Jeg ble stoppet av politiet en lørdagskveld da jeg kjørte 2 gutter til byen for 200kr. Jeg var 100% edru og helt nykter, klarte alle tester, til og med å telle baklengs fra 30 til 0, men tok noen sekunder feil når jeg telte fra 0 til 30, da det var mye bråk og høy stressfaktor.
Han ene politibetjenten stolte ikke på meg og ville at jeg skulle bli med på legevakten for å ta noen blodprøver først før jeg ble kjørt hjem, jeg gikk god for det og var 100% samarbeidsvillig. Etter disse prøvene fikk jeg plutselig beskjed om at jeg skulle bli med til arresten..
Dette var jeg helt klart IKKE enig med! Jeg fortalte betjentene om min klaustrofobi og at de heller da måtte sende meg til psykiatrisk. Dette ble bare mottatt med latter og tull fra deres side, og jeg følte meg mer og mer, ja, rett og slett helt jævelig. Jeg prøvde å overbevise de om at jeg ikke måtte havne på glattcelle da jeg kom til å få ett anfall, og jeg ba dem om å ringe min psykolog og min lege. Dette ble bare ignorert! Jeg prøvde også å få til å ringe enten min samboer slik at hun viste hvorfor jeg ikke kom hjem etter denne kjøreturen, men dette ble også bare ignorert! Jeg fikk heller ikke lov til å ringe min far slik at hvertfall en i familien min viste hvor jeg var, igjen ble dette ignorert. De gjorde meg til latter og lot være å svare meg. Etter dette dyttet de meg inn på en glattcelle og igjen bare ignorerte meg.
Jeg følte at alt bare bøyde seg rundt meg og alt ble svart. Jeg hadde vist klikket.
Etter et døgn i denne cellen var jeg helt utslitt etter gjentatte illebefinnende tilstander og mye desperasjon. Jeg hadde vistnok truet alt som kom i nærheten av meg og politiet lekte med meg og lo hele natten, maken til syke mennesker!
En viktighet i denne saken er også for drøy for de offentliges øyne da politiet vistnok viste seg å være korrupte, men dette slapp de unna med. Når jeg snakker om korrupsjon så mener jeg;
Når jeg satt i denne cellen og hadde meg verre, så var vistnok politiet på en razzia i min leilighet der min samboer og en god venn av meg sov (en vi hadde lånt bort gjesterommet til fordi han ikke noe sted å være i julen, han var helt alene og det kunne jeg ikke godta). Under dette besøket beslagla politiet flere ting, blant annet ett glass med knall weed. Men det rareste med denne razziaen var at de bare buste inn og vekte min samboer (hun sover toppløs) og de hadde ingen papirer. Det var kanskje derfor de benektet å ha vært der og det finnes ingen rapport som tyder på at de var der. De tok rett og slett mine gode saker og nektet for å i det hele tatt å ha vært der. I minn rettsak kunne ingen av betjentene huske å ha vært på denne adressen og de benektet at de hadde beslaglagt noe som helst.. Om dette ikke er korrupsjon, så vet ikke jeg..
Nå sitter jeg her og soner en dom for dette, pga. trusler jeg vistnok har sagt i denne tilstanden.
Jeg vet ikke hva dere synes om dette, men jeg har hvertfall mistet all tro på norsk politi.. Kanskje bare fordi jeg er den tiltalte i denne saken, men dette har faktisk skjedd i flere annledninger i dette fylket og det skjer stadig igjen med andre.
Hvor ble det av rapporten om beslag??
Hvor ble det av beslaget?
Hvor ble det av mine rettigheter i denne saken?
Føler meg ynkelig og har fått en opplevelse jeg aldri vil kunne glemme.
Og en ting jeg må legge til som egentlig ikke er for offentlighetens øyne; Hvorfor kommer dere, kjære onkel politi, å stadig kjøper og stjeler amfetamin fra disse makka-dealerne i fylket? Er ikke dette å bryte loven? Føler meg lost uten penger eller røyk, i ett samfunn styrt av cowboyer med onde intensjoner, og det ekke no morsomt, det ekke no gøy, ikke litt en gang.
PS. Jeg tar sterkt avstand fra amfetamin og andre rusmidler enn cannabis, jeg rører så vidt alkohol. Men det er ett lite felles miljø vi alle har blitt klemt under så rusmisbrukere av andre dumme ting er uungåelig.
Han ene politibetjenten stolte ikke på meg og ville at jeg skulle bli med på legevakten for å ta noen blodprøver først før jeg ble kjørt hjem, jeg gikk god for det og var 100% samarbeidsvillig. Etter disse prøvene fikk jeg plutselig beskjed om at jeg skulle bli med til arresten..
Dette var jeg helt klart IKKE enig med! Jeg fortalte betjentene om min klaustrofobi og at de heller da måtte sende meg til psykiatrisk. Dette ble bare mottatt med latter og tull fra deres side, og jeg følte meg mer og mer, ja, rett og slett helt jævelig. Jeg prøvde å overbevise de om at jeg ikke måtte havne på glattcelle da jeg kom til å få ett anfall, og jeg ba dem om å ringe min psykolog og min lege. Dette ble bare ignorert! Jeg prøvde også å få til å ringe enten min samboer slik at hun viste hvorfor jeg ikke kom hjem etter denne kjøreturen, men dette ble også bare ignorert! Jeg fikk heller ikke lov til å ringe min far slik at hvertfall en i familien min viste hvor jeg var, igjen ble dette ignorert. De gjorde meg til latter og lot være å svare meg. Etter dette dyttet de meg inn på en glattcelle og igjen bare ignorerte meg.
Jeg følte at alt bare bøyde seg rundt meg og alt ble svart. Jeg hadde vist klikket.
Etter et døgn i denne cellen var jeg helt utslitt etter gjentatte illebefinnende tilstander og mye desperasjon. Jeg hadde vistnok truet alt som kom i nærheten av meg og politiet lekte med meg og lo hele natten, maken til syke mennesker!
En viktighet i denne saken er også for drøy for de offentliges øyne da politiet vistnok viste seg å være korrupte, men dette slapp de unna med. Når jeg snakker om korrupsjon så mener jeg;
Når jeg satt i denne cellen og hadde meg verre, så var vistnok politiet på en razzia i min leilighet der min samboer og en god venn av meg sov (en vi hadde lånt bort gjesterommet til fordi han ikke noe sted å være i julen, han var helt alene og det kunne jeg ikke godta). Under dette besøket beslagla politiet flere ting, blant annet ett glass med knall weed. Men det rareste med denne razziaen var at de bare buste inn og vekte min samboer (hun sover toppløs) og de hadde ingen papirer. Det var kanskje derfor de benektet å ha vært der og det finnes ingen rapport som tyder på at de var der. De tok rett og slett mine gode saker og nektet for å i det hele tatt å ha vært der. I minn rettsak kunne ingen av betjentene huske å ha vært på denne adressen og de benektet at de hadde beslaglagt noe som helst.. Om dette ikke er korrupsjon, så vet ikke jeg..
Nå sitter jeg her og soner en dom for dette, pga. trusler jeg vistnok har sagt i denne tilstanden.
Jeg vet ikke hva dere synes om dette, men jeg har hvertfall mistet all tro på norsk politi.. Kanskje bare fordi jeg er den tiltalte i denne saken, men dette har faktisk skjedd i flere annledninger i dette fylket og det skjer stadig igjen med andre.
Hvor ble det av rapporten om beslag??
Hvor ble det av beslaget?
Hvor ble det av mine rettigheter i denne saken?
Føler meg ynkelig og har fått en opplevelse jeg aldri vil kunne glemme.
Og en ting jeg må legge til som egentlig ikke er for offentlighetens øyne; Hvorfor kommer dere, kjære onkel politi, å stadig kjøper og stjeler amfetamin fra disse makka-dealerne i fylket? Er ikke dette å bryte loven? Føler meg lost uten penger eller røyk, i ett samfunn styrt av cowboyer med onde intensjoner, og det ekke no morsomt, det ekke no gøy, ikke litt en gang.
PS. Jeg tar sterkt avstand fra amfetamin og andre rusmidler enn cannabis, jeg rører så vidt alkohol. Men det er ett lite felles miljø vi alle har blitt klemt under så rusmisbrukere av andre dumme ting er uungåelig.