser på den. Ergo ville jeg være forsiktig med akkurat den i den situasjonen du er i nå. Seroquel er et godt medikament for å få sove synes jeg. Er et c-preparat som brukes mot psykoser og som stemningsstabiliserende. Man blir skikkelig trøtt etter min erfaring med det. Jeg tar det fast, men blir stadig like trøtt av det - så man får ikke tåleranse. Ikke vanedannende.

Når du har det sånn, er det ok å søke legehjelp i stedet for å ha det så jævlig.
ArbeidsledigProletar
Om noe høres det mest ut som du lider av depersonalisering/derealisering?
Ok, nå vil jeg bare si at jeg ikke husker en dritt av at jeg skreiv denne posten, men den oppsumerer det meste, selv om det er mer.
Når jeg var på alkohol avrusning havnet jeg i noe de kalte alkoholpsykose. Alkohol delerium veit jeg ikke om jeg har opplevd, da jeg blacker ut å ikke husker noe (når jeg er edru, fler som sier jeg mirker mer påvirket når jeg er erdu enn når jeg faktisk er på fylla.

Uansett ubehagelig følelse å ikke skjønne noe av hva som skjer, ganske skummelt, føler jeg mister kontroll over meg selv. Men så har jeg også et kraftig blandingsmissbruk av det meste av rusmidler.

Batabus; hva er depersonalisering/derealisering?? Har ikke tid til å sjekke nå, i tilfelle, hadde det vært fint å hørt om andres opplevelser med det om det er noen her som har det.

Takker igjen
Hei! Googlet å fant dette:
Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt.

En rekke fenomener dekkes av begrepet dissosiasjon. Felles er en endret bevissthetstilstand som påvirker en persons hukommelse, oppmerksomhet eller identitetsopplevelse (Kihlstrom, 2005). En over-ordnet beskrivelse er at dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon, en manglende integrering av elementer i bevisstheten som vanligvis tas for gitt. Et mangfold av teorier om fenomenet har florert siden franskmannen Pierre Janet gjorde begrepet kjent på slutten av 1800-tallet. Det har vært mye debatt om fenomenets natur og mekanismene bak. I en oversiktsartikkel har Holmes og medarbeidere (2005) gått igjennom litteraturen på området. De konkluderer med at det finnes to ulike typer dissosiasjon, og at de som er uenige om dissosiasjon, ofte snakker om to forskjellige typer uten at det er gjort eksplisitt. For det første har vi frakopling («detachment»), en endret bevissthetstilstand der normale deler av en opplevelse, som vanligvis tas for gitt, ikke er til stede. Inkludert her er depersonalisering, med en opplevelse av at selvet er frakoplet, og derealisering, der den ytre verden synes uvirkelig. For det andre har vi splittelse («compartmentalization»), der to eller flere funksjoner opererer uavhengig av hverandre. I denne kategorien finnes dissosiativ identitetsforstyrrelse (tidligere multippel personlighetsforstyrrelse), konversjonslidelser og dissosiativ amnesi.

Dissosiativ identitetsforstyrrelse har fått mye oppmerksomhet, særlig fordi multippel personlighetsforstyrrelse er et myteomspunnet fenomen som er omhandlet bredt også i skjønnlitteratur og film. Teorier og terapi av denne formen for dissosiasjon tar ofte utgangspunkt i å avdekke en traumehistorie som bakenforliggende årsak til lidelsen, for så å bearbeide traumet og integrere de splittede delene av personen. I dette perspektivet sees dissosiasjon som en forsvarsmekanisme som beskytter personen fra psykisk ubehag. Depersonalisering og derealisasjon forstås som en strategi for å mestre vonde opplevelser ved at personen fjerner seg psykisk samtidig som han/hun er fysisk til stede (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006; Benum & Boe, 1997; Maldondo, Butler & Spiegel, 2002).

Kontinuum av depersonalisering og derealisasjon
Depersonalisering er en tilstand der personen opplever en følelse av uvirkelighet og distanse fra seg selv. I depersonalisering synes den ytre verden uvirkelig og fremmed. Disse symptomene kan opptre både samtidig og hver for seg. Til forskjell fra en psykose vil personen vanligvis ha innsikt i at dette er et subjektivt fenomen og ikke objektiv virkelighet (American Psychiatric Association, 1994; World Health Organisation, 1993).

En ny tilnærming, som kan supplere andre tiltak i behandling av depersonalisering og derealisasjon, tar utgangspunkt i kognitiv terapi. Fra dette ståstedet sees disse plagene som resultater av katastrofale fortolkninger av normale opplevelser som de fleste har fra tid til annen. Studier har vist at opptil 70% av ikke-kliniske populasjoner rapporterer slike opplevelser (Hunter, Sierra & David, 2004). Et fenomen som mange har opplevd, er en form for hypnotisk tilstand mens en kjører langs landeveien («highway hypnosis»). Du kjører bil på en velkjent vei eller en rett strekning, kjøreforholdene er gode og det er lite trafikk, høyst sannsynlig er det mørkt ute. Plutselig innser du at du ikke husker å ha kjørt de siste kilometerne, du minnes verken trafikken eller ting langs veien. Du kan lure på om du har hatt et slags «blackout». Det som skjer, er at du under lette kjøreforhold lar kjøringen gå over på autopilot og vender oppmerksomheten innover til dagdrømmer eller andre tanker. Når du vender oppmerksomheten tilbake til kjøringen, vil du ikke huske noe av kjøringen, fordi den aldri ble lagret i hukommelsen. Opplevelsen kan bli enda sterkere dersom du heller ikke husker hva du dagdrømte om. Slike fenomener oppstår også ofte under påvirkning av cannabis, et stoff som virker inn på lagring av minner fra korttids- til langtidshukommelsen (Farthing, 1992). Andre faktorer som kan utløse depersonalisering og derealisasjon, er stress, utslitthet, søvnløshet og alkoholrus (Hunter et al., 2003) og religiøse ritualer (Holmes et al., 2005). Miller, Brown, DiNardo og Barlow (1994) utførte en studie der de demonstrerte at depersonalisering og derealisasjon kan induseres hos personer med og uten panikkangst. Fremgangsmåten var å la forsøkspersonene se på en prikk på veggen eller å se seg selv inn i øynene i et speil i et par minutter. Dette gjaldt spesielt personer med panikklidelse, som nettopp har angst for denne type uvirkelighetsopplevelser, fordi de forbinder det med kontrolltap, men mange andre hadde også disse opplevelsene. Dette er med andre ord opplevelser som de fleste av oss kan ha fra tid.

Det synes som depersonalisering kan sees som et kontinuum definert av alvorlighetsgrad og grad av funksjonell reduksjon. I den ene enden av skalaen er korte episoder av fjernhet som skaper lite ubehag, for eksempel i forbindelse med lett alkoholpåvirkning eller utslitthet. På den andre enden av skalaen er gjentatte svært ubehagelige opplevelser der personen ikke kjenner igjen seg selv eller omgivelsene. Milde episoder av derealisasjon kan være berikende, som å fortape seg i en estetisk opplevelse. Alvorlige episoder kan være så skremmende at det reduserer en persons livskvalitet; for mange går det utover jobb, skole og sosial kontakt (Holmes et al., 2005).

Den kognitive modellen
Kognitive modeller for angstlidelser legger til grunn at det ofte er katastrofale fortolkninger av vanlige opplevelser som er drivkraften bak plagene. En mann som er oppmerksom på at hjertet hopper over et slag, og som tenker: «Dette er normalt, ikke farlig,» vil raskt glemme episoden. Dersom han tenker: «Dette er tegn på hjertesykdom, jeg er døden nær,» vil han bli svært oppmerksom på hjertet for å forsikre seg om at det ikke skjer noe unormalt. Dessverre for mannen vil frykt nettopp kunne føre til hjertebank, og slik bekrefte at det er grunn til angst: «Jeg hadde rett, hjertet galopperer vilt, her er det noe galt!» Denne tanken vil skape mer frykt, som igjen fører til kraftigere hjertebank. Mannen er dermed fanget i en ond sirkel mellom katastrofale tolkninger av kroppslige signaler og en kropp som blir stadig mer aktivert av frykten. Slik kan normale kroppslige hendelser utvikle seg til alvorlig panikklidelse (Clark, 1989). Gjennom liknende mekanismer er helseangst og hypokondri beskrevet. Overdreven opptatthet av at det kan være noe uregelmessig i kroppen, med påfølgende katastrofale fortolkninger, gir forestillinger om at man er døden nær (Salkovskis, 1989).

I en episode av depersonalisering kan en slik katastrofal fortolkning ofte være: «Jeg er i ferd med å bli gal», «Jeg mister kontrollen», «Dette er et tegn på at det er noe feil med hjernen min». I motsetning til eksemplet med panikkangst ovenfor vil disse personene ofte oppleve unormalt lav kroppslig aktivering. Frykten kan føre til at økt oppmerksomhet på symptomene gir en økning av disse, noe som igjen fører til sterkere depersonaliseringsopplevelse. Dermed er en ond sirkel i gang (se figur 1). Etter en slik episode vil personen bli på vakt for disse symptomene. Dessverre vil et slikt fokus føre til at man lettere finner tegn på at noe er unormalt – og dermed forsterkes den onde sirkelen. Ofte vil personen utvikle atferd som skal beskytte mot plagene, som å unngå folkemengder, fordi de kan forsterke opplevelsen av depersonalisering (Hunter et al., 2003).

Figur 1. Ond sirkel av depersonalisering, derealisasjon og frykt; etter Clarks (1989) modell for panikkangst
Behandling
Holmes og medarbeidere (2005) anbefaler en differensiering av to typer dissosiasjon for å finne frem til en optimal behandlingsform. Personer som lider av en type dissosiativ splittelse («compartmentalization»), har ofte nytte av terapi der reaktivering og integrering av de splittede elementene står i fokus. De som lider av dissosiativ frakopling («detachment»), nyttiggjør seg ofte kognitiv terapi i form av kunnskapsformidling om symptomene, kartlegging av utløsende faktorer og teknikker for å redusere plagene.

Hver enkelt klient som er plaget med depersonalisering og derealisasjon, har unike opplevelser. Det er derfor viktig å lage en skreddersydd behandling. Et rammeverk for å tilpasse denne behandlingen følger prinsippene fra kognitiv terapi ved angstlidelser (Holmes et al., 2005; Hunter et al., 2003, 2005).

Informasjon om den kognitive modellen
Samspillet mellom tanker, følelser og handlinger er essensielt i kognitiv terapi. En kort innføring innholder gjerne eksempler på hvordan tanker som: «Å nei, dette er hjerteinfarkt!» og «Jeg blir gal!» påvirker følelser, kroppslig aktivering og handlinger – og hvordan dette igjen påvirker tankene (Berge & Repål, 2004).

Formidlig av kunnskap om symptomene
Dissosiative symptomer oppleves ofte som uforståelige og skremmende for klienter. Informasjon om at dette er en ufarlig og velkjent tilstand, og at slike opplevelser er vanlig blant folk, vil ofte være betryggende. Mange klienter vil kjenne seg igjen beskrivelser som å «bli helt borte i en film eller bok». En normalisering av dette som en strategi for å distansere seg selv i truende eller stressende situasjoner, kan også hjelpe til å skape forståelse.

Kartlegging
Variabiliteten er symptomene er viktig. Hvilke situasjoner dukker de opp i? Når er det spesielt ille? Hva tenkte du da? Hva gjorde du? Hva fikk det deg til å føle? Kartlegging vil også understreke at forandringer i tanker og atferd kan påvirke dissosiasjonssymptomer, og dermed styrke forestillingen om at symptomene er kontrollerbare og ikke tegn på permanent patologi som for eksempel «galskap» eller «hjernesvulst». Et ABC-skjema (A = situasjon, B = tanker, C = følelser og handlinger som er konsekvenser av at situasjonen tolkes på en bestemt måte), med gradering av ubehag av opplevelsen, på en subjektiv skala fra 0 til 100, kan være et godt kartleggingsinstrument (Berge & Repål, 2004).

Redusere selv-fokusert oppmerksomhet
Forskning viser at personer med dissosiasjon ofte har problemer med oppmerksomhetsregulering (DePrince & Freyd, 1999), og at selektiv oppmerksomhet er en viktig faktor i depersonalisering og derealisasjon (Miller et al, 1994). Oppmerksomhet rettet mot symptomene fører ofte til en eskalering av dem. Refokusering av oppmerksomheten kan øke personens kontakt med virkeligheten og bryte den onde sirkelen av symptomeskalering. En slik intervensjon er å differensiere mellom oppmerksomhet rettet mot indre stimuli, det vil si kroppslige symptomer som hjertebank, og mentale symptomer, som uvirkelighetsfølelse og katastrofale tolkninger, og ytre stimuli, det vil si omgivelsene, andre mennesker, lyder og lukter. Gjennom bevisstgjøring vil klienten lære å gjenkjenne et overdrevent indre selv-fokus. Da kan man bruke teknikker for å vende oppmerksomheten utover. En slik teknikk er hentet fra terapi med sosial fobi, som også preges av et overdrevent indre selv-fokus. Klienten snur aktivt oppmerksomheten utover, ved for eksempel å konsentrere seg om hva andre gjør, hva slags øyefarge de har, eller hvor mange verb de bruker når de snakker. Her er det åpent for individuelle tilnærminger. Clark og Wells (1995) beskriver en moteinteressert klient som aktivt fokuserer på hva slags klesstil folk rundt henne har.

Gradvis eksponering
Mennesker som har utviklet angst, unngår ofte situasjoner der de har hatt anfall. Klienter som plages av depersonalisering og derealisasjon, vil også unngå situasjoner som setter i gang eller øker disse symptomene, som sosiale tilstelninger og bilkjøring. Et godt utgangspunkt i arbeid med dette kan være å skrive ned en gradert liste over slike situasjoner. Deretter kan man utsette seg for de minst skremmende situasjonene først. Dersom den minst fryktede situasjonen likevel virker overveldende å utføre, kan man spille ut situasjonen i et rollespill med terapeuten eller i fantasien før man gjør det i virkeligheten. Mange klienter vil også ha utviklet trygghetssøkende strategier som de opplever hindrer eskalering av symptomer, som å unngå øyekontakt eller å være taus i sosiale situasjoner. Ofte vil rollespill med og uten disse strategiene avsløre for klienten at han/hun fungerer best uten slike beskyttelsesstrategier, og at de tvert om kan fungere negativt ved å bidra til å rette oppmerksomheten mot det man frykter skal skje.

Utfordring av katastrofale forestillinger
Kartleggingsverktøy som ABC-skjemaer eller tankedagbøker kan identifisere negative automatiske tanker som oppstår i angstsituasjonene. Disse tankene kan så realitetstestes, og som regel tåler de ikke dagslys. Et verktøy kan være å tegne opp sirkelen på figur 1 for å vise hvordan disse tankene fører til økning av symptomer. Det er essensielt å få tak i så mange fryktede konsekvenser som mulig for deretter å konkretisere dem. Dersom en klient er redd for å bli gal, lager man en liste over hva dette konkret innebærer. Dersom det innebærer frykt for å miste kontroll, undersøker man hva man mister kontroll over: er det sansene, språket eller kroppen? Man kan deretter gå igjennom de verste episodene med depersonalisering for å teste om de fryktede konsekvensene ble innfridd. Dette vil ofte virke beroligende og gjøre klienten klar for atferdseksperimenter der han/hun utsetter seg for situasjoner og handlinger som tidligere har økt dissosiative symptomer. En annen variant er å indusere dissosiative opplevelser med teknikkene som er beskrevet av Miller og medarbeidere (1994). Mange klienter vil da oppleve seg som aktiv agent for symptomene og lære at de fryktede konsekvensene ikke er reelle. Dette har en klar parallell til behandlingsopplegg for panikkangst, der klientene løper i trapper for å sette i gang hjertepumpa og konstatere at de ikke får hjerteinfarkt.

Avslutning
Depersonalisering og derealisasjon ble tidligere sett på som sjeldne fenomener, men i dag diagnostiseres de stadig oftere i ICD-10 som et syndrom under angstlidelser (F 48.1). Dette er fenomener som kan være svært plagsomme i seg selv, og som ofte akkompagnerer andre psykiske lidelser (Kihlstrom, 2005). En lindring av primære lidelser som angst og depresjon gjennom kognitiv terapi har vist å også gi en reduksjon i depersonalisering og derealisasjon. Samtidig gir denne spesifikke behandlingen god effekt for mange pasienter med slike problemer, og tiltakene kan godt kombineres med andre former for behandling (Hunter et al., 2005).
▼ ... noen uker senere ... ▼
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Har selv begynt å oppleve temmelig heftige og merkelige effekter når jeg er bakfull/dagene etter fylla.
"Før i tiden" så følte jeg meg fysisk jævlig, fikk gjerne heftig angst og uro. Det er vel temmelig vanlige symptomer på bakfylla.

Plutselig ble bakfylla lengre og lengre. Hvis jeg drakk en lørdag, så klarte jeg ikke å komme meg ut av huset før tirsdag. Jeg fortsatte å feste og stikke på helgefylla uansett, og plutselig var det såpass ille at hvis jeg drakk fredag og lørdag, så følte jeg meg helt jævlig frem til torsdag. Det ble en slags rutine, helgefylla-bakfull til fredag-repeat.
Det skal sies at hvis jeg er lenge på fylla, som feks på en ferie eller festival så blir det ekstremt mye verre.

Det som har skjedd i det siste er det jeg finner svært merkelig, og som nærmest har fått meg til å stoppe å drikke. Jeg våkner opp bakfull, samler sammen tankene i hodet mitt, og plutselig føler jeg meg helt perfekt. Fysisk så føler jeg meg bakfull, men jeg får ekstremt mange ideér til ting jeg skal gjøre og føler meg nærmest euforisk at jeg ikke merker de fysiske plagene. Ringer gjerne rundt til kompiser og skal ha de med på alt mulig rart jeg aldri gjør til vanlig som fisketur, bestille sydenferie, avtaler møter med tonnevis med jenter osv. Begynte også å sende nudesnaps til ALLE jeg har på snapchat hver gang dette skjedde, uten at jeg klarer å forklare hvorfor.

Jeg har ikke noen god forklaring på hva det er for noe, og det varer gjerne i 24-48 timer etter at jeg har våknet. Men virkeligheten min blir svært vridd i forhold til hva den er til vanlig, som du også sier at du opplever selv om det er veldig annerledes.

Sist gang jeg ble sånn så ble jeg plutselig opphengt i at jeg skulle bli en mestertyv. Jeg satt i timesvis og studerte på nett og prøvde å planlegge det perfekte brekk. Jeg så absolutt ingenting galt i å rane en bank eller bli innbruddstyv på heltid, og jeg var 100% klar for å gjennomføre det. Det var som om en verden av muligheter åpnet seg opp. Men det skremte meg som bare pokker, fordi da forsto jeg at dette var faen ikke normalt og jeg måtte gjøre noe med det.

Jeg har nå kuttet drastisk ned på alkohol og fyll, og det vil jeg også anbefale deg å gjøre.
Sist endret av Dongerino; 17. oktober 2013 kl. 00:37.