Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 3070
Hallo!

Jeg er ute etter å høre deres meninger, kanskje også plukke med meg noen gode råd på veien.

Noen av kompisene mine har flyttet ut sammen (kollektiv), bodd sammen i ca 6-7 mnd og stortrives sammen (90% av tiden).
Alle er studenter på 20 år og jobber deltid på siden, som igjen betyr at de tjener nok til det mest nødvendige, samt kunne dra på byen i helgene ++

Selv er jeg meget sugen på å flytte ut, men lønner det seg økonomisk?
Tenker en del på fremtiden og har satt meg klare mål for hva jeg ønsker å oppnå innen en viss alder, muligens litt forskjellig i forhold til nevnte kompiser.

Innen det neste året er jeg ferdig utdannet (yrkesfag) og vil nok tjene snittet for en godt utdannet voksen, og er nokså sikker at jeg kommer til å fortsette i samme jobb en del år fremover.

Har ingen grunn til å flytte ut, jeg bor hjemme gratis og har et nokså bra forhold til mine foreldre. Betaler for min egen bil, forsikring og netflix-konto ++, og synest det er helt rettferdig.
Det er mest tanken av å bygge seg opp en nokså decent egenkapital før jeg flytter ut som holder meg igjen. Bruker ikke mye penger selv, så klarer å spare en god del hver mnd.

Igjen, ikke nødvendig for meg å bo med kompiser, men jeg er nokså "sjalu" på hvordan stemningen er i leiligheten. Lengter etter samme frihetsfølelse selv (om jeg kan si det slik).

Tanker?

Beklager på forhånd dersom dette blir et litt rotete innlegg (første post).
Nei det lønner seg ikke økonomisk.
Frihetsfølelse får du i din egen leilighet, jeg har bodd i leilighet og bor i kollektiv nå, du får ikke noe mer privatliv i kollektiv enn du gjør hjemme.
Tvert imot, han ene jeg bor med er så selskapssyk at jeg må sitte på soverommet når jeg vil være i fred, det er ikke noe særlig når man er vant til egen stue, eget bad, eget alt.

Det er fint å bo med folk man er på bølgelengde med, ingenting å si på det, dele en leilighet med en eller to kompiser er fint, det kan bli slitsomst det og, men kollektiver virkelig ikke greia med mindre man har trang økonomi eller i mitt tilfelle så er kollektivet rett ved jobben og jeg har ikke førerkort.

Er som å bo hjemme bare med mindre privatliv.
Riktig tidspunkt mener jeg er når du har grei kapital til lån, og helst gå får innkjøp av en liten/middels leilighet. Og ikke minst stabil inntekt.

Er bedre å eie enn å betale leia for noe som ikke er ditt.
Lån ja, men da betaler du for noe du til slutt eier og selger videre; når det kommer dame/kids/eller andre grunner.

Det lønner seg ikke økonomisk da du bor allerede under gode forhold "gratis". Men jeg føler at livet startet skikkelig da jeg fløtta ut, det med å ha ansvar for innkjøp av alt, lage all mat selv - you get the idea.

Du spurte etter råd, dette var mitt.
Tenker riktig tidspunkt å flytte ut på er når du passerer 40. Eller 45 om du har modnet sent /joke.

Hva er mest viktig for deg? Å nå dine langsiktige mål eller å forsøke å få tilfredsstilt suget etter frihet? Og hva legger du egentlig i frihet? Fri til hva da? Frihet til å ruse deg når du vil? Frihet til å ta med 2 damer hjem etter en tur på byen eller frihet til å ha den samme økonomiske situasjonen som de fleste andre? Kanskje kan du ha større frihet enn du tror om du snakker med dine foreldre? Feks i forhold til å dra hjem damer, eller feste litt i helgene? Ikke utenkelig at du kan ha fest om dere oppfører dere som folk? Og er nå egentlig slikt så viktig? Dine venner har jo partykåk alt.

At du har mulighet til å bo gratis hjemme nå i en periode er en utrolig stor bonus som virkelig kan hjelpe deg økonomisk i det lange løp. Spar det du makter og bo heller gratis hjemme nå i noen år til du har spart opp nok egenkapital til å realisere dine drømmer. Husk at om du velger feil nå, så vil det økonomiske handikappet du kan pådra deg med å flytte ut følge deg i veldig mange år. Kanskje vil du aldri ha mulighet til å komme i samme posisjon økonomisk som du nå har muligheten til.
Sist endret av random67489; 14. desember 2018 kl. 14:02.
Økonomisk dårlig ide å flytte. Sier seg jo selv det, men jeg ville fortsatt flyttet ut.

Jeg flyttet i kollektiv med kamerater når jeg var 18. Fordeler og ulemper som alt annet i livet. Slitsom i blant og ekstremt kult andre ganger. Sitter med de gode minnene i ettertid som man kan mimre over.

Når jeg flyttet til egen leilighet etter 3-4 år i kollektiv var det litt trist på en måte, men samtidig digg og.

Viktig å ha et eget rom med en grei størrelse hvor man kan trekke seg litt tilbake når det trengs.

Du får veie økonomi opp mot opplevelse og finne ut hva som passer deg best.
Det lønner seg aldri økonomisk, men du imponerer ingen når du er 25 og bor hjemme. Da skygger damene banen.

Jeg tror det er sunt og lurt å flytte hjemmefra når man er i din alder. Det er først når du flytter ut at du kan kalle deg voksen.
Sist endret av Susa; 14. desember 2018 kl. 15:03.
Sitat av Susa Vis innlegg
Det lønner seg aldri økonomisk, men du imponerer ingen når du er 25 og bor hjemme. Da skygger damene banen.

Jeg tror det er sunt og lurt å flytte hjemmefra når man er i din alder. Det er først når du flytter ut at du kan kalle deg voksen.
Vis hele sitatet...
Har heller ikke behov for å imponere noen, men jeg ser poenget ditt.

Her er vell kanskje tanken av å ha egen enebolig i en alder av 25 med en samboer som er drømmen, ivertfall planene så langt. Og dersom det skulle være noen som ikke ser poenget i å bo hjemme for å være taktisk økonomisk sett, tror jeg heller ikke det er noen type jente jeg er på utkikk etter
Søstersen bodde hjemme til hun var 23. La seg opp ca 400.000 til kjøp av en fin stor leilighet når hun flyttet ut.

Føler du for det selv. Går fint ilag med foreldre, så ser jeg ikke noe negativt med bo hjemme mtp legge seg opp egenkapital.

Møter du den rette jenta, tviler jeg på at hun ditcher deg fordi du bor hjemme fordi du vil legge deg opp penger til egen bolig.
hvis du går noe yrkesfag som for eksempel elektrikker , rørlegger , snekker kan det være lurt å bo hjemme noen år til og først starte egen firma. han som driver kebab sjabba i byen min er 27 og bor fortsatt hjemme ikke fordi han må men fordi han vil spare mest mulig til hus.
Når jeg var 20 så gikk jeg så på veggen av å bo hjemme med foreldre at jeg måtte komme meg bort.

Jeg angrer ikke et sekund og har vokst mye på å bo alene, men det har kostet uendelig mye mer enn om jeg hadde bodd hjemme.
Klarer du og spare mye penger? Eller ryker det på fest uansett? Da hadde jeg flytta det skjer noe med deg som person når man klipper navle strengen det følte værtfall jeg. Vokste utrolig mye samt at jeg hadde det enormt gøy. Men fikk ikke spart 5 ører da der var fest samtlige helger å evt helligdager. Men angrer ikke.

Men i dag har egenkapital blitt ett must ved kjøp av bolig. Så vist du ikke er snekker å skal bygge huset selv så ville jeg bodd hjemme litt til.

Men sett opp ett budsjett se hva du kan klare og legge til siden av penger vist du flytter
Kommer litt an på situasjon, foreldre og deg selv. Jeg vil egentlig si, bo hjemme så lenge du klarer og det er en mulighet. Vist du klarer å spare opp til egenkapital til lån og kan gå rett fra foreldre til å eige ligger du omtrent 10år forran vennene dine som flyttet ut @ 20.
Bor hjemme enda, er 25 men har ikke fast jobb. Gått høyskole i flere år men ikke klart å bli noe. Men jeg har mitt eget krypinn, ei lita bule hvor jeg har instrument og sånt. En i bandet mitt er 29 og bor hjemme enda, han har fast jobb. Frua hans studerer. Mange muligheter.
Sitat av Husemann Vis innlegg
Bor hjemme enda, er 25 men har ikke fast jobb. Gått høyskole i flere år men ikke klart å bli noe. Men jeg har mitt eget krypinn, ei lita bule hvor jeg har instrument og sånt. En i bandet mitt er 29 og bor hjemme enda, han har fast jobb. Frua hans studerer. Mange muligheter.
Vis hele sitatet...
Ikke ta det som en fornærmelse men det jeg er mest redd for er å ta en høyskole utdanning og ende opp uten fast jobb og måtte bo hjemme
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Maxinbror Vis innlegg
Ikke ta det som en fornærmelse men det jeg er mest redd for er å ta en høyskole utdanning og ende opp uten fast jobb og måtte bo hjemme
Vis hele sitatet...
Skjønner hva du mener! Jeg har ikke blitt noe, men har jobba fast (ikke som fast ansatt men vikar) i 2 år for en stor bedrift, dessverre uten å klare å bli fast ansatt pga nedskjæringer.
Sitat av Husemann Vis innlegg
Skjønner hva du mener! Jeg har ikke blitt noe, men har jobba fast (ikke som fast ansatt men vikar) i 2 år for en stor bedrift, dessverre uten å klare å bli fast ansatt pga nedskjæringer.
Vis hele sitatet...
Det at du faktisk er i jobb og får erfaring er allerede positivt
Jeg flytta når jeg hadde spart opp nok penger (rundt halv million) og fått meg fast jobb med rundt 20 utbetalt, slik at jeg viste jeg hadde råd til å overleve. Kunne gjerne bodd hjemme lenger jeg, men merka at jeg ikke vokste stort når jeg hadde en mamma som lagde meg mat hver dag, samt vaska rommet mitt når jeg ikke var hjemme osv.. var tross alt 23
Flytt til helvete ut. De beste åra du har er de i kollektiv og som student. Du sparer noen kroner på å bo hjemme, men de tar du fint igjen seinere. Du kan ikke ta igjen ungdomstida di når du er gammel.