Tror du er følsom av deg og må bare menge deg mer med dine kollegaer.

Vær sammen med dem etter vakt, bli kjent med dem. Fra mitt ståsted virker det som om du ikke helt klarer og skille sarkasme, ironi, terging og generell kritikk.
Jeg tror ikke det er så enkelt å kunne tolke dette, men er sikker på at dette blir enkere ved å tilbringe tid med folkene.
Du vil alltid finne personer du bedre overens med og andre som du går dårligere overens med.

Så lenge du jobber på en så trang arbeidsplass så vil du være han nye ungen. Om noen måneder vil situasjonen garantert ha forandret seg til det bedre.

Er noen mennesker som har en veldig spesiell måte å "være morsom" på. Det går ofte ut på å rakke litt ned på andre eller slenge litt dritt her og der. Kan det kanskje hende at de ikke mener noe ille med det?

Ja, det jeg mente med at hele innlegget var "sutrete" er akkurat at når jeg leser det selv, så virker det bare som tull. Tror også jeg er veldig dårlig å tolke folks handlinger. At det gjerne blir forsterket/svakere reaksjon i mitt hode enn det det faktisk er.

Om noen mnd skal jeg på skole, det blir interessant med nye bekjente.

Ja skjønner. han jeg går vakt med er en gjennom god fyr. De andre kan spøke/kommentere litt om de feilene jeg har gjort.
Hjemreisedag for noen uker siden f.eks. Da hadde jeg vell hørt feil, om at ombord reisendes kom klokka 9, mens de egentlig kom klokka 7.
Så når jeg da skulle reise hjem lå jeg fortsatt å sov
Har forklart til interesserte at det var ren missforståelse, og ikke at jeg forsov meg. Kapteinen sa dette f.eks " Nå har jeg sett dette også, en mann som forsover seg på hjemreisedag..Nå har du virkelig mistet all respekt"
Eller noe i den dur, jeg tok dette hvertfall seriøst og likte virkelig ikke kommentaren.

Ja ser litt mønsteret. Har vell stor selvtillit på akkurat denne skruvingen og andre ting jeg kan. Kan stå å se på maskinisten å tenke hva i svarte han holder på med nå. Som om han ikke har peiling, eller aldri har gjort dette før..Nesten så jeg vil komme å ta ifra ham verktøy å gjøre det selv.. Det er hvertfall slik jeg tenker, men er nok sjelden jeg gjør noe slikt.
Sier ikke at jeg tar flere mattenøtter enn de andre, sier bare at statistikken er lik. Det er bare som en referanse. Når det ikke er erfaring inne i bildet, men kun logikk så stiller jeg likt med de andre.

Jeg er ganske enig med UncleAndy, selv om det kanskje er litt tøft å høre. Slike arbeidsplasser er det flest menn som jobber på og der er det at du må fortjene respekt. Du er sikkert ikke så dårlig som de skal ha det til, men er det ikke slik at menn oppfører seg slik ovenfor personer de føler seg truet av? Hvis du holder ut, så vil du etterhvert kanskje fortjene deres respekt (i deres øyne) og til slutt vil det kom en ny lærlig, og da er det nok ikke deg de hakker på.

Tenk på kvinner i slike yrker! Moren min har jobbet på lager nesten hele livet sitt og det er for det meste gutter på slike steder. Hun har ofte blitt tråkket på og har måttet tøffe seg opp en del (egentlig er hun ganske fintfølende). I dag er hun høyt respektert og har ingen problemer med å jobbe der. Men det er alltid tøffest i starten

menne usosial det vil jeg vel påstå att du er om du hver dag etter middag slenger deg i køya og logger på pcn, ta en time etter middagen med litt sjitprat på byssa eller hvor dere sitter og eter, og så stikker du te køys, og gjerne fortell om hu siste du pulte så saftene skvatt rundt øra på deg. Noe grovt som de ikke forventer og vips du er en av gutta med en gang

og som sagt før Lærlinger skal hakkes på deter vel derfor de er der??

men jeg ville nok kanskje vært sikker på klokkeslettet mtp hjemreise neste gang...

Jeg har hvert offshore nå et år og har opplevd det samme. Det du må gjøre er og stå imot, være sosial. Ikke sitt på lugaren men kom deg ut i messa å se på tv med kollegene dine og snakk og fleip.

Prøv å ta urter som gir deg testosteron boost før jobb eller som øker produsjonen i det lange løp.
Tro meg, det var min løsning og den virket!

Prøv å gjør mer enn hva som er forventet av deg, ikke vent på å få en arbeidsoppgave, men spør om det er noe du kan gjøre. Og for all del ikke prøv å belær de som er mer erfarne enn deg, det skaper ikke spesielt god stemning.

I rolige perioder kan du prøve å innlede faglige samtaler med chief/maskinister/elektriker/evt offiserer. Det er helt sikkert mye du ikke kan, og dette viser også at du er interessert.

Når det gjelder det sosialefår du bare prøve å anstrenge deg litt. Har dere trådløst internett kan du ta med pcen på fellesområdene av og til, evt bare for å vise at du eksisterer. Er det interessante samtaler er det bare å henge seg på. Blir fort vitset om en som aldri omgås de andre, selv om det ikke er nødvendigvis ment noe med det.

En "urt" som er mye brukt for arbeidslyst er kaffi

Den typen uttalleser som "er du ikke ferdig snart" må du bare bli vant med.
Da jeg var motormannslærling fikk jeg slike kommentarer hele tiden, men det var nok aldri ment som kritikk, bare en måte å spenne deg i raua på for å få deg til å jobbe enda hardere.

Ser du skriver at du har lyst til å ta verktøyet ifra maskinistene. Generelt så vil nok maskinistene vite bedre hva de holder på med enn du gjør.

Som lærling på båt har mann lavest rang ombord. Det betyr ikke at lærlingen skal behandles dårlig, men at du som lærling har minst utdanning og minst erfaring. Ser du noen gjøre noe du ikke forstår så spør heller hva de gjør og hvorfor. På den måten lærer du mer og blir en bedre ressurs ombord.

Av de maskinistene jeg har truffet på så pleide de aldri å gi noe særlig skrøyt uten om et bra jobba. Men de er gjerne kjempe fornøyde selv om de ikke sier det direkte til deg ( med mindre de er på fulla)

Angående lat: Jeg vet ikke hvordan det er ombord hos deg, men der jeg jobbet så var jeg alltid på jobb 15-10 min før tiden. Var alltid siste mann opp av maskinen uten om vakthavende maskinist og hadde kortest kaffepause av alle.
Kjører du et lignende opplegg og gjør så godt du kan hele tiden så vil jeg tro at vil ingen betrakte deg som lat.

Nå aner jeg INGENTING om miljøet ditt, men i mitt, enten det har vært på skole, millitæret, studietiden og på jobb, så er det alltid slik at noen "prøver" seg på eplekjekke kommentarer og skal presse deg ned for å gjøre seg selv bedre. Eller bare rett og slett ha noe å holde på med.
Føler du at du er i overkant mye hoggestabbe ville jeg prøvd å gjøre en vurdering på om jeg skulle ta litt kirurgisk til motmæle en gang innimellom. Slik at folk ikke opplever deg som noen de kan kødde med og 100 % komme unna med det.

Husk at alle er late, dumme eller generelt har noe de skjemmes over. Dama er stchøgg, bilen er rusten, jobben ble gjort dårlig osv osv. Om det er noe du kan pakke inn godt, med masse humor, men som treffer bra likevel så er det det beste.
Jeg mener ikke du skal bli ufin elller grisebanke alle som kommer nær deg. Bare vær litt slu og uberegnelig og finn etpar svakheter du kan utnytte i enkelte øyeblikk. Terrorbalanse. Plager du meg så plager jeg deg.

Jeg har en kompis fra ungdomstid. Smiler alltid, litt naiv og fårete og snill som dagen er lang. Litt over snittet arbeidssom om han får drive med noe han liker å jobbe med.Minner meg kanskje litt om deg. De som ikke kjenner ham tar ham for en man kan prøve seg på, spesielt med utsagn ol. Han flirer oftest med. Men en gang innimellom åpner han kjeften og parkerer vedkommende som prøver seg med et smil, men med utsagn som treffer. Par slike treffere har jeg selv opplevd, og følt "hva faen, ser han rett gjennom meg" øyeblikk. Du gir deg fort med for kjipe kommentarer når du er usikker på om det kommer i retur fra gang til gang.

Men vær hyggelig!

Når noen tar over sveisejobben din og gjør en dårligere jobb så sier du "du gjør en dårligere jobb enn meg".
Når noen tar borejobben din og gjør en dårligere jobb så sier du "du gjør en dårligere jobb enn meg".

Hvis det blir tatt opp i plenum en gang, at du er udugelig, så sier du det samme da. Du trenger ikke være frekk, men du bør jo ikke bare ta imot heller.

Mitt råd er: Begynne å si akkurat hva du mener til den det gjelder, så skal du se ting ordner seg.

Det kan hende de oppfører seg sånn fordi de må finne seg i den samme dritten som du gjør, og de vet de tjener penger på å finne seg i dritten og ingen tør å si en dritt om det til sjefen. Mest sannsynlig er det slik. Så ikke vær redd for å åpne kjeften og si fra litt, det vil du ikke angre på. Dessuten er det ingen som vil slå eller gå til angrep, da dette er grunn til i minste fall advarsel og mest sannsynlig sparken på dagen.

Et problem i dagens situasjon til sjøss, spesiellt på supplybåter, er at de som skal drive opplæring selv har minimalt med erfaring i faget (og livserfaring for den saks skyld).

Har du vært på denne båten i 2 år? Eller byttet båt? Hvordan var det evt på den andre båten?

Helt ærlig høres miljøet ut til å være pil råttent på denne båten; bare det at skipperen slenger ut av seg noe slikt som du forteller meg om en helt fraværende ledelse; jeg kunne veldig gjerne tenke meg å vite navnet på båt/rederi, feks på PM.

Tenkte på dette i hele dag. At jeg er lavest på rangstigen. Jeg overså noen saker som jeg til vanlig kanskje hadde svart tilbake på, altså ikke frekt, men å svare tilbake til en "sjef" er vell ikke bra uansett.

Ja er nok litt usosial sånn sett. Men arbeider med disse karene 12timer hver dag. Det blir nok skitprat i arbeidet, og når vi står å sliter med noe ute går somoftest praten greit, eller i controllrommet etter arbeidet er ferdig. Jeg setter meg selvfølgelig ned om hele gjengen sitter i messa å prater. Kan også ta en tur opp å snakke med de på brua om jeg virkelig kjeder meg, men jeg går aldri opp i Jakuzien, soler meg, trener eller gjør andre aktiviteter sammen med gjengen ombord.

På den forige båten, var messen et samlingspunkt. På denne båten er alle spredd rundt om på officers lugarer,jakuzi, lounger, treningsrom, spillerom og på soldekk. Så kan ta meg en runde på alle disse plassene, men somoftest sitter det en eller annen der som er opptatt med sitt.

Hehe, Dette for ekstra energi ?
Vi har energidrikk tilgjenglig hele tiden. Tar meg en om det trengs

Ser på meg selv som god på akkurat det du nevner her. Blir ikke sittendes lenge før jeg finner meg noe å vaske, rydde eller annet arbeid som må gjøres
Om alt nevnt over er bra kan jeg finne på å grave frem manualer på det jeg er usikker på, eller ikke kan. Alltid når jeg ikke vet hvordan noe vi skrur på funker så spør jeg hva som skjer her. Akkurat dette er viktig for min del, da jeg synes en maskinist faktisk bør vite hvordan alt ombord fungerer. Dette lærer man ikke alltid på skolen, men akkurat nå i lære og cadettiden.


Ja, skal tenke meg om litt før jeg spør " Kan jeg få prøve" Når jeg ser at maskinisten tydelig er forbannet over denne skuven som ikke entrer e.l
Har aldri tenkt på det fra maskinisten sin side, at han da kan tenke akkurat det samme som jeg nevnte over. At jeg tror jeg er bedre enn ham.

Har fått noe skryt fra chiefer og maskinister før, men kanskje mer skjenn da det er lettere! Senest idag fikk jeg et klapp på skuldren og et bra jobba. Passet fint etter at jeg var litt smådeppa i går

hehe, snakker om hoggstabbe.. Vi skal ligge til kai nå en stund. Så vakter er brutt.. Så til 10kaffien i dag var hele gjengen i controllrommet.
Praten gikk greit som alltid, og så kommer vi mer over på meg. Maskinisten ramser opp alle de rare feilene denne lærlingen har gjort, og de gangene han har klart å lure meg..alle ler, inkludert meg. Greit nok siden dette var med glimt i øyet. Man må da ha litt sjølironi.

Jeg har prøvd litt dette med å ta igjen på tergningen, men klarer det ikke.. Synes rett å slett det er ubehaglig å terpe på ting som folk har gjort feil...særlig når de er flere rang høyere enn meg.

Hadde også noen timer på flyplass for noen mnd siden. hele gjengen supet i seg øl som aldri før. Maskinisten kom med noen krasse mot meg, og jeg svarte med samme mynt. Ubehaglig, men resten av reisen hadde han et helt annet humør mot meg.

Det har aldri vært på bordet at jeg er udugelig, jeg kan bare føle det slik noen ganger på måten folk kan se på meg etter jeg har gjort en jobb.
Den plate sveisinga kommenterte jeg " hehe, det er ikke så lett!"
Han svarte ikke, så på sveisen å la fra seg utstyret å sa " nei, burde hatt tynnere pinner kanskje. Justert ned blablabla osv"

Ja, kan tenke meg de ble behandlet værre som lærlinger pga tiden har forandret seg.
Maskinisten hadde noe lunde samme båter som meg i læretiden, men han er på grensen til geni. Så han tok vell arbeidsoppgavene lettere å forventer at normale meg gjør det samme.

Vell, jeg trodde aldri jeg kom til å få så mange gode svar på dette..så skrev bare Supply, for det forstår folk flest.
Om jeg hadde sagt Offshore tror folk jeg er på rigg..

Sannheten er at jeg har vært på en liten supply båt i et år, 13 mann
Nå er jeg på en større ROV/subsea båt med nordmenn,filipinere og en haug med clienter. Vi er aldri mindre enn 60 ombord, og noen ganger opp i 100. Dette gjør for min del at det er vanskligere å få kontakt med normennene. Siden de "gjømmer seg" overalt hvor de kan få fred. I messa sitter clientene.

Miljøet vil jeg ikke kalle råttent, men har hatt noen hendelser som virkelig kan ødelegge miljøet.. Altså som er større enn noen sleivete kommentarer til en lærling(som tar kommentarene for seiøst)

Jeg vil helst ikke nevne båtnavn, rederi eller noe. Om noen fra kontoret eller noen ombord leser dette vil det bli blåst opp til noe mye større enn det er. For når jeg skrev denne tråden etter et par dager hvor jeg hadde problemer med å gjennomføre arbeidet som jeg planla og fikk et par sleivete kommentarer. Skrev det for å sleppe ut litt trykk å faktisk få skrevet ned hva jeg tenkte når jeg var mest nedfor. Kommentarer på disse tankene mine hjelper veldig.
Jeg føler fortsatt det samme, men nå mine siste turer skal jeg ihvertfall prøve å fikse litt på det sosiale og huske på at jeg faktisk er laveste rang. Skal gi mer respekt til alle over meg, slik at de tenker på meg som en god kar.

Nå i dette innlegget er jeg kanskje litt selvmotsigende fra de før. Humøret mitt svinger faktisk så fort som dette. I dagtidlig var jeg så sur å lei at jeg ikke ville stå opp. Nå er jeg skinnende glad.
En god dag med mye arbeid, kjekke pauser, skinnende sol og alt bare vell.
Eneste den pausen på slutten av dagen som ble viet til å le litt av meg, hadde jeg hatt en kjedelig dag hvor ingenting gikk, så hadde jeg nok flippet av det. Men tok det med et smil denne gangen.. Det er trossalt artige historier av en sær lærling

Dog, hvordan mesteparten av båten ser på meg har ikke forandret seg selv om jeg er i godt humør nå.
Satte meg ned å prøve å snakke litt med en matros nå for litt siden. Prøvde å få han i prat ved å spørre han ut om noe jeg vet han liker, og ofte snakker om. Men niks, kun korte svar å få.
Samme med skipperen når jeg skulle hente noen bøker for å få gjort lekser. Spurte om noen tips, hvordan han ville skrevet denne oppgaven. Nei, det hadde han egentlig ikke noe godt svar på.

Vi fikset en pumpe og en vifte. Maskinisten demonterte hele skiten å jeg fikk vaske pumpehus. Jeg demonterte altså ingenting. Når vi skulle sette dette sammen var det plutselig min feil at sporkilen var borte..
Når det gjaldt viften, så var det noen andre som hadde demontert. vi skulle kun sette sammen. Så vi manglet noen skruer her å der. Fant frem noen nye, monterte sammen å alt virket bare fint å flott. Helt til den som demonterte spurte "husket dere den skruen og platen som er på enden av akslingen?" Nei.. det gjorde vi ikke. Så da var det min feil igjen siden jeg hadde hentet skruene, og ikke tatt med denne skruen og platen Menmen, ingen sure miner idag. Kun solskinn og god pastasalat

Jeg er helt ukjent med offshore bransjen, men kjenner igjen litt av trekkene du beskriver om arbeidsmiljøet fra min jobb.

Jeg også jobber i et veldig mannsdominert yrke og når jeg begynte på jobben var det mange eldre kolleger som kom med mange små frekke kommentarer og risting på hodet etc., noen ganger var det nok fortjent mens som regel var det fordi ting ikke ble gjort på dems måte.

Min måte å håndtere dem på var egentlig litt inviduelt iforhold til hvem de var. Noen ganger ble det en liten runde med litt kjefting og noen knyttnever i bordet, mens andre var det nok å spille litt på egoet dems. La dem vise og lære meg om forskjellige ting. Gjerne spørre mye så de kan fortelle om saker og ting.

Men ta igjen når du må og du føler at du får ufortjent tyn ellers kommer de ikke til å respektere deg eller ditt arbeid.

Det er bare ikke slik folk skal behandle hverandre; at en er lærling betyr ikke at en skal tråkkes på. Tvert om har opplæringsansvarlig ansvar for å hindre nettopp slikt og legge tilrette for et godt læremiljø.
Med mindre du har kort tid igjen (du skal ta fagprøven nå i juni?)-be om en annen båt. Og si ifra på en skikkelig måte til opplæringskontoret; de skal garantert ha lærlinger videre og her er en korrigering på sin plass.

Lykke til, du virker reflektert og oppegående og klarer deg nok fint videre:-)

ps-klientene biter ikke...

Er selv lærling og vet åssen det er.. Eneste tipset jeg kan gi er at du bare må bite tennene sammen og viss noen svarer deg svarer du dem. selvom man er en lærling betyr ikke det at man skal bli kastet rundt som en anna filledokke.

Så på deadliest catch i går.. Der hadde to av skipene lærlinger som hadde kjempe trua på seg selv. Begge to kunne gått stilt opp som kaptein om de fikk sjangsen. Da byttet båtene lærlinger, så de måtte begynne på nytt med mannskap og båt. De fikk jammen gjennomgå! De skulle ikke kommer her å tro de var noe.
Så det kan rett å slett være at denne rakkingen på lærlinger er helt nødvendig, ellers vil vi tro for godt om oss selv og bare lage trøbbel. Det at jeg blir rakket på hjelper vell på for min del. Jeg tar heller i litt ekstra å prøver hardere å gjøre skikkelig arbeid. Men skal ikke mye rakking til før jeg driter helt oppi hva de på båten synes. Skal levere siste oppgaven nå iløpet av 2 uker. Etter det kan jeg egentlig bare møte opp på båten å gi f i alt! Kommer aldri til å gjøre dette, men men.
Jeg har liten tid igjen. Er ikke verdt å spørre om å bytte engang

Du må ikke tro at det å bli rakket ned på hjelper deg til å bli tøffere i seg selv. Hvor lenge du holder ut angir enten hvor tøff du er, eller hvorvidt du vil ha det sånn på arbeidsplassen.

Det som gjør deg tøffere, er om du tør å ta igjen. Det er også da du vil begynne å lære, det er en helt ny måte å tenke på. Hvis du bare tier og tar imot dritt, vil du stagnere, og andre vil gå forbi deg og bli flinkere.

Så det beste er om du bare tar igjen, rett og slett lær deg å bli sint. Du må jo også vite hva du snakker om da.

Du vill kunne oppleve slike ting i starten., men I de fleste tilfeller blir det bedre etter 2-3 mnd.
Det er også nok så vanlig at du er rimelig trøtt etter 12 timers skift, så jeg vill råde deg til å la kroppen bli vandt med arbeidstidene i starten. Etter dette så ville jeg brukt litt tid med de ansatte etter jobb.

Lykke til.

Dette er ikke enestående bare for deg. Har nettopp blitt ferdig med en 4 års lærlingtid selv og jeg har merka hvordan lærlinger faktisk blir behandla. Jeg byttet arbeidsted UMIDDELBART etter lærlingtida og er veldig glad for det. Har ikke noe imot mine gamle medarbeidere, men for dem så kommer jeg alltid til å være en lærling. Der jeg jobber nå blir mine meninger og synspunkter tatt godt imot uten masse mas fra folk.

Kan absolutt anbefale å bytte arbeidsplass etter lærlingtida hvis du fortsatt plages av fordommene etter lærlingtida di er ferdig.

Gikk btw lærling som grunnarbeider, og jobber nå som maskinfører.

Skal levere oppgaver nå om en stund. Så chiefen ville lese gjennom hva jeg hadde skrevet så langt.
Så jeg skrev ut kladden min til ham så vi kunne lese den sammen.
" du hadde nok akkurat bestått om du leverte dette her..men fy faen så dårlig du er i norsk. Du mangler total logikk, og kan ikke skrive i det hele tatt..Datteren min på 11år skriver bedre enn det her, greit nok de sier at jenter utvikler seg raskere enn gutter..men du er nå 20 år og mangler så mye skriveferdigheter??"

Klarte ikke å svare på det der i det hele tatt.
Så spurte han
" Når skal du opp til fagprøve da? "
jeg svarte, så sier han
"åh, hva skjer om du stryker da? "
meg: " jo, da har jeg en sjangse igjen noen uker senere når det er ledig for å klare det, hvis jeg ikke får bestått da vet jeg ikke hva som skjer.."
chief: " Okei.. hva står i lærekontrakten din da? Stryker du..får du vell forsette som lærling?"
Osv..Kom innom hvordan dårlige folk osv slet med å få opprykk.. vandret fra båt til båt.

Et tips til komentarer er og finne gode motargumenter, det aller beste er om du finner noe possitivt med det de sier og slenger det tilbake.

Feks. hvis de sier "har du ikke kommet lenger" kan du svare med "jeg liker og gjøre jobben skikkelig istedet for og slurve med den"

Noen personer er bare enkelt og greit full av faen, og noen eier ikke filter, og andre eier ikke humor, slik er det bare,

Men hadde du vert sosial i fritiden hadde du kunne blitt kjent med personene du jobber med, det er mange som også er "redd" for nye folk, og må vise seg frem, blir man kjent med dem visere det seg i de aller fleste tilfeller at disse er skikkeligt trivelige folk.

Jeg vil anbefale deg og bli kjent med de du jobber med, da vil nok det meste løse seg

Nå er det slik at sjøfolk er mennesker de også, og jeg setter ei krone på at chiefen der ikke er den siste hestkuken du møter! Slike kan man ikke gjøre noe med. Blir det for muggen stemning ombord, bytt båt! Det er mangel på sjøfolk, så det er nok av arbeid å få.

Det at du er lat og udugelig må du nesten bare leve med. Det er den innstillingen de fleste har mot lærlinger uansett hva og du kan bare glemme å komme med unnskyldninger.

Logikken til de faste ansatte sier at du ikke kan noe siden du akkurat kommer fra skolen..

Helt korrekt, jeg har hatt tre lærlinger, alle var ubrukelige, en jobber nå som taxisjåfør, en går på skole og en er navklient og bor hjemme hos mamma.

Hehe, ja det finnes nok mange udugelig lærlinger ja. Er jo ingen som kan leve opp til dine forventninger.

Selvom du er kjempeflink å gjør ditt beste, så får du nok desverre lite erkjennelse.

Ja, nå var dette slik jeg følte jeg ble sett på fra den "sinte" chiefen. Chiefen som er her nå gir meg like mye arbeid, og krav.. vi har bare mer til felles slik at det sosiale blir lettere. Og han har vell fått et bedre inntrykk av meg av en eller annen grunn.
At chiefen nå er positiv, smitter igjen over til de andre. Så istede for rakking på meg( som den andre chiefen likte godt) , blir det heller snakk om noe annet.

AtXbYeA: Hvilket yrke er det snakk om?

ikt-drift dette er 6 år siden, og status på lærlingene er det samme idag.

Du mener å si at du har "gjemt" bort den ene pakninga? Jeg ville vel sagt fra om det fortest mulig.

Litt usikker på hva du mener med holdninger, du prøver jo ditt beste. Det er godt nok.

Holdningene mine var " dritt motorer, trenger ikke å gjøre like bra arbeid på disse som på jobb"
" Snille sensorer, kan umulig være vansklig i det hele tatt"

Jeg gjemte pakningen ja. Så ikke vitsen å montere kun en pakning når det skulle være fire, motoren skal heller aldri starte igjen.. så hva var vitsen.. skrudde bare sammen jeg.. Hadde også blitt spenn og tull om jeg kun monterte en pakning. Burde laget nye pakninger. Maks 10min jobb..

Jeg hadde trossalt en dag til gode på prøven så å laget de pakningene hadde kostet meg nada.

( de setter opp to dager, men forventer at man skal være ferdig iløpet av en

Så.. du er lat, dum og asosial, og lurer på hvorfor andre oppfatter deg som lat, dum og asosial?

Som andre sier, så er lærlinger nederst på rangstigen. Nesten samme som menige i militæret. De må også tåle mye dritt, kun fordi de er menige. Alle har vært der en gang selv, og det blir bedre etter hvert.

jaja tror ikke du har så mye å klage på.. jeg leser ingenting om sjøsyke og dårlig mat eller senger.. det er så mange rare folk på sjøen, det var en av grunnene til at jeg sluttet, + dårlig internett ++ jeg vil egentlig ikke anbefeale sjølivet for så mange..det er spesielt og er veldig situasjon bestemt, med tanke på at man er fanget x antall uker med noen eldre sjørøvere med rare holdninger til livet generelt, dog varierer jo fra crew til crew...^^

Hvilket mannskap man ender opp med ombord vil jo variere veldig mye fra båt til båt.
Nå har jeg ingen anelse om hvilke folk du har vært med. Men jeg har truffet mange kjekke folk ombord. Og en fest med noen av disse gamle sjørøverene kan være ganske så morsomt

Har selv vært elektriker-lærling på offshore båt for et par tre år siden, så ha sittet endel med maskinister i kontrollrommet, og kjenner meg igjen i mye av det du sier.

Det er vel alltid ekkelt for en lærling å komme ut i arbeidslivet.
Ekstra spesielt blir det når du er ute av komfortsonen din en mnd. av gangen.
Det er òg helt normalt at en lærling er stille av seg. De andre er voksne mennesker som har jobbet lenge og er komfortable med yrket.

I tillegg er sjøfolk statistisk sett mye mer usosiale enn resten av befolkningen, så du må ikke forvente å få klapp på skuldren fra noen.
komplimanger er psykologisk krevende å gi

Etter at jeg selv ble skipselektriker å fikk min egen lærling,
har jeg lagt merke til en ting som jeg selv til tider
sikkert ikke var flink nok til; Ikke vent på arbeidsoppgaver.

Dette går fort folk på nervene. Å da kan du forvente kvasse kommentarer senere.

Om du ikke har noe å gjør, så spør maskinistene om noe må gjøres.
Om det ikke er noe som må gjøres, så har du ivertfall spurt, å da kan de ikke klandre deg for å drikke kaffe.

Folk liker også veldig godt at du finner jobb til deg selv.
Dette er ikke så lett siden du er lærling, men prøv ivertfall, for det legger folk merke til, selv om du kansje ikke tror det.

Kilde til den statistikken?

Min egen erfaring er det stikk motsatte, at sjøfolk er helt vanvittig åpne og sosiale.

Du tror ikke at de bare tulle og sjorrer fordi du er ny?

Hvis noen sier til meg at de trodde jeg var råtnet bort en plass er det ingenting å ta seg nær av, tror bare du må riste ting litt av deg, og stå litt fram. hvis du holder på med noe og noen skal ta over, si at dette ordner du selv. ha litt baller til å si i fra.

Nei har ikke kilder...fordi jeg dro det ut av ræven...

Men nå sier jeg ikke at sjøfolk eller maskinister er usosiale, men har vært mye vikar på diverse båter, og min erfaring er at det tar alltid lang tid å bli kjent med maskinister.
Møter ofte en gjeng med sure fjes som stirrer i dørken eller pc-skjermen.

Det sier seg vel nesten selv når de sitter halve året med de samme 3-4 personene i et lite rom i et skip. Det andre halve året sitter de hjemme.

Min erfaring er at det er kjempestemning ombord med "godgjengen", og når man slipper i havn så er det rett ut på byen og slå seg løs og sosialisere seg som bare ekte sjøfolk kan. Så er det da også litt mer enn 3-4 personer på de båtene jeg har vært på.

Liten oppdatering.

Siste turen min nå. Og er med motsatt skift.
Dette er en HELT annen gjeng enn det jeg er vandt med.
På mitt vanlige skift er det flere gnisninger mellom folk, mens på dette skiftet virker alle som om de er knallvenner. Eneste personen som blir baksnakket er chiefen på mitt skift!
En ting jeg har funnet ut nå, er at også de som er kompis på mitt skift, sier noe småting som ødelegger humøret mitt eller prøver å gjøre meg til idiot hver gang jeg snakker eller spør om noe. Dette gjelder ikke bare meg, men alle.
Dette er ikke merket ennå på det nye skiftet.

Der har du løsningen, stemingen blir bedre når det er folk som kommer overens

Jeg jobber som rørlegger og da jeg gikk i læra hadde jeg noen av de samme problemene. Drittslenging finnes som andre sier i alle mannsdominerte yrker. Noe av det viktigste jeg lærte var at de få gangene man fikk en positiv tilbakemelding må man ta vare på, det er sjelden. Husk at i håndtverkeryrket er det mange sure tryner. Prøv og gjør ting som folk ikke forventer og overrask stadig.

Hvis du ikke får noen tilbakemelding på arbeidet har du som regel gjort en god jobb.

Du må finne din plass i arbeidsmiljøet, jeg har alltid vært den joviale og sympatiske typen og trives med det ryktet.

Mange av disse gamle håndtverkerne kan være noen grinete jævler, men prøv og kom litt mer innpå dem. Noe av det beste håndtverkerkere vet er å lære bort ting de vet du ikke kan. Still spørsmål hele tiden, du lærer mer og de får fortelle gamle røverhistorier.