Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 3113
Jeg er ny her inne,har lenge «lurket» og fikk lyst til å dele min historie!

Først litt info om meg:
Jeg er 21 år,kommer fra en sentral plass på Østlandet og har fagbrev i et nokså etterspurt yrke. Jeg er vel det man kan kalle en «normal» gutt,som på det siste året har truffet på utfordringer livet noen ganger gir oss!

En miserabel endring

Det hele begynte for ca 1 år siden,da kjæresten min gikk ifra meg. Jeg er overhodet ikke bitter eller sint over dette,hovedsakelig gjorde det veldig vondt og endret psyken min noe. Jeg følte meg miserabel og uønsket.. Jeg har siden 16-17 års alderen vært glad i å feste,men da holdt jeg det alltid til helg(med jevngamle venner)

Etter bruddet,ble alkoholen min herre og «flukt» Dette varte frem til jeg planlagt skulle inn i militæret i Januar,jeg skjerpet meg og reiste på innrykk. Etter få dager,ble jeg sendt hjem på grunn av en skade. Da sto jeg uten jobb,og livet ble enda mer svart.

Mørkt blir mørkere

Jeg vendte tilbake til min trofaste følgesvenn,alkohol. Jeg drakk helst hver eneste dag,selv om jeg visste at jeg var på vei ned i mørket. Min hverdag gikk gjerne noe som det her:
11-12: stå opp,føle seg helt jævlig,sette seg ned og tenke «Idag skal jeg IKKE drikke»

15-16: Få i seg litt mat,deretter prøve å gjøre noe produktivt

18: Helt rastløs og tom,tanken med «Kan jo bare kjøpe noen øl,må jo ikke drikke alle»

19: Gjøre alvor av planen,reise på butikken,kjøper mer enn planlagt

20: Starte å drikke,gjerne litt fort,for å få tankene ut av «mørket»

??: Slokne full som en alke

Det var jo ikke sånn HVER dag,men kunne fort bli 5 dager i uka. Sånn holdt jeg på i overkant av 4 måneder.

Bedre,men verre

Etter de 4 månedene var skaden min bra igjen,og jeg fikk meg jobb igjen! Livet så bedre ut,og jeg var sikker på at alt kom til å gå bra. Jeg kjente at psyken min merkelig nok ble verre til tider,men generelt var ting bra. Dette varte helt til en skjebnesvanger natt,som har ført meg ned i mørket igjen. Nå står jeg med siktelse for promillekjøring og trusler av offentlig tjenestemann(Skal ikke gå noe særlig dypt inn på saken,da den ikke er avgjort enda)

Oppsummering

Det jeg har lært av hele situasjonen,er at alkohol ikke er en problemløser(Noe jeg forsåvidt visste,men ignorerte) Jeg brukte det mer for å «skyve» problemene vekk,de timene man er påvirket. Psykisk føler jeg meg tom og «blank» og tar bare dag for dag. Jeg kommer meg nok gjennom det,da det kunne vært mye verre! Jeg har støttende familie og venner,og synes virkelig synd på dem som ikke har det.

Ta gjerne kontakt på PM,eller kommenter her med eventuelle spørsmål
Er det hovedsaklig kjærlighetssorgen som har dratt deg ned her? Eller spiller det inn andre ting som du kanskje ikke merket før det ble slutt?
Bruskong3n
Trådstarter
Gabbyslick: Tja,jeg vil jo si at det er det! Når det er sagt,det er ingen andre sin feil at jeg håndterte det på måten jeg gjorde
Nei, det er det ikke. Men tenkte mer at du reagerte så sterkt på de følelsene da
Bruskong3n
Trådstarter
Gabbyslick: Om det er noen spesiell grunn til det,vet jeg ikke! Det er godt mulig det er noe underliggende psykisk,men har aldri diskutert det med noen
Du har "lurket" her lenge, men endelig har du fått nok mot til å fortelle en så skjebnesvanger historie!
Har du gått gjennom forumet og sett trådene til enkelte her inne? Sikkert kjipt med kjærlighetssorg men hvis du har "lurket her lenge" så har burde du vite bedre og forstå at en sippe-tråd av dette kaliber er en fornærmelse mot de som virkelig sliter.
Bruskong3n
Trådstarter
mrnoobody: Hvis du synes dette fremstår som en «sippe-tråd» så bør du lese at jeg selv vet jeg kommer meg igjennom dette. Det er ikke «sipping» Jeg forteller om MIN erfaring med alkohol,og at det kan gå galt(selv om det har gått forholdsvis bra!) Uansett,jeg forutså vel sånne kommentarer. Så beklager(?) for at det ikke har gått verre med meg
Men hva er poenget med tråden? At alokhol er farlig? At du har kjærlighetssorg? Hva vil du at folk skal ta kontakt på PM for?

zz
Sist endret av mr_rager; 25. juni 2019 kl. 21:47.
Det er godt å høre du er på god vei, tenker siden du aldri har diskutert det med noen at du kanskje selv er litt mer obs hvis det skulle bli en til kjærlighetssorg eller at du opplever noe som kan gi deg et ''tilbakefall'. Dette er veldig langt ned i dybden men at man har bearbeidet følelsene er viktig.
Hallo, det er da vel greit å lufte problemene sine her, selv om det finnes tråder med enda verre skjebner og situasjoner?

Det er kjip lesing ts, men å kjøre med promille bringer sjeldent med seg mye positivt.

Vi er ikke alltid så sterke i psyken i ung alder, heldigvis for mange så blir dette betraktelig bedre med årene.

Jeg har ikke så mange råd å gi deg annet enn litt trauste klisjeer som: den lærdommen man får av virkelig kjipe ting, er ofte den beste lærdommen osv..

Håper det løser seg og aldri glem at du ikke er alene om å ha dreti deg ut. Vi har alle gjort teite ting og har svin på skogen. Men det beste er å ha såpass få svin at man kan leve med dem.

Ha en fin kveld freaks!
Bruskong3n
Trådstarter
Mrnobody: Nei,jeg skylder ikke på alkoholen for mine problemer

Taxidriver: Det har du helt rett i! Jeg vet at folk kommer seg ut av større problemer,med mindre forutsetninger for å gjøre det. Så dette bør gå

Ha en fin kveld!
Sist endret av Suspect313; 25. juni 2019 kl. 21:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av mrnobody Vis innlegg
Sikkert kjipt med kjærlighetssorg men hvis du har "lurket her lenge" så har burde du vite bedre og forstå at en sippe-tråd av dette kaliber er en fornærmelse mot de som virkelig sliter.
Vis hele sitatet...
Eh, det er vel alltid noen som har det verre i verden uansett, det er ikke en konkurranse. Det går fint an å ha det kjipt uten å ha et spesifikt traume eller en "skjebnesvanger historie" å vise til. Jeg blir i alle fall ikke fornærmet.

Sitat av Suspect313 Vis innlegg
Psykisk føler jeg meg tom og «blank» og tar bare dag for dag.
Vis hele sitatet...
Høres ut som en klassisk mild depresjon for meg, hvis det har vart en stund. Kjærlighetssorg er vondt nok det, men litt rart at det skal bli verre igjen etter at du kommer deg i jobb hvis det "bare" er det. Det er veldig vanlig å ha en sånn periode, og vanligvis vil det gå over med litt tid og noen livsstilsgrep. Hvis ikke, snakk med noen. Ja, det er mange som har det mye verre enn deg. Jo, det er likevel verdt å ta litt vare på sin psykiske helse.

Folk sutrer litt når de tråkker over også, selv om det finnes noen som har fått foten sprengt vekk av en landmine.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Bruskong3n
Trådstarter
Sitat av Suspect313 Vis innlegg
Mrnobody: Nei,jeg skylder ikke på alkoholen for mine problemer

Taxidriver: Det har du helt rett i! Jeg vet at folk kommer seg ut av større problemer,med mindre forutsetninger for å gjøre det. Så dette bør gå

Ha en fin kveld!
Vis hele sitatet...
Hehe, jeg ble voldtatt da jeg var 7,så det har også tatt på. Det har av en eller annen grunn gjort at jeg har fått en personlighet som lett skaper avhengighet.

Sitat av *pi Vis innlegg
Eh, det er vel alltid noen som har det verre i verden uansett, det er ikke en konkurranse. Det går fint an å ha det kjipt uten å ha et spesifikt traume eller en "skjebnesvanger historie" å vise til. Jeg blir i alle fall ikke fornærmet.


Høres ut som en klassisk mild depresjon for meg, hvis det har vart en stund. Kjærlighetssorg er vondt nok det, men litt rart at det skal bli verre igjen etter at du kommer deg i jobb hvis det "bare" er det. Det er veldig vanlig å ha en sånn periode, og vanligvis vil det gå over med litt tid og noen livsstilsgrep. Hvis ikke, snakk med noen. Ja, det er mange som har det mye verre enn deg. Jo, det er likevel verdt å ta litt vare på sin psykiske helse.

Folk sutrer litt når de tråkker over også, selv om det finnes noen som har fått foten sprengt vekk av en landmine.
Vis hele sitatet...
Ble voldtatt da jeg var 7, det har av en eller annen grunn gjort at jeg har skapt en veldig «avhengig» personlighet.
Sist endret av Suspect313; 6. september 2019 kl. 01:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hva er vitsen med å dømme en som er åpen og ærlig? Fyren fortjener respekt for å åpne seg opp!


Suspect313: Du har vært modig nok til å innrømme at alkoholen har gjort livet ditt mer miserabelt. Det er mer enn hva mange tør.

Alkoholen mener jeg virkelig er djevelens drikk. Det er så lett å begynne igjen etter man har lovet seg selv å slutte. Og djevelen er fristelsens mester.

Det er greit å være realistisk. Har du greit å holde deg unna alkohol siden den hendelsen med kjøring? Hvis du har det, så er det ekstremt godt gjort. Hvis ikke, så husk at det bare er en del av livsprosessen. Alle har sine vaner og uvaner. Men du har et visst fokus på det her, og jeg garanterer at det betaler seg på et vis. Hadde du -ikke- hatt fokus på det, så er det ingen som vet hvor ille du hadde vært ute -nå-! Du kunne ha endt opp med tyngre rusmidler (dog jeg anser alkohol som et temmelig tungt rusmiddel da, men du skjønner hva jeg mener; Piller og pulver), og kanskje mikset dette med alkohol. Da går det fort verre.

Virker for meg som at du har en del livskraft igjen, at du ikke har gitt opp helt. Du prøvde å få deg jobb etter den lange nedeperioden, det er et veldig positivt signal.

Redigert: Ser du skriver om kjærlighetssorg også ja, du mistet den partneren. Det er også trist. Hadde du hatt noe støttende miljø andre steder, så hadde du hatt noen å få litt psykologisk støtte av. Å oppleve et brudd er trist, men det er kjærlighetens natur. Den kan ingen rå over. Du fortjener å hente deg inn, komme deg opp på hesten igjen, og prøve å finne en ny partner!

Det første jeg fikk lyst til å skrive da jeg leste det var; Velkommen til voksen-verdenen. Jeg er nå 36 år gammel, og har vært igjennom mye av det du skriver. Har drukket min andel alkohol i livet, ofte 1 flaske whisky på en kveld, opp mot 15 halvlitere og nesten 1 dunk vin. Dette har resultert i mye rare og noen ganger dårlige avgjørelser. Det har vært mye flaks som har gjort at det ikke har gått verre med meg. En hendelse for 3 år siden gjorde at jeg havnet på psykiatrisk avdeling, da hadde jeg drukket gjennom natten og satt med en flaske whisky igjen, var helt på bånn, og tenkte nå er det enten psykiatrisk, ellers blir det enten blackout, hjerneskade eller selvmord med den siste whiskyflaska. Så jeg valgte å ringe, og fikk lov til å dra dit. Etter dette fikk jeg lov til å få samtaler med sosialmedisinsk poliklinikk, med rusterapeut. Disse folka har virkelig greie på hva de prater om, de forstår hvordan alkohol påvirker kropp/biologi, psyken og kombinasjonen av disse. I 3 år har jeg fått timer nå, og det er helt essensielt for at jeg har klart å begrense meg i mye større grad. Min kamp har vært manipulerende foreldre som losser alle sine bekymringer på meg, og dette har jeg drukket for å holde unna. For å motvirke dette har jeg lest mye psykologi, og skrevet mye med andre på nett om deres erfaringer, og også snakket med psykologer. Svaret er at foreldre har jo også hatt sine oppvekstvilkår, så de søker bare støtte der de føler seg tryggest, hos sine barn. Så dette hjelper jo for meg å vite om, og ikke bare prøve å hanskes med deres problemer og personligheter alene, som ofte blir altfor mye for en ungdom. Men nok om meg.

Poenget mitt er at å ha et støttende miljø av noe slag, det kan være så enkelt som å prate med fastlegen 2-3 ganger i måneden, kan være sikringen du trenger for å begrense deg og få litt veiledning i livet. Ikke undervurder styrken av å ha noen å hente støtte fra, bare å møte opp til avtalte timer og ta en ærlig prat, er med på å holde deg i gjenge her i livet. Det er en mye tryggere og lettere måte å leve på enn å stole på alkoholen.

Jeg liker ikke å bruke argumentet om at du "enda er ung", for alles liv er alltid like viktige i alle aldre. Men la oss ta det som et utgangspunkt, du har mange år igjen foran deg. Å la denne bølgedalen stenge ned hele resten av livet ditt, ville vært ekstremt urettferdig mot deg selv. Stak ut en ny kurs, kartlegg alle muligheter livet har å by på; Utdanning, yrkesinteresser (google jobbkompass), kartlegg interesser, begynn å ta del i livet på en mer positiv måte. Kanskje kjøp noen skikkelige turklær og begynn å gå turer i skogen, det er balsam for kropp og sjel. Svømming er også det (for meg).

Alkoholen kan virkelig ødelegge liv, og den gjør det. Ta grep i dag for å redusere skadevirkninger. Det er ingen som sier at du -må- kutte ut for godt. Når du mestrer livet på andre måter, så kan du ta deg en hyggekveld noen ganger i året, nyte musikk og virkelig -nyte- kvelden! Da slipper du følelsen av å drikke fordi du er mislykket og vil glemme. Det er roten til å ødelegge livet sitt.

Det er veldig trist å lese du har opplevd det du har da du var 7 år. Dette er selvsagt noe du burde prøve å få psykologsamtaler for. Det er et temmelig stort tillitsbrudd mot en ung psyke, som kanskje påvirker dine valg litt ja.

Ett siste poeng er at hvis du velger å søke hjelp, så er det ikke bare for din egen skyld, da bryr du deg indirekte også om hele samfunnet. Du gjør det fordi du velger å skåne samfunnet for hva du kunne ha endt opp med, en byrde og en last på samfunnet. Nå mener jeg ikke å legge mer last på psyken din enn du har, jeg forstår fullt og helt hva du lever med. Jeg prøver bare å si at det er flere positive momenter til å søke støtte og råd enn å bare redde seg selv. Man løfter hele samfunnet i prosessen! Enhver godhjertet sjel i samfunnet ville rost og støttet deg hvis de visste om din kamp. Så nøkkelen er egentlig å åpne opp. Da får man hjelp. Stenger man seg ned og inne, da minsker oddsen drastisk for å få støtten man trenger. Så ikke vær redd for å åpne opp!! Det er noe jeg har måttet lære meg de siste 15 år, og har antageligvis reddet livet mitt. Alkoholfri er jeg ikke, men jeg vil si opp mot 70-80% reduksjon, og det er nok til å redde liv.
Sist endret av Nature Spirit; 6. september 2019 kl. 02:23.
Anonym bruker
"Stinn Bison"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du får hvertfall ikke oppleve ny kjærlighet så lenge du er alkis..... Til alle som leser dette: ta dere sammen før det er for seint å skaffe seg et bra liv. Det krever innsats og er ukomfortabelt i starten ja men er verdt det.

Hilsen en som har vært der
Du drikker pils etter klokka 20 og gjør det hver dag. Men du rekker likevel å bli edru imellom. Det er når du begynner å våkne klokka 10 med ei flaske sprit på nattbordet så du kan drikke litt før du står opp du kan kalle deg alkoholisert. Å drikke pils på kvelstid er jo ikke no nytt? Hvor mange vinfruer og mannemenn gjør ikke dette hver dag?
Sitat av Sondre Vis innlegg
Det er når du begynner å våkne klokka 10 med ei flaske sprit på nattbordet så du kan drikke litt før du står opp du kan kalle deg alkoholisert.
Vis hele sitatet...
Hva faen er det du snakker om? Man er ikke nødt til å være Nicholas Cage i Leaving Las Vegas for å ha et alkoholproblem.

På samme måte som man kan være sulten selv om det er folk der ute i verden som ikke har spist på 3 dager.
Sitat av Sondre Vis innlegg
Du drikker pils etter klokka 20 og gjør det hver dag. Men du rekker likevel å bli edru imellom. Det er når du begynner å våkne klokka 10 med ei flaske sprit på nattbordet så du kan drikke litt før du står opp du kan kalle deg alkoholisert. Å drikke pils på kvelstid er jo ikke no nytt? Hvor mange vinfruer og mannemenn gjør ikke dette hver dag?
Vis hele sitatet...
Tror ikke innlegget var formulert som en søknad om å få lov til å bruke den beskyttede tittelen Alkoholiker.
Prøv å lær av dette; du er en person som kan finne på å sette livet på vent i månedsvis med rus fordi du har opplevd et nederlag. Neste gang må du stoppe deg selv før du lar det gå så langt.
Anonym bruker
"Stinn Bison"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Sondre Vis innlegg
Du drikker pils etter klokka 20 og gjør det hver dag. Men du rekker likevel å bli edru imellom. Det er når du begynner å våkne klokka 10 med ei flaske sprit på nattbordet så du kan drikke litt før du står opp du kan kalle deg alkoholisert. Å drikke pils på kvelstid er jo ikke no nytt? Hvor mange vinfruer og mannemenn gjør ikke dette hver dag?
Vis hele sitatet...
La vær å snakk om ting du ikke kan. Alkoholiker er en med et problematisk forhold til alkohol, det kan være at man drikker sjeldent, men ikke klarer å stoppe når man først drikker og får problemoppførsel, det kan være at man drikker ofte men mindre mengder men nok til at det gir problematiske konsekvenser psykisk, fysisk (for seg selv eller de rundt) økonomisk eller juridisk. Det er ikke bare folk som sitter fra morra til kveld på puben hver dag som har et alkoholproblem!

Ved å spre den holdninga der bidrar du til at flere ikke kommer seg ut av alkoholmisbruket sitt fordi du laget et utdatert og feilslått stigma rundt begrepet alkoholiker og gjør terskelen vanskeligere for folk som trenger hjelp til å innse og erkjenne problemet sitt fordi dem ikke vil kategorisere seg og bli assosiert i samme klasse som alkis-Reidar på puben.

Det er helt feil hva du skriver.
Anonym bruker
"Kvalm Ringsel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Føler med deg TS, har selv hatt alkoholproblemer siden tidlig i 20-årene. Startet dagen med en dram for første gang den helga jeg fylte 20, og fant ut hvor deilig dagen-derpå-rusen var. Med en gang promillen er stigende forsvinner plutselig fyllesyken, angsten, trøttheten, munntørrheten, og kroppen blir deilig igjen. Dette førte meg ut i farlig farvann. Har i perioder hatt dagsforbruk på 12-18 halvlitre øl/cider, men klart å holde meg i jobb og beholde hus og heim. Nå har drikkingen min til slutt fått konsekvenser (uten at jeg gidder å utdype) og er nå i gang med mitt forsøk nr to om å slutte. Første forsøk varte 6 mnd klink edru, før en sprekk på rundt en måned der jeg nok drakk over 20 av 30 dager. Edrudag nr 15 i dag nå, og nå er målet å holde meg ut året i første omgang.

Slutt, eller trapp ned, mens du kan. Alkoholen er slik at når du kan slutte så vil du ikke, når du vil slutte så kan du ikke. Ikke landet gå så langt at du ikke klarer. For meg ligger dette an til å bli en årelang kamp dag for dag, uke for uke, måned for måned. Senest onsdag sprakk jeg nesten.

Jeg startet som deg. Husker i 2009, da var «grensen» min 6 halvlitre på kvelden når jeg skulle på jobb dagen etter. Nå har nylig grensen vært 12 halvlitre, men det har gjerne blitt mer også. Iblant så mye at det har ført til egenmeldinger. 7-10K på alkohol i måneden på det verste om man inkluderer den sosiale festingen i tillegg til å drikke alene. Til slutt kjører du rundt omkring og kaster boksene og flaskene i ulike søppelcontainere fordi det er flaut å pante 50-60 bokser i uka på nærbutikken. Handler på ulike butikker og vinmonopol, gjemmer flasker for familie og venner, promillekjøring kan det også ende med.

De pilsene du tar blir snart til fler, tro meg, jeg mistet nesten alt tidligere i år og kjenner meg igjen i din historie. Smygende og gradvis utvikler det seg, og 2-3 år kan du være i dyp dritt.
Bruskong3n
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Føler med deg TS, har selv hatt alkoholproblemer siden tidlig i 20-årene. Startet dagen med en dram for første gang den helga jeg fylte 20, og fant ut hvor deilig dagen-derpå-rusen var. Med en gang promillen er stigende forsvinner plutselig fyllesyken, angsten, trøttheten, munntørrheten, og kroppen blir deilig igjen. Dette førte meg ut i farlig farvann. Har i perioder hatt dagsforbruk på 12-18 halvlitre øl/cider, men klart å holde meg i jobb og beholde hus og heim. Nå har drikkingen min til slutt fått konsekvenser (uten at jeg gidder å utdype) og er nå i gang med mitt forsøk nr to om å slutte. Første forsøk varte 6 mnd klink edru, før en sprekk på rundt en måned der jeg nok drakk over 20 av 30 dager. Edrudag nr 15 i dag nå, og nå er målet å holde meg ut året i første omgang.

Slutt, eller trapp ned, mens du kan. Alkoholen er slik at når du kan slutte så vil du ikke, når du vil slutte så kan du ikke. Ikke landet gå så langt at du ikke klarer. For meg ligger dette an til å bli en årelang kamp dag for dag, uke for uke, måned for måned. Senest onsdag sprakk jeg nesten.

Jeg startet som deg. Husker i 2009, da var «grensen» min 6 halvlitre på kvelden når jeg skulle på jobb dagen etter. Nå har nylig grensen vært 12 halvlitre, men det har gjerne blitt mer også. Iblant så mye at det har ført til egenmeldinger. 7-10K på alkohol i måneden på det verste om man inkluderer den sosiale festingen i tillegg til å drikke alene. Til slutt kjører du rundt omkring og kaster boksene og flaskene i ulike søppelcontainere fordi det er flaut å pante 50-60 bokser i uka på nærbutikken. Handler på ulike butikker og vinmonopol, gjemmer flasker for familie og venner, promillekjøring kan det også ende med.

De pilsene du tar blir snart til fler, tro meg, jeg mistet nesten alt tidligere i år og kjenner meg igjen i din historie. Smygende og gradvis utvikler det seg, og 2-3 år kan du være i dyp dritt.
Vis hele sitatet...
Føler det med «dagen derpå rusen»! Har absolutt brukt den metoden mange ganger. Ofte på grunn av at jeg føler meg helt nede etter fyllekuler, det har derfor lett for å bli en ond sirkel.

Kudos for at du har klart å holde deg edru i perioder! Prøver så godt jeg kan, men er så lett å ende opp på butikken med pils i korgen. Merker at toleransen min har blitt skyhøy, og at jeg tåler en ganske betydelig promille, før jeg «blacker» Selvom målet ikke er å bli helt blackout full, så ender det ofte der.

Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Prøv å lær av dette; du er en person som kan finne på å sette livet på vent i månedsvis med rus fordi du har opplevd et nederlag. Neste gang må du stoppe deg selv før du lar det gå så langt.
Vis hele sitatet...
Jeg vil så gjerne lære! Hadde jeg lært, hadde jeg stoppet for lengst. Jeg er fullt klar over helseproblemene alkoholmisbruk medfører.
Sist endret av Suspect313; 7. september 2019 kl. 00:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ut i fra det du skriver virker det som at du fortsatt er på flaska. Er det noen endring i drikkemønsteret eller fortsetter du i gamle spor?
Bruskong3n
Trådstarter
Sitat av DfenZ Vis innlegg
Ut i fra det du skriver virker det som at du fortsatt er på flaska. Er det noen endring i drikkemønsteret eller fortsetter du i gamle spor?
Vis hele sitatet...
Stemmer det. Nja, begrenser meg selv med å kjøpe mindre øl, men da ender jeg fort opp med å dra på byen og drikke.
Jeg synest du virker såpass reflektert med selvinsikt nok til å forstå et alvorlig problem som bare vil gro seg større dersom du ikke skifter retning i livet. Også med alkohol, det minst brukbare rusmiddelet av alle. Likevel føler jeg nesten en slags optimisme over at du erkjenner situasjonen. Jeg skal ikke leke besserviser og komme med råd, men jeg tror kansje muligens psykidelia(kansje aller helst ayahuascha) kan være noe for mange i samme situasjon som deg...Da gjerne kombinert med hard trening som f.eks meditasjon og yoga. Masse lykke til uansett hvilke valg du måtte ta.