Jeg vil dele opplevelsene mine fra igår. Det er ikke helt gått opp for meg hva som skjedde.. Alt som hendte var fullstendig kaos i mine øyne.
Hvor:
"frekkmann", jeg og en kompis ("Ola Nordmann") var på den "hemmelige" røykeplassen vår i den lokale parken. Ganske gjemt. Man går til endes i parken hopper over en steingard. Og der er en liten bortgjemt spot med masse frodige trær og buskvekster rundt. Ekorn, fugler og masse rare opplevelser. Det som er så genialt er greina vi sitter på, den er dekket til med mose. Denne greina ligger midt i en middels stor nedoverbakke. Funker som en sofa, kan man si.
"frekkmann" og jeg har vært der 3-4 ganger før. Hver gang har det skjedd noe sykt.
Men igår tok det fullstendig overhånd. Skogen er et rent helvete med en syk form for noia-episoder....
Vi tok med oss en femmer, og gikk til spot'en. Mekka en syk doning, to vanlige sigaretter delt på fem gram brunt. Fyrte opp et par piper. Mens vi sitter der og prater piss. Så begynner det å regne noe hinsides kraftig, og jeg blir gal av lyden. Lyden av store dråper som treffer tørt løv var en stor påkjenning. Vi satt der stille til regnværet ga seg.
Alle er enormt rusa, og litt etter litt så kjente jeg trippinga nærmet seg. Det samme gjorde "frekkmann". Vi merka den samme følelsen fra mørket. Skogen begynte å spise på oss. Nappe små biter fra oss litt etter litt, dette følte jeg fysisk. Vi ble svelget av mørket som fyllte skogen. Etter litt så klarte vi ikke se ti meter forran oss. Og da begynner det - episodene med konstant frykt og paranoide hendelser.
Etter en stund så blir det helt rolig, og tredjemann begynner se ting. Han flytter seg fra sitteplassen og står å glaner ut mot mørket. Han bryter ut i redsel - "Å herreguud!"
(Dette var jo selvsagt veldig morsomt. Med tanke på at han har en mer eller mindre pipete stemme. Pluss han kommer fra Moi. Dialekten hans er humor i seg selv. No offence!)
Han sier det står en mann midt ute i skogen og ser på oss. Mannen bare står der og glaner tilbake. En stor svart skygge står å glor på oss. Jeg påstår at de to bare kan roe seg ned. Det er kun rusen som gir utslag.
Når de ikke gir seg så begynner jeg å forstå at dette ikke er til å le vekk. "frekkmann" begynner å pakke sakene i en hysterisk fart. Og hiver pipa vekk. Jeg har nå forflyttet meg femten meter lenger bak. Dette var jeg ikke klar over at jeg gjorde. Etter mye skrik og banning til denne skapningen som står å ser på oss, så kommer dem etter meg. Mørkt som det er så klatrer jeg først over steingarden vi kom fra. Og den var blitt så evig høy. Jeg kommer meg over, og plutselig er jeg i fritt fall.. Det var høyt der jeg hoppet i fra. Lander på beina og begynner å gå fort. Etter et par skritt går jeg på trynet, det var som om noe heiv meg rett i bakken.. Jeg snur meg og ser "frekkmann" og "Ola Nordmann" kommer etter meg i et sinnssykt hastverk. Jeg spretter opp, men nå er det et stort gjerde der. Med piggtrå og lignende faenskap. Ingen skjønner hvor vi er, og skapningen kommer jo selvsagt etter oss. Vi finner en ny steingard og bykser over. Etter masse stress og redsel så er vi på stien. Først nå begynner vi å skjønne at det var bare innbilning. Det var som om kroppen min flyktet, men hjernen skjønte ingenting om det som nettop hadde skjedd.. Å komme ut fra det i live var en lettelse på lik linje med orgasme.
Dere kan ikke tro hvor sykt det var å oppleve noe slikt. Helt absurd å ha en gal morder etter oss i skogen på nattetid.
Det er liksom slikt du bare ser på film..
Vi bestemmer oss for å gå en vei som setter hjernen på prøve. Det er ikke spøk. Dette er en vei vi gikk sist gang vi blaza i skogen. Og dette måtte "Ola Nordmann" prøve. Det var verdt strevet og kicket. Vi kaver oss opp en bakke. Tungt arbeid for stonere, na'mean?
Ikke spør meg hva slags trær det er, men det føles som hender som tar etter deg. Og de er OVER alt!
Dette ble for hardt, så vi følger lyset fra mobilen gjennom. Tilbake på en ny sti..
Nå har vi opplevd nok syke ting, og alle er glad for å overleve. Dermed må vi røyke mer. Går enda et kvarter og finner en ny plass til å fyre opp. Der kommer vi selvsagt til en ny steingard. Og på andre siden står det sikkert hundre kyr og ALLE står å stirrer på oss. Flere titalls dyreskygger er skremmende nok. Men det toppet seg da den ene begynner å gå mot oss. Noen sekunder etter så står den kun et par meter fra oss. "Ola Nordmann" freaker totalt ut. Skriker og springer rundt i sirkel. Jeg hopper da mot kua å lager umennesklige lyder. Det skremte den nok til at den kom tilbake etter fem sekunder. Etterhvert som vi går tilbake til stien, så ser vi at alle kyrne har samlet seg ved steingarden og ser på oss.
Vi rusler til en ny plass, men nå har kyrne komt seg over steingarden. I hvertfall inne i hode til "Ola Nordmann". Panikken fyller skogen - igjen!
Vi småløper til nærmeste åpning til et annet skogholt. Hopper inn og setter oss ned. Lager ny bong og setter i gang med lunge-kreperinga. Men etter litt så begynner frekkmann og se "Ola Nordmann" i full 3D format. Denne 3D-figuren ligger ti meter lenger bak oss og kaster ting på oss. Jeg så det ikke. Dette var så realistisk at hjemturen hørtes ut som en god idè. Og alle så fram til å komme seg ut av dette syke puslespillet.
Turen hjem gikk greit, da var vi blitt mer normale enn noengang. Vi hadde nok å snakke om, hehe.
Jeg har aldri noensinne opplevd en så sterk tripp på hasj før. Hvis f.eks. salvia, sopp og lsd er sykere enn dette her, så er jeg i tvil om jeg vil teste noe slikt. Men det er et must, right?
Håper noen fant glede i denne fortellingen.. Hehe, jeg er råtten når det gjelder å skrive "spennende". Den er nok lang og trøtt å lese. Men som sagt så håper jeg noen fant det gøy å lese dette her!
Ikke klag på skriveleifene mine
Og for ikke å glemme – ta en tur til din nærmeste skog neste gang du har planer om å bli skev. Det er absolutt verdt det!
Tenk deg å oppleve Oblivion i real life. Bare tanken på hvor redd jeg var, gir meg frysninger. Et herlig kick. Alt er bare et stort spøkelseshus.
Det er helt sikkert noen som kjenner seg igjen!
Ble dette for teit, så blir jeg ikke sur om admin sletter innlegget.
Takk for meg.
Hvor:
"frekkmann", jeg og en kompis ("Ola Nordmann") var på den "hemmelige" røykeplassen vår i den lokale parken. Ganske gjemt. Man går til endes i parken hopper over en steingard. Og der er en liten bortgjemt spot med masse frodige trær og buskvekster rundt. Ekorn, fugler og masse rare opplevelser. Det som er så genialt er greina vi sitter på, den er dekket til med mose. Denne greina ligger midt i en middels stor nedoverbakke. Funker som en sofa, kan man si.
"frekkmann" og jeg har vært der 3-4 ganger før. Hver gang har det skjedd noe sykt.
Men igår tok det fullstendig overhånd. Skogen er et rent helvete med en syk form for noia-episoder....
Vi tok med oss en femmer, og gikk til spot'en. Mekka en syk doning, to vanlige sigaretter delt på fem gram brunt. Fyrte opp et par piper. Mens vi sitter der og prater piss. Så begynner det å regne noe hinsides kraftig, og jeg blir gal av lyden. Lyden av store dråper som treffer tørt løv var en stor påkjenning. Vi satt der stille til regnværet ga seg.
Alle er enormt rusa, og litt etter litt så kjente jeg trippinga nærmet seg. Det samme gjorde "frekkmann". Vi merka den samme følelsen fra mørket. Skogen begynte å spise på oss. Nappe små biter fra oss litt etter litt, dette følte jeg fysisk. Vi ble svelget av mørket som fyllte skogen. Etter litt så klarte vi ikke se ti meter forran oss. Og da begynner det - episodene med konstant frykt og paranoide hendelser.
Etter en stund så blir det helt rolig, og tredjemann begynner se ting. Han flytter seg fra sitteplassen og står å glaner ut mot mørket. Han bryter ut i redsel - "Å herreguud!"
(Dette var jo selvsagt veldig morsomt. Med tanke på at han har en mer eller mindre pipete stemme. Pluss han kommer fra Moi. Dialekten hans er humor i seg selv. No offence!)
Han sier det står en mann midt ute i skogen og ser på oss. Mannen bare står der og glaner tilbake. En stor svart skygge står å glor på oss. Jeg påstår at de to bare kan roe seg ned. Det er kun rusen som gir utslag.
Når de ikke gir seg så begynner jeg å forstå at dette ikke er til å le vekk. "frekkmann" begynner å pakke sakene i en hysterisk fart. Og hiver pipa vekk. Jeg har nå forflyttet meg femten meter lenger bak. Dette var jeg ikke klar over at jeg gjorde. Etter mye skrik og banning til denne skapningen som står å ser på oss, så kommer dem etter meg. Mørkt som det er så klatrer jeg først over steingarden vi kom fra. Og den var blitt så evig høy. Jeg kommer meg over, og plutselig er jeg i fritt fall.. Det var høyt der jeg hoppet i fra. Lander på beina og begynner å gå fort. Etter et par skritt går jeg på trynet, det var som om noe heiv meg rett i bakken.. Jeg snur meg og ser "frekkmann" og "Ola Nordmann" kommer etter meg i et sinnssykt hastverk. Jeg spretter opp, men nå er det et stort gjerde der. Med piggtrå og lignende faenskap. Ingen skjønner hvor vi er, og skapningen kommer jo selvsagt etter oss. Vi finner en ny steingard og bykser over. Etter masse stress og redsel så er vi på stien. Først nå begynner vi å skjønne at det var bare innbilning. Det var som om kroppen min flyktet, men hjernen skjønte ingenting om det som nettop hadde skjedd.. Å komme ut fra det i live var en lettelse på lik linje med orgasme.
Dere kan ikke tro hvor sykt det var å oppleve noe slikt. Helt absurd å ha en gal morder etter oss i skogen på nattetid.
Det er liksom slikt du bare ser på film..
Vi bestemmer oss for å gå en vei som setter hjernen på prøve. Det er ikke spøk. Dette er en vei vi gikk sist gang vi blaza i skogen. Og dette måtte "Ola Nordmann" prøve. Det var verdt strevet og kicket. Vi kaver oss opp en bakke. Tungt arbeid for stonere, na'mean?
Ikke spør meg hva slags trær det er, men det føles som hender som tar etter deg. Og de er OVER alt!
Dette ble for hardt, så vi følger lyset fra mobilen gjennom. Tilbake på en ny sti..
Nå har vi opplevd nok syke ting, og alle er glad for å overleve. Dermed må vi røyke mer. Går enda et kvarter og finner en ny plass til å fyre opp. Der kommer vi selvsagt til en ny steingard. Og på andre siden står det sikkert hundre kyr og ALLE står å stirrer på oss. Flere titalls dyreskygger er skremmende nok. Men det toppet seg da den ene begynner å gå mot oss. Noen sekunder etter så står den kun et par meter fra oss. "Ola Nordmann" freaker totalt ut. Skriker og springer rundt i sirkel. Jeg hopper da mot kua å lager umennesklige lyder. Det skremte den nok til at den kom tilbake etter fem sekunder. Etterhvert som vi går tilbake til stien, så ser vi at alle kyrne har samlet seg ved steingarden og ser på oss.
Vi rusler til en ny plass, men nå har kyrne komt seg over steingarden. I hvertfall inne i hode til "Ola Nordmann". Panikken fyller skogen - igjen!
Vi småløper til nærmeste åpning til et annet skogholt. Hopper inn og setter oss ned. Lager ny bong og setter i gang med lunge-kreperinga. Men etter litt så begynner frekkmann og se "Ola Nordmann" i full 3D format. Denne 3D-figuren ligger ti meter lenger bak oss og kaster ting på oss. Jeg så det ikke. Dette var så realistisk at hjemturen hørtes ut som en god idè. Og alle så fram til å komme seg ut av dette syke puslespillet.
Turen hjem gikk greit, da var vi blitt mer normale enn noengang. Vi hadde nok å snakke om, hehe.
Jeg har aldri noensinne opplevd en så sterk tripp på hasj før. Hvis f.eks. salvia, sopp og lsd er sykere enn dette her, så er jeg i tvil om jeg vil teste noe slikt. Men det er et must, right?
Håper noen fant glede i denne fortellingen.. Hehe, jeg er råtten når det gjelder å skrive "spennende". Den er nok lang og trøtt å lese. Men som sagt så håper jeg noen fant det gøy å lese dette her!
Ikke klag på skriveleifene mine
Og for ikke å glemme – ta en tur til din nærmeste skog neste gang du har planer om å bli skev. Det er absolutt verdt det!
Tenk deg å oppleve Oblivion i real life. Bare tanken på hvor redd jeg var, gir meg frysninger. Et herlig kick. Alt er bare et stort spøkelseshus.
Det er helt sikkert noen som kjenner seg igjen!
Ble dette for teit, så blir jeg ikke sur om admin sletter innlegget.
Takk for meg.