Sitat av
Knask
Ja, jeg må nok bite i det sure eplet og si at jeg kjenner meg alt for godt igjen i det du skriver.
I løpet det siste året har jeg røyket alt for mye.
I tillegg har cannabismisbruk blitt såpass indoktrinert i denne byen bare på noen år at det er vanskelig å finne venner som ikke ruser seg heller.
Derfor har det gått så langt at jeg faktisk vurderer å flytte kun for å starte på nytt.
Her er det jo fint lite å ta seg til uansett.
Hva måtte til for at du plutselig klarte å stoppe, mentalmelt?
Jeg stoppet fordi jeg fant ut at jeg i lang tid egentlig hadde mislikt cannabisrusen, uten å helt forstå det selv. Jeg mislikte den nedtrykkende følelsen som preger ruseffekten, og det gikk opp for meg at jeg lenge bare hadde røyket av ren vane og avhengighet, ikke fordi jeg faktisk nøt å være stein og sløv hele tiden. Jeg brøt ikke med miljøet, og fortsatte å henge med stonervennene mine. Jo mer jeg så dem røyke dag ut og dag inn mens hodet mitt gradvis klarnet opp, jo mer avsmak fikk jeg for den kulturen jeg tidligere hadde identifisert meg med. Jeg så tydeligere og tydeligere hvordan kulturen preget og definerte brukernes identitetsfølelse, og hvordan de hele tiden bekreftet overfor hverandre gjennom stonersjargongen sin at rusmisbruket deres ikke bare var sosialt akseptabelt, men at det også var veldig kult.
Etter en lang stund tillot jeg meg å nyte cannabis en gang i blant, noe jeg heldigvis fortsatt kan. Nå har jeg samme forhold til det som jeg har til alkohol. Jeg er ikke noe interessert i det til vanlig, men en sjelden gang, ved en spesiell anledning og med de rette menneskene, så kan det være hyggelig.
Sist endret av mentalmelt; 4. oktober 2011 kl. 11:53.