Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 766
God kveld,

Jeg har i årevis vært interessert i psykedelika og det og "vokne opp" men har aldri hatt noe erfaring selv.
Det siste året har det blitt flere opplevelser, der jeg blandt annet har fått muligheten til å se meg (egoet) fra utsiden uten alle disse konstruksjoner og forklaringer så egoet automatisk skaper.

Dette var en veldig sterk opplevelse og jeg merker det at egoet tar mer og mer kontroll igjen nå i ettertid men at jeg vil holde fast ved dette nye jeg opplever. Jeg liker ikke helt denne tilstanden mellom to virkelighetsoppfatninger og lurte på om det var normalt.

Peace!
Anonym bruker
"Ergerlig Rein"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei.
Dette er noe jeg selv har merket og tenkt mye på. Jeg hadde samme «oppvåkningen» som hjalp meg mye med deprisjonen. Gjør fremdeles det til en vis grad. Men føles som mye av det jeg lærte har gradvis forsvunnet, eller at jeg ikke forstår det slik jeg gjorde før. Det var en stor del av meg, men den har blitt mindre. Var veldig godt og kjenne på de sannhetene jeg lærte. Det gikk fremdeles opp og ned, men var nede kortere og kom meg høyere opp(i humør og bevissthet). Når «frekvensen» min er høy ser jeg mye fint i verden og er mindre «redd» og inni meg selv. Når den er lav er det som alt det forsvinner, og jeg blir blind til det jeg viste og følte dagen før.
Mitt første møte med psychedelika var med ayahuasca på en retreat. Og ble litt frelst og har vært veldig opptatt av disse medisinene. Var en enorm befrielse med den første opplevelsen. Så har lest veldig mye ang temaet. Kanskje til og med usunt mye, jeg vet ikke. Men det er nok fordi det var så betydningsfullt for meg. Jeg følte virkelig aya var siste håp jeg hadde med tanke på deprisjonen. Og den gav meg håp, og etterpå viste jeg at jeg kunne bli frisk og var på vei.

Jeg har prøvd sopp, lsd ++ i ettertid uten og fått noen spesielt betydningsfulle opplevelser. Det har nok med dose og gjøre samt at jeg syns det er veldig vanskelig og gi slipp(overgi meg). Vanskelig selv om jeg vil, pga av at det er en del frykt der og kanskje ikke nok tillit. Men tror jeg har «knekt» den koden for min del Så er spent på neste opplevelse.

Jeg har lest andre som tar sopp 1 til 2 ganger i året for og holde det vedlike. Er det lenge siden du hadde en sterk opplevelse?
Meditere er viktig for meg for og holde hodet og tankene rolige, slik at man lettere finner nu`et. Det er vanskelig med et hodet som kjører i høygir. Men har ikke vært flink nok i det siste, men vet jeg burde.

Usikker på om det jeg har skrevet er forståelig for andre :P men tror de som har opplevd det selv kanskje kan kjenne seg igjen.
Helt normalt.

Har hatt flere tripper tatt verden min og kastet den i luften som en pizza.
Noen ganger har det varit mørkt, veldigt mørkt, i jakt på "sannheten".

Du finner den ikke i en kemikalie.

Jeg pleide å være ett syre-freak. Også under en tripp føll alt på plass.
Slik Alan Watts sa, "when you get the messege, hang up the phone."

LSD har en tendens att slå ens illusioner i biter som trasigt glas. Det er viktig att ta det for vad det er, en rus. En kollison av kemikalier.
Har sett mange gått for dypt på dette med egoet. Det er ett nødvendigt ont.
Uten ego ville du ikke vært funktionell.

Har lite intresse for att spise LSD eller sopp disse dagene. Hvis det skjer popper jeg en Valium eller to til.
Alt heavy tankekjør førsvinner og det er som en tolv timmer lång orgasme i farger og former.