Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vært snill å vurder å slå på annonsevisning, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 2820
Registrer deg for å skrive svar Trådrulett
nov. 2016
3
Ex mannen min gjorde noen grove innbrudd for over et år siden jeg forklarte meg i saken og sa ting som det var. Og angrer den dag i dag. Har menge spørsmål rundt dette
1 Må jeg da vitne i rettssaken neste år ?
2 kan de kreve huset våres solgt ? Vi eier dette sammen men han bor ikke der. Altså hvis han får bot eller krav etter rettssaken?
Vi er ikke kjærester nå men har felles barn.
Not VIF
mars 2005
Jeg tviler på at de vil kreve det solgt, barn er sentralt oppi dette og det er deres hjem.
Dere burde gjøre opp med en gang, dere var tidligere gift og på generelt grunnlag så skal hans gjeld også deles på 2.

Og ja det er sannsynlig at du må vitne.
nov. 2016
3
Så jeg kan ikke nekte å vitne prøvd å Google i hele dag. Men finner ikke noe svar. er gode venner i har ikke lyst til og tyste på han
5FDP's Avatar
juni 2013
116  35
Etter straffeprosessloven § 122 er siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Dersom ektefelle eller annen nær familie, nekter å forklare seg for retten, vil man kunne benytte seg av politiforklaringene som bevis.
Straffeprosessloven § 122 gjør et unntak fra plikten til å forklare seg i visse tilfeller. Etter denne bestemmelsen er blant annet ektefeller og andre nære beslektede unntatt fra plikten til å vitne. Bestemmelsen lyder:
”Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle. Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år. Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Retten kan frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken for vitneplikten”.
Formålet med denne bestemmelsen er å hindre at nære pårørende skal slippe den belastning det vil innebære å bidra til en domfellelse av nære slektninger. Fritaket fra vitneplikten innebærer at man slipper å møte i rettssalen, og slipper å innta vitneboksen.
Etter straffeprosessloven § 122 annet ledd utvides imidlertid kretsen av personer som er fritatt for vitneplikt til også å gjelde personer som lever i et “ekteskapslignende forhold”. Med “ekteskapslignende forhold” menes samboerskap og eventuelle utenlandske partnerskap. Om man faktisk er samboere eller ikke, vil avhenge av en helhetsvurdering som vil avhenge av hvor lenge man har bodd sammen, i hvilken grad man har felles økonomi og hvor mye tid som tilbringes sammen mv. I Rt 1985 s 375 fant ikke Høyesterett grunn til å anse et samboerforhold som hadde vart i snaut to måneder som forlovelse etter den dagjeldende straffeprosesslov § 176 første ledd nr 2.
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år.
Forlovede er ikke omfattet av vitnefritak, med mindre de forlovede kan anses for å bo sammen og leve i et ekteskapslignende forhold fra før av. Forlovelse i seg selv er ikke tilstrekkelig etter loven. Fosterbarn er heller ikke omfattet av vitnefritaket. Imidlertid kan retten etter straffeprosessloven § 122 tredje ledd frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken for vitneplikten.
Etter straffeprosessloven § 123 kan vitnet nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i § 122 første eller annet ledd for straff. Bestemmelsen får anvendelse når vitnet forklarer seg i en sak hvor den siktede ikke er nær familie, men hvor forklaringen likevel vil kunne medføre et tilsvarende straffansvar for nær familie. Bestemmelsen er ikke et fritak for vitneplikt som etter straffeprosessloven § 122, men er kun hjemmel til å nekte å svare på spørsmål som kan medføre at vitnet selv eller annen nær familie kan straffes som følge av forklaringen.
Retten kan likevel etter straffeprosessloven § 123 annet ledd pålegge vitnet å forklare seg i saker hvor nær familie ikke er siktet som etter straffeprosessloven § 122, når det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring. Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen av dets nærmeste etter § 122 første eller annet ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg. Retten kan også frita vitnet for å svare på spørsmål som berører dets forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken på slik måte som nevnt i første ledd.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
feb. 2004
I et noe mer ryddig format:

Etter straffeprosessloven § 122 er siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Dersom ektefelle eller annen nær familie, nekter å forklare seg for retten, vil man kunne benytte seg av politiforklaringene som bevis.
Vis hele sitatet...
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år.
Vis hele sitatet...
http://jusinfo.no/index.php?site=def...1930/1973/1976


Forøvrig første treff i google på vitne+familie.
nov. 2016
3
Haha å jeg har leta i hele dag. Takk ❤️
5FDP's Avatar
juni 2013
116  35
Men ser jo ut som di kan bruke vitneforklaringen din så da er vell løpet kjørt uansett
sep. 2016
6
Ang spm 2 som du stiller, så kan de vel ta hans del hvis han ikke har andre verdier som de kan ta
Hypotetisk bedrager
feb. 2015
144  101
Om han blir dømt til å betale erstatning til private firmaer (bedrifter, unntatt forsikringsselskap) eller privatpersoner, så er det Statens Innkrevingssentral (SI) som vil kreve inn erstatningen. Han kan da selv lage en betalingsplan med dem og unngå noe som helst trøbbel. Eventuelt, om han overser brevene som kommer i posten fra dem, kan SI gå inn å ta lønnstrekk fra det han får i lønn/trygd/pensjon hver måned.

Om han eier halvparten av en bolig, kan de ta pant i hans halvdel av boligen samtidig med at de også tar trekk i lønn. I praksis vil de ikke kreve boligen tvangssolgt med det første, nettopp fordi du eier den andre halvdelen og det vil da gå hardt utover deg og barna. Men så lenge de har pant i hans halvdel, og trekker noe fra lønna hans hver måned, vil de antagelig se seg fornøyd med det. Det betyr i praksis for deg bare at om du finner ut at du skal selge huset, så istedenfor at halvparten av oppgjøret går til din ex-samboer, så går det til staten.

Det å ta pant i eiendom er ikke noe de gjør uka etter rettsaken, og det kan lett unngås ved at han lager en betalingsavtale med innkrevingssentralen så fort han får brev fra dem (normalt 1-2 mnd etter rettsaken). Skulle gjerne funnet kilder, men det gidder jeg ikke nå. Dette er basert på egen erfaring, har selv ca. 400.000 kr i erstatningskrav som ligger hos SI, og har brukt noen timer på telefon med dem det siste året.

Forsikringsselskaper krever inn erstatningskrav selv, og går den vanlige veien utenom SI (faktura -> purring -> inkasso -> namsmannen).
Registrer deg for å skrive svar
Moderer