Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 2404
Jeg har slitt med rusproblemer i flere år, men jeg har nesten klart å kutte ut rusen. Har brukt og vært avhengig av det meste... Det er ikke slik lenger at jeg trenger rus hver dag lenger og hvis jeg først ruser meg så klarer jeg å gi meg. Kan vell si det slik at jeg har fått et litt sunnere forhold til rus. Har blitt klar over hvor mye et jevnlig rusmisbruk ødelegger et menneske over tid.

Nå har det seg slik at jeg har funnet meg ei jente som jeg virkelig liker og fått følelser for, men over de siste månedene har hun begynt å bruke rusmidler. Det startet med amfetamin, men det tok ikke lang tid før hun hadde prøvd å røyke opium. Nå har det gått så langt at hun har injisert amfetamin og brukt GHB. Det har knapt gått 3 måneder siden hun først prøvde amfetamin og allerede nå så injiserer hun det. Har aldri nektet henne å bruke rusmidler så lenge hun ikke mister kontrollen, men hun har mistet kontroll og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre? Jeg kan ikke være med en person som gradvis ødelegger seg selv mens jeg er tvunget til å stå ved sidelinjen å bare se på. Føler ikke at jeg bare kan forlate henne, er redd for at hvis jeg forlater henne så blir det bare mye verre. Men, hvordan kan jeg hjelpe en person som ikke vil slutte med rus eller i det minste prøve å roe ned litt? Er ikke akkurat det beste for meg heller at jeg er med en person som bruker det jeg prøver å ikke bruke. Jeg kommer ingen vei med at jeg ber henne om å velge mellom meg og rusen. Har selv vært akkurat der hun er og jeg valgte rusen fremfor alt annet. De fleste vennene hun har veit ikke at hun ruser seg og det gjør heller ikke familien, men kanskje de burde få vite det? Hvis det er flere enn bare jeg som prøver å hjelpe henne så kan det hende at hun har en bedre mulighet for å klare og slutte?
Det var ikke jeg som introduserte henne for rusen!

Hva burde jeg gjøre?
Hvor lenge kjente dere hverandre før hun prøvde stoff første gangen da?
Kan det være at hun ble tiltrukket av deg nettopp FORDI du brukte stoff sjøl?
Om du ikke var den som forledet henne utpå "glattå", så har hun selv kanskje i lang tid ønsket å prøve drugs. Bedre å da være sammen med en partner som selv også bruker, enn en streiting som ikke ville ha akseptert misbruket hennes og kanskje ville ha stoppet henne på et tidlig tidspunkt.
Hva tror du skjer hvis du lager et rabalder for henne nå? Vil hun innerst inne være takknemlig? Eller forbanna på deg i all evighet etterpå..??
Hvis hun ikke vil ha hjelp vil det bare tære på dere begge hvis du prøver noe. Glem greia og kom deg videre tenker nå jeg. Ingen er supermann og kan redde hele verden.
Hun hadde prøvd MDMA et par ganger og brukt en del Cannabis lenge før hun møtte meg.
Vi hadde kjent hverandre i flere år før vi fant ut at det var noe der. Så hun visste at jeg hadde brukt en del rus,
men at jeg prøver å kutte det ut. Det er heller ikke sånn at vi ruser oss sammen, hun ruser seg når jeg ikke er tilstede.
Jeg er bare bekymret for henne, hun har ikke kontroll i det hele tatt lenger...
På bare 2-3 måneder går det fra å prøve amfetamin til at hun nå skyter det.
Det virker som om hun blir helt sykelig avhengig av alt hun prøver som hun liker, hun drar det altfor langt.
Det kan gå flere dager før hun sover eller spiser, det er ikke nok for henne med for eksempel en linje amfetamin.
Hun bruker til det er tomt og hvis hun får tak i mer så bare fortsetter hun.
Jeg aksepterer misbruket hennes, men hun tar ikke vare på seg selv lenger og hun klarer ikke å gi seg...
Er redd for at noe skal skje henne....
Captain Obvious here... Snakk med henne? VEt ikke om du har gjort det, da mener jeg en skikkelig sitt ned ved bordet å fortell.. Folk i slike situasjoner synes det er så vanskelig å ta det opp med hverandre (har jeg som 3de part opplevd). Så man løper bare rundt å legger alt under teppet.

Hvis hun vil fucke seg opp, selv etter at du som en som har store følelser (regner med det er gjensidig) og bare tenker på hennes beste forteller henne hva som er greia og at det ikke er helt stabilt å ruse seg til ville helvete inn i avhengighet, synes jeg du skal avslutte forholdet og se at det ikke kom noen vei. Så ser du 'a vel på gata om noen år.

En ting som kan være fint er å ikke snakke om å slutte tvert med en gang (misbrukere får noia av det), men heller trappe ned? Trappe ned sammen, begynn å tren hver gang hu føler hu trenger en linje, bedriv en fornuftig hobby. Bare for å få tankene over på noe annet enn rus! Hu rømmer vel fra ett eller annet?

Kanskje bare sofaslite med noen jointer er bedre? Hvis du fortsatt røyker da, så kan man komme langt med et "sunnere" alternativ i begynnelsen, selv om man bare skyver problemene videre.
Sitat av Dictum Factum Vis innlegg
Captain Obvious here... Snakk med henne? VEt ikke om du har gjort det, da mener jeg en skikkelig sitt ned ved bordet å fortell.. Folk i slike situasjoner synes det er så vanskelig å ta det opp med hverandre (har jeg som 3de part opplevd). Så man løper bare rundt å legger alt under teppet.

Hvis hun vil fucke seg opp, selv etter at du som en som har store følelser (regner med det er gjensidig) og bare tenker på hennes beste forteller henne hva som er greia og at det ikke er helt stabilt å ruse seg til ville helvete inn i avhengighet, synes jeg du skal avslutte forholdet og se at det ikke kom noen vei. Så ser du 'a vel på gata om noen år.

En ting som kan være fint er å ikke snakke om å slutte tvert med en gang (misbrukere får noia av det), men heller trappe ned? Trappe ned sammen, begynn å tren hver gang hu føler hu trenger en linje, bedriv en fornuftig hobby. Bare for å få tankene over på noe annet enn rus! Hu rømmer vel fra ett eller annet?

Kanskje bare sofaslite med noen jointer er bedre? Hvis du fortsatt røyker da, så kan man komme langt med et "sunnere" alternativ i begynnelsen, selv om man bare skyver problemene videre.
Vis hele sitatet...
Jeg har vært akkurat der hun er så jeg veit godt at dette er vanskelig å snakke om. Har fortalt henne hvor mye rusen har ødelagt for meg og de rundt meg, men hun tar det ikke til seg... Planen var aldri å be henne om å slutte tvert, hun kan godt bruke rusmidler med måte.
Jeg bruker selv en gang iblant.. Etter at hun begynte med rusen så sier hun at uten rus så har så mye angst at hun ikke takler dagene og at hun er deprimert. Hadde aldri hørt hun nevne det at hun sleit med angst og depresjon før etter at hun hadde brukt rus en stund. Hun viste heller ingen tegn til psykiske problemer.
Før jeg begynte å ruse meg så var jeg verken deprimert eller sleit med angst, men så fort jeg ikke var ruset så var ikke livet verdt å leve. Ergo jeg bare fortsatte å ruse meg slik som hun gjør nå og det ble bare verre og verre. Jeg har skjønt nå at rusen bare er en midlertidig løsning, men det gjør ting mye verre i lengden. Hun klarer ikke å se det og det er det som er så synd.