Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  50 22211
Jeg har ruset meg hver dag, og da mener jeg virkelig hver dag, i mange år. Hele tiden, på alt mulig. Jeg har aldri vært voksen, arbeidende, ansvarsfull, omsorgsfull eller på andre måter "flink". Jeg har bare vært ruset. Mange ville nok påstå at jeg har kastet vekk hele livet mitt, selv ville jeg svart at jeg har forbedret det. Samtidig forteller den lille delen av selvinnsikt jeg har igjen at det neste året vil være det viktigste i mitt liv, og uansett hvor "fint" det har gått så langt vil ikke rusmissbruken være forenelig med fremtiden jeg ønsker. For å kunne vurdere det jeg lurer på blir en fort tvungen til å forstå rusbildet, så en kortversjon av historikken er ikke til å unngå:

En dragning mot rus har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og rundt 16-års alderen startet leken forsiktig med hasj. Når tenårene var over og verneplikten var gjennomført var dog tiden for nysgjerrig flørt forbi, og rusen ble fort en stadig mer integrert del av livet mitt. I første omgang var jeg for det meste bare en ivrig røyker av hasj med en forkjærlighet for amfetamin og piller en helg eller to i måneden. Var det annet dop i omløp sa jeg aldri nei, men i det store bildet blir disse dråper i havet.

Et år gikk før amfetaminen snek seg fra lørdagskvelden til mandagen og videre ut i uken. Et sted mellom 8 måneder og et år var jeg kontinuerlig ruset på amfetamin, uten at dette medførte noen reduksjon av ovennevnte inntak. Mye alkohol og bedre tilgang på øvrige stoffer som MDMA, GHB/GBL, kokain og diverse benzoer medførte videre økning, og jeg prøvde heroin for første gang. Jeg skjønte etterhvert at jeg hadde dratt strikken litt langt, og bestemte meg for å slutte med amfetamin. Det gjorde jeg, og amfetaminbruken ble kraftig redusert - noe den fortsatt er den dag i dag. Jeg sluttet også å drikke meg blackout-dritings hver helg, og å være stein ble en kveldsaktivitet heller enn en livsstil.

Med de opprinnelige "problemene" minimalisert var det kokain og GHB som dominerte rusbildet. Heroin ble stadig mer vanlig, men det var fortsatt noe som forekom en gang i blant. Et år med "litt av hvert" fulgte på. Jeg tok ikke noe spesielt hver dag, avhengig av hva jeg hadde liggende og hvem jeg var med kunne en mandags kveld utarte seg til alt fra noen streker kokain og en spliff til å farte rundt på heroin og amfetamin.

Det neste året skjedde det som måtte skje, og som alle med erfaring allerede har forstått begynte det å ta litt heroin å bli en stadig mer triviell aktivitet. GHB ble også brukt i større omfang. En personlig hendelse fant sted, og heroin sluttet jeg med. Jeg trappet også ned på mye annet, og ting gikk ganske greit en periode.

Så kom januar i år, og jeg så ganske lyst på tiden fremover. Men så måtte jeg selvsagt overgå meg selv, og etter en måned med lite rus "trengte" jeg litt heroin for å få unnagjort noe. Det var nesten umerkelig, akkurat som om hjernen nektet å la meg se selv at jeg tok heroin hver dag. Jeg kunne gjerne gå uten en dag, merke litt ubehag, bekrefte for meg selv at jeg ikke var avhengig - og så kjøpe et gram til. 2 måneder ut klarte jeg ikke lure meg selv mer, men siden jeg var nødt til å fungere optimalt den kommende tiden endte jeg opp med å akseptere avhengigheten og heller adressere den når jeg hadde tid.

Jeg har loggført bruken, og den siste måneden var jeg oppe i ca 15 gram heroin kombinert med 4 mg sub daglig. Amfetamin, kokain, weed og MDMA avløser hverandre fra dag til dag.

Som sagt som gjort - nå har jeg kommet svært langt i å avvende meg fra heroin. Jeg bruker nå 10% av hva jeg brukte for 10 dager siden, og det skal være ute av hverdagen min innen måneden. Jeg ruser meg enda hver dag, men jeg har faktisk såvidt begynt å tro på at jeg kanskje kan klare å ikke være ruset resten av livet.

Jeg har aldri i feilet i å gjøre noe jeg "må" gjøre og er innstilt på, og resten av livet mitt avhenger av at jeg klarer dette. Men hva faen skjer etter det? Jeg er for å være ærlig livredd for hvem det er som står igjen når rusmidlene forlater kroppen og sannheten kommer frem. Kommer jeg til å være helt ødelagt? Kommer jeg til å klare å begynne et liv der ikke bare jeg er nøktern - men faktisk må fungere på arbeid så vel som sosialt? Jeg føler ofte at den personen jeg har blitt over årene med rus er en jeg mye heller vil være enn den jeg lå an til å bli før.

Problemstillingen blir veldig uklar her, men jeg vil gjerne høre hvordan dere som har vært i lignende situasjoner har opplevd det. Alle tips og innspill er velkommen.
Selv har jeg pause fra hasj, for meg funker det bedre enn å si jeg har slutta. Sier jeg til meg selv at jeg har sluttet kan jeg merke lysten til å gjøre det igjen, savnet blir så stort, det blir kanskje stort fordi jeg nekter meg selv det mentalt. Jeg vet ikke.

Har jeg pause så sier jeg til meg selv at jeg ikke har nektet meg stoffet, jeg har bare pause fra det, og da blir ikke det mentale presset så stort. Lager det mening?

Gratulerer med milepælen i livet ditt.
Rusmidler er sterke saker, noe er så jævla sterkt at folk ikke tør å tenke tanken på å trappe ned og eventuelt slutte. Selv bruker jeg omtrent aldri narkotika. Har blitt en joint eller en liten hasj en gang i blant på fest men utenom det? Aldri! Må si at du virker som en ganske sterk person og er det noe du virkelig vil fullføre så greier du det. Viljestyrken kan være ti ganger sterkere enn abstinensene fra heroinslutt.

Eneste jeg egentlig kan komme med er at jeg har sluttet med snus, ikke store greiene å skryte av men det krevde en kakebit av viljekaka mi. Når du har fått fram eye of the tiger og er fast bestemt på noe så greier du det, det handler ikke om du får tilbakeslag. Det handler om at hvis du greier det akkurat der og da, så vokser viljen og selvfølelsen din og det er faen meg en rus det også. Følelsen av mestring!

Råder deg til å finne noe annet som okkuperer deg litt, som du virkelig interesserer deg i. Start på et prosjekt for deg selv eller noe. Hvis du har litt mot og har lyst så greier du å fungere i arbeid og kunne fungere sosial.

Jeg har hatt noen tyngre perioder i livet mitt men det er rett og slett i motbakke det går oppover. Finn din indre motivasjon så overkommer du HVA du vil!

Dette ble kanskje mer en liten motivasjontekst, men den kommer vel som alt annet godt med.

You win some, you lose some, and some get rained out, but you gotta suit up for them all- Øynene rettet mot mål!

heartslava som ønsker deg lykke til videre på livets eventyr.
Bra! -dette er vel det ALLER mest oppegående jeg noengang har lest fra en som bruker dop.

Og du var sikkert dopet/ruset når du skrev dette...
-Ikke desto mindre: Den hyggelige, reflekterte og observante personen som skrev dette innlegget: han forsvinner ikke når han er nykter.

-Slett ikke.

Han må vel bare finne et nytt mål i livet?
Og det tipper jeg at han klarer...
Herre(Gud/Allah/Vishnu), om du vil være til nytte for menneskeheten, så fikser du det.
Garantert.
Nok av oppgaver å ta fatt på her...!
:-)
Kast deg på studier. (Medisin/andre omsorgsyrker) Bli toller! Eller politi. (Du kan jo triksene!)
Prøv deg som forfatter. (Du er jo GOD til å skrive historier...!)
Jobb på REMA. Svett ut abstinensene mens du gjør noe nyttig for samfunnet.
IKEA? Bilklargjører? Ta sertifikat for truck! -Der har du mange jobber...!

Jeg kan jo ikke styre ditt liv. Slett ikke.
Men DU KAN. (Styre ditt liv, selvfølgelig.)

Vil du NAVE? La alle oss andre betale for deg?
-Det kan funke, en stund i alle fall.
Eller vil du BIDRA?
Da tar du den ALLER kjipeste jobben du kan finne, og utfører den ypperlig i ett års tid...
-Så søker du deg videre.
:-)

Fremtiden er din!

(PS. Hvis du fortsetter med dop (Kokain GHB hasj eller andre substanser), så vil du før eller siden ende opp hos meg.)

I tvunget psykisk helsevern.

Pasientene mine har det ikke kult. Slett ikke.

De har begått drap, eller har null sykdomsinnsikt, eller de er psykotiske...

IKKE gå så langt!

:-)

Oki?!


:-)
Tøffetom. Narkomane jeg har kjent, særlig de første årene såklart, er alltid i ferd med å slutte, de trapper ned og er "på vei" til å bli nyktre. Du vet hva jeg mener om dette, jeg har liten tro på det som ikke skjer i dag men må utsettes til slutten av måneden. Motivasjonen varierer, om to uker kanskje den ikke er der mer.

Nedtrapping kan funke, men sjeldent alene dessverre.
Du virker oppegående mtp. ditt forbruk. Da snakker jeg ut fra folk jeg kjenner, venner og bekjente som har blitt forandret av dopbruk. Som har fått serotoninsyndrom og må bruke 4-5 forskjellige medisiner om dagen for å føle noe som helst. Eller blitt psykotiske og havna i ett slags paranoid-psykose tilstand over lengre tid.

Poenget mitt er at de berga tilslutt de også. De tok grep og trakk seg sammen, fikk seg jobb og andre interesser.

Dop kan ofte maskere hvem du egentlig er. Jeg har drevet med en god del substanser selv, dog ikke like utstrakt som deg men har brukt amfetamin i 5-6 år og hasj i 7 år ca. Er for tiden nykter og skal være det en stund. For meg handler det om en viss frykt for å ikke oppnå sitt eget potensiale om jeg føkker opp for mye. Det skal dog nevnes at jeg ikke har føkka opp så mye som jeg har kunne gjort. Har kommet unna en god del ting mye lettere enn forventet mtp. hva som faktisk kunne skjedd.

Ta dag for dag og tenk på det negative bruken din bringer deg, så finner du nok motivasjonen du trenger. Alle er forskjellige og alle har forskjellige nivåer av avhengighet. Jeg er omgitt av stonere dag ut og inn men røyker ikke selv lenger. Mitt problem er tålmodigheten min når det gjelder nyktring, jeg sliter litt i det lange løp med motivasjon fordi jeg innerst inne ikke syns det er noe galt med diverse substanser(naturlige visstnok) om man har peiling på hva man gjør men det går fort over en grense man selv ikke merker og så påvirker det resten av livet ditt før du vet ordet av det.

Lykke til mann
Må legge til noe. Jeg tror ikke du er ødelagt. Du er smart og har ikke mistet alt. Det kan være en god ting, men det er også en dårlig ting fordi det gjør at du ikke forstår hvor alvorlig det du leker med er. Det er en prosess å slutte, du må regne med at det vil være tøft i en periode. Noen rundt deg burde vite hva du går gjennom så du har litt støtte.

Jeg tror ikke veien er å slutte med opiater og fortsette å kjøre like hardt på alt annet. Det er en grunn til at folk som misbruker sentralstimulerende stoffer så ofte havner på heroin til slutt - det er for slitsomt, rett og slett.
Det jeg lurer på er hvordan en kropp og et hode kan tåle all den dritten
Beste tipset er bare Toughen the fuck up. Så langt har du jo hatt en fin utvikling. Fortsett den så kan du ihvertfall prøve ut en rusfri tilværelse.

Noe jeg tror kan være smart er å bytte litt vennekrets. Prøv å kontakt noen gamle kjente som ikke bruker rusmidler og tilbring tid med dem.

Siden du har vært så mye rusa i livet ditt bør du oppleve litt andre sider av livet for å se om det har noe tilby deg.

Noen sier at å leve som et A-4 menneske er kjedelig og at et liv uten rus er kjipt. Vær smart og test det ut før du avviser andre livsstiler. Men bare at du klarer å se at det du har gjort ikke vil fungere i det lange løp så vil jeg si du er over den verste kneika som faktisk er å være ærlig med seg selv. Veldig bra.

Husk å harden the fuck up og lykke til videre!
Sitat av lynzh Vis innlegg
Selv har jeg pause fra hasj, for meg funker det bedre enn å si jeg har slutta. Sier jeg til meg selv at jeg har sluttet kan jeg merke lysten til å gjøre det igjen, savnet blir så stort, det blir kanskje stort fordi jeg nekter meg selv det mentalt. Jeg vet ikke.

Har jeg pause så sier jeg til meg selv at jeg ikke har nektet meg stoffet, jeg har bare pause fra det, og da blir ikke det mentale presset så stort. Lager det mening?

Gratulerer med milepælen i livet ditt.
Vis hele sitatet...
Ja, jeg kan ærlig innrømme at jeg aldri kommer til å pr definisjon slutte. Men jeg vil kunne gå gjennom en dag uten å konsekvent oppsøke en eller annen form for rus, jeg vil kunne dra fram cola'n på en god fest eller en spliff på hyttetur. Men å stå opp en solskinnsdag for å røyke noe heroin og sprute speed i ræven før jeg setter meg ned for å gjøre ingenting vil jeg bli ferdig med. Tanken på å "slutte helt" er så fjern for meg at det ikke hadde vært vits å prøve engang.

Takk for gratulasjonen, dog den er litt prematur.

Sitat av heartslava Vis innlegg
Råder deg til å finne noe annet som okkuperer deg litt, som du virkelig interesserer deg i. Start på et prosjekt for deg selv eller noe. Hvis du har litt mot og har lyst så greier du å fungere i arbeid og kunne fungere sosial.

heartslava som ønsker deg lykke til videre på livets eventyr.
Vis hele sitatet...
Tingen er at jeg teknisk sett er ganske "okkupert", og om ikke lenge så må jeg begynne i en fast jobb. Ikke i kassen på rema, men faktisk hva de fleste vil definere som en relativt krevende jobb. Det er her jeg er redd for å faile, om jeg begynner å inkorporere hverdagsrusen i den nye livsstilen vet jeg at jeg aldri vil bli noe bedre enn hva jeg er nå.

Sitat av Princeultra Vis innlegg
Bra! -dette er vel det ALLER mest oppegående jeg noengang har lest fra en som bruker dop.

Og du var sikkert dopet/ruset når du skrev dette...
-Ikke desto mindre: Den hyggelige, reflekterte og observante personen som skrev dette innlegget: han forsvinner ikke når han er nykter.

-Slett ikke.

Han må vel bare finne et nytt mål i livet?
Og det tipper jeg at han klarer...
Herre(Gud/Allah/Vishnu), om du vil være til nytte for menneskeheten, så fikser du det.
Garantert.
Nok av oppgaver å ta fatt på her...!
:-)
Kast deg på studier. (Medisin/andre omsorgsyrker) Bli toller! Eller politi. (Du kan jo triksene!)
Prøv deg som forfatter. (Du er jo GOD til å skrive historier...!)
Jobb på REMA. Svett ut abstinensene mens du gjør noe nyttig for samfunnet.
IKEA? Bilklargjører? Ta sertifikat for truck! -Der har du mange jobber...!

Jeg kan jo ikke styre ditt liv. Slett ikke.
Men DU KAN. (Styre ditt liv, selvfølgelig.)

Vil du NAVE? La alle oss andre betale for deg?
-Det kan funke, en stund i alle fall.
Eller vil du BIDRA?
Da tar du den ALLER kjipeste jobben du kan finne, og utfører den ypperlig i ett års tid...
-Så søker du deg videre.
:-)

Fremtiden er din!

(PS. Hvis du fortsetter med dop (Kokain GHB hasj eller andre substanser), så vil du før eller siden ende opp hos meg.)

I tvunget psykisk helsevern.

Pasientene mine har det ikke kult. Slett ikke.

De har begått drap, eller har null sykdomsinnsikt, eller de er psykotiske...

IKKE gå så langt!

:-)

Oki?!


:-)
Vis hele sitatet...
Jeg er hvert øyeblikk ferdig med en svært ettertraktet utdannelse. Og ja, jeg skrev denne posten med rivotril, weed, kokain og amfetamin innabords. Takk uansett

Sitat av Susanna Vis innlegg
Tøffetom. Narkomane jeg har kjent, særlig de første årene såklart, er alltid i ferd med å slutte, de trapper ned og er "på vei" til å bli nyktre. Du vet hva jeg mener om dette, jeg har liten tro på det som ikke skjer i dag men må utsettes til slutten av måneden. Motivasjonen varierer, om to uker kanskje den ikke er der mer.

Nedtrapping kan funke, men sjeldent alene dessverre.
Vis hele sitatet...
Det vet jeg. Og jeg mener ikke å si at jeg skal kjøre på til slutten av måneden, grunnen til at jeg setter det som deadline er at jeg får tid da som tvinger meg til å være clean - hvilket forhåpentligvis skaper et nøkternt grunnlag jeg kan ta med meg hjem.

Den narkomane nedtrappende typen kjenner jeg godt til, og jeg vet jeg kan forveksles med en ut ifra hva jeg skriver. Men jeg har faktisk trappet ganske betydelig ned uavhengig av hvordan du ønsker å se det, og jeg tror faktisk ikke at jeg kommer til å falle tilbake til der jeg var for en måned siden uansett.

Sitat av Kaptein Snus Vis innlegg

Ta dag for dag og tenk på det negative bruken din bringer deg, så finner du nok motivasjonen du trenger. Alle er forskjellige og alle har forskjellige nivåer av avhengighet. Jeg er omgitt av stonere dag ut og inn men røyker ikke selv lenger. Mitt problem er tålmodigheten min når det gjelder nyktring, jeg sliter litt i det lange løp med motivasjon fordi jeg innerst inne ikke syns det er noe galt med diverse substanser(naturlige visstnok) om man har peiling på hva man gjør men det går fort over en grense man selv ikke merker og så påvirker det resten av livet ditt før du vet ordet av det.

Lykke til mann
Vis hele sitatet...
Hva negativt bringer rusen meg? Svaret er åpenbart, men fortsatt ikke. Den personen jeg var for 6 år siden var gjerne ikke noen rusmissbruker, men han var faen meg udugelig på alle andre områder. Det er litt dette som skremmer meg, tenk om det er han som står igjen når jeg blir nøktern?

Sitat av Taurean Vis innlegg
Det jeg lurer på er hvordan en kropp og et hode kan tåle all den dritten
Vis hele sitatet...
Det er litt det spørsmålet er - har den tålt det?
Jeg har loggført bruken, og den siste måneden var jeg oppe i ca 15 gram heroin kombinert med 4 mg sub daglig.
Vis hele sitatet...
15 gram heroin daglig? Er dette en vanlig mengde for en tung bruker?

( beklager off topic, men ble litt nysgjerrig på mengden her. Har aldri brukt dop selv, men trodde ikke at det gikk med slike mengder... )
Sitat av Kongen Vis innlegg
15 gram heroin daglig? Er dette en vanlig mengde for en tung bruker?

( beklager off topic, men ble litt nysgjerrig på mengden her. Har aldri brukt dop selv, men trodde ikke at det gikk med slike mengder... )
Vis hele sitatet...
Jeg oppfattet det som 15g som for siste måneden og 4 mg sub daglig.

15g pr dag hadde vært dødelig :P
Takk Onibawan Det gir mer mening.
[/quote]
Hva negativt bringer rusen meg? Svaret er åpenbart, men fortsatt ikke. Den personen jeg var for 6 år siden var gjerne ikke noen rusmissbruker, men han var faen meg udugelig på alle andre områder. Det er litt dette som skremmer meg, tenk om det er han som står igjen når jeg blir nøktern?



Det er litt det spørsmålet er - har den tålt det?[/quote]

Du kommer fortsatt til å være deg selv, du finner bare ut av det ved å nyktern. Du har jo vokst iløpet av tida du har rusa deg, selv om du ikke har vokst på lik linje med nøkterne folk. Vanskelig for meg å si så mye om det uten å kjenne til deg / din situasjon osv.
Sitat av Kongen Vis innlegg
( beklager off topic, men ble litt nysgjerrig på mengden her. Har aldri brukt dop selv, men trodde ikke at det gikk med slike mengder... )
Vis hele sitatet...
Er bare å komme med spørsmål om noen skulle lure på noe, du har ihvertfall fått svar På det verste har jeg tatt opp mot 3 gram på et døgn, men det er ikke representativt. Utover dette så må du huske jeg sniffer og røyker, har aldri engang vurdert å skyte. Dette gir litt lavere biologisk tilgjengelighet og følgelig er ikke dosene direkte overførbare til hva tilfellet er for sprøytenarkomane.

Sitat av Kaptein Snus Vis innlegg
Du kommer fortsatt til å være deg selv, du finner bare ut av det ved å nyktern. Du har jo vokst iløpet av tida du har rusa deg, selv om du ikke har vokst på lik linje med nøkterne folk. Vanskelig for meg å si så mye om det uten å kjenne til deg / din situasjon osv.
Vis hele sitatet...
Er vel ikke så sikkert det? De fleste forandrer seg når de er ruset, kanskje forandringen er for det bedre? Føler rusen er ansvarlig for nesten alt jeg har utrettet, og føler jeg kommer til å sitte igjen hjelpeløs uten..
Sist endret av Tøffetom; 18. juni 2013 kl. 19:39.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Er vel ikke så sikkert det? De fleste forandrer seg når de er ruset, kanskje forandringen er for det bedre? Føler rusen er ansvarlig for nesten alt jeg har utrettet, og føler jeg kommer til å sitte igjen hjelpeløs uten..
Vis hele sitatet...
Det er ganske skremmende at du føler det sånn..
dei som tar rusmidler er svake mennesker.

og til dere som skal si "ja men eg hadde ein vanskelig oppvekst er bare ein dårlig unnskyldning"

har ein sikrel av venner som har hatt ein vanskelig oppvekst og som bur i rusmiljø som ikkje tar rus
Sitat av andreas929 Vis innlegg
dei som tar rusmidler er svake mennesker.

og til dere som skal si "ja men eg hadde ein vanskelig oppvekst er bare ein dårlig unnskyldning"

har ein sikrel av venner som har hatt ein vanskelig oppvekst og som bur i rusmiljø som ikkje tar rus
Vis hele sitatet...
For noe humbug.

Er ingen ting som sier at de som ruser seg er svakere mennesker.

Ta deg 10 minutter og les deg opp på avhengighet før du spyr ut dumme kommentarer.
Du er et svært oppegående menneske og det kommer du til å være om du slutter også. Det kan nok bli tøffe tak og du blir nødt til å jobbe deg gjennom vanskelige tider istedet for å forsvinne bort fra dem.

Jeg har aldri vært avhengig av så tunge stoffer som det du har, men jeg vet hvordan det føles å "komme tilbake til verden". Ruser meg ofte, selv om det stort sett er på lovlig vis nå for tiden. Ble nødt til å ta en pause på 2 måneder i vår og da merket jeg virkelig hvor sterkt rusen står i mitt liv. Mange dager tålte jeg ikke trynet på meg selv og livet så ganske mørkt ut.

Minte meg veldig om Anne-Kat Hærland i skogen med en avholds friluftskar; "Men kommer du ikke til et punkt hvor du ikke klarer mer virkelighet?!". Godt sagt.

Behold troen på deg selv, samme hva. Jeg støtter meg ofte på sitater, og setninger jeg gjentar for meg selv, for å komme meg gjennom vanskelige perioder. Vet ikke om det kan hjelpe for deg, men jeg synes det er nyttig. Føler meg stort sett like crappy i øyeblikket, men det hjelper på optimismen for fremtiden.

Kan gi deg ett i første omgang: "Whether you think you can, or think you can't. You're right."
Sitat av andreas929 Vis innlegg
dei som tar rusmidler er svake mennesker.

og til dere som skal si "ja men eg hadde ein vanskelig oppvekst er bare ein dårlig unnskyldning"

har ein sikrel av venner som har hatt ein vanskelig oppvekst og som bur i rusmiljø som ikkje tar rus
Vis hele sitatet...
De som argumenterer med irrelevante poeng understøttet av ingenting formulert med de artikulære evnene til en barneskoleelev er ubrukelige mennesker.
Sitat av andreas929 Vis innlegg
dei som tar rusmidler er svake mennesker.

og til dere som skal si "ja men eg hadde ein vanskelig oppvekst er bare ein dårlig unnskyldning"

har ein sikrel av venner som har hatt ein vanskelig oppvekst og som bur i rusmiljø som ikkje tar rus
Vis hele sitatet...
Trådstarter har da aldri påstått at han hatt en dårlig oppvekst? Du har et trangsynt syn på rus. Eller så er fryktelig mange av oss svake mennesker. Min historieprofessor på Columbia mente at mennesker generelt har brukt utrolig med tid på å finne rus og å ruse seg. Helt siden jeger- og samlerkulturen.

Sitat av Tøffetom Vis innlegg
De som argumenterer med irrelevante poeng understøttet av ingenting formulert med de artikulære evnene til en barneskoleelev er ubrukelige mennesker.
Vis hele sitatet...
Hvor er "like" knappen?
Å, der ja
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Det er litt det spørsmålet er - har den tålt det?
Vis hele sitatet...
Etter hva vi kan lese her, så vil jeg si ja, så absolutt.
Om rusen har ødelagt deg er det bare du som vet. Jeg ville sagt nei, bare pga det er teoretisk mulig og av måten du fremstiller det på. Alt avhenger av hvordan du er som person, hvordan din sosiale intelligens er, om angst og stress er en stor del av livet ditt og mange andre ting som det ikke er noe vits i å definere siden det er et helhetsbilde. At du var en annen person før og at du automatisk går tilbake til "han" når du slutter skjer ikke. Du har kommet et stykke på vei, levd gjennom erfaring og tilegna deg informasjon om deg selv. Du har voks og er ikke den samme personen som for 5-10 år siden. At du kanskje sitter igjen som en uansvarlig liten gutt i en mannekropp er heller ikke umulig. Du er den personen du er nå, og kanskje du ikke har en unnaslutrende innstilling til livet, eller kanskje du har det, men ikke vil innse det. Uansett så er du den du er. Når man er dypt inne i rusen og hele pakka på den måten vokser man stort sett lite i forhold til gjevnaldrende. Du har selvfølgelig vokst, og jeg snakker selvfølgelig om psykisk, siden fem år i den alderen er en helt sinnsyk tid hvor man forandrer seg og vokser opp. Du kan henge etter, kanskje ikke. Er du ødelagt, det vet bare du svaret på. Uansett, slutter du å ruse deg 24/7, begynner å jobbe og alle sånne ting er det snakk om måneder før du har tilpassa deg samfunnet rundt deg på en normal måte, så lenge du ikke har andre problemer.

Utover det kan jeg nevne at jeg rusa meg på samme måte som deg før. Startpunktet mitt var angst og depresjoner. Rusa meg i mange år. Jeg føler ikke at bruket har gjort noe værre, men jeg gikk glipp av dyrebar tid til å fikse problemene mine og hang langt etter, og at det tar lenger tid å ordne opp i ting nå. Jeg henger også langt etter med jobb og utdannelse, men det er ikke ditt tilfelle. Sånn sett fucka det meg opp litt, men ikke på den ekstreme måten man skulle tro. Jeg er 25 år nå. Har flere kompiser i lignende situasjon som klarer seg helt bra.

Igjen, alt avhenger av hvordan du er som person, men det kan hende du ikke vet det siden du kanskje ikke har blitt pressa, eller sluntra mye unna følelser osv, og levd i din egen boble. Da er det bare en måte å få svaret på.
Du vil sikkert føle at alt er tomt og kjedelig som nykter, men det går over. Etter innleggene dine å dømme er du en ganske intelligent fyr så jeg tror du er alt annet enn ødelagt.
Sitat av strikkball Vis innlegg
Om rusen har ødelagt deg er det bare du som vet. Jeg ville sagt nei, bare pga det er teoretisk mulig og av måten du fremstiller det på. Alt avhenger av hvordan du er som person, hvordan din sosiale intelligens er, om angst og stress er en stor del av livet ditt og mange andre ting som det ikke er noe vits i å definere siden det er et helhetsbilde. At du var en annen person før og at du automatisk går tilbake til "han" når du slutter skjer ikke. Du har kommet et stykke på vei, levd gjennom erfaring og tilegna deg informasjon om deg selv. Du har voks og er ikke den samme personen som for 5-10 år siden. At du kanskje sitter igjen som en uansvarlig liten gutt i en mannekropp er heller ikke umulig. Du er den personen du er nå, og kanskje du ikke har en unnaslutrende innstilling til livet, eller kanskje du har det, men ikke vil innse det. Uansett så er du den du er. Når man er dypt inne i rusen og hele pakka på den måten vokser man stort sett lite i forhold til gjevnaldrende. Du har selvfølgelig vokst, og jeg snakker selvfølgelig om psykisk, siden fem år i den alderen er en helt sinnsyk tid hvor man forandrer seg og vokser opp. Du kan henge etter, kanskje ikke. Er du ødelagt, det vet bare du svaret på. Uansett, slutter du å ruse deg 24/7, begynner å jobbe og alle sånne ting er det snakk om måneder før du har tilpassa deg samfunnet rundt deg på en normal måte, så lenge du ikke har andre problemer.

Utover det kan jeg nevne at jeg rusa meg på samme måte som deg før. Startpunktet mitt var angst og depresjoner. Rusa meg i mange år. Jeg føler ikke at bruket har gjort noe værre, men jeg gikk glipp av dyrebar tid til å fikse problemene mine og hang langt etter, og at det tar lenger tid å ordne opp i ting nå. Jeg henger også langt etter med jobb og utdannelse, men det er ikke ditt tilfelle. Sånn sett fucka det meg opp litt, men ikke på den ekstreme måten man skulle tro. Jeg er 25 år nå. Har flere kompiser i lignende situasjon som klarer seg helt bra.

Igjen, alt avhenger av hvordan du er som person, men det kan hende du ikke vet det siden du kanskje ikke har blitt pressa, eller sluntra mye unna følelser osv, og levd i din egen boble. Da er det bare en måte å få svaret på.
Vis hele sitatet...
Det er godt å høre at du klarer deg, og det gir meg virkelig troen på at dette skal kunne gå. Hva var det du tok, og hvor lenge holdt du på?

Dette med at jeg har holdt meg i løypa mtp utdanning er egentlig noe som skremmer meg like mye som det betrygger. Jeg vet at innen et halvt år så skal jeg etter planen kastes ut i en krevende arbeidshverdag omgitt av mennesker som har gjort "alt" riktig - hele livet. Mens jeg har sittet stein og sett på tv-serier, gamet, surret rundt og på andre måter kastet bort alle åpninger for å utvikle meg.

Uansett, kudos til deg som har klart det.
Jeg begynte i tidlig alder, og gikk etterhvert over til daglig amfetamin, pillebruk, ghb og alle sånne stoffer, inkl. psykedelika, før jeg endte karrieren med å skyte heroin. Sisten der høres mye værre ut for vanlige folk enn hvordan situasjonen egentlig var.

Jeg kjenner mange mennesker som har klart seg, blant dem er ekskjærester og andre venniner som kom seg ut av greia og ble gravide og andre som slutta etter ungdomstida, og dem fungerer helt vanlig med jobb og mange venner. Greia er at du må slutte. Det å få barn og lignende forpliktelser er noe som er et hardt spark to get shit done. Uten en driv, noe som man kan finne overalt, blant annet i en jobb eller hobby, svever man bare med sitt samme gamle. Og jeg kjenner mange av dem også, og det er de som failer. Man må slutte med hardbruket når man er ung. Ikke bare pga avhengighet og sånt, men struktur og disiplin er viktige egenskaper, og så lenge man bare surrer, går man glipp av dem og vinduet forsvinner.

Jobb og sånt er ikke noe stress. Det lærer du deg fort og du takler ting når dem dukker opp. Det er null stress. Problemet er å slutte å være en mongo som gir faen. Om du begynner i en jobb, men ikke klarer å beholde den så er du fucked, ikke sant. Da havner du i ustrukturert-land. Gammelt spor, gamle vaner. Du er på ingen måter bak noen andre nå du i det store bilde. Du har mulighetene foran deg, alle andre direkte kunnskaper til en mulighet kommer fort. Så lenge du takler det. Du må bare jobbe med deg selv. Du må bare gi gass.
Sist endret av strikkball; 19. juni 2013 kl. 17:28.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Da har jeg detoxet og vært nøktern en uke. Neste ukene definerer resten av livet mitt føler jeg, ønsker meg lykke til
Stå på! Det er nå du viser hvem som bestemmer, å slikt står det respekt av!
Fingerleddsoperatør
Heffalompen's Avatar
Tøffetom, av å lese det du skriver tenker jeg ved første gjennomgang at om noe er ødelagt, så er det definitivt mye igjen! Livet har jo en måte å bygge oss opp og rive oss ned på, og jeg vil tro savnet etter rusen alltid vil være der, og da handler det om å bygge opp noe som gir deg en buffer mellom savnet og rusen. Det er ganske mange fordeler med å leve et liv uten avhengighet og rusmisbruk, men her er det ingen fasit. Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for deg.

Se sånn på det, du har hele resten av ditt liv foran deg, og hva du skal fylle det med gjenstår å finne. Kanskje du er mannen som skal kjøre en moped fra Oslo til Beijing, kanskje du skal fordype deg i yoga, kanskje du skal skrive en bok.

Lykke til mannen, måtte gode ting skje deg!
"Er vel ikke så sikkert det? De fleste forandrer seg når de er ruset, kanskje forandringen er for det bedre? Føler rusen er ansvarlig for nesten alt jeg har utrettet, og føler jeg kommer til å sitte igjen hjelpeløs uten.."

- Du er nok langt ifra den eneste som har fundert på det. Lurte på det selv. Startet mitt eget firma som gikk/går veldig bra menst jeg brukte tabletter daglig, kokain/amfetamin hver helg, alkohol 2-4 ganger i uken. Følte aldrinoe avhengighet dog, selv om jeg skjønte at det umulig kunne være sunt. Men undret hvordan det ville bli uten desse 'hjelpemidlene'. Selv slutta jeg på dagen og bruke de og gikk flere måneder uten at jeg syntest det var noe problem. Nå var jeg ikke borti noe opiat tho, det er muligens verre. Men jeg tror hvertfall en ting er viktig og det er å ikke ha noe altfor stor forventning for at du aldri skal bruke noe narkotikum igjen, for så å føle at du har gått på en kraftig smell når du tar deg noe. For det kommer til å skje mest sansynlig. Jeg hadde aldri noe mål å slutte tvert med absolutt alt for resten av livet mitt. Annen ting som er viktig er å finne noe å fylle tiden med som gir deg glede.

Lykke til.
Sist endret av et eller annet; 9. juli 2013 kl. 02:40.
Sitat av hideout Vis innlegg
"Er vel ikke så sikkert det? De fleste forandrer seg når de er ruset, kanskje forandringen er for det bedre? Føler rusen er ansvarlig for nesten alt jeg har utrettet, og føler jeg kommer til å sitte igjen hjelpeløs uten.."

- Du er nok langt ifra den eneste som har fundert på det. Lurte på det selv. Startet mitt eget firma som gikk/går veldig bra menst jeg brukte tabletter daglig, kokain/amfetamin hver helg, alkohol 2-4 ganger i uken. Følte aldrinoe avhengighet dog, selv om jeg skjønte at det umulig kunne være sunt. Men undret hvordan det ville bli uten desse 'hjelpemidlene'. Selv slutta jeg på dagen og bruke de og gikk flere måneder uten at jeg syntest det var noe problem. Nå var jeg ikke borti noe opiat tho, det er muligens verre. Men jeg tror hvertfall en ting er viktig og det er å ikke ha noe altfor stor forventning for at du aldri skal bruke noe narkotikum igjen, for så å føle at du har gått på en kraftig smell når du tar deg noe. For det kommer til å skje mest sansynlig. Jeg hadde aldri noe mål å slutte tvert med absolutt alt for resten av livet mitt. Annen ting som er viktig er å finne noe å fylle tiden med som gir deg glede.

Lykke til.
Vis hele sitatet...
Du sier du sluttet og gikk flere måneder uten - hvordan går det nå? Og hvor betydelige forandringer opplevde du?

Når jeg sluttet med amfetamin etter et lite år var det litt slik du beskriver det - så fort jeg hadde bestemt meg så gikk det overraskende smertefritt. Det samme gjelder forsåvidt weed, den vanskeligste delen er å faktisk bli enig med seg selv om at nå er det nok. Heroin derimot var noe helt annet, og den siste uken både overrasket og skremte meg. Jeg har alltid tenkt at den avgjørende forskjellen var de fysiske abstinensene, og i hodet mitt tenkte jeg at det ville bli som å slutte med hva som helst annet mens man hadde influensa. Men det suget som kom de 4-5 første dagene var faktisk det mest intense jeg har opplevd. Aldri har jeg hatt så lyst på noe før, og når lysten nærmest tiltok et par dager etter at "sykdommen" gikk over ble jeg redd jeg ville måtte kjempe en tapende kamp i hodet på ubestemt tid. Heldigvis var det bare "mentale abstinenser" (i fravær av en smartere formulering), og jeg er egentlig litt glad for at det var såpass - gjenvant mye tapt respekt for stoffet. Nå gjelder det bare å huske på det så jeg ikke relapser slik smæckiser alltid gjør

Og kunne ikke vært mer enig mtp forventninger til eget avhold. Legger man listen for høyt så driter man seg bare ut. Er fornøyd så lenge jeg holder heroinbruken til et absolutt minimum og ikke havner helt ut på tulltur på andre stoff. En strek kokain etter maten må fortsatt være lov
Imponerende tekst, Tøffetom. Og fremgang!

Etter det jeg har lest er du vel rundt 22-årsalderen, stemmer det? Pluss/minus noen år kanskje.
Som du sier så liker du ikke helt den du var før rusen kom inn i bildet. Samme her btw. Men rusen er tvilsomt grunnen til at du har blitt bedre, det er vel heller at du har blitt voksen? Det er jo tross alt over disse årene det skjer mest utvikling hos mennesket, på det mentale anyway.
Poenget er at annet enn angst og/eller andre psykiske lidelser du muligens kan ha pådratt deg, er det nok den samme personen som sitter igjen etter å ha blitt clean. Drittungen du ikke likte ser du nok ikke mer til.

Hvordan går det i forhold til dette så langt? Håper du fortsatt føler deg som den samme, noe jeg også antar at du gjør.

Selv pådro jeg meg en skikkelig seig angst, men annet enn dette ble jeg ikke annerledes etter å ha sluttet.
Har dog mistet mye motivasjon til livet, og har i lang tid vurdert i min egen stillhet om jeg skal ta den feige utveien. Tror ikke dette er noen sideeffect fra rus, er vel heller livssituasjonen og en veldig usikker fremtid som gjør det litt vanskelig å løfte haka.

(Var ikke meningen å syte, selvom det kanskje ser litt sånn ut på slutten der.)


All the best, lykke til videre
Sitat av enanthate Vis innlegg
Imponerende tekst, Tøffetom. Og fremgang!

Etter det jeg har lest er du vel rundt 22-årsalderen, stemmer det? Pluss/minus noen år kanskje.
Som du sier så liker du ikke helt den du var før rusen kom inn i bildet. Samme her btw. Men rusen er tvilsomt grunnen til at du har blitt bedre, det er vel heller at du har blitt voksen? Det er jo tross alt over disse årene det skjer mest utvikling hos mennesket, på det mentale anyway.
Poenget er at annet enn angst og/eller andre psykiske lidelser du muligens kan ha pådratt deg, er det nok den samme personen som sitter igjen etter å ha blitt clean. Drittungen du ikke likte ser du nok ikke mer til.

Hvordan går det i forhold til dette så langt? Håper du fortsatt føler deg som den samme, noe jeg også antar at du gjør.

Selv pådro jeg meg en skikkelig seig angst, men annet enn dette ble jeg ikke annerledes etter å ha sluttet.
Har dog mistet mye motivasjon til livet, og har i lang tid vurdert i min egen stillhet om jeg skal ta den feige utveien. Tror ikke dette er noen sideeffect fra rus, er vel heller livssituasjonen og en veldig usikker fremtid som gjør det litt vanskelig å løfte haka.

(Var ikke meningen å syte, selvom det kanskje ser litt sånn ut på slutten der.)


All the best, lykke til videre
Vis hele sitatet...
Takk for det. Og ja, pluss på noen år så er du der

Jeg er faktisk overrasket over hvor bra jeg føler meg nå. Føles som om jeg faktisk har fått mer selvtillit, alt fra å spise til å runke oppleves "på nytt" og jeg vil trene, sosialisere og knulle. Alle tingene som bare har druknet i herointåken er plutselig givende, og jeg føler meg egentlig mer "på" enn ja...noensinne? Men er litt for godt til å være sant, får se hvordan det utarter seg videre. Er vel gjerne enda litt euforisk av å ha kommet i mål, på slutten var jeg rett og slett litt redd jeg ikke kom til å klare å detoxe engang.

Er kjipt å høre at du føler det sånn, men uten å vite noe som helst om omstendighetene kan jeg ikke annet enn å ønske deg lykke til med dine problemer. Angst husker jeg fra tiden som speedtryne, og det unner jeg faen ingen.
My fucking man! Utrolig bra å høre
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Du sier du sluttet og gikk flere måneder uten - hvordan går det nå? Og hvor betydelige forandringer opplevde du?

Når jeg sluttet med amfetamin etter et lite år var det litt slik du beskriver det - så fort jeg hadde bestemt meg så gikk det overraskende smertefritt. Det samme gjelder forsåvidt weed, den vanskeligste delen er å faktisk bli enig med seg selv om at nå er det nok. Heroin derimot var noe helt annet, og den siste uken både overrasket og skremte meg. Jeg har alltid tenkt at den avgjørende forskjellen var de fysiske abstinensene, og i hodet mitt tenkte jeg at det ville bli som å slutte med hva som helst annet mens man hadde influensa. Men det suget som kom de 4-5 første dagene var faktisk det mest intense jeg har opplevd. Aldri har jeg hatt så lyst på noe før, og når lysten nærmest tiltok et par dager etter at "sykdommen" gikk over ble jeg redd jeg ville måtte kjempe en tapende kamp i hodet på ubestemt tid. Heldigvis var det bare "mentale abstinenser" (i fravær av en smartere formulering), og jeg er egentlig litt glad for at det var såpass - gjenvant mye tapt respekt for stoffet. Nå gjelder det bare å huske på det så jeg ikke relapser slik smæckiser alltid gjør

Og kunne ikke vært mer enig mtp forventninger til eget avhold. Legger man listen for høyt så driter man seg bare ut. Er fornøyd så lenge jeg holder heroinbruken til et absolutt minimum og ikke havner helt ut på tulltur på andre stoff. En strek kokain etter maten må fortsatt være lov
Vis hele sitatet...
Etter ei stund uten amfetamin kom hukommelsen gradvis tilbake, ble mer opplagt utrolig nok(sikkert en stor sammenheng med tablettene jeg ikke spiste lenge og). Mindre deprimert ble jeg og, siden det tapper deg for alt av serotonin. Om jeg bruker noe pulver så bruker jeg kokain av den enkle grunn at det ikke varer 3-4 dager og er mer kontrollerbart enn amfetamin. Lagt hele det søppelet på hylla.
Nå går det mye bedre. Føler selv at jeg ikke har noe problem. Jeg våkner aldri en dag og må ta noe. Jeg har merket at kundeporteføljen jeg bygget opp i firmaet mitt ikke hadde noe med rusen jeg var på når jeg gjorde det, tvert imot etter ei stund ble jeg bare flinkere i min jobb, samt i personlige relasjoner. Men det skal siest at det var en 3-4 uker der jobb og lignende var et ork og jeg var særs lite produktiv. Legger deg på hylla til tablettmisbruket.
Om jeg per definisjon har et alkohol/narkotikaproblem den dag idag ville nok de fleste svart ja på. Tar meg lett en fest 1-2 dager i helgene. Bare lært meg hva jeg må styre unna og ikke. Hadde igrunn aldri noe spesielle problem med å slutte med noe utenom drikkingen. Mye handler nok om viljestyrke og innstilling, men selvsagt er opiat verre fysisk tenker jeg. Men du fikser det der så lenge du holder på instillingen og vet hvordan fallgropa er+finner deg endel ting å fylle tomrommet av tid som oppstår med.
Sist endret av et eller annet; 12. juli 2013 kl. 08:15.
Noe som kanskje høres litt fjernt ut, men som har hjulpet meg når jeg vil oppnå noe eller gjøre en stor endring i livet mitt. Det er å finne frem et blankt papir, skrive ned akkurat det jeg vil endre og lime det i taket eller på veggen, slik at det er det første du ser når du våkner om morgen.
Ord har utrolig stor påvirkning, hvertfall om det er dine egne. Tanker har lett for å bli borte blant andre tanker, mens ord derimot, må du fysisk pusse bort.
Sist endret av GrusommeGeir; 12. juli 2013 kl. 08:51.
Sitat av hideout Vis innlegg
Etter ei stund uten amfetamin kom hukommelsen gradvis tilbake, ble mer opplagt utrolig nok(sikkert en stor sammenheng med tablettene jeg ikke spiste lenge og). Mindre deprimert ble jeg og, siden det tapper deg for alt av serotonin. Om jeg bruker noe pulver så bruker jeg kokain av den enkle grunn at det ikke varer 3-4 dager og er mer kontrollerbart enn amfetamin. Lagt hele det søppelet på hylla.
Nå går det mye bedre. Føler selv at jeg ikke har noe problem. Jeg våkner aldri en dag og må ta noe. Jeg har merket at kundeporteføljen jeg bygget opp i firmaet mitt ikke hadde noe med rusen jeg var på når jeg gjorde det, tvert imot etter ei stund ble jeg bare flinkere i min jobb, samt i personlige relasjoner. Men det skal siest at det var en 3-4 uker der jobb og lignende var et ork og jeg var særs lite produktiv. Legger deg på hylla til tablettmisbruket.
Om jeg per definisjon har et alkohol/narkotikaproblem den dag idag ville nok de fleste svart ja på. Tar meg lett en fest 1-2 dager i helgene. Bare lært meg hva jeg må styre unna og ikke. Hadde igrunn aldri noe spesielle problem med å slutte med noe utenom drikkingen. Mye handler nok om viljestyrke og innstilling, men selvsagt er opiat verre fysisk tenker jeg. Men du fikser det der så lenge du holder på instillingen og vet hvordan fallgropa er+finner deg endel ting å fylle tomrommet av tid som oppstår med.
Vis hele sitatet...
Jævlig bra jobbet. Er glad jeg ikke har vært noen pillemissbruker, min oppfatning er at det gjerne kan utarte seg verre enn selv opiater. Mye lengre avvendingstid kombinert med den angsten jeg har hørt folk får gjør det nok til en mye seigere kamp enn den mot opiater.

Når det gjelder folk flest sin mening så havner vel de fleste som unner seg en strek i blant i den store "folk med rusproblemer" - sekken. Enda juryen gjerne drikker dobbelt så mye som tiltalte er det plutselig svært alvorlig med en gang N-ordet dukker opp.

Skal innrømme at jeg har dummet meg litt nå, men må faen skjerpe meg igjen med en jævla gang. Føler meg som en jævla idiot ovenfor alle dere som har kommet med gode ord og gratulasjoner, og bra er det. Skjerpings igjen.

Sitat av GrusommeGeir Vis innlegg
Noe som kanskje høres litt fjernt ut, men som har hjulpet meg når jeg vil oppnå noe eller gjøre en stor endring i livet mitt. Det er å finne frem et blankt papir, skrive ned akkurat det jeg vil endre og lime det i taket eller på veggen, slik at det er det første du ser når du våkner om morgen.
Ord har utrolig stor påvirkning, hvertfall om det er dine egne. Tanker har lett for å bli borte blant andre tanker, mens ord derimot, må du fysisk pusse bort.
Vis hele sitatet...
Kan ikke risikere at noen ser en lapp i taket der det står "Ikke ta heroin i dag din tosk!" :P ..Hvis ikke hadde jeg lett gjort det, tviler ikke på at det funker. Får nøye meg med ordene her
Sist endret av Tøffetom; 13. juli 2013 kl. 09:52.
Stå på! Stor respekt for deg som har bestemt deg for å slutte! Sånn som jeg ser det så er du ikke i nærheten av ødelagt. Dette klarer du! Lykke til, håper på det beste
▼ ... flere år senere ... ▼
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Da har jeg detoxet og vært nøktern en uke. Neste ukene definerer resten av livet mitt føler jeg, ønsker meg lykke til
Vis hele sitatet...
Hvordan tok du detox?
Vil bort fra amf bruken men kan ikke be om hjelp for da mister jeg alt som betyr noe
Sitat av 10809 Vis innlegg
Hvordan tok du detox?
Vil bort fra amf bruken men kan ikke be om hjelp for da mister jeg alt som betyr noe
Vis hele sitatet...
jeg har brukt 20 år, og teller fremdeles, på å slutte 100%.
Jeg har mistet mange å mye, som betydde noe for meg, søk hjelp, mye bedre enn å stå som en idiot på skuta som Leonardo DiCaprio gjorde i Titanic..
Ender ikke bra.
Du vet, Titanic sank..

glemte å si at jeg søkte aldri hjelp.
Gjør hva jeg ikke gjorde, for din egen del
Sist endret av Eyeamare; 20. april 2018 kl. 11:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Har du litt viljestyrke er det værste over på en uke! Det som er vanskelig er å ikke begynne igjen når du føler deg frisk!
ser at tøffetom ikke har vært pålogga på en evighet, er det fortsatt liv i han? avrusning? jail?
Sitat av andreas929 Vis innlegg
dei som tar rusmidler er svake mennesker.

og til dere som skal si "ja men eg hadde ein vanskelig oppvekst er bare ein dårlig unnskyldning"

har ein sikrel av venner som har hatt ein vanskelig oppvekst og som bur i rusmiljø som ikkje tar rus
Vis hele sitatet...
Dette var da en ignorant instilling.
Det var vel ingen, spesiellt ikke TS, som bad om din eksemplariskt imbecille-åsikt om rusbruk?

Nei, men rus hadde nok vaert ett bedre alternativ for deg og vennene dine hvis dette ble resultatet uten.

Antar att du ikkje drikker? Royker?
Tar deg en kopp koffein, som er en stimulant, som er ett rusmiddel?

Til TS;

Good luck. Du virker ha god selvinsikt, og vaere en sterk person.
En ting jeg trur er veldig viktig, er att la det ta tid.
Forfan, du har holdt deg unna nåla så lenge. Bare det er fan en bragd.


Jeg sitter mitt i dritten så har ingen gode råd att gi dessverre, da jeg seneste to åren alltid faller tilbake på någon substans.
Problemet mitt er og att personen jeg var innen rusen er ingen jeg vil bli igjen, men jeg vet og att om jeg fortsetter kommer jeg snart til å vaere en ikke-person.

All the best mann
Anonym bruker
"Tolerant Grønngylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei! Vil bare si at teksten din er utrolig fint skrevet (overraska- med tanke på at du har holdt på med stoff så lenge) Du høres ut som et ærlig og godt menneske! Og det at du vil slutte og har reflektert en del er vel det viktigste! Aldri forsent å snu vettu;D
Om jeg har noen tips må det vel være: fin deg et rusfritt miljø/ finn noen du kan stole på. Det er vanskelig å gjøre noe så stort alene.
Finn deg en hobby/ meningsfullt (en sport, kunst, eller frivillig arbeid! Supert å holde seg opptatt og med andre mennesker)
Ta kontakt med en åpen gård eller dyreeiere. Har lest om mange som er på rehab med hest feks!
Lykke, lykke til! Er sikker på at dette blir bra, du er modig
Etter og lest hele tråden ser jeg hva så mange skriver/mener; det er så veldig lett det her.
kutt ut rusen bare. skaff deg hobby. slutt å drikk alkohol, kutt ut tobakk. begynn å trene. skaff deg jobb. å stift familie så er alt helt perfekt for resten av ditt liv... Det er ikke alltid så enkelt
Sitat av Pils Vis innlegg
Etter og lest hele tråden ser jeg hva så mange skriver/mener; det er så veldig lett det her.
kutt ut rusen bare. skaff deg hobby. slutt å drikk alkohol, kutt ut tobakk. begynn å trene. skaff deg jobb. å stift familie så er alt helt perfekt for resten av ditt liv... Det er ikke alltid så enkelt
Vis hele sitatet...
Man merker at gode vaner, struktur, og orden hjelper på suget og man er oppe og går uten rus en periode. Men dypt inne i seg selv har man ikke glemt og det er derfor man så lett faller tilbake. Det er så vanskelig å overkjøre de dyriske instinktene rusen kobler seg til. Med en gang det er en litt vanskelig periode lengter man etter rusen slik man lengtet etter en mors kjærlighet i barndommen. En som blåser på sårene og gjør det bra igjen.

Skal sies at jeg ikke på langt nær har vært så dypt i det som flere her inne så det jeg skrev over er kun mine tanker om hvorfor det ikke alltid er så lett. For mange må det årevis med trening til før man er helt rusfri da det er like mye en sinnstilstand som rent fysisk fravær fra rus.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Siden du sier du aldri vil være helt rusfri pr. definisjon.

Har du prøvd å bare røyke litt i ny og ne? Funket bra for min del. Fordelen her er jo at man blir 100 ganger fjernere de få gangene man røyker til en brøkdel av prisen, kontra det å bare bli "normal" som ved overdreven daglig bruk.


Et annent hjelpemiddel som hjalp meg å kraftig redusere bruken min var å begynne å loggføre pengebruken. Når du først ser hvor mye penger man brenner vekk på noe man husker svært lite eller ingenting av uansett, så kan du jo spekulere i om det er verdt det?

1gram/dagen 150
30gram/måneden 4500!
365 gram/året 55.000! (assuming at man er like dum som meg å kjøper litt og litt selvom du vet selv innerst inne at du kommer til å røyke mye uansett)
.. og det betalte jeg for å være kronisk uproduktiv og skyve familie, studier og de ordentlige vennene mine til side.. ��

eller hadde du kanskje fått mer utbytte og varige minner av f.eks. en sydenferie til en eksotisk øy, lære deg å surfe & dykke? eller kjøpe den motorsykkelen du alltid har drømt om?
Anonym bruker
"Mulig Drage"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har ruset meg fra samme alder som TS.

Jeg har i dag ingenting å vise til. Jeg ser ikke ut som en som sitter rusa stort sett hele tiden med unntak av noen perioder der man ser jeg har vært på et skikkelig makkakjør med det meste annet.
Omgangskretsen min består av forskjellige rusmidler, ingen rutiner, ingen jobb, utdanning som omtrent er verdiløs.
Når jeg sosialiserer meg en sjelden gang er det rusmidler som er temaet. Når jeg snakker med folk så er rus temaet. Hvis folk tar kontakt er rus temaet, og slik var det fra jeg var 16 til 20 og noe.

Plutselig i midten av 20 årene hadde jeg en god periode hvor jeg tok opp utdanningen, traff en jente og fant ''meningen'' med livet, ''kjærligheten'' til rus var omtrent borte også. Etterhvert som tiden gikk ble forholdet vårt satt på prøve mange ganger, jeg brukt litt rusmidler i skjul, og om jeg var med venner så var det alltid rusmidler i bildet. Jeg forsto at hun begynte å miste følelser for meg av forskjellige grunner, og jeg tok meg i nakken, begynte å virkelig bry meg og vise at hun var diamanten min. Det endte med at hun mistet all interesse, og jeg som var blitt vandt til at uansett hva det var, så var det oss to tok dette ganske tungt.
Rus kom inn i bildet som aldri før, og jeg svevde nok mellom liv og død med kombinasjoner av alt mulig hele tiden. Kunne godt finne på å blande alkohol, benzo, opiater, ghb og lyrica uten noe stimulerende. Jeg våknet jo opp på alle mulige måter, med kler halveis på, eller på gulvet i stua, kjøkkenet med svidd mat, og jeg var ofte klissvåt. Jeg blandet ting jeg viste kunne føre til at jeg ikke våknet igjen, men gang på gang så åpnet øyenlokkene igjen. Jeg var ofte sikker på at jeg ikke våkner igjen nå, når jeg måtte kaste meg etter pusten til jeg plutselig bare våknet i en eller annen stilling. Var alltid alene utenom et fåtall ganger. Folk som var litt nære sa jeg måtte ta det litt rolig, det var tårefremkallende å se noen bry seg, men det erstattet ikke tomrommet eksen min hadde etterlatt når hun dro sin vei.

Etter en periode med dette roet jeg meg ned, hadde kontakt med eksen noen ganger, men ble avvist etter en dag, hver gang. Dette førte til at jeg begynte å bruke mye rus igjen, det var så tungt å bli fratatt håpet og livsgnisten etter bare en dag, På dette punktet ble det mye rus, men nå var det også 3-5 dager på amfetamin i slengen, kombinert med alt annet av stoff.
Plutselig får vi kontakt igjen, og det virker som det kanskje kan gå denne gangen, bestemte meg for å holde meg rusfri og det varte en måneds tid, plutselig blir det til at hun prøver litt rusmidler uten meg, og det fører til at jeg kaster meg på bølgen. Etter noen dager mister hun igjen all interesse for meg siden jeg ruset meg, og da går ting virkelig til helvete igjen. Første uken brukte jeg seroquel, benzo, alkohol og slikt for å få sove vekk alt og slippe mer enn et par timer med øynene åpne, når det var tomt for seroquel så begynte jeg igjen med alt annet. Ruset meg med livet som innsats hver dag, holdt meg stortsett hjemme 24/7 med øynene på kryss og tvers. Dette pågikk en stund, og ut av det blå fikk vi igjen kontant, jeg var veldig sliten da og ikke helt meg selv. Endte igjen med at vi var med hverandre, dagen var perfekt, men så kom morgendagen og jeg var igjen uinteressant for henne. Dagen jeg var med henne tenkte jeg igjen at denne gangen så går det kanskje, men fikk virkeligheten slengt i trynet dagen derpå, så jeg fortsatte å ruse meg opp og ned, på kryss og tvers. Prøvde å vinne henne tilbake men løpet var kjørt.
Tok en ferie med en kompis for å klarne hodet litt, det gikk til helvete for hun antok jeg hadde gjort alt mulig galt da vi pratet litt på hjemturen. Jeg forsto med engang at her var det bare å ruse seg bort igjen, så da sitter man her igjen.

Blir litt mye tekst og fokus på akkurat det forholdet, men i perioder noen steder i teksten har det vært gode perioder uten rus, og jeg hadde en veldig god periode hvor jeg traff en jente som dro meg ut av møkka, og jeg fikk gnisten igjen, planer om mer skole eller å få meg jobb, gjøre helt vanlige ting som er naturlig for folk flest, men så var det eksen min da. Traff jo henne en dag, og om jeg kuttet av kontanten med hun nye så skulle det bli oss to igjen. Dum som jeg var så gjorde jeg jo det, men dagen etterpå så var begge borte, og det var ihvertfall ekstra tøft. Jeg ofret jo en person som var god tvers igjennom, for en liten mulighet med eksen, som det viste seg at hadde fått seg ny kjæreste.

Jeg sliter litt med meningen med livet, jeg er klar over at det ikke er særlig kult med en type som går på nav, samtidig så er alt av motivasjon og vilje til å gjøre noe med det helt fraværende uten noen å dele tiden med. Vet ikke hvem jeg er egentlig, får høre at jeg er en god person som fortjener bedre enn dette og at jeg har støtte fra de, men jeg klarer ikke å få gjort noe. For meg ble forhold en ekstra rus, den beste rusen man kan få faktisk, en rus som motiverer deg til å komme dit du vil i livet, og en du kan dele godt og vondt med. Jeg gikk i fra en som ruset seg ofte, men ikke så ekstremt, til en som ruset seg litt her og der i skjul, til det folk flest kaller en narkis. Nå skal jeg hente opiater og ta ett dypt dykk fra virkeligheten med noe benzo og alkohol som tilbehør for å rømme litt fra sorgen som aldri forsvinner.

Ser at hele teksten min handler om kjærlighet, men før jeg fant den var jeg i det minste litt produktiv og sakte men sikkert så gikk ting fremover, men det var hele tiden rett på bongen så snart muligheten bydde seg.

Vet ikke hvor jeg vil hen med denne teksten, og hvorfor jeg skriver det. Er mye som ikke blir nevnt som hadde gjort ting mer forståelig, og jeg prøver ikke å svartmale eksen som leker med hodet mitt da det er ting jeg ikke kan/vil nevne som setter ting mer i perspektiv, men nå er jeg nødt til å forlate dette rotete syte innlegget og få litt love fra rusmidler.
Rus som ødelegger liv om det blir brukt hyppig og uforsvarlig (dårlig kosthold, lite søvn, dårlig hygiene osv):

-Amfetamin (Til slutt VIL du få psykiske og mulige fysiske problemer, uten tvil)
-Heroin (og andre opiater forsåvidt)
-Benzodiazepiner
-Kokain (Rævkjører psyken din så jævlig. Solgte god cola før og endte ofte opp med å feste en del med mye snø.
Tok lang tid før jeg klarte å være sosial og glad på fest uten noe cokesug i det hele tatt. Kokain og alkohol i kombinasjon sørger for at du craver kokain hver jævla gang du drikker og ikke klarer å ha det fett og du BARE tenker at du skulle hatt litt pulver nå så kunne du blitt kongen... Snorter du nok skal det en del til før du kjenner glede på samme måte som før du noen gang prøvde stoffet. Beklager TL;DR, men mye fortid med dette drittstoffet.)

Benzo i ny og ne er okay (uten alko) og hvem faen har da tatt skade av å røyke en feit joint?

Kommer selvsagt an på personlighet, viljestyrke og blabla, men til slutt vil de stoffene jeg nevnte over ødelegge kropp, og kanskje verst - hjerne)

Smeller du stoffet/stoffene dine er du virkelig på feil vei og kommer til å angre så jævlig når familie vender deg ryggen og helsevesenet blir din eneste «venn»

Men for all del - jeg er for at man kan gjøre hva enn man vil med sin egen kropp. Bare husk at hver handling har en konsekvens, og hvis den konsekvensen er at hjernen din blir svidd og kroppen din svak når det er så mye annet naturlig fett man kan gjøre - da er man tjukk i huet.

Skrevet av en som (åpenbart) nettopp har tatt amfetamin, lyrica og alprazolam. Drikker meg en heineken også.

Jobber med å ødelegge meg selv, snakkes.
Sist endret av krystallkongen; 22. juni 2018 kl. 20:46.
Anonym bruker
"Rød Draug"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Må legge til: MDMA fucker hjernen din verre enn noe annet, som amfetamin og coke kombinert til et stort monster.

Dette merker man som regel om man turer for ofte, som var slik jeg startet min «ruskarriere»