Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vært snill å vurder å slå på annonsevisning, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  32 3826
Registrer deg for å skrive svar Trådrulett
nov. 2016
13  2
Jeg har slitt med depresjon i lang tid, og fastlegen er absolutt siste utvei. Bytte er også urealistisk i overskuelig fremtid.

Så nå hadde jeg spart opp nok, og trodde jeg kunne ta et par timer hos en privatlege, og se om jeg fikk ordnet opp.

Den gang ei. Jeg har nå jobbet meg gjennom det jeg finner av fastleger i Bergen og Stavanger (bor ca midt mellom), og blitt avvist igjen og igjen. En av de ga meg til svar at "vi kan gi deg en time, men medisiner er lite sannsynlig". Det eneste jeg ser ut til å få tilbud om om er privat psykolog, og i mitt tilfelle er det omtrent like effektivt som å snakke bort diabetes. Jeg har brukt medikamenter før, og har hatt svært god nytte av dette. Jeg skal ikke si det var som natt og dag, men det ga meg nok "dytt" til at mine egne håndteringmekanismer fungerte igjen, og jeg kom meg på beina etter en stund.

Er det noen private leger jeg har oversett et eller annet sted? Eventuelt hvordan legger jeg frem dette for fastlegen slik at jeg faktisk blir tatt på alvor? Jeg har en tendens til å bli svært lett å overkjøre hos leger, og går ut derfra uten å få gjort det jeg kom der for, eller føler meg som en idiot. Dette er greit nok når det er snakk om en føflekk, men mindre hyggelig når det er snakk om depresjon.

I verste fall er jeg villig til å betale for en time eller to hos psykiater, så sant de faktisk hører på hva jeg har å si. Ser dette dog som lite sannsynlig at fungerer innenfor mitt budsjett.
Skinny But Dangerous
SkinnyPIMP's Avatar
feb. 2016
77  82
Du trenger egentlig bare en enkel henvisning fra fastlegen og så kan du heller spørre psykologen om resept snarest? Forklar situasjonen og det bør gå fint om alt ligger tilrette. Det er hvertfall en sikker vei om til en varig resept.

Her fant jeg noe som kan forklare hvorfor de har blitt så strenge. Endre forskrivningspraksis blir nevnt
nov. 2016
13  2
Henvisning til psykolog er noe jeg helst vil unngå. Been there, done that, and gotten far worse. Og ja, jeg har gitt det et ærlig forsøk, med ulike personer over lengre tid. Hyggelige folk for det meste, men etter et visst punkt så er det å "tenke seg frisk" håpløst, og ender kun med å underbygge følelsen jeg har av å ikke strekke til.

Forbannet om det ser ut til å tippe over fra en mentalitet hvor piller blir delt ut som drops, til at terapi blir sett på som det eneste saliggjørende.
Nether's Avatar
nov. 2011
371  338
Ok, jeg vet ikke helt hvordan du er som person, men jeg ville gjort følgende:

Bestill legetime hos en legen du har likt best så langt, og si noe ala dette: "Jeg sliter med alvorlige depressive symptomer (nevn de 2-3 verste plagene du har), og trenger hjelp for å fungere i hverdagen. Jeg har forsøkt å prate med flere psykologer (nevn flere av psykologene du har vært hos), og den eneste veien tilstanden min har gått er feil retning. Jeg trenger hjelp, og har forsøkt alt for mange instanser i helsevesenet allerede.

Når du har sagt dette er det viktig at du har en plan for hva du vil. Om du er helt sikker på at medisiner er den beste løsningen, (du kan også be om hjelp til å få time hos psykiater, hvis du har økonomiske vansker kan nav gi støtte i enkelte tilfeller), så ville jeg lagt fram dokumentasjon fra forrige gang du brukte medisiner. En resept over en lengre periode vil være godt nok, antar jeg. Si at medisinen ikke gjorde deg symptomfri, men at den tillot deg å fungere normalt i hverdagen. Du bør også uttrykke et ønske om å bli fullstendig symptomfri, og si at medisinen gjør deg i stand til å iverksette tiltak som hjelper deg psykisk. Ikke bare bør du uttrykke det, du bør gå så aktivt du klarer inn for å gjøre det til virkelighet.

Lykke til, helsevesenet er der for å hjelpe de som trenger støtte. Vær så selvsikker du klarer når du prater, så kan det hende det ordner seg. Hvis du ikke får hjelp må du nesten bare spare til en privattime med psykiater.
nov. 2016
13  2
Takk for svar. Vi tenker mye i de samme baner.

Jevnt over, dette er det jeg hadde gjort, om det var mulig for meg å dokumentere dette. Psykologene er det lenge siden jeg har vært hos, og jeg husker knapt fornavnene på de. H'n jeg husker best er i utlandet, og jeg mistenker at h'n er død og begravet.

Medisiner, vel. Det var via omveier. På grensen til galskap, og jeg vet det. Men det endte med ren og skjær desperasjon. Det fikk meg faktisk ut av sengen, og inn i jobb. De årene jeg gikk på de, så hadde jeg et tilnærmet normalt liv. Dette varte et par år etter, før jeg nå har krasjet igjen. Tur, selvpleie, kosthold, lys, vitaminer også videre, det fungerer rett og slett ikke.

Jeg er voksen (30+), og har et svært godt nettverk rundt meg. Inkludert flere som jobber som rådgivere ol, men igjen, dessverre i utlandet og ute av stand til å gå god for meg.

Heh. Legen jeg liker best er faktisk min nåværende fastlege. Trivelig kar, og fantastisk dyktig somatisk sett, og en av de få legene i området jeg kan benytte meg av når jeg er "sykemeldingssyk" (geografien her er et helvete). Det er derfor jeg er redd for å ødelegge noe med å blande inn psykiatri.

Ber jeg om hjelp til å få denne krøllen i hodet mitt medisinert ned på et nivå hvor jeg kan håndtere det selv, og blir avspist med snakk, eller "du trenger sikkert mer hjelp enn du tror", så er det nok. Da ender det opp med å bytte ved første og beste anledning før jeg blir overkjørt igjen.

Men mest sannsynlig må jeg nok bare ta sjansen. 4-5 år til med dette, og håpe på det brenner ut virker rimelig bortkastet.
Bearass's Avatar
feb. 2009
Hva med å prøve prikkeperikum produkt som er reseptfritt på apoteket. Like gode dokumenterte effekter mot lettere depresjon som konvensjonelle antidepressiva
nov. 2016
13  2
Sitat av Bearass Vis innlegg
Hva med å prøve prikkeperikum produkt som er reseptfritt på apoteket. Like gode dokumenterte effekter mot lettere depresjon som konvensjonelle antidepressiva
Vis hele sitatet...
De har jeg brukt med godt hell en periode. Dessverre fungerer de ikke lengre for min del (sterke bivirkninger og lav virkning sist jeg prøvde), og er uheldige å kombinere med andre medisiner jeg tar. Men normalt sett hadde de absolutt vært førstevalget.
reflect78's Avatar
aug. 2006
76  11
Til ts hvilken medisiner ser du for deg vil hjelpe? Har du gjort deg opp noen tanker om hvorfor ingen vil skrive ut noen som helst medisiner til deg?
nov. 2016
13  2
Som sagt, antidepressiva. Johannesurt har fungert svært godt for min del, og hadde det vært mulig så ville nok helst prøvd de igjen før noe mer drastisk. Jeg har endel ekstra kg (helseskadelig nivå), så det gjør meg tilbakeholden på endel av de vanlige.

Hvorfor de ikke skriver ut? Etter det jeg forstår så er det rutiner de har på å ikke legge seg opp i depresjon ol. De har aldri møtt meg, så det er et standard svar jeg fikk etter jeg henvendte meg. Jeg er usikker på om dette er retningslinjer de har, eller om det er noe nationale regler. Får inntrykk av at det er legene selv som har avgjort dette, men jeg er ikke sikker.
reflect78's Avatar
aug. 2006
76  11
randomnickname ja de fleste ssri og snri medisinene har jo ofte den bivirkningen at man inntar flere kalorier enn man forbrenner,du sier det gjør deg tilbakeholden på de "vanlige" er det noen medisiner du tenker ville ville vært bra for deg? du er veldig vag når det kommer til hva du selv tror ville hjelpe deg,kan jeg få noen eksempler på hva du ville likt at legen skrev ut til deg? du sier de aldri har møtt deg kan du utdype det litt for meg?
nov. 2016
13  2
Ja, jeg er bevisst vag, pga at jeg har forstått det slik at det er noe uglesett å diskutere konkrete medikamenter her. Ser heller ikke det som sannsynlig at det kommer opp informasjon her som jeg ikke allerede har diskutert og demontert på diverse engelske/amerikanske fora.

At de ikke har møtt meg i det hele tatt? Jeg kontaktet de med spørsmålet "tilbyr dere behandling, inkludert medikamentell, for depresjonproblematikk?" og fikk beskjed om at det var ikke aktuelt.
reflect78's Avatar
aug. 2006
76  11
Ts tror ikke du bryter noen lover på dette forum ved og si hva du tror vil hjelpe deg til og komme ut av av din depresjon,nå har ikke jeg noe informasjon om hva du har diskutert og demontert på utenlandske forum,du sier du kontaktet dem hvem kontaktet du? har du oppsøkt din fast lege og fortalt han/henne problematikken du har med depresjoner?
nov. 2016
13  2
Pokker, ser at jeg har skrevet feil i hovedposten. Privatleger, ikke fastleger.
reflect78's Avatar
aug. 2006
76  11
Ts så du har vært i telefonisk kontakt med privatleger,og de har sagt at de ikke kan hjelpe deg medisinsk? hva om du bestilte en time hos en privat/fast lege og la frem for dem hva du plages med? og om du ikke klarer komme deg til en slik time,er det noen som kan følge deg til en slik time ?
nov. 2016
13  2
Epost, men ja. La frem situasjonen i grove trekk, og fikk beskjed om at de lå utenfor deres område.

Kan fint komme meg til privatlege, men når de har gitt klar beskjed om at de ikke håndterer psykiske problemer, så blir det bortkastet tid og penger. Fastlege er uproblematisk å komme seg til, men jeg er urolig for at om jeg ikke blir hørt, så "smitter det over" på han syn og vurdering av meg ellers. Eventuelt at jeg blir presset inn i behandling som på sikt er skadelig for min del. Begge deler har skjedd før, og det frister lite å gjenta det.

Har ingen i Norge som det er naturlig å ha med som legefølge, og hvor det er praktisk mulig.
reflect78's Avatar
aug. 2006
76  11
Ts hva gjør at du foretrekker privatlege fremfor fastlege? både privatlege og fast lege kan jo skrive deg videre til psykolog psykriater dps vop,men da må du nesten møte opp og fortelle legen hva som er problemet,og sende en mail og spørre om de kan medisinere deg for depresjoner er nok ikke veien og gå.Hva skal "smitte over" på han han er der for og hjelpe deg han/hun er ikke der for og gjøre livet ditt vanskelig
Gås
DfenZ's Avatar
aug. 2007
Syns du vanskliggjør hele situasjonen for deg selv her. Fastlegen bør ha tilgang på journalen din og skal fint kunne klare å se hva som er gjort tidligere og har den ikke han ikke vil han fint kunne anskaffe seg den informasjonen. Du sier dere har et normalt proffesjonellt forhold og klarer fint å forklare du helst vil unngå SSRI/SNRI i første omgang. Hvis det verste han kan gjøre er å henvise deg til noen å prate med eller nekte å skrive ut noe annet så vil du gå noen kroner i minus i et worst case scenario. Bestill deg en time hos han så finner du uansett ut av om du må bytte eller ikke og er dermed et skritt nærmere løsningen.
nov. 2016
13  2
Sitat av reflect78 Vis innlegg
Ts hva gjør at du foretrekker privatlege fremfor fastlege? både privatlege og fast lege kan jo skrive deg videre til psykolog psykriater dps vop,men da må du nesten møte opp og fortelle legen hva som er problemet,og sende en mail og spørre om de kan medisinere deg for depresjoner er nok ikke veien og gå.Hva skal "smitte over" på han han er der for og hjelpe deg han/hun er ikke der for og gjøre livet ditt vanskelig
Vis hele sitatet...
Spørsmålet mitt til de var om de i det hele tatt tilbyr behandling for depresjon. Det svarene jeg fikk var fra "nei", til "nei, det er akutte fysiske ting vi tar her".

Jeg ønsker som sagt ikke henvisning videre til samtaleterapi. Pr dags dato vil det være mer skade enn gagn i det for min del.

Hovedgrunnen til at jeg ikke vil blande fastlegen inn i dette er at jeg har utelukkende negative erfaringer med å ha samme lege på fysisk og psykisk helse. I verste fall, så kommer vi i en konflikt ang psykisk helse ("men du ser jo så frisk ut! Gå en tur og spis litt sjokolade" er en klassiker), eller at han klarer å overkjøre meg helt. Uansett om det er velment eller ei, i begge tilfeller så mister jeg en av de beste legene jeg har møtt når det gjelder min fysiske helse, og ender opp på en time + på bussen neste gang jeg er syk nok til å trenge sykemelding eller antibiotika.



Sitat av DfenZ Vis innlegg
Syns du vanskliggjør hele situasjonen for deg selv her. Fastlegen bør ha tilgang på journalen din og skal fint kunne klare å se hva som er gjort tidligere og har den ikke han ikke vil han fint kunne anskaffe seg den informasjonen. Du sier dere har et normalt proffesjonellt forhold og klarer fint å forklare du helst vil unngå SSRI/SNRI i første omgang. Hvis det verste han kan gjøre er å henvise deg til noen å prate med eller nekte å skrive ut noe annet så vil du gå noen kroner i minus i et worst case scenario. Bestill deg en time hos han så finner du uansett ut av om du må bytte eller ikke og er dermed et skritt nærmere løsningen.
Vis hele sitatet...
Heh, ideelt sett hadde jeg stått utenfor fastlegeordningen. Ser ikke for meg at det blir mulig før jeg flytter ut av landet.

Han har ikke mulighet til å ha tilgang til hele journalen min. Mye er i utlandet, mye ligger langt tilbake, og noe har vært uoffisielt. Langt fra optimalt, men jeg har gjort det jeg har måtte gjøre for å klare meg.

Å unngå medisinering går stort sett greit å forklare i dag. Å unngå samtaleterapi er en verre nøtt. Å "bestille" antidepressiva, og ville unngå de vanligste kan gå begge veier. Jeg er overvektig nok til at det muligens blir sett på som en gyldig begrunnelse, men det er ikke godt å si.

Verste falls scenarioet du beskriver hadde vært reelt om jeg bodde bedre til. Men her? I verste fall så ender jeg opp med (fortsatt) ubehandlet psykisk helse, at jeg mister en dyktig (i det minste når det gjelder fysisk helse) lege jeg har et greit nok forhold til pr dags dato, og ender opp med en fastlege som er ca 1 time borte, kjent for å ha lang ventetid, og generelt slurvete. Pga jobb og fysisk helse er dette noe som vil være et kaos.

Misforstå meg rett, jeg begynner innse at jeg er prisgitt fastlegen. Men siden det er så begrenset med byttemuligheter her jeg bor, så gjør jeg det jeg kan for å forbedre oddsen for at det går bra. Ideelt sett ville dette betydd å brukt en privatlege for enkelte ting, og når det ikke er mulig så får jeg finne andre løsninger. Om det innebærer å klare meg selv, eller å sette meg ned å forberede meg så plettfritt som jeg kan før en time hos min offentlige GP, det får jeg se.
Uten Filter
frtoretang's Avatar
mai 2014
Mtp på medisinering så er det vanlig at fastlege skriver ut det. En psykolog kan ikke gjøre det, da de mangler autorisasjon for å skrive ut medikamenter. Dersom du finner en psykiater du kan starte behandling hos, så vil det gjøre saken enklere. Da psykiateren har lov å skrive ut medisiner. Og velger du en privatpraktiserende psykiater så kan du i beste fall helt unngå ventetid og du trenger heller ingen henvisning fra fastlege - dvs at om du ikke har en henvisning fra fastlege så vil du måtte betale alt selv. Med henvisning så betaler du opptil egenandelstaket såfremt du finner en med driftstilskudd. Ta en titt på disse mulighetene, fra helse vest. Alle har driftstilskudd slik at du betaler kun egenandel eller går gratis til behandling om du har frikort.

Hordaland:
https://helse-vest.no/behandlingssta...gar-med-avtale

Rogaland:
https://helse-vest.no/behandlingssta...gar-med-avtale

Anbefaler at du snakker med fastlege - forklar hvordan du har det og be om hjelp og henvisning. Om du ikke skulle få henvisning så kontakt privatpraktiserende psykologer og psykiatere i hordaland og rogaland. Om du finner en som kjapt kan gi deg time så hopp idet. Selv om en psykolog ikke kan ordinere medisiner så kan psykologen snakke med din fastlege som så kan skrive ut det de blir enige om.

Og når du ikke frem hos fastlegen så stikk på nærmeste akuttmottak, om du føler du trenger akutt hjelp.
feb. 2016
65  50
Sitat av SkinnyPIMP Vis innlegg
Du trenger egentlig bare en enkel henvisning fra fastlegen og så kan du heller spørre psykologen om resept snarest? Forklar situasjonen og det bør gå fint om alt ligger tilrette. Det er hvertfall en sikker vei om til en varig resept.
Vis hele sitatet...
Dette er ingen sikker vei til en varig resept – snarere tvert imot. Psykologer har ikke rekvisisjonsrett overhodet.
mars 2014
59  14
Få deg en (privat) psykiater. Mitt inntrykk er at det er np å få medisiner fra de, men nå har jeg ikke hatt lyst på medisiner, så kan være derfor : P .
candela's Avatar
sep. 2015
267  84
Hva med å la fastlegen gi deg henvisning til psykolog, ta imot det tilbudet du får (selv om du kan måtte vente i både uker og måneder før du kommer inn i systemet, men ukene og månedene går da uansett). Kommer du på en offentlig praksis, Distriktspsykiatrisk senter, så er det psykiatere ansatt der, som psykologen kan henvise deg til når han/hun er ferdig med utredning. Psykiater kan så vurdere medisinering. Dette er en vei som kan ta lang, lang tid, men er gratis, og burde kunne gi deg den oppfølgingen og behandlingen du trenger. Min erfaring fra meg selv og venner er at det offentlige systemet faktisk er veldig bra, at det tar lang tid, men at man får den hjelpen man trenger. Med denne ruten kan det kanskje ta et år før du er i gang med den behandlingen du ser for deg, men når man først er inne i systemet så er fordelen at det er en langsiktig løsning.
Uten Filter
frtoretang's Avatar
mai 2014
Candela, du har rett i at det offentlige kan være et veldig godt behandlingsalternativ, dessverre så har du også rett på at at det kan ta lang tid i det offentlige. Avhengig av hvor en bor og tilbudet lokalt så er det ikke ukjent at etter en henvisning fra fastlege så kan det ta alt fra 6 måneder til halvannet år, i verste fall to år. Og akkurat det med lang ventetid det er jo et kjempeproblem. For en med feks depresjon så vil to års venting kunne gi vesentlig symptom forverring, og tilhelingsprosessen vil også bli mye lengre for de som går lenge uten behandling for depresjon. Samme for bipolar, det er om å gjøre å komme i behandling. Få stilt korrekt diagnose og få den hjelpen som trengs. Enten det nå er medisinering, samtaleterapi eller en kombinasjon av dette.

Ingen burde måtte gå så lenge å vente på hjelp at det ting tårner seg opp og blir fullstendig akutt med påfølgende fare for liv og helse. Det finnes tilfeller der dette har vært utfallet før hjelpen kom.

Om det finnes en økonomisk mulighet for å kunne søke hjelp hos privatpraktiserende, enten de som har driftstilskudd eller hos de som driver 100 privat så er mitt råd - ikke vent. Kan du starte behandling tidlig så gjør det. Jo tidligere en får "ryddet i huet" jo større sjanse for å bli frisk og rask og få en hverdag som fungerer.
Paranoid android
robhol's Avatar
aug. 2006
Det er forresten slik at psykologer, selv om de ikke kan skrive ut selv, kan få dette godkjent av psykiatere de jobber med osv - det er altså ikke nødvendigvis sånn at man trenger time hos psykiater for det mest grunnleggende - men de har ikke dybdekompetanse på legemidler, som regel.
Inshallah
Svartedauden's Avatar
jan. 2011
345  189
Sitat av robhol Vis innlegg
Det er forresten slik at psykologer, selv om de ikke kan skrive ut selv, kan få dette godkjent av psykiatere de jobber med osv - det er altså ikke nødvendigvis sånn at man trenger time hos psykiater for det mest grunnleggende - men de har ikke dybdekompetanse på legemidler, som regel.
Vis hele sitatet...
Av ren høflighet, hva mente du med dette? En psykolog er altså en abstrakt tankelege, som igjennom sitt fag kan bistå med å sortere, håndtere og bearbeide tankemønstre.

En psykiater er en hjernekjemiker, i kraft av å være medisinier med spesialisering på hjernen, og hvordan denne påvirker organismen (og dermed psykologien).

Psykiatriske pasienter kan i svært få tilfeller "tenke seg friske", mens folk som har "gått på veggen" ofte kan gå ut av den igjen ved å terapeutisk behandle tankeprosessene...
Paranoid android
robhol's Avatar
aug. 2006
Mulig det var litt uklart formulert. Mente altså at psykologene ikke har denne kompetansen. Og jeg vet ikke om jeg ville kalt en psykiater en "hjernekjemiker" direkte, de er i et slags skjæringspunkt mellom nevrologi og psykologi. Poenget er at de er leger og kan medisiner, i motsetning til psykologer.
▼ over en uke senere ... ▼
nov. 2016
13  2
For de som har lurt. Jeg endte opp med akutttime hos fastlegen, og fikk en resept uten noe nevneverdig mas. Psykolog ble ikke nevnt, og jeg kommer til å avså det om han tilbyr dette. Men det virker heldigvis som han har tiltro til at jeg kommer meg ut av dette selv når jeg får roet ned diverse kjemikalier.xNå får vi se hvordan dette går, om bivirkningene roer seg nok til at de er verdt en eventuell virkning.
nov. 2014
30  16
Dette er mitt personlige tips, håper dere ikke tar det personlig.

Glem lege, glem psykiater, glem medisiner og glem om å be om hjelp. Gi Wim Hof method en sjanse. Vil du bli frisk??? Du har ingenting å tape. Dette er 100% gratis. KOM IGJEN, GI DETTE EN SJANSE, PRØV DETTE HVER DAG I 7 DAGER, BEVIS OSS ANDRE FEIL AT DETTE ER BARE TULL Å FJAS OG AT DETTE IKKE FUNGERER, JEG UTFORDRER DEG!

Nå har du fått det servert, det er opptil deg nå, og kun deg.

https://www.youtube.com/watch?v=gKgUE76udK4
nov. 2016
13  2
Sitat av Ponderosa Vis innlegg
Dette er mitt personlige tips, håper dere ikke tar det personlig.

Glem lege, glem psykiater, glem medisiner og glem om å be om hjelp. Gi Wim Hof method en sjanse. Vil du bli frisk??? Du har ingenting å tape. Dette er 100% gratis. KOM IGJEN, GI DETTE EN SJANSE, PRØV DETTE HVER DAG I 7 DAGER, BEVIS OSS ANDRE FEIL AT DETTE ER BARE TULL Å FJAS OG AT DETTE IKKE FUNGERER, JEG UTFORDRER DEG!

Nå har du fått det servert, det er opptil deg nå, og kun deg.

https://www.youtube.com/watch?v=gKgUE76udK4
Vis hele sitatet...
Det er faktisk på listen min over ting som jeg har planer om å lese meg opp på. Takk for påminnelsen
Tøffetom's Avatar
aug. 2010
Altså, du har saumfart regionen for fastleger i et forsøk på å bli medisinert for depresjon?

Hva er deft du vil ha? Hva er det som får deg til å konkludere med at du trenger det? Eller at du er deprimert?

Livet suger iblant skikkelig helmax. Det er jo sånn det skal være.
nov. 2016
13  2
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Altså, du har saumfart regionen for fastleger i et forsøk på å bli medisinert for depresjon?

Hva er deft du vil ha? Hva er det som får deg til å konkludere med at du trenger det? Eller at du er deprimert?

Livet suger iblant skikkelig helmax. Det er jo sånn det skal være.
Vis hele sitatet...
Privatlege, ønsker ikke blande fastlege inn i dette. Nå endte det dessverre med det, men det var verdt et forsøk.

Total mangel på motivasjon, livslyst, overskudd, konsentrasjon osv. Dette har vart i et par år, og er ikke snakk om en kortvarig reaksjon på noe drit, men lang tid med ekstremt stress (+ fysisk sykdom) som har slitt ut det jeg har av forsvarsverker. Har også hatt svært dype depresjoner tidligere, og kjenner lusa på gangen.

Det "artige" er at livet er faktisk ganske greit nå, men det henger i. Så jeg kan bruke 2-3 år på å komme meg, eller jeg kan håpe på at piller hjelper til litt.
nov. 2014
30  16
Har du begynt med Wim Hof method?
▼ noen uker senere ... ▼
des. 2016
71  8
At fastlegen ikke skriver ut medikamenter som raskeste løsning synes jeg er voksent og bra!

Jeg var i motsatt situasjon, jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk hjelp hvis jeg ikke begynte på medikamenter. De nektet å hjelpe hvis jeg ikke tok pillene.

Jeg hadde da en forholdsvis mild depresjon/angst men nok til at det hemmet meg i hverdagen. Pris deg lykkelig for at du ikke har begynt på medikamenter for det kan være du må gå på de livet ut når du først har begynt.
Registrer deg for å skrive svar
Moderer