(Sorry, denne ble jævla lang) Hvis du ikke orker lese alt - bla til nederst). Ha en god helg og en god forjul!<3

Halla freaks! Mange mange år siden sist jeg har vært her inne. Artig å komme tilbake å lese litt
Kort om meg; er 33 år.
Tidligere jobbet som styrmann (fra jeg var 21-24, dvs 10-13 og jobbet på havet fra jeg var 18).
Men i 13 får jeg en krane i ryggen, og knuser ryggraden ganske stykt.
Noe som fører til laaang sykehusopphold(er) og en lang vei tilbake med opptrening osvosv. Men uansett. Dette fører til at jeg er i sinnsyke smerter (kan selvsagt ikke gå på lang tid osv og 9(!) operasjoner totalt).
Merker at dette ble sånn, *syns synd på meg selv* - tråd. Noe som ikke var meningen, haha! Poenget var: Jeg var en helt 'normal' ungdom, festet helt normalt og har hatt en helt normal oppvekst. Gjort det ok på skolen og hatt det ok sosialt.

Men etter denne ulykken blir jeg satt på smertestillende. Oxycontin først fra 2013-2016. Så Dolcontin fra 2016-2018. Deretter blir jeg gradvis bedre og går over til Tramagetic og Lyrica (lyrica fordi jeg får en kronisk nerveskade etter skaden). Mye fram og tilbake med ulike smertestillende osv innimellom disse periodene. Men dette var altså preparatene jeg gikk fast på + at jeg fikk Xanor fra lege, noe jeg også begynte ganske fort på av meg selv (fra gata) etter jeg først fikk smaken på det fra lege. På oxy nådde jeg doser langt over det et vanlig menneske ville død av, og blir ganske fort avhengig og begynner med selvmedisinering på siden.
Begynner i 2014 og forske litt med lette preparater - men går fort over til litt tyngre ting. Min ting ble utrolig nok amfetamin å her går det fort fra litt sniffing om Lørdager til skyting hele tida. Opiater fikk jeg jo (i så og si fri tilgang) fra lege, så amf ble greia. Men jeg har brukt en god del minus og. Lang historie kort; dette fører meg inn i et rushelvete uten like. Hvor det eneste som betydde noe var å bli mest mulig fucked og mest mulig smertefri. Raserte livet mitt totalt. Mistet huset jeg hadde kjøpt, bil, kjæreste, venner, jobb/utdannelse, familiemedlemmer tok avstand osv. (En gjent sak når man begynner å ruse seg, eller?). Etter 7 år med rus blir jeg så fuckings lei. Finner ut at, nei faen heller. Dette er ikke et verdig liv, jeg MÅ ut. (Får også en datter i denne perioden). Dette er da sommeren 2020.

Jeg tar tak som faen. Blir faktisk HELT rusfri. Går på helt sinnsyke doser benzo, heroin, amf og er skikkelig alkoholiker. Så det blir et helvetes absti helvete, men jeg kommer meg igjennom det. BTW: Stopper ikke med alt på en gang. Det siste jeg trappet ned fra var Xanor/benzo.
Begynner samtidig på Tramadol (fra lege) pga smerter, men slutter sommeren ifjor (2022). Har vært totalt rusfri fra sommeren 2022-sommeren 2023. Da mener jeg ALT, preparater fra lege osv.
Alt er et helvete i begynnelsen (2020). Følelsesliv, angs, depresjon. Faens oldemor. Men vet du hva? Du som leser, og du som tviler. ALT ble faenmeg bedre (bra) til slutt. Du vet, når enden er god - er alting godt.
Anyways. Ting blir som sagt bedre. Jeg begynner også å bli jævla bra igjen fysisk (helt bra blir jeg jo ikke, men så fra å ikke kunne gå til å nå kan spille fotball - er det himmel og helvete) og begynner å studere i 2020 (omskolering). Nå 3 1/2 er jeg ferdig studert og leverte siste eksamen på Tirsdag(!) JEYY!!:-D.
I sommer fikk jeg lyst på litt Xanax og pepper. Så kjøper 3 brett og 5g pepper. Har noen helt fantastiske dager. Varer fra Lør-Ons. (Akkurat som jeg husker det, *sukk*). Er dog sliten på Onsdag, men ikke noe mer en det. Er ikke noe snakk om nedturer eller noe sånt. Har heller aldri hatt problemer med nedtur. Var kanskje litt dumt, siden pepper var min greie. Men iallefall har den fine opplevelsen og går videre uten noe veldig stort sug eller slikt.

Nå denne uken var jeg som sagt ferdig med eksamen. Å føler jeg har fått livet på stell igjen. Har på en måte oppnådd drømmen. Hører kanskje litt rart ut, men fra å ikke kunne gå til å nå ha fått orden på livet er dette jævlig stort for meg. Egen leilighet igjen, dame, god kontakt med dattra, orden på det sosiale, jobb osvosv.
Tenker ikke lengre nå at det er sinnsykt kjipt at ting ble som det ble, er heller fornøyd med at ting er på plass igjen nå.

Anyways. Som sakt ferdig med studiet nå og FÅTT jobb.
Har jobb (ekstrajobb) - men har fått jobb som ingeniør (altså det jeg har studert til og begynner 03.01 neste år). Gleder meg.

Jeg tenkte at jeg skulle feire dette. Alkohol er helt nogo fra meg. Så det måtte bli noen piller. Jeg kjøper 15, 5mg stesolid. 3, 100mg Dolcontin og 10, 150mg Lyrica.
Jeg husker at jeg var helt fucka da jeg begynte på Dolc i gamledager, så så virkelig fram til å bare slappe helt av å kose meg.
Tar 100 mg dolc kl 19:00 (Onsdagen). Kjenner noe etter 1t - men ikke noe å skrive hjem om. Tar deretter 100mg til kl 21. I 22-tia kjenner jeg en helt ok følelse i 20-30min. Men denne følelsen går over til at jeg bare for vondt i hodet, småkvalm og irritabel. Tenker at faen heller, jeg popper 3 Lyrica og 1 Diaz. Går 2-3timer og det eneste jeg kjenner er at jeg blir litt svimmel. Popper 2 Lyrica til, venter 2timer - men følelsen blir ikke noe bedre og jeg legger meg.
Står Torsdagen opp kl 9, skal på jobb halv 11.
Å jeg må si jeg er mildt sagt sjokkert. Jeg klarer faen nesten ikke gå. Gulvet seriøst danser i bølgeform. Må holde meg fast når jeg går. Tenker at jeg ALDRI i værden kommer meg på jobb. Men det må jeg jo.
Har et møte fra halv 11-12. Å det er HELT jævlig. Øynene ruller, og jeg klarer ikke følge med. Det er HELT umulig. Arbeidsdagen går (jævlig sagte tho), men endelig får jeg kommet meg hjem. Legger meg nedpå i 2-3timer og står opp. Da føler jeg meg helt ok. Ikke svimmel lengre, dog noe kvalm og småirritabel.

SORRY FOR LANG TRÅD! Have mercy with me. Håper du fortsatt holder ut, haha.

Anyway: Det jeg lurer på er. Dette er jo ting som jeg har lest om helt siden første gang jeg var på FF-forum. Men hvorfor skjedde ikke dette i de årene jeg gikk på preparatene i begynnelsen? Hvorfor funka Dolc så jævlig dårlig, når opiater har vært en så stor del av mitt liv og jeg elsket det så mye? Har dette noe med toleranse og gjøre? Det kan jo ikke være det. Etter så lang tid pause. Dette ga meg egentlig bare en tankevekker; Kanskje bare gi faen i å prøve dette mer? Hvorfor "kose" seg meg dette - når ting er så bra. Jeg har hatt min tid i rusen og den er heldigvis over. Kanskje jeg bare burde respektere det. Å la det HELT være. Jeg er kanskje en av de som vet best hvor kort veien er fra litt til mye. Egentlig bare respektløst av meg å tenke at jeg skal kunne kose meg med dette en sjelden gang, når det RUINERTE livet mitt totalt.
Samtidig: Det var jeg som kom meg ut av det, og ingen andre. Å jeg sier som Eminem; I did it for me.

Uansett. Håper du fikk noe ut av dette innlegget. Ikke det mest spennende tho. Vil bare si til deg; Aldri mist håpet. Alt er mulig. Du kan få til det du vil.

Håper bare du ikke kjørte til jobb.

Også risky av en rusmisbruker som er clean og feire med rusmidler.

Dagens moralisering. Å svare deg på spørsmålet kan jeg ikke men tipper det kommer en som er større og sterke etter meg.

Neida, kjøring påvirket har jeg aldri gjort - å kommer aldri til å gjøre.
Bor 5 min gange unna jobb.
Skjønner - det var bare så merkelig. Jeg som har brukt dette i SÅ mange år, og i så høye doser. Kanskje det var meningen at jeg skulle få en 'dårlig' opplevelse og fornuft til å skjønne at dette gjør jeg ikke igjen? Haha.
Å moralisering er alltid fint, dog alt med måte, haha. Ha en fin dag!

Er som regel noe med å ha overdrevet bruken av et rusmiddel så blir det aldri det samme igjen, uansett hvor lang pause man har. Aldri digga opiater selv, men noen av mine nære venner opplever også ubehag når de prøver å ta seg ut en kveld (andre syntes det er chill) etter å ha blitt rusfrie. Se positivt på det, opplevelsen var kjipt og at du er i en ny fase i livet. Å ha forskjellige faser beriker jo bare livet på godt og vondt Kvaliteten på rusen og hva man oppnår avhenger jo også mye av sinnsstemningen/livssituasjonen, når har du jo livet på stell og mye å tape, så kanskje underbevisstheten din bare sa ifra at du er ferdig med det her nå.

Leste faktisk gjennom heøe innlegget ditt. Kjenner meg igjen i ambivalensen din siden jeg selv har blitt nykter etter et halvt liv i blandingsrus. For min del var det en indre kamp første 2 årene ca. Så kommer en inn i litt smulere farvann. Hold bare fast på de gode forsettene dine og gled deg over det du har. Men smertene? Har du vondt enda og hvodan takler du d

Du har jo selv svaret ts. Ja selvsagt bør du styre helt unna å eksperimentere med rus i alle former. Som du sier så kjørte du livet helt i rennesteinene pga rus. Du fikk en grusom lang vei for å komme dit du er idag. Respekter deg selv og den kampen du har vunnet og lev livet ditt på best mulig måte uten rus fremover. Respekt for innsatsen, du er virkelig en harding. Og gratulerer med siste eksamen, og fast jobb.

Multiverset ville at du skulle gå på en smell.Håper du tok lærdom av det

Vilt at du har kommet deg av alle disse grove preparatene, ikke mange som klarer det etter så mange år, spess xanor og opiater. Ikke vær så kjørt å lek med ilden når du har kommet deg på bena. Jeg kuttet også ut speed og opiater, helt til 17mai 2022.
Kjøpte noen gram med marzipan og droppa ned alt.
2 dager senere ble jeg tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk på ahus., mega psykose! Gikk rundt i nabolaget med pistol, politiet stengte ned hele gata og møtte opp mannsterke. Når jeg omsider kom ut begynte jeg å spise benzo igjen fordi hue var helt skada. Har også fast jobb (heldigvis en helt gull sjef) prøver å kutte ned alprazolam og klonazepam med diazepam nå. Vært sykemeldt over 1mnd. Dumt å fucke opp livet når man har sliti lenge med å komme seg på rett kjøl. Har også 2 bekymrede døtre. Hold deg unna rus er mitt råd. Veien tilbake er kort!
Når jeg slapp ut derfra etter en uke