ikke slike som bokstavelig talt skader andre, eller er slemme, men det er de kyniske som har skjønt det! Man kommer ikke særlig langt med å ha mye samvittighet og være ærlig om alt. Man kommer heller ikke langt med å tenke for mye på andre og sette andre foran seg. (Ikke forveksle, å ta hensyn er noe annet).

Det kommer jo litt an på hvordan du definerer "å komme langt".
Jeg har sett mange som fremstår som vellykkede om du kun ser på lønnsslippen og skoene de bruker, men du kjenner stanken av forråtnelse lenge før du åpner døra hjemme hos dem.

Bare ikke få unger med de

Ikke enig. Men deg om det!

Hvordan kan man defineres som en kynisk person uten å være slem egentlig? Kan du utdype hva du mener?

Samvittighet er en menneskelig egenskap og Per def så er man psykopat eller sosiopat uten. Til og med narsissister har en viss samvittighet selvom de sjeldent bryr seg, og er uten empati.

Hvor har du hvert hele mit liv!

Reagerer ikke på hva? Eksempler?

Høres ut som et trist og pessimistisk liv å ta et aktivt valg for å skru av menneskelige følelser og egenskaper. Ingen liker en kynisk egoist

Folk gjennomskuer dere enklere enn dere tror. Alle hater livet men de som er smarte prøver faktiskt gjøre det bedre for ALLE.
"Unger" kan godt gå å leke rebell å tro de er smartere men dere forstår jo ikke poenget med livet!
Ville heller vært hjerneskada og lam enn å være en kynisk liten drittunge. Gleder meg til dere trenger en skulder eller hjelpende hånd og dere innser hvor feil dere har tenkt.
En ting som er bra med kyniske drittunger er at de aldri ser "karma" komme. Siden dere tråkker ned personer og tror ingen kommer til og gjøre noe med det.

Kyniske folk = de som hadde tydd till kannibalisme = noe er galt i hjernen deres

Jeg også, begynner å smile og blir i godt humør.

Komme langt med...
De jeg kjenner som har kommet lengst, er mennesker som er godt likt/ elsket av folk rundt seg. Det er mennesker som får de rundt seg å genuint ønske å bidra til og for vedkommende; fordi de oppriktig bryr seg. Et kynisk menneske kan muligens komme et stykke men blir raskt gjennomskuet og ensom.

Forstår ikke helt hva du mener. Argumenterer du for at det er bra, for en selv, å være kynisk, eller liker du å omgås andre som er det? Elsker du at andre driter i hvordan du har det?

Man kan godt argumentere for at man kommer lengre i livet ved å være kynisk, det stemmer sikkert på mange områder. Men relasjonene dine til andre er en veldig viktig faktor for om du har det bra, og en viss grad av empati trengs for ekte mellommenneskelig kontakt. For mye empati kan derimot kludre ting til.

For å si det enkelt, hadde empati og samvittighet ikke vært nyttige egenskaper for oss så hadde vi ikke hatt dem.

Kan det tenkes en deling? At empati er svært nyttig i privatlivet, sosiale forhold, ovenfor partner og barn. Men kan vært lite matnyttig eller ødeleggende på arbeidsplassen.

Da er de nyttige egenskaper, men fortsatt egenskaper som har naturlig tilhørighet og domener der de passer.

Vi har jo forskningen som viser at enkelte "negative" personlighetstrekk, eller trekk som kan slå ut negativt sosialt, avlønnes høyere og får mer attraktive stilllinger.

Og så den generelle floskel at man får gjort mer for seg selv, hvis man ikke hjelper andre eller stilller sin tid til disp for andre.

Er du sikker på at det er kynisk du mener? Man er ikke kynisk bare fordi man ikke alltid setter andre forran seg selv. Og iallfall ikke visst du tar hensyn som du skriver . Og jo, du kommer faktisk langt om ikke lengre ved å være en okay person. Folk lukter om du er ærlig. Og folk liker ærlige folk. Og da er folk snill og ærlig med deg. Folk stoler på deg, gjør tjenester for deg og kansje til og med er villig til å gjøre business med deg. Du får det som regel tilbake. Også føles det godt..

Men kyniske folk tiltrekker kyniske folk. Ærlige folk tiltrekker ærlige folk. Like barn leker best. Ikke så vanskelig, visst du kan velge.

Det er vel greit å forholde seg til en viss respektfull måte mot andre i samfunnet å oppføre seg på? Eller driter du i det og spytter på forbipasserende, skryter av å hate hudfargen til andre og gidder ikke hjelpe når du går forbi naboen som har knekt lårhalsen i trappa? Hvis nei, syns du det er ok om andre oppfører seg sånn eller hadde du sagt fra til dem hvordan de må begynne å oppføre seg (bedre)?

I tunge kriminelle miljøer er det en oppsamling av psykopater og sosiopater, medfødt kynisme og høy grød av utnyttelse men det betyr ikke at normale mennesker er sånn, sånn at du bør være sånn mot normale mennesker.

Igjen... Trist folk med den tankegangen må ha det...

Kyniske folk tiltrekkes folk som ikke er flinke til å sette grenser. Det er dessverre ikke så mye karma ute og går der.

Kommer an på hva som menes med tiltrekkes... kyniske setter jo abnorme, asosiale grenser til tider, som tilgodeser dem selv.
De klarer ikke samtidig respektere og være tiltrukket, fullt og helt, av noen som mangler nettopp det. Kjenner tanken plager meg

Jeg tenker det er nyttig for å leve og fungere i et samfunn. Familie, klan, arbeidsfellesskap, storsamfunn har likhetstrekk. Så er det selvsagt stor forskjell på arbeidsplasser og bransjer også. Men folk (og sammenlignbare dyr) har klart større tendens til å sympatisere/empatisere med individer jo nærmere (sannsynlig) slekt de er. I would gladly lay down my life for two brothers or eight cousins, som biologen Haldane visstnok skal ha uttalt i en diskusjon om kin selection. Det handler selvsagt også om sannsynligheten for gjengjeldelse. Så du kan godt si at empati også er kynisk i sin natur, vi hadde som sagt ikke utviklet det om det ikke hjalp oss å overleve.

Jeg mener forspvidt ikke at empati i seg selv er noe som gjør deg til et bra menneske. Det er litt overvurdert. Emoati er bare å føle en annens følelser. Det er ikke handling. Det er ikke gitt at jo mer empati du føler jo mer tilbøyelig er du til å hjelpe, eller jo mer treffsikker og nyttig er denne hjelpen. Og som du sier, du kan jo ende opp med å ødelegge for deg selv i den grad at det hverken er nyttig for deg selv eller andre. Jeg vil si empati, i riktig dose, er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å fungere godt i et samfunn.

Tiltrekkes som i at om du har traumeresponser som hindrer deg i å sette grenser så blir du en magnet på narsissister og andre ekstreme cluster B-typer. Respekterer deg gjør de ikke, men de får supplyen de trenger.

Jeg har en tendens til å le og smile bredt hver gang noen kommer med ekstremt kyniske eller negative holdninger. Egentlig elsker jeg alt som er alternativt og annerledes, men elsker det normale også. Kan for eksempel le hver gang noen sier "for en forferdelig og fucka verden dette er!" Jeg ler og smiler men etter hvert blir jeg mer seriøs og forteller dem at jeg tar det alvorlig også.

Er ikke på den måten der, ville sefølgelig hjulpet personen med knekt lårbeinet og ringt ambulansen asap. Jeg har eller ikke noe imot hudfarger. Jeg er vel mer sånn at jeg synes folk burte passe sine egne saker generelt ,men hjelper sefølgelig til vis det trengs og noen er i nød.ser jeg noen unger fks som har skadet seg eller falt av sykkelen så skriker hele kroppen at jeg må hjelpe med engang og jeg får vondt selv.

Litt feil. Mange kyniske er flinke til å late som de bryr seg.

Enig i det.
Min erfaring tilsier at det ofte ikke varer så lenge før de røper seg.
Men så har du andre som bare ikke klarer å se det. De som tror det beste om alle. Helt uten, eller minimalt med, skepsis.

Kjenner meg litt igjen i beskrivelsen.

Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg liker kyniske mennesker, men jeg liker å være sammen med enkelte som ikke er spesielt opptatt av moral, rett og slett fordi de kan være skikkelig tolerante. Ikke bare ovenfor homofili, hijab eller andre trendy saker, men også for litt mindre flatterende egenskaper. Veldig skinnhellige folk irriterer meg voldsomt og en del kjipinger mangler i det minste den egenskapen.

En annen positiv ting med folk som kan oppfattes egoistiske er at de ikke oppfattes falske eller manipulative. Det er lettere å vite hvor man har en person som er ærlig om egen egoisme.

vet ikke om TS hadde noe spørsmål eller om han bare ville dele, men er helt enig. Jeg å elsker kysniske bad bitches (:

Why? kan du si noe om hvorfor? Jeg misstenker at visse folk i denne tråden bruker feil ord, at kynisk ikke er helt det dere mener.

Psykologien i det i følge min psykolog er at man selv er følelsesmessig utilgjengelig og redd for å åpne seg og bli såra, så da tiltrekkes man bad bitches som uansett holder deg på avstand med hot-cold bitch attitude. Det er noe du burde jobbe med inni deg for du får ingen dype sunne forhold med den tiltreknings- og forsvarsmekanismen. Men utdyp gjerne hvorfor om du kjenner det er pga noe annet du tiltrekkes sånne?

Det tror jeg også. Det virker som folk tror at alle som ikke er kyniske er selvutslettende, moralistiske, skinnhellige, elsker nabosladder og er opptatt av hva folk tenker om dem. For å nevne noe av det som har blitt trukket fram. Det stemmer jo ikke helt.

Om noen liker en gruppe for å ha en tendens til å ha en positiv egenskap er det vel irrelevant om andre grupper også kan inneha egenskapen?

For å følge trådens tittel så elsker jeg deg.

Poenget var at det ikke virker som det er kynisme de egentlig liker, men mye annet og ganske forskjellig. Jeg tror f eks ikke kyniske folk er spesielt lite oppratt av hva folk tenker om dem, eller er ikke-dømmende ovenfor andre det virker tvert imot som typiske egenskaper hos folk som prøver å ta seg bra ut og heve seg over andre.

Stoisisme og kynisme er i min optikk de beste retninger innenfor filosofi.
Diogenes var en sann legende, og anbefaler alle som ikke har hørt om ham til å gjøre litt research. Fy for en legende.
Den moderne forståelse av kynisme er veldig utvanna i forhold til hva det egentlig handler om.

Vet om folk som alltid er grettne mot de rundt seg og de har ikke mange ''perks'' som jeg har. Faktisk, så er det å være godt likt en skikkelig sterk linje til makt og verdifulle goder. Dessuten så er det noe veldig menneskelig å være menneskelig, jeg har innsett dette mer og mer jo eldre jeg har blitt. Det er det som gir livet mitt mening, egentlig. Det å forme meningsfulle forhold til andre mennesker, ikke det å skulle ''vinne'' over dem på greier, det blir for barnslig synes jeg. Dessuten så er det jo en litt merkelig diskusjon, vi er jo alle forskjellige og liker forskjellige ting, nettopp fordi vi har forskjellige personligheter, egenskaper og forutsetninger. Da gir det liksom ikke mening å skulle overtale andre om å på død og liv se verden igjennom ens egne briller, brillene man bruker passer fint til egne øyne, men ikke nødvendigvis til andres.

Som andre her sier så tror jeg også mange her ikke vet helt hva en kyniker er.

Det er ikke en som manipulerer og prøver å komme seg opp og få makt, det er en pessimist (muligens nihilist) som ikke er redd for å skjule meningene sine og rive andre litt med seg ned med sitt negative tankesett. Gjerne rimelig pur ærlighet.

En gamling som klager konstant over at alt var bedre før og at ungdommen i dag skater for mye er et perfekt eksempel på en kyniker.