Sitat av
TheOnlyArf
Hvis det er noe man ikke skjønner med det noen andre har skrevet så spør man. Enkelt og greit.
Dialogen var omtrent på følgende nivå:
M: Jeg mener X.
TOA: Mener du virkelig X?
A: Ja, selvfølgelig mener jeg X! Leste du det jeg skrev?!
Igjen, beklager om du ble fornærma, men jeg er altså av den kontroversielle oppfatning at det finnes dumme spørsmål.
Sitat av
TheOnlyArf
Jeg hører du sier at det ikke er det, men den norske stat mener tydeligvis det. Det jo sånn det fungerer.
Her begår du to feil. Den ene er at du setter likhetstrekk mellom 'er' og 'bør være'. Det faktum at politiet tar seg friheter de ikke har og slipper unna med det er sterkt beklagelig. Det er ikke et argument for å la dem fortsette med det. Den andre feilen du gjør er at du ikke tar
maktfordelingsprinsippet med i ligninga. "Staten" er et ullent begrept, og omfatter tre entiteter som i prinsippet skal hindre at noen får for mye makt. Disse er lovgivende, utøvende og dømmende makt. Politiet er representanter for den utøvende makt; de skal påse at landets lover blir fulgt. Når politiet fucker opp, så skulle det i demokratiets ånd være den dømmende makt som vurderte om de hadde brutt loven eller ei, men som vi ser av denne tråden, så kommer sakene aldri dit. Dette er et brudd på samfunnskontrakten, men siden det ikke blir vurdert, så lar man det skure og gå. Meget alvorlig, men utvilsomt et faktum. Men igjen, at det er slik betyr ikke at det bør være slik! Rent juridisk har jeg faktisk rett, men who cares? Hvis ikke purk eller politikere bryr seg, så vil jo ingenting skje...
Sitat av
TheOnlyArf
Hvis politiet dukker opp på døra mi og spør om de kan ransake leiligheten min så regner jeg med at de har en grunn.
Nei.
Dersom de hadde en saklig grunn, så hadde de fått en rettslig kjennelse. Da hadde de ikke spurt, de hadde kommet og ransaket som de ville. Mest sannsynlig hadde de arrestert deg i samme slenmgen. Hvis de spør, så er det fordi de
ikke har en saklig grunn, men har et håp om å finne noe som kan brukes mot deg. Det er trakassering, for det finnes noe ulovlig i alle hjem hvis man bare leter nok. Å gå etter alle man har lyst til å mistenke i håp om å finne noe er såkalt omvendt bevisbyrde - du ansees som skyldig intill du kan bevise (f.eks ved å la dem ranbsake kåken din og selv se at du ikke har noe ulovlig der) at du er uskyldig. Dette er det mest fundamentale rettsprinsippet man har. Ser du hvorfor?
Sitat av
TheOnlyArf
Eks: Jeg er medlem av Hells Angels og politet etterforsker et narkosalg (eller drap, tyveri osv). Jeg bor 20 min unna. Tror du ikke at jeg, som er medlem av en notorisk gjeng som er viden kjent for sin kriminelle virksomhet, er en av de mest sannsynlige mistenkte? Allerede der vil jeg si at politiet har en skjellig grunn til mistanke. Hadde jeg ikke vært medlem av en forbrytergjeng så hadde det vært noe annet.
Tyve minutter unna. Dersom vi setter farsgrensen til seksti kilometer i timen, så gir det en radius på 20km. Det igjen utgjør en sirkel på over 1200 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Oslo kommune 454 km^2. Vestfold fylke måler litt over 2200km^2. Dersom man skal se på alle med en eller annen form for klriminell tilknytning som bor "tyve minutter unna" som sannsynlige mistenkte, så blir politiets jobb uoverkommelig (med mindre man holder til midt på Finnmarksvidda eller noe).
Jeg innser at dette er tall du bare trakk opp av hatten, og at sammenligningen ikke er rettferdig. Men se litt på det - hvor stor "tilknyning" skal man ha til et kriminelt miljø for at din blotte eksistens utgjør skjellig grunn til mistanke? Tidligere straffa med fengsel i over fem år? Tidligere domfelt, uansett forhold? Gift med noen som er tidligere domfelt, uansett forhold? I familie med noen som er gift med noen som er tidligere domfelt, uansett forhold? Nabo med noen som er gift med noen som er osv.? Dette er en grenseoppgang du ønser å overlate til politiet. Og purken selv mener at de alltid har edle hensikter, altså vil enhver ting som gjør deres jobb lettere i egne øyne være en fordel. Da kan hvem som helst ransakes når som helst uten forvarsel. Ville du virkelig likt å leve i et slik samfunn, der politiet plutselig kunne komme på døra di for en "rutineinspeksjon" bare i tilfelle du hadde gjort noe galt? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg hadde innskrenket min individuelle frihet ganske mye!
Sitat av
TheOnlyArf
At politiet vil ransake leiligheten fordi det er sannsynlig at jeg er tilknyttet saken ser jeg virkelig ikke som problematisk. Ikke ser jeg hvordan det bryter med menneskerettighetene heller.
Problemet er at det er ikke du som bestemmer hva som er rimelig, sannsynlig eller fornuftig. Det er det politiet som gjør. Og hva hvis de mener du sannsynligvis har en tilknytning til en sak, og du mener deres begrunnelse er helt kokkelimonke, vil du da mene det er rimelig av dem?
Sitat av
TheOnlyArf
Det virker som om du mener at politiet gjør det for å ha noe å gjøre, men de gjør det fordi det er deres jobb å sikre samfunnet.
Heh, vet du, det sa Stasi også. Og KGB. Og alle andre hemmelige politistyrker som noensinne har eksistert. SIkre staten! Fri oss fra terrorister! Fjerne de skumle kriminelle slik at frie borgere kan leve trygt! Men guess what - i land der politiet har hatt anledning til å gå etter hvem som helst uten saklig mistanke, så er det ingen som noensinne har følt seg trygge.
Du kan jabbe i vei om at Norge ikke er et diktatur, derfor er slike lover ok her på berget. Men, grunnen til at vi ikke er et diktatur er fordi vi har jobbet ganske hardt i mange hundre år for å bygge et solid demokrati. Demokratiets fundament er et tillitsfgorhold mellom borgerne og staten. Politiet arbeider hardt for å bryte dette tillitsforholdet ned. Stjerneeksempelet er DLD, som i prinsippet behandler hele befolkninga som kriminelle. Dersom vi lar politikere og purk fortsette med dette i noen generasjoner, så kommer vi til å
bli et diktatur.
Avslutningsvis:
Jeg linket til EMK. Der står, under artikkel 8, blandt annet følgende:
Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence.
Privatliv er en menneskerett. Dersom myndighetene kan komme på døra og snoke i privatlivet ditt uten annen grunn enn at derese magefølelse tilsier at det kan være verdt å sjekke opp akkurat deg, så bryter de med dette prinsippet. Dette fordi en eller annen form for usaklig mistanke kan rettes mot absolutt alle. Ser du nå? Og selv kriminelle/tidligere kriminelle/venner av tidligere riminelle har altså en forventning om privatliv.