Hei freaks.
Vel saken er at ting har tatt helt av for meg,... Eller snarere jeg har tatt helt av og lot "ting" bli igjen.For å gjøre lang historie kort jeg opplevde en helt for jævlig samlivsbrudd for ca 2 ar siden ,etterfulgt av et slags "midtlivskrise" og lite planlagte og ikke fullt så gjennomtenkte forandringer som jeg følte at jeg bare måtte ha i mit liv så jeg ikke blir gal eller noe sånt.. Sier med en gang at jeg har aldri hatt problemer med alkohol da jeg drikker nesten aldri , og aldri vært borti stoff utenom fredspipen kanskje 6 eller 7 ganger i mitt liv. Helsen min er i orden og sinnet er klarere enn noensinne.Men en smule freaky og "mot strømmen" har jeg alltid vært.Jeg er aldri dømt eller siktet for noe slags snusk i Norge, men helt fra ungdomstiden av ville jeg "gå mine egne veier" og dersom noen prøvde å skremme meg til å ikke gjøre det, måtte jeg i hvertfall.Jeg seier ikke det var det mest fornuftige holdningen, og hobbysykologer kommer sikkert til å avsløre både svikt og liknende i mitt barndom, men akkurat nå så føles det som om at ingenting kan returnere meg tilbake til stallet.
Når dama dro, sluttet jeg i jobben da jeg ikke lenger så noe vits i det lenger,kutta ut mitt lille "idrettskarriere", og flyttet ut av byen.Stemmer ja , etter å ha levd hele mitt liv i Norge,jobbet i 8/5 +/- jobben har jeg bestemt meg for at jeg vil ha en drastisk forandring i livet mitt.Jeg følte at jeg hadde lyst til å "dø litt vekk" fra den gamle verdenen min. Kun det å bytte by,slette facebook konto og farge håret som mange ofte gjør etter at et forhold tar slutt,føltes ikke nok så jeg lot være å gjøre slike tenårings-aktige greier og flyttet.
Til Sibir.
.Jeg ville vekk fra den europeiske delen av verden, men varme koselige goa eller thailand er liksom ikke mitt ting.Jeg liker det kjøligt,barskt og dystert.Sånn passe forberedt pakket jeg mitt 70 kilo bergans, putta visa-kortet med litt penger på inn i lommen,tok på meg de beste,mest praktiske klærne jeg hadde,hoppet ombord på flyet og landet i Moskva.Videre til Yekaterinburg og derifra ombord på toget og ut i Ural området.Etter å oppholdt meg der i noen måneder bestemte jeg meg for å dra enda lenger ut mot øst og havnet i Sibir til slutt. 10 måneder ut i det føler jeg meg etter forholdene bra.Har vært på litt "natur" eventyr i sommeren i nærområdet av Omsk-by, blitt kjent med noen "old believers" som bor ute i skogen, folk som har blitt fordrevet fra eks-sovjetiske statene som uzbekistan og kirgistan på grunn av sitt etnesitet (russere) og nå bor i ulovlige hytter langt ute i gokk, kommunistiske lag av mennesker som prøver å leve et liv utenom kapitalisme,folk som kaller seg "kossakker",folk som prøver å puste liv inn i såkalte "spøkelse-byer" og landsbyer og folk som seriøst forbereder seg for kinesisk/marsiansk invasjon,etnisk borgerkrig,finansiell kollaps.Rike gærninger som kjøper opp elver,skoger,landområder,himmel og hav og hyrer inn skikkelige rasshål for å "sikre" det hele, ofte på kryss og tvers av loven.Og selvfølgeligt opplevd slags "frihet" som jeg er nå sikker på finnes kun i sibir.Dere skulle ha sett hvor enorm himmel er her, og hvor enormt stort landet er og hvor lite bebodd dette området egentligt er.Man blir nesten litt bekymret for om dampen man blåser ut av munnen og ut i det uendelige kullsvarte fulle av stjerner om natten vil finne frem dit han skal.
Må vel anmerke at til tross for at jeg er norsk statsborger og har bodd i Norge mesteparten av mitt liv, (16 av mine 31 år),gått skole,spist min andel av brunost,+ tjenestegjort og arbeidet, så er jeg født i Russland og har dermed både språk og juridisk mulighet til å oppholde meg i dette landet ubegrenset tid. Så selv om Russland er langt ifra det samme det var når jeg dro herifra 13/14 år gammel og til tross for at jeg her nede får av og til skeive blikk og spørsmål type "Hvilket planet kom du til oss ifra og hvor nødlandet du romskipet ditt?".
Til tross for alt dette var jeg "forberedt" så godt som en nordmann kan være forberedt til livet i sibir.Jeg kan som sagt kommunisere fritt på russik,og var i utgangspunktet klar over hvor dystert og barskt tilværelsen her kan være. Jeg driver med en eller annen form for bryting gjennom hele mitt liv ,alltid vært glad i å trene vekter og samtidlig har greie overlevelseinnstinkter som aldri sviktet meg så langt.Har interesse for friluftsliv og survivalisme.Jeg blir med andre ord skremt og handler deretter,når situasjonen tilsier at jeg bør bli redd,og klarer å holde maska og presse meg frem når sansene tilsier at det er muligheter for det. En sjelden gang handler jeg på faen mens andre ganger holder jeg meg unna trøblete nabolag om mørke veier.Det gjør at jeg opplever litt forskjelligt ,men samtidig lever til å fortelle om det.
Det jeg tenker på er hvorvidt mitt rosa blogg hadde vaert interessant og om hvorvidt jeg hadde klart å få et inntekt av den via donasjon og ev reklame så jeg kunne fortsette leve livet her i det ville øst.Det er ikke store summer som skal til for å holde meg i livet.Jeg tenker at 3000kr i måneden ville ha vaert bra. Og målet er faktisk det å leve et så tilnaerma selvforsynt liv ute i sibirske villmarka som det lar seg gjøre. Om det blir med andre "preppere" i form av kossakker,religiøs samfunn, og div, andre folk som blir tvungen til nesten ren "survivalisme" her nede er jeg ikke sikker ennå.Jeg har møtt noen av de men tar nå vinteren som "betenkingstid" på hvem jeg velger å holde laget med.300 kilometer i en lada vekk fra byen så er mann på et sted der bjørnen er den lokale "lennsmann" og det lokale sykehus er et fordrukken skjeggete raring som ikke er sikker hva årstallet er vi i nå.Lastebiler forsvinner fra motorveier sammen med sjafører og det kryr av ufoer i natthimmelen .
Hadde du vaert interresert i å følge mitt blogg?
Er for tiden i Omsk som er et raevhol av sibir,tar stråjobber i grufulle etter norske målestokk arbeidsforhold, som taxi sjafør,vekter,assistent på byggeplasser rund omkring. Har et lite passiv-inntekt på 2400kr i måneden som jeg overlever på, og er full av inntrykk.
Er du interessert i hva jeg har å fortelle?Har du noe tips og råd ang hvor jeg bør starte? Blir glad å høre...
Vel saken er at ting har tatt helt av for meg,... Eller snarere jeg har tatt helt av og lot "ting" bli igjen.For å gjøre lang historie kort jeg opplevde en helt for jævlig samlivsbrudd for ca 2 ar siden ,etterfulgt av et slags "midtlivskrise" og lite planlagte og ikke fullt så gjennomtenkte forandringer som jeg følte at jeg bare måtte ha i mit liv så jeg ikke blir gal eller noe sånt.. Sier med en gang at jeg har aldri hatt problemer med alkohol da jeg drikker nesten aldri , og aldri vært borti stoff utenom fredspipen kanskje 6 eller 7 ganger i mitt liv. Helsen min er i orden og sinnet er klarere enn noensinne.Men en smule freaky og "mot strømmen" har jeg alltid vært.Jeg er aldri dømt eller siktet for noe slags snusk i Norge, men helt fra ungdomstiden av ville jeg "gå mine egne veier" og dersom noen prøvde å skremme meg til å ikke gjøre det, måtte jeg i hvertfall.Jeg seier ikke det var det mest fornuftige holdningen, og hobbysykologer kommer sikkert til å avsløre både svikt og liknende i mitt barndom, men akkurat nå så føles det som om at ingenting kan returnere meg tilbake til stallet.
Når dama dro, sluttet jeg i jobben da jeg ikke lenger så noe vits i det lenger,kutta ut mitt lille "idrettskarriere", og flyttet ut av byen.Stemmer ja , etter å ha levd hele mitt liv i Norge,jobbet i 8/5 +/- jobben har jeg bestemt meg for at jeg vil ha en drastisk forandring i livet mitt.Jeg følte at jeg hadde lyst til å "dø litt vekk" fra den gamle verdenen min. Kun det å bytte by,slette facebook konto og farge håret som mange ofte gjør etter at et forhold tar slutt,føltes ikke nok så jeg lot være å gjøre slike tenårings-aktige greier og flyttet.
Til Sibir.
.Jeg ville vekk fra den europeiske delen av verden, men varme koselige goa eller thailand er liksom ikke mitt ting.Jeg liker det kjøligt,barskt og dystert.Sånn passe forberedt pakket jeg mitt 70 kilo bergans, putta visa-kortet med litt penger på inn i lommen,tok på meg de beste,mest praktiske klærne jeg hadde,hoppet ombord på flyet og landet i Moskva.Videre til Yekaterinburg og derifra ombord på toget og ut i Ural området.Etter å oppholdt meg der i noen måneder bestemte jeg meg for å dra enda lenger ut mot øst og havnet i Sibir til slutt. 10 måneder ut i det føler jeg meg etter forholdene bra.Har vært på litt "natur" eventyr i sommeren i nærområdet av Omsk-by, blitt kjent med noen "old believers" som bor ute i skogen, folk som har blitt fordrevet fra eks-sovjetiske statene som uzbekistan og kirgistan på grunn av sitt etnesitet (russere) og nå bor i ulovlige hytter langt ute i gokk, kommunistiske lag av mennesker som prøver å leve et liv utenom kapitalisme,folk som kaller seg "kossakker",folk som prøver å puste liv inn i såkalte "spøkelse-byer" og landsbyer og folk som seriøst forbereder seg for kinesisk/marsiansk invasjon,etnisk borgerkrig,finansiell kollaps.Rike gærninger som kjøper opp elver,skoger,landområder,himmel og hav og hyrer inn skikkelige rasshål for å "sikre" det hele, ofte på kryss og tvers av loven.Og selvfølgeligt opplevd slags "frihet" som jeg er nå sikker på finnes kun i sibir.Dere skulle ha sett hvor enorm himmel er her, og hvor enormt stort landet er og hvor lite bebodd dette området egentligt er.Man blir nesten litt bekymret for om dampen man blåser ut av munnen og ut i det uendelige kullsvarte fulle av stjerner om natten vil finne frem dit han skal.
Må vel anmerke at til tross for at jeg er norsk statsborger og har bodd i Norge mesteparten av mitt liv, (16 av mine 31 år),gått skole,spist min andel av brunost,+ tjenestegjort og arbeidet, så er jeg født i Russland og har dermed både språk og juridisk mulighet til å oppholde meg i dette landet ubegrenset tid. Så selv om Russland er langt ifra det samme det var når jeg dro herifra 13/14 år gammel og til tross for at jeg her nede får av og til skeive blikk og spørsmål type "Hvilket planet kom du til oss ifra og hvor nødlandet du romskipet ditt?".
Til tross for alt dette var jeg "forberedt" så godt som en nordmann kan være forberedt til livet i sibir.Jeg kan som sagt kommunisere fritt på russik,og var i utgangspunktet klar over hvor dystert og barskt tilværelsen her kan være. Jeg driver med en eller annen form for bryting gjennom hele mitt liv ,alltid vært glad i å trene vekter og samtidlig har greie overlevelseinnstinkter som aldri sviktet meg så langt.Har interesse for friluftsliv og survivalisme.Jeg blir med andre ord skremt og handler deretter,når situasjonen tilsier at jeg bør bli redd,og klarer å holde maska og presse meg frem når sansene tilsier at det er muligheter for det. En sjelden gang handler jeg på faen mens andre ganger holder jeg meg unna trøblete nabolag om mørke veier.Det gjør at jeg opplever litt forskjelligt ,men samtidig lever til å fortelle om det.
Det jeg tenker på er hvorvidt mitt rosa blogg hadde vaert interessant og om hvorvidt jeg hadde klart å få et inntekt av den via donasjon og ev reklame så jeg kunne fortsette leve livet her i det ville øst.Det er ikke store summer som skal til for å holde meg i livet.Jeg tenker at 3000kr i måneden ville ha vaert bra. Og målet er faktisk det å leve et så tilnaerma selvforsynt liv ute i sibirske villmarka som det lar seg gjøre. Om det blir med andre "preppere" i form av kossakker,religiøs samfunn, og div, andre folk som blir tvungen til nesten ren "survivalisme" her nede er jeg ikke sikker ennå.Jeg har møtt noen av de men tar nå vinteren som "betenkingstid" på hvem jeg velger å holde laget med.300 kilometer i en lada vekk fra byen så er mann på et sted der bjørnen er den lokale "lennsmann" og det lokale sykehus er et fordrukken skjeggete raring som ikke er sikker hva årstallet er vi i nå.Lastebiler forsvinner fra motorveier sammen med sjafører og det kryr av ufoer i natthimmelen .
Hadde du vaert interresert i å følge mitt blogg?
Er for tiden i Omsk som er et raevhol av sibir,tar stråjobber i grufulle etter norske målestokk arbeidsforhold, som taxi sjafør,vekter,assistent på byggeplasser rund omkring. Har et lite passiv-inntekt på 2400kr i måneden som jeg overlever på, og er full av inntrykk.
Er du interessert i hva jeg har å fortelle?Har du noe tips og råd ang hvor jeg bør starte? Blir glad å høre...
men, du må få hjelp til rettskriving. Ro deg ned, og skriv mere nøyaktig npr sdu skriver blogg. Eventuelt få noen til å hjelpe deg etter du har skreve ferdig.. Dette koster kanskje penger ikke vet jeg
