Jeg har lyst å få tatt bilder av hjernen min for å se hvilke deler av den som er mest aktiv. Er dette noe som lar seg gjøre for en helt vanlig person?

Tja. Det lar seg jo alltids gjere - men om det ikkje er medisinske årsaker for det må du jo betale for det sjølv. Det inkluderer fort eit par spesialister til ein tusenlapp eller to i timen, og dyrt utstyr. Du snakker fort titalls tusen for å få undersøkt det - og det vil strengt tatt fortelje deg veldig lite nyttig, med mindre du har ein konkret sjukdom, t.d. epilepsi, der det kan vere relevant for behandlinga av sjukdommen.

Fungerer du normalt i kvardagen vil det vere unyttig for deg å vite det.

Alt dette er selvsagt helt riktig, men jeg vil legge til et punkt:
Som lekmann ville man heller ikke se noe vettugt på slike bilder hvis man fikk dem i hende. Man vil se at det er en hjerne, men der stopper det trolig også for de fleste.

Hvis man skal tolke slike bilder må man ha inngående kunnskaper om hjernens anatomi og hvor mange er det egentlig som på stående fot vet hvor de finner neocortexen og vet hva den gjør? Man må også vite en del om hvordan slike bilder normalt ser ut, hvordan ulike situasjoner gjenspeiles i bildene, og man må evne å skille vanlige variasjoner fra patologiske symptomer etc. etc. Kort sagt, man må være en spesialist i nevrologi. Fun fact: Norge har jevnt over god dekning på utstyr for medisinsk diagnostisering, men ofte for få folk til å tolke bilder, hvilket medfører ventelister. Dette gjelder forøvrig mange typer medisinsk diagnostikk, og ikke bare MRI- og/eller PET-scanninger av hjernen (som ville være det mest aktuelle for TS).

Uansett om du får noen til å tolke bildene, så er "bestillingen" din her ganske vag. Er det noen funksjoner du mistenker ikke er som de skal? Mistenker du at din hjerne fungerer uvanlig på en eller annen måte, at noen områder dermed skal vise unormalt lite eller mye aktivitet? Eller tenker du bare at et tilfeldig bilde av hjernen din sånn any given day skal gi deg et slags "portrett" av hvem du er og hvordan du tenker?

Forsåvidt korrekt, men for å komme med en liten presisering: MRI og ultralyd er mye brukte undersøkelsesmetoder som ikke beror på ioniserende stråling, så helseaspektet er irrelevant i slike tilfeller. PET, og særlig CT er man litt mer tilbakeholdne med, men du skal scannes ganske ofte før du nærmer deg relevante stråledoser. At du misbruker ressurser er selvsagt langt mer relevant, men man kan jo betale for private undersøkelser. Uten henvisning fra lege blir det imidlertid nokså kostbart.

En frisk hjerne har mest aktivitet i bakre del av hjernen, men en hjerne som ikke er frisk, har mer aktivitet andre plasser. Jeg har hatt depresjon i en del år, ferdig med den biten nå, men kan ennå ikke føle genuin glede. Jeg er ingen ekspert på området, men har sett noen dokumentarer der de bruker bilder av hjernen bl.a når det gjelder depresjon. Jeg har lyst å se om det er unormal aktivitet i hjernen min, og om det kan forklare hvorfor jeg ikke kan være glad. Enkelt og greit

Hmm... Jeg er enig i at man skal ha kunnskaper og alt det der. Men, jeg synes likevel ikke at han skal kaste bort ideen om å få utført en scanning av den varianten som han ønsker, hvis han har en begynnende interesse for det.

Tror ikke man skal kimse helt av mange personers giv til å lære seg noe dersom de virkelig har motivasjonen for det. Dette sier jeg fordi alt jeg selv kan, er kunnskap jeg har tilegnet meg på eget vis, og jeg trenger jo helt sikkert ikke overbevise deg veldig hardt om at det er rimelig vidt forskjellige interesser fra alt mellom himmel og jord, og geeky i varierende grader.

Det de forskjellige interessene har til felles er naturligvis at jeg i utgangspunktet med fullstendig manglende utdanning på alle områder, overhodet ikke har forutsetning for å holde på med det jeg gjør. Det krever innsats og muligheter for å faktisk få tak i kildemateriale, men det bør da være gjennomførbart? Min kjepphøye innstilling er som regel at dersom andre kan lære seg noe, så kan helt sikkert jeg også klare å lære meg noe av det.

Skal selvfølgelig ikke snakke for trådstarters del her, men hvis jeg hadde hatt interesse for å forsøke å finne ut av noe slikt så kunne jeg kanskje begynt å se på hva en emotiv og SDKet dens kan tilby, og så tatt det derifra (la inn bestilling på en slik en en gang men kansellerte den da jeg fikk andre ideer). Langt i fra sikkert at det vil hjelpe spesielt på å gi ham noen forklaring på det han lurer på, men man lærer i alle fall ingen ting av å høre på andres nei eller negativitet! For alt man vet, om han hadde brukt tid på studie av hjernen, kanskje han hadde tatt vekk fokuset fra selve depresjonen.

TS: Mitt råd er at dersom det er en interesse for deg så kjør på, men om du skal ha forklaring på depresjonen din så tror jeg nok det er best å ta det med lege og psykiatrisk. De har den beste erfaringen med dette, og følgelig størst sannsynlighet for at du får korrekt hjelp.

</synsing i VoF-forumet>

Jeg har hatt en mr av hjernen, og det ga meg ikke så mye relevant informasjon. Det viser seg at jeg har hatt to hjerneblødninger, men de kunne ikke si noe om når det skjedde, for to år siden eller tjue? Ellers var alt normalt og jeg hadde ingen tegn til nevrologisk sykdom.
Etter min mening er det lite nyttig å ta en brainscan dersom det ikke foreligger mistanke om sykdom.
Klem fra Betty

Jeg er veldig usikker på om billeddiagnostiske undersøkelser av hjernen din vil gi deg noe svar på hvorfor du føler mindre glede enn du ønsker. I forskningssammenheng gjør man til tider undersøkelser hvor man ser på aktiviteten i ulike deler av hjernen, feks. fMRI og PET-CT, men dette gjøres for å kartlegge hvilken funksjon ulike deler av hjernen har for etterhvert å forstå mer av hvordan vi er satt sammen og fungerer. Bevissthet og emosjoner er svært komplekse fenomener vi i liten grad forstår, og det meste av forskningen som gjøres her blir veldig deskriptiv. Ved en del psykiatriske tilstander, feks. schizofreni, har man imidlertid sett enkelte variasjoner i nevroanatomi og aktivering av spesifikke områder. Dette brukes som tidligere nevnt for å kartlegge de bakenforliggende mekanismene for sykdommene, og ikke som ledd i utredning av pasienter.

Jeg tror altså ikke du vil kunne få noe konkret svar på hvorfor du føler lite glede gjennom noe slikt. Dersom man skulle se noe som er utenfor normalen på en slik undersøkelse vil det med liten sannsynlighet være slik at noen kan fortelle deg at dette definitivt er årsaken. Husk at de billeddiagnostiske undersøkelsene vi har i dag har ganske liten oppløsning, og ikke kan se hva som skjer på det detaljerte cellenivået hvor bevisstheten dannes. Å se noe galt på et slikt bilde kan derfor for bli litt som å si at en bil lager ulyd, det er en beskrivelse ikke en årsak. Langt viktigere tror jeg det er at du går til legen og får en gjennomgang av din helsestatus, med orienterende blodprøver, gjennomgang av evt. medisiner, rus etc. Behandling hos psykolog, evt. bruk av antidepressiva etc. vil nok kunne gi deg langt mer enn en søken etter den nevroanatomiske årsaken til dine følelser.

Jeg vil nok heller si at man bør være ekspert i nevropsykiatri/psykologi. At han skal måtte dedikere et par år av livet sitt for å skjønne noe om hvordan ulik aktivitet i ulike deler av hjernen kan bidra til depresjon/anhedoni er en ganske pussig påstand. Det er ikke enorm terskel for å sette seg inn i helt grunnleggende nevroanatomi, og lese noen artikler om det aktuelle emnet. Forskningen har noen andre gjort allerede Forøvrig enig med deg i resten av det du sier