Halla, får noen måneder Siden tok Jeg 3 syrelapper, på 2-300 UG, hadde aldri tatt det før, og fikk en kraftig 12 timers bædtripp. Flippa helt over blei også tatt av politet og endte opp på sykehuset og trippa videre der. Gikk overhodet ikke ann og skille mellom virkelighet og tripp. Så mine verste mareritt osv pluss masse annet sinnsykt faenskap. Det jeg lurer på er da etter den kraftig bædtrippen, Og ta syre igjen med en litt mer forsiktig dose, Er sjangsen for og få bædtripp da veldig stor? vil jeg kanskje evnt. dette rett inn i den "forrige" bædtrippen..

Tok du tre lapper på 2-300ug hver, eller tre lapper med 2-300ug til sammen?

Jeg ville pøvd på nytt med 100-150ug, og kanskje hatt noe for å dempe trippen liggende om det begynner å gå dårlig. (antipsykotika/benzoer)

Det er sånne folk som gir LSD et dårlig rykte. Leser seg ikke opp på droget, pakker i seg for mye og klikker bananas.

Når det er sagt, man er ung, shit happens og blablabla.

Kan lønne seg å ta en litt mindre dose neste gang. Og nei, det er tvilsomt du får en badtrip hvis du bare ikke overdriver. At du havner i tankelooper, tankekjør og får generell noia må man bare regne med. Er ikke mye verre enn å ha en dårlig dag. Dette er veldig avhengig av hvilke personlighetstrekk man har. Men når du tar 3x200-300ug lapper virker du ikke som den forsiktige typen. 1 lapp av den mengden du sier det er burde holde i massevis. De aller fleste kjenner det godt på 100-150ug.

Du overlevde en kamikazedose, selv om du fucka opp litt. Lykke til med neste tur.

Haha, bad trippa på ca. 300-400ug for noen måneder siden. Tok samme dosen for noen dager siden på nasj og hadde en helt herlig trip Men litt mindre dose er sikkert lurt

LSD er mye vanskeligere å takle enn MDMA.
På emma kjenner du deg ikke rusa egentlig, selvom du er det. Man bare er ekstremt glad, kanskje føler deg varm og er i strålende humør.
Du mister ikke kontrollen over noe som helst føles det ut som, man har helt oversikt, kan snakke lettere enn når man er edru, mer direkte og mer åpent.
Eneste man mister er dømmekraften og frykt, du er ikke redd for å ta mer MDMA 4 timer senere selvom det ikke er sunt akkurat.

På LSD er det jo umulig å føre en skikkelig samtale liksom.

Hvis du takla 3 acid trips på en gang, takler du LETT MDMA.

Men bare å passe på at man ikke tar så jævlig høy dose. 120 - 150mg er liksom den magiske sonen spør du meg. Det er ikke sånn at du blir høyere med en høyere dose, du får bare mer effekter, mer kjeve-tygging, mer bad effects på en måte. Med MDMA handler det virkelig om å treffe "good-spotten" på doseringa, det er først da du får den perfekte turen på det

Personlig føler jeg at sopp går mere på følelser enn LSD. På LSD er man mere i kontroll. LSD kan virke "analytisk", men det er bare en selv og LSD på en måte. På sopp så kan det føles som om en vis ånd kan ta over. Sopp føler jeg også viser en mere "grums" - og det er vanskeligere å styre det enn LSD. Altså at soppen viser en og gir en den trippen man trenger. Så handler det bare om å overgi seg og å stole på at prosessen er av det gode.

Rent personlig mener jeg sopp (eller andre plante-psykedelika) er et bedre verktøy for dypere og mere forløsende tripper enn LSD. Men er muligens et spørsmål om smak og behag.

Om du går til en tripp med tanker om å finne ut av spørsmål omkring et brudd etc. så kan du fort bli skuffa. Slike spørsmål blekner når ego smelter bort og eksistenses makt og utrolige magi manifisteres. Psykedelika er mye mere åndelig - enn psykologisk - mener jeg sjøl. Iallefall i øyeblikket. Etter trippen - kan det hende du får en klarhet over deg - og kan tenke klart rundt egne psykolgiske issues. (føler dette er noe som sopp er bedre på også. LSD etterlater deg gjerne ganske sliten mentalt etter en laang tripp)

Det kan gi en god effekt på depresjonen din. Dette krever at du forbereder deg godt og at du møter trippen med respekt og med muligheter for å vende seg innover. La ting flyte og komme som dem vil. Som førstegangstripper er det godt mulig du bare vil bli meget fascinert over det vakre du ser. Og at det ikke blir så dyptgående.

Ellers er det jo egeneksperimentering. Og som alltid er det nok lurest å ta psykedelika sammen med noen erfarne guider/sjamaner om psykologisk healing er målet.

Om man tripper og er deprimert. Så vær klar over at psykedelika fungerer svært dårlig som en flukt. Om du ikke er klar for å møte alle disse vonde følelsene som du bærer på - så hold deg unna.

En god strategi for å få en forløsnede tripp er å kunne la alt som manifisterer seg mentalt få slippe til uten å skyve det unna. Når psykedelikaen jobber med ens psyke - så kommer ofte ens vonde følelser eller tanker først i prosessen.. Om man lar dem få slippe til uten å få panikk - så ligger mulighetene til rette for forløsing.

Selv-terapi på psykedelika krever med andre ord endel mot og vilje til "å ta tyren ved hornene". "å ta tyren ved hornene" innebærer bare å akseptere hva som skjer - og å stole på at mentale floker løses opp - og at det er litt pain akkurat i oppløsningsprosessen.