Hei igjen dere. Dette gjelder nok en gang eksen min dessverre. Han klarer ikke å bli rusfri og tar enda dårlige valg etter all hjelpen han har fått både fra det offentlige og fra familien. Han sier at han føler ikke han er seg selv lenger, og jeg merker at han bryr seg ikke så veldig om noe lenger.. Som for eksempel sønnen sin eller familien generelt. Kan rus gi en kognetiv svikt når man har rust seg heftig over lengre tid tro?

Rusmidler kan definitivt gi permanente eller langvarige psykiske problemer - eksempler er psykoser, depresjon, depersonalisering, eller utløsning av mentale lidelser i en tidligere alder.

Her er et eksempel på endringer i hjernen etter langvarig bruk av Methamphetamine:

Referanse: http://learn.genetics.utah.edu/conte...n/brainchange/

Tegn på depresjon. Jeg vil anbefale psykolog. Det er viktig å ta grep fortest mulig slik at den psykiske tilstanden ikke blir verre. Lykke til!

Tusen takk for svar:-) Huff ja, hvis han ikke ruser seg så trekker han seg inn i seg selv og er deprimert, hvis ikke så ruser han seg. Det er jo å velge mellom pest eller kolera.. Han har fått mye hjelp, med mange innleggelser bak seg både i psykriatrien og rusbehandling. Han var sist innlagt i 4 mnd, og det tok ikke mange dager før han ruste seg igjen når han kom ut. Og så ringer han når han trenger hjelp til å bli kjørt eller trenger penger. Føler meg litt tråkket på innimellom. Burde vel blitt flinkere til å si nei, men så synes jeg synd i han og. Men jeg har nok mistet den mannen jeg ble kjent med for mange år siden, og har ikke tro på at han kommer tilbake heller. Det er bare trist.

Takk for svar downlow:-) Ja jeg vet, jeg må klare å gi helt slipp.. Burde klart det for lenge siden, men det er dessverre fryktelig vanskelig.. Er ekstra vanskelig nå som det nærmer seg jul og.. Det er som du sier, de forandrer seg til å bli kyniske og selvsentrerte mennesker. Det har jeg fått merke.. Jeg selv har aldri vært borti rus (heldigvis) , så forstår ikke helt hvorfor det skal være så fryktelig vanskelig å slippe taket i han helt.. Det har gått et helt år nå, likevel har jeg tunge stunder pga jeg mistet han til rusen.

Etter alle trådene dine så har du enda ikke skjønt noe. Beklager men kom deg på et åpent NA eller et møte for pårørende så kan du får høre litt om hvordan det går med dine likesinnede medavhengige som er privatsjåfører og bank for rusavhengige.
Ta deg også en tur til psyk og få litt greie på hva det er som trekker deg til en sånn fyr for her det flere det brister hos.
Sorry kvast innlegg men jesus woman, ta deg sammen.

Livet er vanskelig, folk dealer med dette hver dag mens du sitter dønn stille og er den søte pliktoppfyllende medavhengige som hopper når den rusavhegie sier du skal gjøre det.

Som faren til kompisen min sa, det vanskeligste er å innse at det å si nei og er kjærlighet....

Så ta vare på deg selv, en rusavhengig kan ikke hjelpes før de selv vil. Ta kontakt med lms, mange dyktige folk som kan hjelpe deg.

Takker igjen då mye for svar! Ja, jeg er fullt klar over at det ikke er normalt og ha en sånn tiltrekning til en mann som vil leve et helt annet liv enn det jeg vil. Han har skuffet meg og såret meg mye, men alt det er som blåst bort hvis jeg hører fra han på en "god dag" , hvis jeg hører at han er ruset tenker jeg at så godt at det ikke er mitt problem lenger, og at jeg ikke vil ha han. Jeg lever et helt vanlig liv med jobb, skole og å følge opp barnet vårt, så hverdagene går greit.. Men kjenner enda jeg blir litt lei meg over situasjonen . Det er flaut og ha det sånn, og ingen skjønner helt hvordan det går an heller. Sliter enda med sjalusi og redsel for at han skal finne en annen dame og. Ikke lett dette.

Huff, jeg beklager. Skjønner at det virker som at jeg ikke hører etter altså. Kan gå uker uten at jeg tenker så mye på han, og ikke har kontakt med han, og tror at jeg er ferdig med han, og så PANG, det er jeg visst ikke likevel. Driver å lurer meg selv her hele tiden. Han ringte i dag og hørtes så bra ut, og da kommer savnet og ja avhengigheten min skyllende over meg med en gang. Føler meg ikke helt som et offer vil jeg si, er fullt klar over at jeg har ansvar for mine egne tanker og handlinger. Kan jeg spørre deg hvordan du kom deg utav medavhengigheten yalla? Setter stor pris på svar, og jeg tar alt til meg. Jeg ønsker å komme meg ut av dette og bli helt ferdig. Men skjønner jo at det krever hard jobb og egeninnsats.

Det er greit, og beklager om jeg har vært krass. Får jo vondt av å lese om deg for jeg vet litt om hvordan det er å stå i det du gjør, jeg har vært i forhold til alkoholikere, ruavhengige og er vokst opp i en dysfunksjonell familie for å nevne noe som er relatert.

Ja jeg og lurer meg selv hele tiden, lyver for meg selv. Når jeg begynte i AA skjønte jeg aldri den lyvinga de snakket om, det viste seg at jeg lyver mest for meg selv, big time og tar meg fortsatt i det.


Jeg går til psyk og har vært gjennom tolvtrinnsprogrammet til AA som går igjen i NA, ACA, AL-Anon. Usikker på om det er noe NA for pårørende? Legg merke til ACA: "Vokst opp i alkoholisert eller på annen måte dysfunksjonelt hjem". Det er disse destruktive relasjonsproblemene som går igjen der også. Sier ikke at det angår deg men det er noe og tenke på. Jeg har gått i møter i alle disse gruppene untatt AL-anon, kunne gått der og, jeg går fortsatt etter alkoholikere.

Se litt på forsiden til de forskjellige gruppene om det er noe som fenger. I AA/NA kan du gå på åpne møter. De andre er det bare å gå om det er noe du føler for eller er måtte være praktisk med geografi og slikt.

De selger også mye lektyre som kan være fint å lese.

Skal ikke prakke på 12 tinns programmet på noen, det er bare det jeg har erfaring med utover psyk.

Medavhengigeten vil nok alltid være med meg mer enn alkohol/rus, kan ikke helt se at jeg skal bli kvitt den. Noe for meg ville vært å ta en runde med programmet til Al-Anon eller ACA. Det sitter veldig dypt, så jeg kan bare bli kjent med det og observant og ærlig med hva jeg selv foretar meg i alt hva angår relasjoner.

Hvordan er du i andre relasjoner?

Det er absolutt ikke noe vold/ fare for represalier inn i bildet. Det er han som har forlatt meg, han skjønner selv at han ikke kan klare å leve et normalt familie liv. Jeg skjønner jo selv hvor sykt oppheng jeg har hatt og har på han.. Har kun kontakt pr tlf ca et par ganger i uken nå, av og til mindre. Jeg drar meg vel mest selv nedover med å aldri klare å gi helt slipp. Han har jo muliggjort det på alle måter. Sagt rett ut at han ikke har følelser for meg mer osv. Men så er jeg nok litt grei og ha enda da, når han trenger hjelp.

Hva har nå det med saken å gjøre, jeg har ikke engang tenkt i de baner. Det der høres for meg bare ut som klassisk benektelse som sorterer under "det er alltids noen andre som har det verre" kategorien som jeg selv har for meg selv.

Ja og sånn vil det fortsette og være til du gjør noe med det eller han dør. Og enda verre blir det når det endelig tar slutt og du finner deg en ny rusavhengig eller en med annen avhengighet.

Hva er det snakk om egentlig. Heroin, amfwtamin, hasj? Rus er alt mellom himmel og jord, kjøre på med sprøyter med amfetamin er inne det samme som cannabis. Vare for og komme med eksempel..

Hei Minnie! Jeg ville bare si at jeg har vært i nogenlunde samme situasjon som deg, dog uten barn. Jeg har forøvrig også prøvd min del med rus oppigjennom. Jeg var sammen med en mann som var alkoholiker en gang, og åpenbart ikke bra for meg i det hele tatt. Han drev med mye psykisk mishandling, og til tider var han også fysisk truende. Det tok meg innmari lang tid å komme meg ut av det, mye fordi det ikke alltid er lett å komme til bunns i hvorfor man tiltrekkes av sånne mennesker. For min del handlet det om at jeg i grunn ikke følte jeg fortjente noe bedre.

Jeg vil anbefale deg å dra til biblioteket, og låne med deg boken: "Når kvinner ødsler sin kjærlighet, på menn de gjerne vil redde" - Robin Norwood. Hun har jobbet med dette i mange år, og jeg synes absolutt boken hjalp meg til å forstå hvor dette veldige behovet for å redde håpløse mannfolk kom fra. Når jeg leser det du skriver/og har skrevet, kan det se ut som om vi er/var litt i samme båt. Jeg håper du leser boka, for jeg tror virkelig at det kan sette ting i perspektiv for deg.

Du bør være den viktigste personen i ditt liv, og du er ansvarlig for å passe på at du har det bra. Det ser ikke ut som om du har det så veldig fint akkurat nå, så jeg håper inderlig at du våkner opp snart. Han er ikke verdt det, og han blir ikke bedre om han ikke vil selv. Det ser det ikke ut som om han vil akkurat nå. Det er en helvetes jobb å rydde opp i ett liv preget av både rus og psykiatri, den jobben har jeg vært igjennom selv. Man må ville 100%, for det er ikke mulig å gjøre slikt halvveis.

Jeg håper ikke jeg virka veldig krass her nå

Vet vi noe om hvor lang tid det tar en hjerne å bli "normal" igjen etter medisin/rusmissbruk?
Si man har missbrukt tramadol, ritalin og alkohol over en 2 års-periode.

Jeg tør påstå at det er bred støtte for at f.eks. sniffing fører til løsemiddelskader (som er permanente).

Hei igjen. Hjertelig takk til alle dere som har svart og vil hjelpe meg, veldig takknemlig for det:-) Det er vel noe som går igjen hos de fleste tunge rusmisbrukere at hvis ikke en er ruset, så er det det psykiske som tynger. Han er liksom ikke tilstede i seg selv lenger (hvis det ga mening). Jeg har lest alle svarene, og jeg tar de til meg. Skjønner jo at problemet her ligger hos meg selv og min egen avhengighet til han. I dag har jeg tatt tak og ringt en støttegruppe og skal i møte på torsdag.

Flott å høre. Lykke til

Lykke til !
Håper det går bra. Føler det også burde nevnes at schizofreni kobles til personer som har rust seg i tidlig alder, blant andre ting
Angående hvor lang tid det tar før man blir "frisk" igjen, eller normal, hvis det er noe som heter det, kommer nok ann på personen @kjent grevling

Hei dere:-) Takker for lykkeønskninger. Det var et veldig oppvekkende møte, så skal komme igjen neste torsdag. Til deg som nevner schizofreni så tenker jeg at det er nok ikke unaturlig at han er borti noe sånt. Han går på abilify og skal bruke de i 2 år pga langvarig psykose. Han har hatt 3 psykotiske episoder og brukt flere måneder på å stabeliseres/komme seg utav den igjen. Jeg forstår at den mannen jeg en gang kjente og falt for er borte. Nå må jeg bare klare å komme meg utav hektet mitt på han rett og slett, er veldig klar for det nå etter så mange år med opp og nedturer med han.