Psykedelika gjennom livet

Hei! Leste gjennom en tråd her som fikk meg i det kreative hjørnet, og svaret ville ha sporet av såpass fra det som faktisk ble diskutert i den tråden at jeg føler det krever en helt egen tråd, siden jeg ble fylt av en hang til å forsøke å sette ord på en hel del ting jeg har grubla på i flere år egentlig, og jeg skal, om du faktisk leser dette, ha klart å få det ned på trykk. Hvis Mods mener dette er i feil underforum er det bare å flytte, men jeg kunne ikke komme på et annet sted å poste dette her.

Vi er vel mange her som setter psykedeliske oplevelser som det som har forandret oss mest så vidt jeg kan se, med god grunn om jeg må få si det selv. Om det er på den ene måten eller den andre er det få jeg tror blir akkurat den samme etter å ha enten fått egoet sitt revet i filler, bli fylt med endeløs kjærlighet, osv, choose your narrative. Som selvfølgelig er bare bra, og som leder meg til hva jeg faktisk tenker på.

Jeg har, siden jeg var 6, vært hardbarka ateist. da jeg prøvde sopp for første gang for 8 år siden det la grunnlaget for en stor personlighetsendring hos meg LSD og sopp i såhennseende gjorde meg mye mer empatisk, gav meg en større evne til å sette meg inn i andres situasjon og ble en kløpper på å stake ut folk i livet mitt som faktisk betydde noe for meg og som kunne bidra positivt og lot resten være. Som den nyfrelste tripperen jeg nå var var det heller ikke fritt for at jeg begynte å adoptere en del trekk forbundet med stereotypisk hippiekultur, og med det fulgte en erkjennelse om at ateismen min i sin reneste form kanskje ikke helt matchet mitt nåværende verdensbilde? På større doser opplevde jeg ting som i aller høyeste grad føltes utenfor meg selv, og fra 2011-2015 var det ikke fritt for at jeg kunne snakke mye om energier, det tredje øyet og sånne ting, uten at jeg dermed bikka over i kokkoland.

Derimot, med tid og stunder skjedde det saker og ting i livet, jeg leste bøker og ble veldig opptatt av skeptikerbevegelsen. Jeg hadde allerede ant ugler i mosen i 2015 da trippene mine alltid har vært litt annerledes fra folk jeg ser skriver om det på nett, men i 2016 var det som om det gikk opp et lys for meg om at dette noe, som var utenfor meg selv bare var inni hodet mitt. Hjernen og underbevisstheten vår er sånn jeg ser det, litt som ringen til Green Lantern (superhelten), på den måten at underbevisstheten til ringbærerne gjør det mulig for ringen å skape hva som helst innenfor hva ringbæreren kan forestille seg, hvilket jeg også mener er tilfellet for psykedelika. Lucifer er sånn sett en bibelsk skikkelse jeg mener sa noe jævla vettugt da han sa at du er din egen gud. Etter den erkjennelsen ble jeg atter en gang hardbarka ateist og synes nå at mye av det alternativgreiene fortoner seg som intetsigende piss for å være ærlig, selvom jeg er veldig glad i flere mennesker som fortsatt er der jeg var før, mange av dem tok det tilogmed et skritt lengre. Jeg er like frigjort, om ikke enda mer faktisk enn jeg alltid har vært men jeg klarer ikke with a straight face sitte å preike om at det finnes mer mellom himmel og jord eller at DMT tar deg til dødsriket lengre, tross i at jeg fortsatt ser ting som er langt utenfor meg selv. Og da føler jeg nok litt på lightversjonen av det skikkelige religiøse føler når de mister troa si, en slags tomhet. Like fullt føler jeg den samme tomheten også er erstattet av en tilfredshet jeg ikke følte før, og i disse Trumptider mener jeg at man bør være litt mer forsiktig med å føle seg fram til en sannhet, men det er nå bare meg.

Spørsmålet mitt blir da, hvordan har psykedelika påvirket deg over tid? Er det bikka helt ut i chemtrailsland (der var jeg alltid milevis unna), ble du ateist eller fant du ut at din største drøm her i livet var å ligne så mye på Bjørn Eidsvåg som over hodet mulig? Vit at selvom hippien ble lagt på hylla for meg vil det føles ganske fjernt for meg å snakke ned noen som fortsatt, eller som aldri har følt på noe annet før, jeg bare ser på dere freaks som et mye bedre sted å diskutere rus med, på og rundt hadde jeg nær sagt, enn f.eks. Emma Sofia.

PS: etter mange år føler jeg nå at jeg endelig er klar for å ta steget ut og teste Ayahuasca, når den tid kommer, da jeg endelig har konkretisert tinga fra oppveksten jeg gjerne skulle ha tatt tak i. Likevel kan jeg ikke noe for at jeg synes det er litt kleint hver gang noen skriver "moder aya", jeg skal innrømme det.

Drugsarebadmkey

761 407

Jeg syns at ayahuasca virker spennende jeg også. Det er på en måte det siste store skrittet jeg ønsker å ta

Pornonissen

Harða Gaðór

29 15

Takk for at du deler dette, selv foretrekker jeg en øll eller ti i varmen (var jomfru-maria-helligdag her idag og 20 grader), så jeg forstår deg slik sett at søvnmønsteret blir litt variabelt med for mye rus.

Ut over det så virker det jo som om du har ellers grei kontroll i og med at du ihvertfall kan skrive rett, så om mer rus er noe du ønsker å satse på så hvorfor ikke? Om du ikke oppnår noe med det, så kan du ihvertfall bli et av mange eksempler på "gutten som tok det for langt".

Ellers skal ayuhuasca være både spy og dritt fremkallende, så det kreves noe planlegging før du setter deg ned i sirkel med diverse blanda drops som driter på seg og spyr i vinkel.

Det vil si, med mindre du har lyst til å ta ayuhuasca alene da - med tena-lady bleie for voksne menn spent godt rundt skrittet og spy-bøtte i nærheten. Kanskje en grei opplevelse, egentlig. Dytte innpå med ayuhuasca i tre uker i strekk tror jeg kunne vært en grei kur mot rus-problemer. Hadde nok vært fornøyd med rusen av non-stop, etter det.

Sist endret av Pornonissen; 10. desember 2019 kl. 05:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

intoxicada

Trådstarter

Det var nok litt skivebom, gitt! den eneste grunnen til at jeg skrev dette i femtida var fordi jeg våkna tidlig. Det er ikke akkurat noe du skal gjøre til en vane å innta for ofte for å si det sånn, psykedelika altså.

Sitat av Drugsarebadmkey

Jeg syns at ayahuasca virker spennende jeg også. Det er på en måte det siste store skrittet jeg ønsker å ta

Vis hele sitatet...

Tiltredes, som de gamle sier! det vil være "the be all, end all" når det kommer til det meste!

Edit: glemte å presisere at sååå skivebom var det kanskje ikke like vel, all den tid jeg for tida er arbeidssøker så døgnrytmen kan absolutt skli litt ut, bare litt feil valg av ord og at jeg ikke la merke til det før nå. Anyways, i dag hadde jeg i utgangspunktet en straight døgnrytme men å sove kunne jeg Hvist bare glemme like vel, uvisst hvorfor.

Sist endret av equimanthorn; 10. desember 2019 kl. 05:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

Propello

12 2

Psykedelika har endret livet mitt til det bedre. Jeg har endret oppfatning på så mange områder. For min del ser jeg på psykedeliske substanser som medisin. Man blir kjent med seg selv på godt og vondt. Jeg har forandret livsstil totalt etter endel 'wakeup calls'. Minimalt med alkohol, slutta å røyke sigaretter, spiser sunnere, begynt å meditere mm.

Jeg har blant annet vært på flere ayaseremonier og prøvd endel forskjellig. Den som ønsker å innta aya bør være innstilt, samt ha et ønske om på å forandre livet sitt. Ingen jeg vet av, har vært på ayaseremoni for å ha det gøy eller ruse seg. Dette er heftige greier som bør taes alvorlig.

Stray Wanderer

1.163 1.773

Takk for at du deler perspektivet ditt! Har vært innom mange av de samme tankene, men forblir foreløpig agnostiker, sett for mye rart til å påstå noe med sikkerhet ang det metafysiske. Jeg har ikke noe fast tro på høyere intelligente makter i en eller annen form, men finner tanken svært komfortabel. Det er kanskje den komfortable fella mange virkelig religiøse faller i. Det kan være ensomt og usikkert å bare ha seg selv å lide på for mange, derfor er det lett å akseptere slik tankegang, spesielt hvis man har hatt intense psykedeliske opplevelser med guddommelige vesener og sett noe som man tolket som verdens blueprint.

Ayahuasca står også på listen min, men jeg ønsker ikke å ta det i en tradisjonell setting med sjamaner. Det kan være verdt å prøve det også, men da må sjamanen være sympatisk og jeg må kjenne han/hun godt.

Susa

Freak

1.459 2.472

Har tatt en del LSD, flein og annen sopp, samt DMT opp gjennom.

Jo eldre jeg har blitt jo mer har det blitt «bare en rus». Ikke at det er noe galt i det, jeg er jo glad i rus. Men føler ikke det har noen påvirkning på Livet sånn sett, har det bare gøy og fint den stunden det varer. Var kanskje mer opptatt av hvordan det kunne forandre meg for 30 år siden uten at det førte til målbare forandringerl. Koser meg med det i ny og ne likevel da. Digger avslappet stemning og de gode vennskapene jeg har med folk jeg kan gjøre slikt med.

Religiøs har jeg aldri vært, ikke noen bevisst ateist heller. Jeg bare er.

Hans Høyhet

Professor

782 374

Erfaringen er rikere enn ord, og erfaringen er ikke ord. Da trenger en verken være ateist, agnostiker eller religiøs.

Jeg har fortsatt ikke hatt en kraftig nok psykedelisk erfaring og funnet det endelige svaret. Spørsmålet er om en virkelig vil ha dette svaret? Hva om du egentlig er "Gud" og har denne erfaringen fordi du ville ha en overraskelse?

Hvis "Gud" skal overraske seg selv, må han (aldri i livet om han er dame) glemme seg selv.

Stray Wanderer

1.163 1.773

Sitat av Hans Høyhet

Vis hele sitatet...

Du får ikke noe endelig svar, bare flere spørsmål etter min erfaring.

intoxicada

Trådstarter

11. desember 2019

@Stray_wanderer utifra det du skriver virker det som om vi har nogenlunde samme refleksjoner også. Jeg er i likhet med deg også skeptisk til å innta Ayahuasca med en sjaman fordi jeg ofte oppfatter at det blir mye svada jeg i bunn og grunn ikke klarer å relatere til, og det er jo en kjent sak at man helst bør trippe med folk man føler seg trygg på, at least that's how I roll. De beste sjamanene skal jo i følge folk praktisk talt over alt være veldig down to Earth folk som forstår og klarer å sette seg inn i dine sko så du skal gå gjennom prosessen på en måte som skal gjøre deg mest mulig tilfreds med tingene du har fått utrettet etter en sånn opplevelse, trikset blir da å finne vedkommende sånn jeg ser det. Men hvem vet, det kan jo hende jeg har flaks og en dag finner en slik sjaman. Uansett er det i hvert fall ikke, om jeg en dag tar det, noe jeg ville ha gjort for å ruse meg, det skal være sikkert! Jeg tar tripping generelt veldig seriøst og kan sånn sett i hvert fall relatere veldig til propellos valg om å drikke minimalt med alkohol da det siden jeg prøvde det første gangen har fortont seg som mye mer meningsløst. Man skal så absolutt ikke kimse av en god fyll i ny og ne men det blir ofte med et par ganger i året bare. Med det sagt, å trippe med noen som kan sette pris på en god spøk underveis er egentlig veldig viktig for meg, føler at jo mer opptatt av krystallkuler du er jo mindre morsom er du men dette er så klart bare anekdotisk.

Jeg lurer også på om det er fordi jeg skrinla mye av de første inntrykkene mine på tradisjonelle psykedelika at jeg i senere tid har fått mye mer ut av både MDMA og Ketamin? Førstnevnte lærte meg å slutte å overtenke mens sistnevnte fjerner helt sykt mye indre uro hos meg. Føler liksom det er å banne litt i kjerka å si at det er de jeg har fått mest ut av sånn på det hverdagslige plan men sånn er nå jeg skudd sammen, tydeligvis.

Edit: Førstnevnte har jeg nå bestemt meg for å ta en pause fra fordi MDMA er som det er over tid selvom jeg ikke har misbrukt det, men også fordi jeg lærte å kanalisere alle tinga jeg har fått ut av det uten å innta MDMA i det hele tatt også så det hjalp også på beslutningen.

Sist endret av equimanthorn; 11. desember 2019 kl. 08:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

Bearass

1.779 1.754

11. desember 2019

Sist endret av Bearass; 11. desember 2019 kl. 20:45. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

Sluzzz

Utforskeren

1.083 281

Det påvirker meg positivt over tid. En slags new view ratio overview for min del. Og den abstrakte refleksjonen min blir spot on hele tiden!

intoxicada

Trådstarter

Sitat av Bearass

Jeg er selv en IKKE ateist, vokst opp i religiøs familie, og dermed langt fra allergisk mot ordet Gud. Føler derimot jeg har beina godt planta på jorda og langt fra noen høytsvevende New Age mann.

Trådstarter beskriver typisk nyfrelst psykedelika periode for deretter å bli en "hardbarka ateist" igjen.

Personlig har jeg landa på at det ikke betyr så mye hva slags forklaringer man har på sine trippeerfaringer. Spørsmålet er vel heller om det gav mening og om det tilførte livet ditt (ditt vanlige hverdagslige liv) noe godt.

Så utvilsomt, og takk for reflektert svar som jeg ytterligere skal gå gjennom punktvis!

Man kan få allverdens med innsikt under en tripp, men dette hjelper fint lite om man ikke forandrer livet sitt i etterkant.

Ellers tenker jeg at breaktthrough doseringer på sopp ofte er såpass dyptgripende og utrolige at man nærmest blir tvunget til å vurdere alternative forklaringer enn kun hjernekjemi. Så lenge man holder seg under breaktthrough med kun visuelle effekter og filosofisk mindset er det lettere å ha en utelukkende kjemisk eller rent psykologisk forklaring.

Ellers er det typisk at tripper som er såpass utrolige, langt ute i Mckenna land, at man med tiden forsøker å rasjonalisere dem. Når trippen er fersk er dette mye vanskeligere. Jeg tipper dermed at det er en stund siden trådstarter ble mindblown av en tripp.

Ikke egentlig, sist gang i 2019 da jeg prøvde DMT for første gang sånn på skikkelig, hadde testa changa i 2015. Det var også spikeren i kista for hvorfor jeg ville prøve Aya! For å forklare litt her så har doseringene mine på f.eks. sopp eller syre vært på typ 5-10 gram på det meste, eller 6-700 mikrogram, muligens over det også hva gjelder syra. Det er bare det at på sistnevnte foreksempel, selvom det er en stund siden jeg har fått det bekreftet nok en gang, har det ikke dreid seg en døyt om det kosmiske lengre. I stedet viser bare syra meg ulike scenarier som foreksempel, slik vil det føles å bli gruppevoldtatt som kvinne, slik utfører du krigsforbrytelser og slik føler du tortur under andre verdenskrig på kroppen. Vanskelig å forklare, og dette høres kanskje creepy og rart ut, og det er det til en viss grad, men opplevelsene på tross av det gjør inntrykk og viser meg i klartekst hvor jævlig verden kan være. Det eneste uforklarlige jeg fortsatt ikke kan sette fingeren på er at jeg ofte, uten at jeg klarer å drøfte så lenge rundt det av gangen, får noen uforklarlige visjoner om å være en annen fyr, en fyr som levde for lenge siden, uten at jeg egentlig er sikker på hva dette kan fortelle meg. Hva gjelder soppen er det lenge siden jeg har fått tak på så mye av gangen, men det er mitt neste mål for å si det sånn! Jeg føler i hvert fall, på tross av det jeg nå har skrevet at syra, i motsetning til soppen, utelukkende er ute etter å krangle med meg på grunn av de latterligste ting, og når den kommer til kort gir den meg heller skylda for å ha grunnlagt den islamske stat eller noe annet relativt usannsynlig og jeg begynner bare å le i stedet. Soppen er ofte mer konkret ovenfor mine problemene mine og sist gang jeg prøvde skikkelig potent sopp for 3 år siden fikk den utredet helt enormt! Jeg ser faktisk frem til neste skikkelig store trip siden jeg fortsatt ser potensiaale
Ellers tenker jeg det er helt fint mulig å annerkjenne at aya kan være feminint og moderlig, eller at kaktus er som en bestefar ånd - og fremdeles være hardbarka ateist. Det går an å ha en jungiansk tilnærmelser med arketyper for å forklare tripper og fremdeles være ateist.

Det går an å føle at ting er magisk og å bli tatt på senga av ærefrykt og arketypiske enteties (selv om man tenker dette er fra ens egen psyke). Jeg tror ikke en ateistisk tilnærming til virkelighet trenger å være mindre magisk enn en som velger å bruke mer religiøs forståelse.

Kan kanskje legge til at min erfaring med mennesker med seriøs sjamanistisk erfaring eller mennesker med f.eks svært dyptgående meditativ erfaring ofte er befriende jordnære. Den kvasi New Age åndelighet" er ofte tom, egoistisk og selvhøytidelig.

En hardbarka ateistisk tilnærming tenker jeg også mange ganger kan være rimelig grunn og misforstått (gud er en gammel mann på en sky etc.). Men slettes ikke alltid. Sam Harris er f.eks en kjent ateist, men med en "åndelighet" likevel. Han er en meditatør og en som annerkjenner dypere psykedeliske opplevelser som verdifulle tross sin ateisme. (Det er altså fullt mulig)

Vis hele sitatet...

Her misforstår nok flere hva jeg mener, men jeg mener ikke at aya ikke kan være feminin og det er jeg helt med på, det er bare utrykket i seg selv jeg synes er kleint. Jeg er blind og har en høy grad av synestesi, noe som gjorde at når jeg prøvde psykedelika for første gang var det som å komme hjem. Som barn var egentlig hele barndommen min en konstant trip, og for å understreke hva jeg mener med synestesien min så assosierer jeg foreksempel alle stemmer jeg møter på med objekter, og tonearter med hvordan ting kjennes ut. Mactastaturet jeg skriver på nå foreksempel vil jeg si går i diss, dur fortrinnsvis. Mange vil nok se på Gud som en gubbe i skyene ja, men jeg assosierer nå alltid Gud med en ryggsekkstropp jeg da, for ytterligere å beskrive hva jeg nå snakker om, haha! Det er også min kampsak at man kan være spirituell på tross av at man er hardbarka ateist, og det er jeg også. De religiøse har kuppa det utrykket og Sam Harris er jeg sånn sett helt enig i!

*pi

entro*

4.382 9.593

Sitat av equimanthorn

Jeg er blind og har en høy grad av synestesi, noe som gjorde at når jeg prøvde psykedelika for første gang var det som å komme hjem. Som barn var egentlig hele barndommen min en konstant trip, og for å understreke hva jeg mener med synestesien min så assosierer jeg foreksempel alle stemmer jeg møter på med objekter, og tonearter med hvordan ting kjennes ut. Mactastaturet jeg skriver på nå foreksempel vil jeg si går i diss, dur fortrinnsvis. Mange vil nok se på Gud som en gubbe i skyene ja, men jeg assosierer nå alltid Gud med en ryggsekkstropp jeg da, for ytterligere å beskrive hva jeg nå snakker om, haha!

Vis hele sitatet...

Har trippingen påvirket synestesien din? Det spekuleres visstnok i om alle er født med synestesi, og at skillet mellom sanseopplevelsene utvikles ettersom det ryddes opp i nervebanene hjernen. Isåfall ser jeg for meg at dette kan trenes opp igjen på en måte, ved å aktivere eventuelle rester av det. Jeg har litt av det selv, men ikke noe i nærheten av det du beskriver. Opplever du det positivt, eller blir det for voldsomt? Beklager om jeg sporer litt av her.

Mandodiao

175 74

Har ikke hatt noe jeg trenger å kalle religiøse opplevelser, kunne kanskje føltes religiøst ut i øyeblikket, men religion er fortsatt abstrakt for meg.

Har heller følt en sterkere tilknytning til forfedre, og da alle typer stammer og konsepter som jeg kjenner til.

Ellers setter jeg mest pris på å flykte litt fra mine egne etablerte "sannheter" og utfordre egoet.
Usikker på om jeg har tatt med meg så mye til hverdagen, men forhåpentligvis gjort meg litt mere "våken" og litt mindre bastant.

Jeg har ikke følt meg religiøs verken før eller etter psykedelia. Men heller følt meg veldig ikke religiøs før, og følt veldig lite behov for å bli definert etter.

intoxicada

Trådstarter

Sitat av *pi

Vis hele sitatet...

Alt i orden, synes dette er kult å snakke om! Der og da så forsterkes det bare veldig, men i edru tilstand er innfallene mine mentalt sett som følge av synestesien akkurat de samme. Eller, dvs. de har blitt litt viska ut etter som jeg er blitt voksen på en måte, siden alt i verden fra objekter til personer til følelser for meg har sin unike historie. Nei, jeg synes ikke det blir for voldsomt, jeg synes faktisk det bare er interessant selvom det sikkert er ganske fjernt fra hvordan mange oppfatter ting. Absolutt gehør har jeg også så jeg vil si at de to tinga kombinert gjør at det er jævlig digg å dagdrømme til tider!

*pi

entro*

4.382 9.593

Sitat av equimanthorn

Absolutt gehør har jeg også så jeg vil si at de to tinga kombinert gjør at det er jævlig digg å dagdrømme til tider!

Vis hele sitatet...

Men er det gitt at inntrykkene harmonerer? Må jo være litt stress om to objekter eller hendelser som alltid opptrer sammen tilsammen danner tritonus eller noe. Jeg har ikke noe med lyd da, men farge og konsistens i forbindelse med ord. Det gjør at jeg kan få ganske sterke antipatier mot navn eller ord jeg synes smaker vondt eller kjennes ekle ut. Det er også litt upraktisk med ord/bokstaver/tall som har samme farge, som gjør at jeg blander dem. Men jevnt over tror jeg at det gir meg generelt sterkere assosiasjoner, noe jeg opplever positivt. Jeg får veldig mye ut av ord og tekst. Men hvis jeg skal forestille meg lydeffekter på alt som skjer så tenker jeg at det må føles veldig bråkete og utmattende.

Sist endret av *pi; 12. desember 2019 kl. 15:34.

intoxicada

Trådstarter

Jeg er jo en veldig auditiv dude da, og tritonus var noe av det feteste jeg visste da jeg fortsatt hørte på metal i hvert fall. Nei, jeg oppfatter det ikke som bråkete egentlig. Det er klart, det er veldig mye som foregår oppi hodet mitt til en hver tid men hvis det er ord jeg ikke liker eller folk jeg assosierer med noe teit så lager jeg heller en god historie ut av det. Foreksempel er det et nytt bekjentskap i form av hip hopartisten Sampa the Great jeg har lagt min elsk på i det siste, selvom selve stemmen hennes gir meg assosiasjoner til oppkast og dermed synes jeg den er ganske nasty. Musikken er jævlig fet da så det veier opp!

*pi

entro*

4.382 9.593