Dette spørsmålet stilles hovedsakelig til den yngste, iPod-generasjonen her på freak, men også til dere "eldre" – lytter dere egentlig på musikk?

Når jeg selv skal høre på musikk slår jeg av eller demper lysene, setter plata på spilleren og setter meg godt til rette under et ullteppe og bruker all konsentrasjonen min på det jeg skal gjøre – nettopp å lytte. Jeg prøver også å unngå å tenke på alt mulig annet. Ikke i samme grad som ved meditasjon, da jeg tar inn over meg alle assosiasjoner som kommer med musikken, men unngår samtidig å tenke på mye av hverdagens stress. Jeg har på følelsen at dette er noe færre og færre mennesker gjør. At fler og fler bruker musikk som en form for bakgrunnsstøy eller muzak, mye takket være den voksende nedlastings- og iPodkulturen.

Jeg ser på mange måter på musikk som et rusmiddel, og når man må bruke det hver gang man går ut på gata, sitter på bussen, går til skolen, i hvert friminutt, i hver kjedelige time og hver gang man ikke har noe annet fornuftig å gjøre så begynner det i mine øyne å nærme seg et misbruk, og misbruk fører som oftest ikke med seg mye nytelse. Hvor ofte ser man en heroinavhengig på Oslo S virkelig kose seg med sprøyta si? Veldig banalt eksempel, men jeg regner med at dere tar poenget. Et rusmiddel bør heller brukes som nettopp et rusmiddel, og musikk bør brukes som nettopp musikk og ikke bakgrunnsstøy til hverdagen.

Jeg fremstår kanskje som en forandringssky musikknerd som mener at jeg er et supermenneske og at alt var bedre før, men jeg undrer oppriktig på hva dere mener. Bruker dere å virkelig lytte til musikk eller spiller dere av en tilfeldig spilleliste fra Spotify i bakgrunnen mens dere browser nFF? Jeg vil iallfall anbefale å gå en uke uten musikk på øret hele dagen, men i stedet legge dere til rette å høre ordentlig etter en liten time. Jeg føler iallfall jeg får mer ut av det.

Vil si jeg gjør begge deler. Jeg føler definivt at jeg nyter musikk, men jeg hører på så mye (Ikke sånn EN sang fra hver sjanger opplegg) og musikk skal skape stemining. Når jeg jobber på skolen er det deiligste å sette på et barokk/klassisk jazz/psytrance album :P Men band jeg interreserer meg speielt for kan jeg virkelig LYTTE til og platespiller er digg, det skaper en helt spesiell stemning både alene og i soisiale sammenhenger.

For det første må jeg si; bra tråd

Personlig så gjør jeg begge deler. Hører på musikk hvor enn jeg går og til alt jeg gjør. Greia er at jeg ikke klarer meg uten musikk i hverdagen, det er den rusen jeg trenger for å komme meg gjennom dagen. Ofte så bare legger jeg meg i senga og hører på musikk, en helt fantastisk følelse.. Men jeg vil si at å høre på musikk som "bakgrunnstøy" er mye bedre enn å ikke høre på musikk i det hele tatt mens en sitter der på nff, viss ikke ville det virket så tomt..

Må nok si jeg er fra "ipod/nedlastings-generasjonen", men har begynt å kjøpt cd'er, og jeg merker stor forskjell når man lytter til musikken fra noe annet en pc'n. Det blir vell en god del distraksjon på pc'n, så man tenker ikke så mye over musikken, men det blir litt tomt og kjedelig uten "bakgrunnsstøyen". Skrev dette innlegget med bakgrunnsstøy som jeg ikke tenkte over.

Både ja og nei, har som regel musikk på øret hvor en jeg går. Men det hender jeg setter med ned forran anlegget til fattern og setter på og bare blir dratt in i lydene! Skal nevnes at det er en stund siden sist, da forforsterkeren er gåen. Hva skags musikk hører dere på når dere lytter og ikke bare hører? Her går det mye i Pink Floys (duh) og en del klassisk metall.

Jeg går med musikk i øret konstant, som en bakgrunnstøy som du nevner.
Men hvis det blir stille (skole,buss og ute generelt) så bytter jeg "fokuset" på hørselen og bytter over til musikken. Jeg trenger ikke nødvendigvis skru opp musikken.

Det er ofte jeg bare popper i Maestro av Kaizers og bare hører på musikken. Ellers enn det har jeg bare metall-CD'er, som jeg har gått litt bort ifra i det siste. Jeg er fra nedlastningsgenerasjonen, men kjøper CD'er, og jeg bruker Spotify (Med Premium, seff) for å finne og høre på musikk når jeg bare skal ha i bakgrunnen. CD'ene er til dedikert tid, og jeg merker at det er litt mer en merker, og jeg slapper godt av med "En Jævel av En Tango" på en lørdagskveld o.l.

Prøver også å lytte, godt influert under alkoholen!

Ja takk begge deler sier bare jeg

Jeg hører på shuffle når jeg tar buss og sånt, men når jeg skal høre gjennom American Idiot, Three cheers for Sweet Revenge eller liknende, legger jeg meg i senga, stiller stereoen inn slik jeg liker lyden, lukker øynene og nyter hvert eneste sekund av plata.

Bruker egentlig musikk på samme måte som de fleste andre. Når jeg kjeder meg setter som vanlig på noe musikk for og få opp humøret lit. eller når jeg virkelig skal chille setter jeg som regel på den beste musikken jeg vet! Men uansett syns jeg folk skal høre på musikk som dem liker best.. bakgrunnsstøy eller for og virkelig slappe av osv..

Det går veldig mye i Porcupine Tree, Blackfield, No Man, Steven Wilson, de rolige sangene til Opeth, veldig deilig og avslappende å høre på

Jeg har musikk til enhver tilstand jeg befinner meg i stort sett.
Noe musikk krever at man virkelig setter seg ned og lytter men jeg har fått like gode musikkopplevelser når jeg f.eks går tur og musikken passer nøyaktig med det øyeblikket man er i.

Sitter med musikk hele tiden bak Pc'en. Til og med når jeg spiller Battlefield 3.

Begge deler, blir ofte en random dubstep liste eller noe mens jeg gamer.

Men når jeg virkelig lytter til musikk, så danner det seg ofte et visuelt bilde i hode, som sammen med musikken ofte trigger en eller flere følelser.

Hørte på denne tidligere i dag, og begynte å grine

Men jeg tror at du har rett ts, at de fleste ikke hører på musikk for å høre på musikk. Men heller noe som kommer i tilegg til andre ting.

Må bare si at dette er en av de mest pretensiøse postene jeg har lest på lenge! Men uansett interessant problemstilling.

Personlig så hører jeg på musikk store deler av dagen. På vei til/fra jobb, mens jeg lager og spiser mat osv... Men jeg kan også sette meg ned å nyte musikk ene og alene.
Jeg tror egentlig ikke det finnes en "korrekt" måte å lytte til musikk. Det må være opp til den enkelte å bestemme selv hvordan den skal inntas. På samme måte som noen liker elektronika, noen pop og andre metall.

Vanligvis når jeg hører på musikk lytter jeg. Setter meg ofte til rette i senga/sofaen med headset og setter på alt fra noe god gammel jazz, til god gammel blues, og andre artister jeg virkelig lytter til (f.eks. Bob Dylan, Nick Cave, Tom Waits og Leonard Cohen). Jeg kan forsvinne helt inn i albumene til disse og bare sitte i en slags euforisk transe å bare høre på musikken og tekstene. Bruker selvsagt ofte musikk som "bakgrunnsstøy" (vil ikke kalle det støy, da) rett som det er. Men musikk som virkelig interesserer meg setter jeg meg vanligvis ned og lytter til, uten å gjøre noe utenom.

Når jeg hører på musikk hjemme er det mer som bakgrunnstøy kan du kalle det, men når jeg går til skolen alene er det kun meg og musikken. Setter meg virkelig i musikken da og utelukker så og sil alt annet

Gjør begge deler, kjøper CD'er og bruker spotify. Bruker musikk litt som bakgrunnsstøy, men ofte for å roe meg ned og kose meg med det, ikke tenkte på så mye annet. Leve meg inn i musikken.

Hører aldri på flere sjangere av gangen, som oftest ett band eller ett album.

Vel... Det varierer. Hvis det er en sang jeg aldri har hørt før, så lytter jeg virkelig godt til. Men jeg har alltid på musikk, så jeg lytter ikke alltid etter. Men hvis jeg føler for å sitte ned å virkelig høre på musikk. Enten for å slappe av eller få inspirasjon, da lytter jeg.

Jeg hører egentlig aldri eller sjeldent på musikk, men når jeg gjør det er det som regel Alf Prøysen når jeg spiller på dataen for å bli gira.

Jeg lytter vel egentlig aldri til musikk, da jeg ikke klarer å konsentrere om noe slikt noe for mer enn noen sekunder av gangen, men jeg lytter alltid på musikk. Jeg driver mye med musikk, og er veldig opptatt av stemningen i musikken jeg hører på. Så nei, jeg stopper aldri opp for å høre på musikk, jeg har ikke behov for det, jeg lar heller musikken dominere når det er på sin plass i hverdagen.

Selv om jeg omtrent til enhver tid har musikk på ørene vil jeg absoultt si at jeg også lytter til musikk. Selvfølgelig, om jeg står med oppvasken og har noe up-tempo electronica i bakgrunnen så er ikke dette lytting. Men, sitter jeg på bussen så konsentrer jeg meg faktisk om musikken. Det er flere ganger jeg har funnet ut at jeg er et par stopp forbi min egentlige holdeplass for eksempel. Eller om jeg går til jobb, så er det musikken jeg konsentrerer meg mest om.
Og ja, jeg setter meg ofte ned i godstolen og fyrer opp en plate der jeg hører den igjennom og ikke gjør noe annet.

Jeg hører veldig variert musikk og det varier til bruk. Om jeg sitter på bussen så er det noe lettvint jeg kan følge med på. Nå som det er vår går det veldig mye i reggea og annen solskinnsmusikk. Denne er blitt spilt mer enn et par ganger de siste dagene for eksempel. Perfekt bussmusikk.
Om jeg derimot sitter hjemme så liker jeg veldig godt god gammel blues. Den typen der all verdens følelser blir gitt til utrykk i en gitar og en sliten stemme. Dette er et veldig godt eksempel. Eller noe slikt. Og så skal jeg ikke legge skjul på at Dark Side Of The Moon, i mine ører, er det beste albumet noensinne produsert.

God tråd. Er helt enig med TS.
Har selv hatt en periode nå hvor jeg bevisst har kuttet musikken på øret - av flere årsaker - i mange av settingene jeg før hele tiden hadde den på øret.

Prøver nå å ta meg mer tid til å virkelig lytte på musikken nå, kanskje til og med lese teksten mens jeg lytter for å leve meg mer inn i artistens verden.

Men, har jo fortsatt gamle vaner, som er vonde å vende.. Har nemlig gått med musikk på øret nesten konstant de siste 10 årene.. Så det er jo fortsatt dager hvor jeg skal lage meg mat f.eks, så slenger jeg på et album i bakgrunnen.

Merker at jeg nå setter mer pris på musikken. Når jeg får tid til å virkelig lytte. Så nok en gang, er enig med deg TS, musikk er blitt til muzak. Men vil også tørre å påstå at mye av dagens pop ikke tåler "ordentlig" lytting, den er for "simpel" til det. Så det er et utviklende problem. Men igjen, folk har alltid hatt forskjellig forhold til musikk, og noen liker radioen, mens andre søker musikken selv og hører på den fordi de elsker det, og ikke fordi de vil ha noe tidsfordriv..

Så det kommer nok alltid til å være folk som virkelig lytter til musikken, mens mange bare lytter.
Man kan nesten skille mellom en slags aktiv lytting og en passiv lytting.
Og vi kommer nok - med mindre noe drastisk skjer, noe jeg forsåvidt håper på - til å få mer og mer musikk som bare tåler passiv lytting. Men igjen, den som søker vil finne, da det fortsatt er artister som lager musikken for musikkens del og ikke pengenes del.

Joda, ser nå at jeg ordla meg på en forholdsvis pretensiøs måte, som du liker å kalle det. Er selvfølgelig enig at om folk liker best å høre "passivt" som Dsverre så fint sa det så er det den riktige måten for dem, men jeg tror allikevel at mange vil få mer ut av musikkopplevelsen om de virkelig setter seg ned og lytter.

Jeg sier på ingen måte at iPoder og mp3-spillere er bortkastet. Faktisk har jeg et av mine beste ferieminner på grunn av en mp3-spiller. Jeg var i Bangkok og reiste med båt gjennom kanalene med templer på alle sider. Når The Beatles' Within You Without You begynte å spille tok det helt av. Alle inntrykkene passet perfekt med musikken!

Jeg hører mye på prog, jazz og fusion, så ja, jeg lytter til musikken. Har alrdi skjønt meg på denne "dunk, dunk"-generasjonen vi har nå. Musikken er jo så ensformig? Hvis du har hørt 10 sekunder av en sang, så kan du sannsynligvis resten også. Er vel mere for passive lyttere da.. noe å ha på i bakgrunnen.

Bare fordi du hører på jazz betyr ikke det automatisk at du lytter slik Ts beskriver.

Det blir skrevet også at ipod generasjonen ikke lytter pga de ikke kjøper cd'er og setter seg ned for å lytte. hva har det å kjøpe cd med å lytte til musikk? Må sies at jeg kjøper cd'er selv og det er noe jeg samler på. Har passert 400 cd'er sist jeg telte. Jeg liker å sette i en cd og bla i coveret mens jeg gjerne leser teksten eller ser på bildene. Men jeg kan like godt lytte til musikk som jeg hører gjennom spotify. jeg kan like godt lytte til musikk som kommer fra radioen.

Men jeg er også enig at i denne digitale verden så er musikk blitt mer og mer bakgrunnstøy, eller lyd for å fylle stillhet. men jeg ser ikke problemet med det heller. jeg sitter og blar nff, mens jeg hører på musikk. En enkel tommelregel for meg er: Dersom jeg ikke husker hva jeg netopp hørte så var det en god sang. Dersom jeg bet meg merke i den er den enten skikkelig rævva, eller veldig god.
Slik går no dagan.

For rundt en måned tid sida hadde jeg vært ute på ei veldig travel uke, men minneverdig uke. Når dagen var blitt søndag hadde jeg aldri følt meg så sliten, og da har jeg vært gjennom mange fysiske tunge ting i livet. Men tok da frem den gamle CD spilleren jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Leita også frem albumet Industrial Silence av Madruaga, og la meg i senga. Den roen og utrolig følelsen jeg fikk er så og si ubeskrivelig. Lå heilt stille i flere timer og bare lyttet og sov/halvsov.

Ellers så hører jeg ofte på musikk som når jeg er hjemme, trener eller skal en plass i bussen/bilen etc. Mye gir meg ofte en oppfriskende følelse, og jeg blir inspirert til å arbeide både med skolearbeid og under trening.

Om det er meg du sikter til så mener jeg ikke at det er umulig å lytte til musikk som ikke kommer fra CD eller vinyl.

Grunnen til at jeg legger noe av skylden på nedlastingskulturen er at absolutt all musikk har blitt så veldig lett tilgjengelig. I stedet for å gå på platebutikken å kjøpe en ny plate du ikke har hørt før for så å gå hjem å lytte til den, gjerne helt til du kan gå å kjøpe en ny en, så laster man bare ned hele diskografien til en artist og hører et par sanger. Er det ikke noe som fenger, trykker man bare 'delete' og laster ned noe nytt, like gratis. Jeg mener at dette setter en stopper for mange musikalske inntrykk man kunne fått. Om man har brukt sparepengene sine på å kjøpe en plate som ikke fenger ved første gjennomlytting og ikke har råd til å kjøpe noe nytt, så blir det gjerne til at du hører gjennom den et par ganger til, og den beste musikken trenger gjerne litt mer tid en den enkle, fengende popsangen.

Bra tråd.

Vil si at jeg er av generasjonen som satt med LimeWire som 10åring å lasta ned Hammerfall og Metallica og var skikkelig "hardcore". Så ble man lei av dette og jeg slutta å høre musikk i en periode, kanskje til jeg var 13-14 og spotify kom. Etter spotify kom så ble musikk noe som man hørte på ofte. Nå hører jeg på musikk når jeg er på pcen hjemme, hører ikke så mye på skolen... får liksom ikke den "feelingen" helt som jeg får hjemme i godstolen eller bak skjermen.

Når jeg trenger bakgrunnstøy shuffler jeg spillelista min som inneholder rock, pop, rap, gothic, metall, klassisk, osv...

Når jeg skal nyte musikk skikkelig så går det i Dire Straits og Nickelback av en eller annen merkelig grunn.... Kanskje det er fordi Dire Straits er rolige og har en straight line, mens Nickelback klarer å holde "kruttet oppe" hele tiden...

Noen synes jeg kanskje har merkelig musikksmak når jeg liker Busta Rhymes, Dr. Dre, Lil Wayne, 50 Cent samtidig som jeg liker Alphaville, Dire Straits, Johnny Cash, Bon Jovi osv.. Alt som ikke er bråk/gnell er greit

Pleier aldri å legge meg ned som det midt på dagen feks, men hører alltid på musikk 1-2 timer før jeg legger meg.

Har altid musikk på øra om jeg så bare skal gå en 5 min. tur. Men digger også å bare sette meg ned med noe digg musikk helt aleine, å bare leve meg inn i det. Finnes ikke noe bedre enn musikK!

Har også konstant musikk i bakgrunnen når jeg er hjemme, så lenge jeg ikke ser på TV eller noe på PC'n.

Jeg går alltid med musikk på øret og jeg skal ut av døren, mest for å slippe å høre alt maset rundt meg. I tillegg blir jeg ofte sittende en times tid etter jobb med tekannen, platespilleren og hodetelefonene for å nye musikken uavbrutt. Det finnes knapt en mer behagelig opplevelse enn det.

Jeg er også en av de som alltid hører på musikk, dvs på når jeg er ute å går, buss og på jobb. Men lytter fortsatt til musikken når det kommer en sang jeg virkelig liker.
Føler også at jeg bare får positive ting ut av det, det gjør gåing, bussing og jobbing mindre kjedelig og har mange ganger først begynt å like sanger etter jeg har hørt de et par ganger, dermed gir det meg nye favorittsanger jeg ikke ville funnet hvis jeg var veldig obs på hvilken musikk jeg setter på. Når jeg er hjemme og hører på musikk setter jeg vanligvis bare på favorittsangene mine mens når jeg er ute går det nesten alltid i random.

God tråd, interessant problemstilling!

Selv tror jeg at mye av dette er at musikk er blitt stadig mer og mer en forbruksvare enn kunst. Selvfølgelig er jo det helt individuelt hvordan man forholder seg til musikk. Men de store selskapene masseproduserer jo musikk, HELE tiden. Låtene kommer i store kvantum på samlebåndet. Jo mer og mer teknologien har utviklet seg, jo lettere har det blitt å lage en sang, noe som er unngåelig såklart. Personlig elsker jeg teknologiens fremskritt og den har mye positivt ved seg. Men som jeg sa, det forenkler hele komposisjonsprosessen og dermed kan alle slippe til.
Og mange folk er ikke så veldig kritisk til hva de hører, så lenge det har de grunnleggende faktorene som fengende, kul, fin, flott etc. Rett og slett vage adjektiver som brukes alt for ofte å beskrive musikk. Det virker som om veldig mange ikke egentlig skjønner hvorfor de liker en sang, de bare synes den var "kul". Jeg tror iPod-generasjonen, som du så fint kaller det, ikke har et kritisk blikk mot musikk, de konsumerer det som er populært, akkurat som mote, en forbruksvare,

Selv er jeg musiker og driver mye med jazz, prog, fusion og den slags. Og jeg skal ikke sette meg opp på min høye hest bare fordi jeg hører på slik musikk. For jeg forstår veldig godt hvorfor folk ikke liker slikt.
Så mitt forhold til musikken er ekstremt nært. I jazzen er det kommunikasjonen mellom musikerne, improvisasjon og utvikling i øyeblikket som står i fokus. Jeg hoppe en halv meter opp fra buss-setet bare fordi John Scofield spilte et lite sololick på 5 toner. Den tonale utvelgingen enkelte musikere improviserer frem på en høyst kreativ måte får meg til å trekke smilebåndet ut av ledd! Og det reflekterer musikerens kreativitet og hans indre musikalske sjel, på et vis. Om man kan lytte til en sang uten å vite hvem som spiller, og du hører etter bare et par toner hvem det er, DET er for meg kreative og unike musikere med en egen stemme (Les: Allan Holdsworth, John Scofield, Chick Corea og jævlig mange andre).

Nei, nå ble jeg kanskje litt off-topic og pompøs her, men det får heller bare være! Jeg generaliserer ingen, jeg bare synser utifra mine inntrykk.

For meg er ikke musikk bare lyder. Musikk er følelser. Musikk er kunst. Musikk er atmosfære. Musikk er bevegelse. Musikk er en vibrerende puls som trenger seg gjennom alle cellene i kroppen min og etterlater seg spor. Dype spor. Musikk er ikke noe jeg bare hører på, det er noe jeg smaker på, kjenner på, føler på og visualiserer meg.

Jeg spiser musikk til frokost, lunsj, middag og kvelds. Jeg har alltid musikk på i bakgrunnen. Men for meg er det aldri bakgrunnsstøy, for mitt fokus er til enhver tid viet til musikken, hvordan lydene bygger seg opp under hverandre, hvordan nye elementer kommer fint inn og er et fint krydder til elementene som allerede flyter ut av høyttalerne og rundt i rommet. Jeg kan gjøre alt mulig annet samtidig, men jeg har alltid et øre som lytter. Men det skal nevnes at min favoritt-ting er å tenne lys og røkelse, legge meg på senga med headphones på. Rommet er helt stille, bare musikken som penetreres gjennom øregangene mine. Aaah <3

Nå skal det også nevnes at jeg er nok mer enn gjennomsnittet interessert i musikk. Det er en genuin interesse jeg har hatt siden jeg var 10 år.

Jeg har hørt en del på Bob Marley sin musikk oppover årene, men merket senest i går når jeg såg konserten: Bob Marley Live in Concert (1998) at jeg virkelig lyttet til musikken hans.

Man setter seg mye mer inn i musikken når du ser artisten fremføre låtene live på en konsert etc. Det gjør i hvertfall jeg.

Normalt sett setter jeg på spotify og spillelistene går sin gang uten at jeg faktisk sitter og hører til musikken (lyrikken, instrumentene, overgangene etc).

Hender jeg tar meg en pause og slipper alt jeg driver med for å nyte en god sang. Bruker ofte musikk når jeg går og handler, tegner, spiller, kjører kollektivt. I bunn og grunn bare for å ikke høre støy og at sang får tiden til å gå.

Er ofte jeg gleder meg til å ta en lang togtur, biltur eller gåtur bare for å høre på all den nye deilige musikken som har kommet små gleder som lyser opp dagen.

Music is the battery to my soul!

Jeg, som er linefisker, hører en del musikk.
Sånn som nå, sitter å slapper helt av, med litt Chopin og litt diverse annet klassisk og slapper av før jeg skal sove ut skikkelig en siste gang på 5 uker (begynner å fiske imorgen tidlig, og da starter helvete.).
Når jeg er på vakt, hører jeg på musikk mest for å ha noe "å høre" på annet enn støyet som er ombord, i og med deler av vakten står man alene et par timer og ikke mulighet å gå fra der jeg står.
Av musikk jeg hører på da, er det musikk som er litt fart i, og gjerne får meg i humør, så jeg klarer å holde meg våken/konsentrert ut vakten, i og med mye av arbeidet er ganske ensformig og kjedlig, samtidig som det er fysisk og psykisk utmattende (er tross alt 55km med line, med 36k kroker som kommer ombord).

Fin tråd, KP til deg ts
Ha en ellers fin sommer, freaks!