Hei. Jeg har i 5 år tatt tramadol 50-100 mg rekreasjonelt. 2 av disse årene var jeg på Folkehøyskole, og brukte dem ikke da jeg var der. Hadde ikke noe stort savn, men tok med 4 etter en ferie og de forsvant med en gang. Innser at det hadde jeg det bedre enn hjemme med jobb og skole. Og at på FHS er dagene fylt og var ikke ensom da det er folk rundt meg.
Det er når jeg er hjemme behovet eller trangen er der. Jeg eier ikke selvkontroll. Jeg bestemmer meg for å la vær kvelden før, men når jeg våkner roter jeg allerede i skuffen for å finne dem fram.
Jeg tar det med mange dagers mellomrom, men for å erstatte tomheten i meg når jeg ikke bruker Tram spiser jeg Paralgin forte 1x2 som forsåvidt er noe jeg såvidt kjenner rusen til, kun i 1 time. Så skjønner ikke hvorfor jeg gjør det når det gir meg så lite og bare hard mage.
Jeg er nok ikke fysisk avhengig.
Men jeg er der at jeg... Er ikke normal uten? Eller når jeg er uten føles det feil. Jeg liker ikke meg selv uten, eller liker den jeg er på så mye bedre. Det gir meg glede, energi, interesse for livet. Ting blir bare bedre og lysere.
Uten er livet trist og grått.
Jeg er 24 år. Faren min har vært narkoman og er i LAR. Føler meg dum som følger i hans fotspor på et hvis.
Jeg bestemmer meg for å slutte men egentlig ikke. Ønsket er der men når jeg da skal utføre dette så gjør jeg det ikke, og det er en vondt sirkel.
Jeg skjønner meg ikke på meg selv. Er kanskje veldig lett for folk å si "bare slutt". Løsningen er enkel men faen ikke lett.
Det har gått for lang tid på dem at rusede meg er liksom større en normale meg som jeg ikke kjenner så godt lenger eller liker.
Psykolog kan jeg ikke snakke med da jeg ikke ønsker mitt rusbruk loggført noen plass.
Har meldt meg på treningssenter i går, og tenkte jeg skulle dra i morgen og se om det hjalp. Men jeg har 6 igjen jeg "bare" vil spise opp først, spare til arbeid da jobben blir lettere å gå gjennom.
Dette var en utblåsning, samt ønsker råd eller tips fra folk som har gått veien selv.
Det er når jeg er hjemme behovet eller trangen er der. Jeg eier ikke selvkontroll. Jeg bestemmer meg for å la vær kvelden før, men når jeg våkner roter jeg allerede i skuffen for å finne dem fram.
Jeg tar det med mange dagers mellomrom, men for å erstatte tomheten i meg når jeg ikke bruker Tram spiser jeg Paralgin forte 1x2 som forsåvidt er noe jeg såvidt kjenner rusen til, kun i 1 time. Så skjønner ikke hvorfor jeg gjør det når det gir meg så lite og bare hard mage.
Jeg er nok ikke fysisk avhengig.
Men jeg er der at jeg... Er ikke normal uten? Eller når jeg er uten føles det feil. Jeg liker ikke meg selv uten, eller liker den jeg er på så mye bedre. Det gir meg glede, energi, interesse for livet. Ting blir bare bedre og lysere.
Uten er livet trist og grått.
Jeg er 24 år. Faren min har vært narkoman og er i LAR. Føler meg dum som følger i hans fotspor på et hvis.
Jeg bestemmer meg for å slutte men egentlig ikke. Ønsket er der men når jeg da skal utføre dette så gjør jeg det ikke, og det er en vondt sirkel.
Jeg skjønner meg ikke på meg selv. Er kanskje veldig lett for folk å si "bare slutt". Løsningen er enkel men faen ikke lett.
Det har gått for lang tid på dem at rusede meg er liksom større en normale meg som jeg ikke kjenner så godt lenger eller liker.
Psykolog kan jeg ikke snakke med da jeg ikke ønsker mitt rusbruk loggført noen plass.
Har meldt meg på treningssenter i går, og tenkte jeg skulle dra i morgen og se om det hjalp. Men jeg har 6 igjen jeg "bare" vil spise opp først, spare til arbeid da jobben blir lettere å gå gjennom.
Dette var en utblåsning, samt ønsker råd eller tips fra folk som har gått veien selv.
