Hei

Så denne artikkelen på NRK.NO

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.81...rticlecomments

Den ble publisert for en drøy time siden, og kommentarfeltene eksploderte med en gang - masse forbanna folk (rettsmessig). Selvfølgelig valgte NRK da å umiddelbart stenge diskusjonen - er ikke så hygelig når alle er forbanna ;-).

Så tenkte å ta diskusjonen hit i stedet. Hva syns DU om boligpolitikken til dagens regjering? Kommer DU inn på boligmarkedet? Hva syns du om prisene på bolig i Oslo?

En ting som gjør meg forbanna er at dagens regjering gjerne vil ha mye innvandring. Men de tar ikke konsekvensene av at de mindre priveligerte blandt de opprinnelige borgerne i mange tilfeller blir skviset på både bolig- og jobbmarkedet når det er så massiv innvandring - spesielt i Oslo. Da er det et klart svik mot egne borgere hvis de ikke ordner massivt flere boliger i - og det en fei. Hva er så vanskelig med å enten gi bort eller selge tomter billig til entreprenører som kan bygge ut? Eller bygge selv? ELler begge deler? Det er nok av plass rundt Oslo. Likevel bygger de ikke. Det er for dårlig. Hvis de skal ha denne massive innvandringen (som jeg ikke er prinsipiellt spesielt imot) - så må de hvertfall skjønne at det fører til at fiolk bilr skviset - og da må de ta grep - ikke bare sitte med fingra i ræva.

man må ikke bo i selve gryta, rett utenfor Oslo er prisene helt ok.

hilsen huseier.

Kom meg greit inn på boligmarketet. Måtte ha foreldre som kausjonist for noen hundretusen og litt i egenandel, men det gikk greit det.
Egenandelen kunne godt ha vært fjernet.

Men man er ikke nødvendigvis nødt til å flytte i sentrum av en by. Bo litt utenfor så får man noe billig.
Ser bare her i tr.heim f.eks. Hvis du flytter 15-20 min utenfor byen så får du et 160 kvm hus til 1.5 mill. Skal ikke si det er ille med tanke på at det er så nerme sentrum.

Slik det er nå, altså med dagens politikk er nok jeg først inne på boligmarkedet om 5 til 10 år.

50 kvadrat, helt fin bolig på gran kostet et kompis 900 000. Han er 19 år og har god ordet på økonomi, han hadde ikke noe problem i det hele tatt med å skaffe lån. Han er lærling med 50% lønn.

Hvis du er 15 så skjønner jeg utsagnet... hint... vi vet ikke hvor gammel du er

jeg har enda ikke skjønt folk som kjøper leiligheter dog, jeg ga 2.1 mill for 252m2 med 0.7 mål tomt.

Hvorfor MÅ alle eie? Leie er vel så greit.

Kan si meg enig i at prisene blir meget mye hyggeligere når man kommer seg litt utenfor storbyene, men man kommer fortsatt ikke veldig langt med 1.5 millioner kroner. Det er også langt ifra alle som har råd eller mulighet til å ta opp et slikt lån. Skal man ha mulighet til å spare opp nok egenkapital kan verken gå rett fra VGS til studier, eller være heltidsstudent. Det vil isåfall da langt mer tid enn hva som er ønskelig.


For hvem? For en familie f.eks er det ekstremt lite gunstig å leie. Å leie er for studenter og yngre, og er ikke lønnnsomt i lengden.

er man to med above average inntekt (si 350k per hode) og enten 10prosent selv eller kausjonister klarer man fint å få rett over to mill i lån.

25min med bil, 1985 byggeår.

Innvandring, boligpolitikk, Oslo, regjeringen... det var da voldsomt til sammensurium. Oslo er bare en del av landet, og der styrer ikke regjeringspartiene boligpolitikken. Dette brygger opp til en diskusjon på høyde med VGs diskusjonsforum.

Jeg og sambo fikk lån kastet etter oss i 2008 da vi såvidt hadde inntekt. Nå skal vi selge og inn på leiemarkedet. Har ikke råd til kostnadene rundt vedlikehold etc. da det bare er jeg som er i full jobb. Vi får prøve på nytt om 5 år

Foreldrene hans stilte nok som kausjonister.

I mange kommuner kan man søke startlån, ett lån for personer som sliter med å etablere seg. Som regel får man lån i kommunen på 15% av kjøpesummen slik at man igjen får lån i banken. Perfekt for førstegangskjøpere!

Har du sjekket opp dette?

Hvor i landet bor han og når kjøpte han denne? Sykt billig med 900 000 for 5 kvm. Kjøpte selv nettopp bolig litt utenfor stavanger, denne kostet 2.350 for 60 kvadrat. Billigste (nye) boligen i området som kom til å være ferdig innen 2 år.

Prisene er syke og har steget en god del. Leie er teit. Det som gjør eie lønnsomt er fradrag på skatten. Hadde det vært fradrag på leie også, så hadde ting vært anderledes.

Personlig mener jeg at fradrag på lån bør fjernes. Samt at man bør bli skattelagt etter bolig nr. 2. Det er mange som eier en god del boliger som dem har hamstret opp etter at de selv har vært heldig i boligmarkedet, for å så leie ut.

Hvis dem hadde gjort det ovenfor og samtidig kuttet byråkratiet fra planlegging til bygging slik at man raskt kunne kommet igang med utbygging etter 1-2 år, da hadde ting vært greit.

Dersom man vil gjøre noe fornuftig for å holde prisene på bolig nede burde man innføre høyere skatt på salg av bolig nr 2+. Det vil ramme boligspekulantene og legge en demper på omsetningen.

Men nå som jeg har kjøpt hus vil jeg selvsagt at prisene skal stige til videre til himmels

Vel jeg må spare opp noen hundretusener så jeg kan få mulighet til å ta et lån på 1 500 000, for så å være så heldig å få meg en leilighet på 33 kvm... Jepp, boligprisene er litt høye...

Har du råd til det så lønner det seg å kjøpe hus med utleiemuligheter, hvis du bor i størstedelen av huset selv kan du leie ut skattefritt. jeg og en kompis kjøpte et hus som vi bor i selv og leier ut til 4 andre, vi ga 1.645 for det og betaler 12500 i måneden i lån, vi får inn 12500 i husleie hver måned som går til lånet, også betaler vi det vi kan selv også for å få ned lånet fortere og spare rente, vi har mål om å betale det ned på 10 år og da sparer vi cirka 300k i renter :O

Det er faktisk ikke helt enkelt selv med god inntekt i dag. Heldigvis har vi fått ordnet kausjonister.

Vi er et par med faste stillinger og samlet grunnlønn på 1.289.000.-

Vi kjøpte hus til 3.500.000, og måtte låne 3.350.000 av dette beløpet. I tillegg krevde banken 800.000 (!!) i realkausjonssikkerhet....

Jeg gjorde det samme. Med moren min ikke bare som kausjonist, men også med pant i hennes bolig for egenkapital så fikk jeg finansieringsbevis til tomannsbolig opp til 3.6 mill. Fikk knapt lån til 2 mill om den ikke hadde hatt utleiedel. Leier ut en 86kvm leilighet for 13000 og det dekker alle utgifter til lån per måned.

Tips til førstegangskjøpere; jeg er ingen ekspert (det var tips #1 :P) men hvis foreldra deres ikke har lån opp etter halsen kan en siste utvei være å ta opp lån sammen med dem. Hvis du kjøper noe med god forventet verdistigning kan du etter hvert få ny verdivurdering på huset (som du eier alene) og banken kan bli villige til å føre låne over på kun deg.

Å eie er ekstremt lønnsomt i disse tider! Her jeg holder til øker boligverdien med ca 8% i året.
Hvis vi tar et kjapt regnestykke:
Man har en bolig til 2 000 000, har lån på 1 700 000 (15% egenandel) til denne boligen med 4% rente, dvs ca 5600,- i måneden i renter(i starten). Men denne boligen øker med 160 000,- i året, eller da 13 300 i måneden. Dette er over det dobbelte av rentene(!!). Ja, det er andre utgifter og gebyrer. Men det er nesten umulig å gå i minus! Det er ekstremt lønnsomt!

300 000,- er "alt" man trenger i starten, hvis man er flink til å spare er ikke dette særlig vanskelig!

Men problemet e hva man får for 2 000 000, det er ikke særlig mye her jeg bor..

Det er faktisk ikke så vanskelig å spare opp egenkapitalen over noen år. Dersom man jobber samtidig som man studerer kan man fint klare å spare opp ihvertfall 200k iløpet av 5 år. Kjenner mange studenter som brenner av ihvertfall 20-30k på sydenturer hvert år, samtidig som de klager på at egenkapitalkravet vil bli umulig.

Ser det er få her som faktisk stiller spørsmål om hvorfor myndighetene har satt inn kravet om 15% og høyere kravtil betjeningsevne. Grunnen er enkel, og har med fall i boligpriser, og ikke så mye med et opphetet boligmarked å gjøre.
Et eksempel: Si nå at en ung person kjøper en selveier bolig til kr. 2.000.000,- Den finansieres med 10% Ek. Et halvt år senere opplever vi et prisfall i boligmarkedet på 20 %. Samtidig mister vår venn jobben og får redusert inntekt, slik at han må selge. Boligen er nå 110 % belånt, ift. markedsprisen. Han selger med 10% tap og får meglerkostnader på toppen av restgjelden uten sikkerhet. Hadde boligen vært finansiert med 100%, hadde tallenes tale vært enda verre.. Da snakker vi kr. 400.000,- + meglerkostnader.. Altså 120% belånt. Så det er en god grunn for disse reglene..

En ting jeg ikke helt forstår logikken i med tap av penger i å leie. Håper noen oppklarer dette.

Hvis man eksempelvis er på utkikk etter denne leiligheten, så må man ut med saftige 4 750 000 kr. I en situasjon der man ikke hadde kjøpt den leiligheten, men leid den, så ville det blitt en dyr månedspris. Eksempelvis 15 000 i måneden.

På 10 måneder så er 15 000 i leie 150 000 kr.
På 12 måneder så er 15 000 i leie 180 000 kr.
På 10 år så har man satt av 1 800 000 kr.

Så 1.8 millioner for å bo i en leilighet på 10 år virker veldig drøyt, men hva i det tilfellet at man faktisk begir seg ut på å kjøpe den leiligheten? Da må man jo låne i hauger og lass. Og hva skjer når boligprisene da eventuelt skal falle?

Si man kjøper den til 4 750 000 kr som den er verdt i dag, og bor der i 10 år. Med de vanvittige prisene vi har nå så er det nesten umulig for nesten hvem som helst som ikke ruger på et gullegg å kjøpe seg inn, så hva skjer om de 10 årene? Jeg vil tro at prisene faller drastisk. Hvis tilfellet mitt er korrekt og prisene faller, så hva om verdien på leiligheten faller ned på 2 millioner? Da sitter man jo med et tap på 2 750 000 kr. Nok til å kunne leie den leiligheten i 20 år.

Det scenarioet der skremmer meg, og holder meg vekk fra å kaste meg ut i et liv i gjeld. Jeg har ikke tatt høyde for hvor mye priser har mulighet til å falle, men om noen kan regne ut hvor mye det ville eventuelt synket i et prisfall, kanskje jeg får karret meg ut på markedet likevel.

Du får ikke leid den leiligheten til 15000 da ville utleier tapt penger på det.


Hva når det stiger da? Boligmarkedet er variabelt. Hvis det faller en gang vil det også stige igjen. En ny leilighet i Oslo sentrum kan du selge igjen med profitt før den står klar, det er ekstremt liten sjans for at du gjør et bomkjøp (det betyr ikke at det ikke er dyrt)

DET skjer ikke.

De fleste lever et liv i gjeld, sånn er det bare... Man kan ikke bare sette seg ned å regne på hvor mye du kan tape! Hva skulle du kjøpt, hvor? For hvor mye? Osv. Selv med alle parameterne så vet du jo ikke hvor langt ned det vil svinge?

Leste et forslag om å innføre boplikt i Oslo. For meg hørtes dette ganske smart ut, utleiebaronene blir tvunget til å selge (eller bo selv), og dermed faller prisene.

Har muligheter for å kjøpe, men leier pga felleskostnader, vedlikehold m.m.. Bor på 60 kvadrat-ish rett utenfor bergen, bygget i 2008 bet 8000 inkl strøm/bredbånd... Skulle jeg ha kjøpt hadde jeg måtte ut med over 2.2 mill for denne leiligheten

Tja, 2.2 blir jo ikke mye mer i måneden, selv har jeg et lån på 2.1, det går ca 12.000 i måneden, og med dagens 15% egenkapital er jo egentlig bare lånet du må ha på 1.9, så for 3000 mer i måneden betaler du deg selv kontra en skrulling.

I tillegg får du jo skattefradrag ved betaling av renter

Vel, jeg slipper billig unna, med tanke på strøm og bredbånd inkl, så er egentlig derfor jeg ikke har slått til på noe ennå.. Jeg ser egentlig etter hus, gjerne noe jeg kan pusse opp selv, men er lite med det for tiden her i nabolaget dessverre. men jeg er jo fullstendig klar over at det ikke er noe gunstig å betale ned noen andre sitt lån..

Hvorfor ønsker alle å eie for enhver pris? Jeg vil heller leie og være fri enn huseier med gjeld og lån opp etter ørene.

Ja, det er ganske kult å betale ned på andres gjeld og ikke opparbeide seg en eiendom som man faktisk eier og ikke har lån på når man pensjonerer seg.

Vel, har du pengene og muligheten så anbefaler jeg å eie.
Leie KAN være veldig greit, så lenge de du leier av er oppegående og greie mennesker.

Jeg driver nå og skal flytte til Studentby, gudskjelov og gleder meg til nytt miljø, -- har nå leid hybel av en fordømt jævla pengegrisk hushai i altfor for lang tid(....) ...Kødd og problemer stadig vekk, stadige krangler og mistillit.

For unge mennesker/studenter/småbarnsfamilier anbefaler jeg virkelig, - å sjekke svært god tid i forveien hvor du skal bo og hvordan du skal bo.
Og jeg forstår virkelig ikke hvordan det i (visstnok) verdens rikeste land ikke finnes et "bolighai-politi"/organisasjon som tar seg av dette.

Jeg ser virkelig ikke problemet med det, hvis jeg engang sitter med oppsparte midler nok til å kjøpe meg eiendom kan jeg gjøre det. Hvis ikke vil jeg heller ha muligheten til å flytte hvor og når jeg vil. Slutte å jobbe, reise noen år.

Hvorfor må man ha egen eiendom når man pensjonerer seg? Jeg vil helst ikke jobbe og arbeide hele livet så jeg kan slappe av når jeg er 70.

Når du tar opp et stort lån med nedbetaling på, tja si. 20 år, så binder du deg samtidig til å jobbe fulltid i 20 år frem i tid. Det høres hvertfall ikke særlig kult ut.

Du er klar over at de fleste oppegående mennesker som ikke er navklienter eller bor hjemme hos mamma til de er 40 faktisk jobber fulltidstillinger store deler av livet sitt ?

Du kan jo alltids leie det ut..?

Vel det er ikke alle som ønsker et helt A4 liv heller. Jeg kan personlig ikke se for meg et liv hvor eneste grunnen til å gå på jobb er for å tjene inn penger til matvarer og lån. Men det er jo bare meg, vet ikke hva, men jeg håper jeg finner ett eller annet viktigere og mer meningsfylt snart.

Det virker så lite givende og hele tiden være bundet av ting, uten mulighet for å stikke av.

Alle produktive medlemmer i samfunnet vårt jobber heltid i ca. 40 år. Greit om det ikke er noe for deg, men det aner meg at du vil forandre mening i løpet av noen år.

Selv prøver jeg å komme inn på markedet nå. Tenker på å kjøpe en relativt stort leilighet med flere soverom: Jeg har vært student i mange år, og er vant til å bo med andre. Jeg tenker at det kan være en grei måte å tjene opp litt penger på. Må bare finne en akseptabel boenhet først.

Jo og ja, nå kan ikke jeg snakke for andre enn meg selv. Men jeg sliter veldig med å finne en yrkesretning som er godt betalt og som jeg "drømmer om". Når jeg tenker fremover og på arbeid så tenker jeg på det som primært noe som skal gi meg midler til å reise steder og oppleve ting.

Men ser at dette med å eie eiendom er et viktig og sårt(?) tema for endel så skal ikke kverulere så mye før folk blir sure. Kan jo ikke snakke for andre enn meg selv, men pdd så synes ikke jeg det er noe problem at jeg er laaangt unna en billett inn på boligmarkedet

Newsflash: De fleste godt betalte yrker krever lang utdanning, og er ikke alltid like "artige".

Det er det jeg er fullt klar over og begynner derfor på en mastergrad nå. Men nettopp det at de fleste godt betalte yrker ikke er like artig gjør jo ikke at det frister og jobbe fulltid med det i 40 år

Har du ingen planer om å få deg en bil? Kanskje en kjæreste som du muligens får barn med? Dette er jo alle forpliktelser som er rimelig vanlige i dagens samfunn, og som gjøre hele den greien med "å være fri" mye vanskeligere.

Nå bor riktignok min bror ca 8 mil fra Tromsø i ei bygd, men for 1.850.000 fikk han tomt, stort hus på to etasjer og dobbel garasje.

Og det er langt unna hva man ser på det ovrrnevnte NRK programmet.

Personlig er jeg glad jeg trives på bygda, kunne aldri tenkt meg å bo i en by som Oslo, men ja, det er et slit å komme seg inn på markedet om man har f.eks en trygder forelder og den andre er død/stukket av o.l.

Ikke alle som er like heldige desverre.

Jeg kommer nok inn om jeg vil, for jeg har ganske stor egenkapital. Du må spare for å få råd til det du har lyst på. Ikke gå til mamma stat og syt for absolutt alt.