Jeg tror vi kommer til å se LFTR i stor form i l a 2025, kanskje også i skip, dersom det skjer allerede i 2025 vil vi trolig ha LFTR i bil i l a 2030. Dette initiativet er allerede i gang med forløperen til LFTR; MSR i Asia for skip https://corepower.energy/

De menneskene du ønsker å finne de rette hjernene hos er
Kirk Sørenson
Mikal Bøe
Sunniva Rose https://sunnivarose.no/

Jeg har ikke funnet ut av noe nytt ENDA

Men jeg ville lage en tråd om tips og hjelp, og for alt jeg vet så er det en faktisk professor på freak forumet som kunne lære meg

Og takk for tips om folk jeg kan sjekke ut ketodaddy,
Jeg har faktisk lest en av lærerbøkene til sunniva rose om kjemi

Men jeg skal sjekke ut de andre også

MSR er teknologi fra 60-tallet.

Vi ønsker definitivt ikke at forumet skal fylles opp med svar fra chatGPT. Hele poenget her er å snakke med andre folk. Om man ønsker AI-genererte svar, så kan man som nevnt bare spørre en AI selv. Trist at folk holder på sånn. Det bidrar bare til å forringe forumet.

Bare av pur nyskjerrighet av hva som kan røre seg i hodet til en 14-åring i dag innen fysikk: Når man starter på videregående skole, spesifikt allmennfag og eventuell fordypning i fagene, så får man en rudimentær eller introduksjon til en rekke forskjellige fenomen innen grunnleggende fysikk. Man vil blant annet gå igjennom forskjellige naturkrefter og kunne klassifisere og (ofte) kunne regne ut deres nytte i hverdagen. Deretter med dette som grunnlag kan man bygge på videre kunnskap og fordype seg i forskjellige emner. Det jeg lurer på er om du har startet på noe av dette grunnlaget av egen maskin om du er særegent interessert i feltet? Kan du fortelle litt om det? Ikke for å "arrestere" deg hvis du ikke har det, men jeg er litt genuint interessert i hvordan du ser på det. Igjennom VGS så skal man utføre en rekke eksperimenter i klassisk fysikk, dokumentere, forklare og eventuelt teorisere rundt disse så det er ikke mange årene om å gjøre før du vil gjøre noe av dette i praksis(eller for noen, tvang) i skolen.

Jeg var selv veldig interessert i fysikk generelt lenge før jeg startet på videregående, og holdt på mye med mine egne "eksperimenter" for å finne ut av naturen og dens virkemåter. Sånn tilbake i en tid hvor naturfag i grunnskolen het o-fag.

Hva har du arbeidet med og hva har du funnet veldig interessant (utenom å løse "thoriumgåten")?

Så artig! Kan sikkert svare litt mer utfyllende senere på det øvrige du sa, men jeg ønsker akkurat nå bare kjapt skyte inn at Einstein aldri har direkte motsagt eller erstattet Newton, men han har bygd ut et rammeverk av forståelse av universet til et nivå der hvor Newton kun kunne beregne dens effekt. Newton kalkulerte, og Einstein forklarte hvorfor. De underliggende årsakene til hvorfor deler av universet krummer seg i tilstedeværelsen av masse eller energi er i dag enda noe uforklart, så vi har stadig en god vei å gå!

Hvis du har hørt sitatet fra Newton "if I have seen further than others, it is by standing on the shoulders of giants", så gjelder dette også i Einsteins tilfelle. Han utvidet vår horisont til en bredere enn Newton kunne, men Newton tok ikke feil i så måte. Med Newtons bidrag så kom vi oss tross alt til månen, det gjorde ikke Einstein (og det er ikke en diss mot Einstein, de arbeidet i og for seg i forskjellige regimer).

En av mine første forståelser av naturfag og at dette var noe spesielt, var da jeg som liten kid forklarte opp og i mente til en av min fars kompisser om en såkalt "dragefisk". Han antok at dette kun var fri fantasi fra min side, men fant mange mange år ut etterpå at det er jo en faktisk fisk med alle de egenskapene som jeg tidligere forklarte. Akk i en tid uten internett tilgjengelig for alle og enhver...

Edit: du kom meg i forkjøpet men håpet at dette innlegget skulle slås sammen med mitt forrige.

Jeg kjenner ikke til Newtons og Einsteins påstander som du har nevnt men det skal jeg gjerne se litt nærmere på. Det er dog ikke veldig usannsynlig at ukjente objekter har blitt teorisert ut fra kalkulasjoner for så senere ha blitt observert. Det er faktisk sånn mesteparten av de ytre planetene våre allerede har blitt funnet! De som først kom med påstandene ble litt latterliggjort av det øvrige miljøet, til og med. (Akkurat nå får du litt diffuse skildringer som jeg kun tar fra husk fordi jeg ligger her med telefonen og ikke PCen, ellers skulle jeg gitt deg litt mer kilder, men det er anerkjent og tilgjengelig på nett om du leter) Litt på lik linje som det i dag i enkelte (flere) miljø teoriseres om at det er et ukjent legeme som kan klassifiseres som en planet på grunn av pertubasjoner av andre planeter i bane rundt solen. Det ville ikke overrasket meg veldig om vi fant en ny.

Presesjonen av merkur var vel gjerne en av de tingene som Einsteins teorier kan forklare (stor masse i høy hastighet i nærhet av en annen stor masse), men ikke Newtons. Når man kommer til de ekstreme begrensningene i teoriene så "bryter" de litt sammen.

"Brine" er kjent for å ikke være et spesielt bra levemiljø for organismer. Alt du ser rundt deg, det periodiske system inkludert, har kommet fra eksploderende stjerner som sprer sin materie utover i universet i allskens retninger. Det er ikke dermed sagt at det er liv overalt.

Da har du nok missforstått hva den periodiske tabellen er. Det er grunnstoffer, liv er uendelig mer komplekst enn et grunnstoff og har ingenting i den periodiske tabellen å gjøre.

Tror han skriver om den første-bøtte-fødte.

Det periodiske systemet begynner ikke å bli gøy før man finner ut at alle disse periodpsyke elementene har isotoper også, jeg blir glad når jeg stryker musepekeren over dette koselige kartet.

https://www-nds.iaea.org/relnsd/vcha...ChartHTML.html

Og hvordan skulle liv som hadde oppstått i en bøtte fått plass i en tabell over grunnstoffer? Sorry om jeg er pedantisk men det er jo en grov misforståelse av naturvitenskap.

Ikke LFTR? https://corepower.energy/ driver med m-MSR som et forprosjekt til m-LFTR, m-en står for marine.

@Keto: Nei, dette er nytt brensel som kan brukes i eksisterende Candu-reaktorer. Candu bruker naturlig uran og er moderert med tungtvann. Dette betyr at de har veldig god nøytronøkonomi, så ved å bruke HALEU (høyanriket brensel) får man en termisk formeringsreaktor. Jeg har ikke fått med meg om den vil kunne kjøre uten haleu etter oppstart, men det er uansett et sted å starte.
Ryktene skal ha det til at verdens billigste reaktorer er Indias candu-variant. De har også investert mye i thorium.

@1Rapper: Uran er ikke så ille. Thorium er bedre, men ikke forskjellene er ikke *astronomiske*. Alle innsigelser man har mot uran gjelder også for thorium, om enn i mindre grad. Den perfekte teknologien eksisterer ikke, og mens vi venter fyrer hele verden med kull. Så ikke noe hastverk, ta all den tiden du trenger....

Men det er det som er greia, bruk av uran er ikke miljøvennlig på grunn av decay

Og forskjellene er faktisk astronomiske,
1 tonn med rent Thorium er det samme som 200 tonn uranium
(tror vi) ut i fra kalkuleringer

Thorium har mye energi, men det er ikke nok energi til å dra det i gang. Derfor må man ha noe annet som "start-gass" trolig plutonium, men det i symbolske mengder. Jeg er litt usikker på hva som kommer til å trekke oss inn i framtida, om det er HTTR pink hydrogen eller LFTR. Men det er uansett superspennende å følge med på.

Når det kommer til elbil; så syns jeg det var koselig at noen prøvde, men det funker dårligere enn diesel, og jeg tror ikke vi kommer til å se elbiler om 3-5 år. Jaja, kanskje bare i nisse-Norge.

Joda, så lenge man ikke bruker en formeringsreaktor vil bare kunne utnytte 0,7% av uranet. Men uten en breeder kan man utnytte 0% av thorium, så det er ikke et helt fair argument

Fordelen med thorium er at man kan lage en termisk breeder. Uran-breedere må være raske, og det har vist seg å være krevende.

@Keto: Lever du i 2003?

Grunnleggende emne i en tid der "grønn" energi er et viktig tema
og/men det behøves "motorer" i energi-fordeling-systemet
for mange ustabile kilder som vind og sol å fungere på
det felles kraftnettet ...
Stå på. Verden forandres ofte av mennesker som
har en aha-opplevelse og gjerne følger den opp

Fra kirk sorenson videoene på youtube som jeg tittet litt på:
Indernes candu variant kommer av at de fikk designet fra canada .Og designen kommer av at kanadierne ville benytte sine store naturlige forekomster av uran-238 . Og derav kommer bruken av tungtvannet in som moderator.
Og canduene trenger ikke ha driftsstopp for påfyll av "drivstoff" ,som lettvannreaktorene må, som gjør de billigere i bruk. Dog har de litt mindre "virkningsgrad" enn lettvansreaktorer.

Men kirk sorenson er mer for molten salt-reaktorer der som jeg skjønt det drivstoffet er en "salt-blanding "inmikset med anriket uran og thorium-232. Og de har litt bedre sikringsmekanismer i tilfelle tap av kjølevann.

Og videre sier sorenson at det finnes en rekke industrielle muligheter for "avfallet" fra thorium i form av mineraler til batteri-fabrikker samt
salg av nuklider til stråleterapi av kraftpasienter. strontium-90 f eks.

Et hav av muligheter

Hvis det er sant så er jo det relativt skummelt med tanke på ekstremt radioaktive isotoper som Radium 228

Som ikke kan håndteres av mennesker