Slike ting dukker opp med jevne mellomrom her på forumet, og uten å ha sett den, kan jeg avfeie det som pseudovitenskapelig piss. Energi kommer ikke fra løse luften, så enkelt er det bare, og slike dokumentarer er veldig flinke til å ta slikt ut av sammenhengen, uten å forklare hvor energien kommer fra.

se den! gi den en sjanse, er mega kritisk selv.

men jeg tenker..
når de første menneskene tenkte at jorda var rundt, var dette en helt absurd tanke og disse menneske ble kalt syke eller gale. hva om dette er noe av de samme? bare i vår tid?

Jeg har sett ti minutter av den nå, og jeg er langt fra overbevist. Dette har jeg sett før.

Dette er konspirasjonsteorier, i blandet god gammeldags overtro. Forklaringer som at "maskinene genererer energi ved å imitere en torus", i kombinasjon med noen kornete videoer er kanskje nok til å overbevise enkelte personer, men ikke meg.

Igjen: Energien må komme fra et sted. Forklaringene som blir gitt i videoen (de jeg hørte, hvertfall) bryter direkte med termodynamikkens 2. lov. De kan like gjerne påstå at vann spontant renner oppover.

Slike konsepter blir vurdert fra tid til annen, det skjer tross alt hele tiden at forskere hevder de har vært vitne til mirakuløse resultater i laboratoriene sine, men gjengangeren er at andre forskere ikke klarer å reprodusere disse resultatene. Om det ikke er reproduserbart, er det ikke vitenskap. Så enkelt er det.

Trur ikke de mener at den skal vare evig, men heller at den skal være mulig å bruke på steder som ikke har ressurser. en mer miljøvennlig måte å tenke på.

en maskin som ikke krever masse arbeider osv. for å få det til å gå rundt

Spørsmålet ditt var ikke; "hva om?" Det er et helt annet spørsmål, og man kan sikkert ha gode tanker og følelser om; "hva om vi har uendelig energi uten forurensing?" Alle vil være for dette, men sånn jeg forstod den første posten var; kan dette være sant?

Hvis man skal sette spørsmål ved fysikkens lover slik de står i dag bør man komme opp med en ny, fin, konsis, matematisk modell som forklarer alt som allerede er oppdaget, og i tillegg forklarer det andre du vil bevise. For å gi deg et bilde av hvordan det er å si at våre fysiske lover er feil uten bevis; forestill deg en kirke fylt med tusenvis av ikke-voldelige, fanatiske kristne, og at du så går opp på prekestolen og sier "Gud eksisterer ikke! Jeg har ingen bevis, men jeg tror at Gud ikke eksisterer fordi jeg så en video på youtube som var fasinerende og underholdelsesrik, men for at den skal være korrekt kan ikke Gud eksistere." Hva slags reaksjon vil du få?

Jeg har ikke sett hele videoen, men hører på/så starten mens jeg skriver dette, og dette er en veldig god video. Men den er ikke god sett fra forsknings-perspektiv. Den er god på den måten at den lurer folk til å tro på det den vil at de skal tro. Det er fin grafikk, en mann som stille og rolig forklarer, nesten hypnotisk, slik at man blir sugd inn. Det blir dratt opp ting som "Broke the code", "Found the truth" og/eller "Revealed the secret". Alle brukes spesifikt for å suge deg inn og gjøre at du blir fasinert. De fleste mennesker liker hemmeligheter, og når noen forteller deg en hemmelighet bryr du deg ikke så mye om den er korrekt eller ikke, så lenge du får informasjonen den inneholder. Alt dette satt sammen gir meg inntrykk av at dette ikke er konsis forskning, og at det virker som ønsketenking eller selection-bias i forskning/teorier, noe som overhode ikke hører hjemme i forskning, spesielt i noe som er så spesifikt og rasjonellt som fysikk.

Les noen vitenskaplige artikler, fortrinnsvis innen fysikk, veldig få av dem starter med; "I saw the hidden, secret pattern in nature".

Når det er sagt vil det være uetisk og idiotisk av meg å avfeie teorien uten å engang vite eksakt hva den er, men jeg har ikke engang lyst til å se videoen(mens jeg skriver dette hører jeg fortsatt på videoen, hvorpå de presenterer en konspirasjonsteori om kornsirkler og utenomjordiske vesner. Det satte spikeren i kista for den allerede lille troverdigheten denne videoen hadde i mine øyne). Hvis det om noen år viser seg at teorien var sann, kan jeg leve med valget jeg tok om å ikke se videoen.

Se for deg et hypotetisk uendelig stort biljardbord i et vakuum, i mørket (mange forbehold her, men jeg regner med at du skjønner hvor jeg skal hen). Etter å ha spredd kulene har du ingen mulighet for å vite hvor noen av kulene er, hvordan de spinner, hvor stor hastighet eller retning de har, uten å føle deg frem (la oss anta at vi ikke har noen andre muligheter). I det du fomler deg frem på dette hypotetisk biljardbordet, forandrer du kulenes spinn, retning og hastighet, i bytte mot at du får bestemt disse faktorene, i tillegg til posisjon.

Eller du kan ta å se denne og denne. Og hvis du tviler på dette kan jeg bare si, at kvantefysikk er en av grenene innen fysikken som er best bevist! Den er så og si bedre bevist, enn at jorden er rund! Da det er så mange fysikre og fysikkstudenter som har ment at dette er for villt til å være sant. Så de har utført eksprimenter selv, selvlagde og ikke, alle (som har rot i hvirkeligheten) har bekreftet kvantefysikken! Walter Lewin i filmen er en kjent fysikkprofessor fra MIT.

En liten feil! I sola er det stort sett 4 H (hydrogen) atomer som går over til He (helium)! He har 2 nøytroner og to protoner, mens vanlig H har 1 proton. Så på vanlig H blir elektronet og protonet i 2 av de 4 atomene slått isammen til nøytroner.
Denne prosessen er mindre effektiv enn den vi bruker i hydrogenbomber. Der bruker vi en spesiell isotop av H (³H 1 proton og 2 nøytroner, både proton og nøytroner har en ganske nøyaktig vekt på 1 u, derfor 3 foran H)

Ellers ser du nesten ingen vektforskjeller på de 4 H atomene og 1 He, de er mikroskopiske. Men av størrelsen på c² blir det alikevel enormt med energi! I Hiroshima bomben (Little Boy) var det 0,6 g med materie som gikk over til energi (som du setter i formelen E=mc²
der c=299 792 458 m/s)

Ja selvsagt! Det blir som et bål, du må fore på med ved, hvis du vil det skal brenne!



Det er akkurat dette som er problemet med å få det til å fungere i praksis!
I sola har du også et ennormt trykk p.g.a. gravitasjonen så der er det "bare" 15 000 000 ^oC. I en atombombe er det ca. 20 000 000 ^oC, i en hydrogenbombe (der en faktisk bruker en atombombe som tennsats) 200 000 000 til 300 000 000 ^oC og i den thorus/smultringreaktoren får gassen en temperatur på 150 000 000 til 200 000 000 ^oC. Som du sikker skjønner, og selv om det er veldig lavt trykk i denne gassen, må materie holdes unna en slik temperatur! Denne gassen blir varmet opp med superlasere, der strømmen blir lagret opp over lang tid. Når de avfyres, har de en effekt på omtrent jordens totale strømforbruk (over noen mikro sekunder).
Og det med superledere osv. i thorusen, er for å lage en elektromagnet av den. Så H gassen som føres inn (tror det er av de tyngre isotopene), er ribbet for elektroner, så den blir positivt ladet. Så da brukes de enorme elektromagnetene, til å "klemme" H gassen mot midten i thorusen/smultringen (altså ikke i midten innen for ringen, men i midten av ringen, håper dere skjønner! ) Når disse elektromagnetene brukes, går det mange 1000 A (ampere) (i et vanlig hus er hovedsikringen på normalt 60-120 A).
Så dette er grunnen til at fusjonen blir bare en "blaff", da en ikke har metoder på å pumpe inn mere "brennstoff" (H). Og dette er grunnen til at vi sliter med å få ut mere energi, en det vi putter inn!

Hvis vi løser dette, er igrunn energiproblemet løst en gang for alle!

For det første, fotoner har alltid spinn 1. For det andre, hvordan mener du at å vite fotonets spinn skal bidra til å beregne den målte partikkelens hastighet og posisjon? Jeg forstår rett og slett ikke hvordan du tenker.

For ordens skyld.. Heisenbergs uskarphetsrelasjon er egentlig ikke det samme som observatørproblemet, som er det du og flere her omtaler. Det at man påvirker systemet man måler på er et prinsipp som også gjelder makroskopiske, klassiske systemer, mens uskarphetsrelasjonen skyldes noe annet. Men for all del, uskarphetsrelasjonen forklares ofte med å måle et elektron med et foton, selv om dette egentlig beskriver observatørproblemet, fordi det er en intuitiv måte å se det for seg på.

Uskarphetsrelasjonen følger av to ting: 1) at en subatomisk partikkels posisjon ikke er et punkt, men en sannsynlighetsdistribusjon over et område, og 2) at partikkelens fart følger av den deriverte (endringen langs avstandsaksen) av denne distribusjonen. Sagt mere teknisk, korrekt og presist for de mer matematisk kompetente, de to parameterne er fouriertransformasjoner av hverandre. Det kan være litt vanskelig å forstå, men jeg skal prøve å forklare.

Jeg tror det er lettest å først droppe tanken om partikkelen, og heller tenke på et helt vanlig elektrisk signal. Du har en tidsakse, og du har en akse for spenningen. Når vi måler signalet så kanskje vi ser at det ikke skjer noenting før t=3 sekunder, og da er det en uendelig kort puls som faller ned til null praktisk talt i samme øyeblikk som den skyter til værs, også skjer det ingenting mer. Da kan vi si at signalet er veldefinert i tid. Det finnes bare på ett spesielt tidspunkt. Et annet alternativ er at signalet starter med en gang og går avgårde i en sinusformet bølge inn i uendeligheten.

Så har det seg slik at vi like gjerne kan beskrive de målte signalene med å angi frekvensen i stedet for tiden. Og frekvensen er jo et mål på endringen langs tidsaksen. Det sinusformede signalet vil ha en skarpt definert frekvens. 50 Hz, for eksempel. Hvis vi plotter dette langs en frekvensakse, så vil vi ha en uendelig tynn pigg akkurat på 50 Hz, og null på resten. Og hvis vi plotter det som var en uendelig tynn puls i tiden inn i frekvensaksen, så vil vi se at signalet inneholder alle mulige frekvenser. Man kan godt si at det er en sammensetning av uendelig mange signaler i uendelig mange frekvenser overlagt hverandre, slik at resultatet blir en pigg i tid.

Vi ser da at hvis signalet er skarpt definert i tid slik som pulsen i tid er, så er det fullstendig udefinert i frekvens – det sklir utover hele skalaen og dekker hele aksen ut i uendeligheten; det eksisterer kun ved ett eneste tidspunkt, og i alle mulige frekvenser. Og er signalet skarpt definert i frekvens, så er det tilsvarende udefinert i tid – det har én spesiell frekvens, men sklir utover hele skalaen i tid i en bølgeformet sinus ut i uendeligheten. I tillegg har man alle mellomting. Men desto mer konsentrert det er i tid, desto mer utflytende er det i frekvens, og omvendt. Begge deler kan ikke være konsentrert til et punkt samtidig.

For subatomiske partikler så har posisjon og fart samme forhold som tid og frekvens. Har man bestemt posisjonen til et punkt, så har man en uendelig utflytende fart. Har man bestemt farten til én bestemt hastighet, så har man en uendelig utflytende posisjon. Desto mer man vet om det ene, jo mindre vet man om det andre. Og forholdet mellom disse – altså hvor definert en vilkårlig partikkel er i posisjon mot hvor definert den da kan være i fart – er det som kalles Heisenbergs uskarphetsrelasjon, også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp.

Hvorvidt disse uskarphetene er en del av partikkelen selv, eller bare representerer vår viten om partikkelen, vet man ikke sikkert, og det kan godt hende at dette er prinsipielt umulig å finne ut av.