Har litt lett araknofobi. Jeg takler å se på edderkopper osv, men det som er aller værst er når man går i et gammelt hus eller noe og får spindelvevet i ansikt/hår. Da går det på psyka løs.

Den største fobien min er vel å gå i skogen i vinteren på natta. Det er vel mest fra denne serien som jeg så som barn(Handler om monsterbjørnen Akakabuto):
http://www.youtube.com/watch?v=1Z4guLqAt38

Får ville frysninger hver gang jeg tenker på bjørnen der. Ikke noe jeg ville møtt på midt oppi fjellet på vinterstid akkurat.

Er også til dels mørkredd. Facebookgruppa sier vel det meste: "When you turn off the lights in the basement, you're getting the fuuuck out of there fast!"

Fobi for matematikk.
Begynner å svette og stresse hver gang jeg ser et mattestykke.

Jeg må bare beklage at jeg er en av dem som utløser fobien din. Senest for et par timer siden overfalt hunden min en barnefamilie på søndagstur. Helvete, så sur hun dama blei. Hunden min er jo snill! (Ja, jeg veit. Båndtvang og sånn. Slutt å grin, jeg er klar over det.)

Selv er jeg faktisk ganske redd for frosker. Ikke FOBI i den forstand, men jeg hopper unna med et jentete skrik når når jeg ser en. Av og til drømmer jeg at det regner frosker, serr. Jeg hater frosker og padder!

Vet ikke om den kan regnes som en tvangstanke. Men i de siste årene har det blitt helt umulig for meg å bruke pissoar. Gikk fint før, men ikke nå lenger. Må kunne låse meg inn i en bås for å få pisse. Kan stå med pissoar og presse på i en halvtime, men så lenge det er folk ved siden av meg, eller inne i rommet i det hele tatt, så kommer det ikke ut en dråpe. Skikkelig pinlig egentlig.

Jeg har en rimelig sær fobi! Fobi mot astma-medisiner. Ikke de små innhalatorene (de hadde jeg også noia for da jeg var liten), men de durende, dampende pustemaskinene. Jeg får helt angst. Må bare komme meg så langt vekk som mulig, fort som faen. Da jeg var liten hadde jeg en kompis som hadde en lungesykdom som gjorde at han måtte bruke et sånt apparat, og jeg klarte selvfølgelig å komme på besøk mens moren hans gjorde klar apparatet. Kom inn i stua, observerte, opplevde inntens frykt, snudde på helen og la på sprang ut av huset. En annen kompis har en søster med astma, og når hun skulle få medisinen sin måtte jeg barikadere døren inn til rommet hans, og holde meg for ørene mens maskinen duret Fikk også noia bare av å se slike apparater på TV, noe som skapte problemer da jeg likte serier ala Chicago Hope..

Så skjedde selvsagt det mest latterlige som kunne skjedd. Jeg var vel 10 år, og lå på senga på rommet mitt og koste meg med en bok. Plutselig får jeg en følelse av at jeg ikke klarer å puste ordentlig, og konkluderer kjapt med at jeg har fått astma selv! Dette forårsaker et mildt panikkannfall som videre forsterker følelsen av å bli kvelt. Åpnet vinduet til rommet og stakk hodet ut og fikk pustet rolig inn og ut, og da ga det seg. Jeg ville overhodet ikke nevne det for mamma, i og med at hun sikkert ville tatt meg til legen og som ville påtvunget meg en forjævlig, durende, dampende dritt-maskin, så fikk jo aldri pratet med noen om dette. Jeg fikk slike panikk-annfall noen flere ganger, men fant etter hvert ut at jeg bare kunne komme meg ut av huset, gå en tur og roe meg ned, så ga det seg, HELDIGVIS!

Har fundert mye på denne fobien, og har konkludert med at det mest sannsynlig var fordi jeg hadde RS-virus da jeg var liten, og måtte ligge i respirator. Heldigvis har jeg ristet mesteparten av dette fra meg, men har fortsatt et snev av fobi for det. Liker det ikke i det hele tatt!

Kjenner meg selv igjen godt i alt det du sier her. I det siste har min blitt værre. Bråvåkner om natten av ingen grunn, og når jeg ser på veggen, så ser jeg en gjennomsiktig edderkopp krabbe oppover veggen. Hopper ut av senga og fortsetter å se på den helt til den blir borte, og jeg skjønner at det aldri var noen edderkopp der. Dette kan skje flere ganger per natt.

Takk, det der trengte jeg virkelig ikke. Merket at jeg ble uvell av de filmene der.

Personlig har jeg ikke noen ekstrem fobi, men jeg har et visst ubehag mot store insekter.

Det nermeste jeg kommer en fobi er araknafobi, jeg freaker ikke ut eller noe, men hvis jeg ser en stor edderkopp kan jeg plutselig bli paralysert og stå helt stille ute av stand til å gjøre noe i et par sekunder. Jeg vet at de ikke kan gjøre meg noe spesiellt, men klarer ikke akkurat og tenke logisk mens det skjer.

Off-topic: For de litt mer ondhjertete her på forumet må jo denne tråden være gull for practical jokes ved eventuelle nFF treff

Har innsjø-fobi/ferskvann-fobi.
Klarer ikke bade i ferskvann lenger etter en skummel episode som involverte en 12 kilos gjedde. Stod med vann opp til livet rett ved siv-kanten å fisket.Et par meter i fra meg stod det en eldre mann på land å fisket med levende agn. Kork-duppen hans lå typ 1.5-2 meter i fra meg, og plutselig forsvinner duppen og rett opp foran tryne på meg kommer det satans beistet hoppendes opp av vannet og nesten treffer meg.Fy faen jeg kom meg fort opp! Bader nå kun i saltvann.

hahha , torsk , laks , , ørret ? ikke for å nevne hval på flere tonn

Huff tror du burde holde deg til badekaret jeg xd

Det er direkte ondskapsfullt og jævlig å kødde med noen sin fobi. Og ikke på en slik "hehe, der ble du redd gitt" måte. Jeg hadde iallfall hatt store problemer med å tillgi en person om h*n utnyttet fobien min for å få seg en latter.

Dette tipper jeg heller det er
http://cdon.dk/media-dynamic/images/...453/453985.jpg

Denne var jo bare heelt råkka morsom da!
Tror jeg vrengte trynet ett par ganger når jeg så den! Hahaha

Bombie the Zombie
Bombie the Zombie first appeared in the story in Donald Duck Four Color #238. In that story, Bombie gives a voodoo doll to Donald Duck, thinking that Donald is Scrooge McDuck. Bombie was sent by a witch doctor named Foola Zoola to get revenge on Scrooge for destroying his village many years ago. Huey, Dewey and Louie befriended the zombie and helped him get back to Africa while Donald tried to find a cure for the Voodoo Curse, eventually succeeding. Despite the fact that he had been sent after Scrooge, Bombie never came in direct contact with Scrooge during this story.

In Don Rosa's The Life and Times of Scrooge McDuck, Part 11, it was revealed that Bombie had been stalking Scrooge for decades prior to "Voodoo Hoodoo". In order to force Foola Zoola to sell him some valuable rubber plantation land, Scrooge hired a gang of thugs and destroyed Zoola's village. Scrooge then disguised himself and tricked Zoola long enough to close the deal by making Zoola think the land would be safe with him. Zoola realized the trick, and set Bombie on Scrooge. After the first time Bombie found him, Scrooge turned back to his normal look, keeping Bombie from recognizing him and explaining why Bombie would later mistake Donald for Scrooge (in "Voodoo Hoodoo"). Although this saved Scrooge from the curse, Bombie continued to pursue Scrooge thanks to Zoola's magic. Bombie followed Scrooge to the North Pole, an iceberg near the RMS Titanic, and finally to the isle of Ripan Taro. Cornered by the zombie, Scrooge agreed to give a local sorcerer the valuable candy-stripped ruby (see The Status Seeker for more details about the ruby) in exchanged for a spell to trap Bombie on Ripan Taro for 30 years. Scrooge took the deal, assuming that the curse would wear off by the time Bombie could leave the island. Except for a few cameos, Bombie did not make any further appearances in The Life and Times of Scrooge McDuck.

The character Bombie may have been inspired by the 1932 film White Zombie.

Kilde: Wiki

er vell ikke akkurat fobi men , høydeskrekk da .. da sitter jeg klemmt fast til det jeg finner som ei lita jenta !

Jeg har ingen fobier, men den ene bikkja mi har fobi mot lange kjenstander. Hver gang noen i huset skal koste gulvet stikker han halen mellom beina, kryper sammen og begynner å klynke.

Jeg og! Du er ikke alene! Jeg begynner å kaldsvette, får rødt utslett når dem er i nærheten (altså en fysisk allergisk reaksjon) og må løpe for livet!


Altså, jeg er flyger i ett av de største flyselskapene i Norge, men jeg takkler ikke høyder opp til ca 20-30 meter, over det er allt kult! Jeg har da faen ikke dretet meg ut tidliger i livet å fallt ned fra en stor høyde, da hadde jeg ikke kunnet skrive det jeg gjør nå. Så jeg tror deg ikke på det at det er en forsvarsmekanisme fra hjernen sin side i å ikke gjøre dumme ting flere ganger. Det er nok heller en mental tvangslidelse i mild-moderat form.

Det å bryte lydmuren for første gang i jager, var også en noiasak, men ingen fobi da

Edit: Må jo legge til at høydeskrekken opp til 20-30M er bare der når jeg fysisk klatrer opp. Aldri når jeg sitter i maskinen, da er det heeelt chill!

Jeg får noia nå jeg møter trailere på vegen, dette er vel ikke en fobi, heller at traume, siden jag var med i en bilulykke, hvor en trailer veltet over bilen vår, det er helt jævlig å møte trailere i svinger :S

Det kan høres helt teit ut, og det er det.

Men, jeg kan ikke fordra hulrommet under en sofa, seng, kommode, skap osv.

Spesielt senger og sofaer.
Og sette meg i en sofa med føtter slik at den står over gulvet, med hulrom under.
Jeg får frysninger.

Vet ikke hvorfor, men det er ett eller annet at "det er noe" under der.
Men hallais!
Jeg er 18 år, og av og til må jeg bokstavelig talt nesten hoppe opp i senga.
Fordi jeg får en ekkel følelse av at det er noe under der, som plutselig bare kan stikke hånda fra å gripe tak om foten min.

Og når jeg først har kommet meg opp i senga, så kan jeg ligge med høy puls å puste som faen.
Aner ikke hvorfor.

Jeg vet jo at det ikke er noe under senga.
Men likevel er jeg dritredd.

Hver gang du hopper opp i senga forsterker du frykten din. Hver gang du rolig og behersket går frem og legger deg i senga på normalt vis demper du frykten din. Mekanismen er så enkel som at når du hopper opp i senga i frykt, så får du et adrenalin- og dopaminrush som fungerer som belønning for å ha unnsluppet faren, og handlingsmønsteret fester seg som nyttig og fungerende, og de samme følelsene, gjerne sterkere, vil komme neste gang for å effektivt unnslippe samme fare. Når du trosser frykten vil du få et dopaminrush rett og slett fordi du klarte å unngå å lytte til den irrasjonelle frykten, og du får en tilsvarende, men motsatt, effekt. Rett og slett betinget læring. Bare for å ha sagt det.

Hmmm...

For meg høres det veldig logisk ut.
Har ikke tenkt over det før.

Dette må jeg nesten teste ut neste gang
Takker så mye

Jeg liker heller ikke hulrom... Klarer ikke sitte med beina på gulvet med et smalt hulrom imellom sofaen og gulvet. Er det andre folk der er det okay. Har en stol inne på rommet mitt(bor hos ho mor fortsatt), der hater jeg og sitte, fordi det er hulrom både mellom gulvet og stolen, men også bak meg, mellom veggen og stolen... Er ikke noen fobi, men jeg skjønner hva du mener!

Hvor går grensen før man kan kalle det fobi kontra redsel?

Jeg ble dynket i en stor pose (type "svart søppelposer) når jeg var fire år i Italia, dermed har jeg vært redd for krabber og noen skalldyr type hummer. Med "redd for krabber" mener jeg at jeg kan bli kvalm og få problemer med å holde meg i ro om jeg ser et bilde av en krabbe. Jeg har jobbet mye med dette og klarer nå og ta på en hummer med en jernstang (kokte går fint), men har selv aldri sett på det som en fobi.

Hva pokker er en fobi? Jeg så problemstillingen ble tatt opp tidligere av Myhre, men jeg ser ingen skikkelig grense mellom redsel og fobi.

Klikker helt hvis jeg får en edderkopp på meg, og holder vinduene stengt hele sommeren for å unngå de, samt er sengen dyttet bort fra veggen. Har til og med vurdert å rigge til en slags "stoppere" på beina til sengen, så det ikke kan komme noen opp i sengen den veien. Hvis jeg oppdager de i huset så er det å skvise de flat ved å bruke et kosteskaft e.l. eller å stå på avstand og kaste en tung bok oppå de.

Søsteren min har en fobi mot føtter, spesielt skitne...
Selv liker jeg ikke mørke. Jeg forestiller meg at jeg ser ting i mørket og skremmer meg selv.

fobi= angst
det er det jeg definerer fobi som

@iste2008 kan vel ikke være arachibutyrofobi?

http://no.wiktionary.org/wiki/arachibutyrofobi

Jeg har en veldig klassisk fobi; araknofobi aka edderkoppfobi. Det er egentlig ikke edderkoppene jeg er redd for, det er spindelvevet. Om jeg f.eks. ser et spindelvev et sted i stua unngår jeg den delen av stua i flere uker. Og jeg skriker. Høyt. Noe av det mest irriterende med denne fobien er at mange av venninnene mine hadde den da de var små, men alle har "vokst den av seg" unntatt meg.
Fant denne teksten her: http://www.mothering.com/discussions.../t-478577.html
"(...) At the playground, he could find the tiniest bit of cobweb thread hanging from something and then he was unable to play on that equipment. Other kids were playing and he would just anxiously stand on the sidelines and worry about the cobweb for the entire duration of the visit. He was unable to walk down the sidewalk for a few months without looking for cobwebs and worrying that he might see a bit of one and it would be too close to him. After a year, we're finally at a point where I can usually convince him to use a cloth or tool to brush the cobweb off, but it still causes him a lot of anxiety and mental prep to be able to approach that tiny bit of web. He often doesn't play outside still, because of the fear of cobweb silk; he's always looking for them."
Høres ut som meg.

Når jeg var liten drømte jeg at jeg gikk inn i min egen mage (sett jakten på nyesteinen?) men jeg var på jakt etter sylteagurk=P Var vel 5 år... vokna opp og stappa et såpestykke i munnen xD Er ikke redd for sylteagurk nå =) Faktisk er sylteagurk på burgern drit godt

Håper jeg fikk denne tråden i gang igjen =) Liker å høre om alle de rare fobiene deres^^

Jeg tror jeg hadde en form for høyhest fobi når jeg var liten :/
Klikka helt om sommeren om det var en høyhest på rommet elns

Verste var om jeg satt på do og de var inni rommet, klikka helt.
Har tilogmed hatt drømmer der høyhester eter meg osv

Men har gitt seg iløpet av årene, seinest i sommer holdt jeg faktisk en høyhest.

Jeg hater maneter. Denne fobien har såvidt jeg vet ikke noe fancy gresk-/latinderivert navn, så jeg liker enkelt nok å si: "jeg hater maneter."

Jeg kan se et bilde av en manet i ei bok eller et blad jeg blar i (og da vegrer jeg meg av en eller annen grunn for å ta på bildet av den...) og merker et lite slags hopp i brystet når jeg ser en. Ikke noe alvorlige saker ved å snuble over et bilde under "vanlige omstendigheter" eller når jeg er forberedt på det (noe jeg forresten er nå, hvis noen skulle få en glup idé ) da jeg på en måte kan blokke det ut..

Hvis jeg på den annen side blir "tatt på senga" eller tillater meg å tenke litt over hvor helvetes forbanna ekle de motbydelige møkkadyrene er, merker jeg faktisk en raskere puls, en liten antydning til svette og en eller annen rar følelse i øynene. Jeg får også noe av den samme følelsen man gjerne assosierer med å "hoppe over et trinn" i trapper e.l.

Utover dette har jeg av en eller annen grunn et dyptsittende hat for brennesler. Jeg tror nesleceller er en slags fellesnevner her.

Hahaha! xD

Sylteagurk av alle tenkelige ting!

hunden din har sikkert løpt i en dør/en smal passasje med noe som var for bredt. f.eks et kosteskaft eller en lang pinne

sliter med det samme

Hahahaah! I grunn slemt, men tenk han sitter og leser her helt rolig og plutselig BAM!

Ble som 4-5åring bitt av en hund, men fikk aldri noe fobi av det, har alltid hatt hunder i livet mitt så det er nok grunnen! Ellers hadde jeg som yngre en fobi om ¨være den eneste med beina nær gulvet! Jeg hadde flere ganger et mareritt om noen vesner som skulle ta meg og jeg så for meg i flere år at de satt klar under sofaen eller senga og så fort jeg tok bena på gulvet skulle de ta meg! Dette var veldig ille de gangene jeg mått på do eller noe annet som gjorde at jeg måtte ut på gulvet om natten! Dette er veldig lenge siden n¨å, men husker det utrolig godt, spesilt passet jeg på om jeg så på en skummel film. Satt jeg med noen og de hadde føttene på gulvet, kunne jeg fint ha det og, men ALDRI alene!

Neeeei... Enda en ting jeg har ekstrem fobi mot! Det bildet er noe av det verste jeg har sett >_>

Jeg har fobi mot stankelbein.. Hater dem. Flipper helt ut!
Kan være med at når jeg våkna en gang, så var det en dau en i kjeften min..

http://2.bp.blogspot.com/_GpksSo5nS-Y/TE9SrPK86pI/AAAAAAAABKc/8XEfBEcQefU/s320/260px-CraneFly.jpg

jeg er jæævlig mørkeredd, rett og slett. kan fint sove med lyset av på rommet mitt, men jeg må sjekke at det ikke er noe/noen på rommet mitt før det..

Jeg er redd for katter. De ser skumle ut, og er i mine øyne farlige beist som lurer menneskeheten til å tro noe annet.

YES! Jeg er ikke gal! Jeg er ihvertfall ikke gal alene...

Å fy faen, fikk frysninger over hele kroppen og måtte bare snu meg unna en stund. Lurer på om jeg ikke har Trypophobia

Oh, jeg har definitivt Trypophobia, blei kvalm og følte meg skikkelig uvel.

Jeg tror ikke jeg har trypophobia, men det der var bare ekkelt egentlig :S

Hva snakker du om? Jeg sliter med det enda, og jeg er 20.

Forbanna filmer, er alltid redd for at noen skal stikke hånda ut under trappa og ta tak i meg

Vedder på at det er ballonger LOL

God fantasi iallefall dere som har både vanlige, og meget rare syke forbier, finnes det ikke terapi psykologer og slikt så kan hjelpe mef å få bukt med dem?

Tror jeg hadde hatt en fobi om disse skapningene hadde vært ekte.
http://4.bp.blogspot.com/_VjKnsRQ11t...24-600x857.jpg

http://4.bp.blogspot.com/_VjKnsRQ11t...22-600x799.jpg

Du hadde ikke vært den eneste