Hei, tenkte å dele mitt perspektiv fra en kompis og min sin tur på vår aller første LSD tripp. Vil dele denne opplevelsen ettersom det kan gi et morsomt innblikk for andre som ikke har prøvd det før og kanskje gi en pekepinne på ting som kan bli litt skummelt.
Kommer til å fokusere mer på hva jeg selv opplevde enn selve situasjonen bak det. Mer om trippen kan du lese her: https://freak.no/forum/showthread.ph...erbit+med+mint.
Noe bakgrunns fakta som kanskje er relevant:
Jeg er en relativt nybegynner på feltet narkotika. Har bare prøvd grønt, brunt og ecstasy. Vi hadde kjøpt inn to sukkerbiter med rundt 225-250uq i hver, som er over anbefalt starterdose. Noe vi kanskje både er glad og angrer litt på i etterkant
Vi hadde også ventet utrolig lenge slik at noe søvnmangel kan ha påvirket trippen. Søvnmangelen gjorde også at tidsperspektivet mitt var helt skutt.
Tripprapport:
Turen begynner:
Det aller første jeg kunne merke var at jeg hadde en spesiell og rar følelse i hodet. Det var som en snikende kiling som bredte seg utover ryggraden og hjernen. Ettersom vi ikke hadde noen andre forventninger enn at vi kom til å se noen absurde og artige farger, samt geometriske figurer føltes det rart at dette var all effekten vi fikk etter 20 til 30 minutter. Det var en veldig bisarr følelse i kroppen som forsvant hver gang du eventuelt merket at noe var rart eller spesielt. Vi hadde heller ikke fått noen visuelle effekter på den tiden så begge bestemte seg for å ta en liten del av sukkerbit nummer to.
Ville tilstander i hjernen:
Rundt halvannen time etter vi tok første halvdel hver av sukkerbit nummer en, og vi hadde gnaflet litt på sukkerbit nummer to begynte bussen virkelig å trille. Vi lå i en dobbeltseng på soverommet da trippen virkelig smalt for fult. Det var spesielt et sted i hjørnet av taket som fanget oppmerksomheten vår de neste 3-4 timene. For min del begynte trippen med at jeg hallusinerte om et stort hvitt rom som blendet meg med alle mulige farger og at rommet konstant spant og vrengte seg innover seg selv. Etter det begynte jeg å se ulike geometriske figurer som også kollapset innover seg selv i rommet til rommet endte opp som en veldig liten kube av lysende materiale. Hjørnet av taket hadde nå blitt som et stort hull i virkeligheten min som rommet alt mulig av fantasi, farge, og imaginære figurer jeg kunne forstille meg.
Så flyttet fokuset mitt seg til kompisen min. Han hadde også studert "hullet" i hjørnet og var like forbløffet over det som meg. Nå som vi begge hadde fått kontakt med hverandre begynte vi å snakke om hvor sinnssykt alt føles. Han var enig med meg om at ting begynte å bli veldig intenst. Det føltes fortsatt som om syren trappet opp i nivå så jeg begynte å bli litt bekymret. Det var etter at vi hadde spacet ut i "hullet" at vi begge ble klar over at vi faktisk hadde kropp og var i sengen fortsatt. Det var utrolig rart og utforske at kroppen vår fantes igjen. Vi prøvde å ta på ulike ting med hendene og det var utrolig intenst. Alle sanseinntrykk på fingerspissene føltes som et lite lynnedslag i nervetrådene mine.
Ettersom vi nå hadde begynt å komme i samtale med hverandre igjen så trodde jeg at hele realiteten min "loopet". Trippen begynte å bli veldig intens noe som skremte meg og fikk meg til å føle meg helt uten kontroll. Kompisen min taklet dette ved å bare la seg rive med og legge seg på siden med lukkede øyne. Dette gjorde alt bare enda verre for meg.
Jeg hadde hengt meg opp i at jeg absolutt ikke skulle la meg rive med strømmen og var dermed bestemt på at jeg selv måtte få kontroll. Da min kompis prøvde å hjelpe ved å si at jeg ikke burde stritte imot og la meg rive med ble jeg enda mer bestemt på at det var noe jeg absolutt ikke burde. Dermed hang jeg meg opp ved at jeg stresset mer og mer fordi jeg ikke hadde kontroll, og jeg "loopet" inn i en annen "loop" hver gang jeg hørte at jeg burde la meg selv bli med syra og slappe av. Denne "loopen" ble enda mer vill hver gang tripp sitteren vår forlot rommet fordi da forestilte jeg meg at jeg igjen havnet tilbake i "loopen".
Dette gjorde meg mer og mer gal til det punktet det virket som om jeg aldri kom til å bli frisk igjen. Det var da kompisen min skjønte at til tross for hvor godt han lå måtte vi ut av soverommet for å fikse den gale hjernen min.
Det var utrolig forfriskende å bytte setting fra soverommet til resten av huset. Selv om dette førte til enda mer forskrudde og uforståelige eventyr var det godt å komme seg vekk. Noen av de mest spesielle tingene som jeg husker: Var da vi tittet inn på et annet soverom der en annen kompis sov, da jeg tok en dusj og da jeg tittet ut av veranda døren min midt i uværet.
Kompisen vår i koma:
Da vi tittet inn på soverommet til kompisen vår virket han for meg helt likblek, nesten helt grønn og grå i huden, det virket som om han hadde store arr og byller i ansiktet og jeg fikk for meg at det var fluer som steg fra kroppen hans. Dette var noe for seg selv og vi klarte ikke å stoppe å le. Til tross for hvor mye vi lo klarte han fortsatt fint å sove gjennom det hele.
Dusjturen:
Dusjen var også noe for seg selv der det konstant føltes som om jeg druknet og hver eneste celle i kroppen min ble i ett med vannet slik at jeg bølget rundt som en stor tsunami. Det var også en deilig følelse av å ha varmt vann rundt kroppen og når jeg var ferdig føltes det ut som om jeg ble født på nytt.
Utsikten fra veranda døren:
Under denne søndagen var det utrolig dårlig vær ute. Det var sterk vind og voldsomt med regn. Allikevel når jeg så ut på verandaen min så jeg store grønne fjell med nydelig sol og varm vind.
Landingen utover dagen:
Min kompis og jeg hadde nå lært oss å ikke henge oss opp i så mye. Vi var tross alt på syre. Dermed ble det mye lettere å godta alt som skjedde rundt oss. Jeg er evig takknemlig for at jeg først og fremt trippet med en god venn og at jeg til slutt klarte å la meg rive med slik at jeg fikk kontroll på syra. Utover over dagen var vi utrolig slitne og det føltes ut som jeg hadde vært i slåsskamp med et beist i 10 timer. Vi ønsket naturlig nå å få slappet av. Dette gjorde oss grønne i fjeset av misunnelse på vår slække kompis som hadde sovet gjennom hele vårt gøyale eventyr. Takk for at du tok deg tiden for å lese gjennom, dette var ihvertfall min opplevelse på syre!
Stoffrapport:
Som nevnt tidligere så tok jeg og kompisen min ca. 225-250uq hver, vi kunne ikke kontrollere mengden helt ettersom det ble dryppet på sukkerbiter og han vi fikk det fra heller ikke hadde kontroll på hvor mange drypp det ble. Hjernen min var ihvertfall helt stekt og utrolig sliten etter de 12 timene. Selv hele kroppen min var mørbanket, derfor tittelen slåsskamp. Vil gjerne be andre førstegangsbrukere være litt forsiktig med dosering ettersom jeg selv følte at det kanskje ble litt for intenst for første gang. Man sliter også veldig med å få sove under en slik tripp så det anbefales ikke med søvnmangel. Du burde også belage deg på at søvn kan bli utrolig vanskelig ettersom hjernen din har vært så aktiv. Det er lurt å ha et testkit, og følge trygge regler på nett for at man ikke skal ha en sur tripp og alt skal være relativt trygt.
Kommer til å fokusere mer på hva jeg selv opplevde enn selve situasjonen bak det. Mer om trippen kan du lese her: https://freak.no/forum/showthread.ph...erbit+med+mint.
Noe bakgrunns fakta som kanskje er relevant:
Jeg er en relativt nybegynner på feltet narkotika. Har bare prøvd grønt, brunt og ecstasy. Vi hadde kjøpt inn to sukkerbiter med rundt 225-250uq i hver, som er over anbefalt starterdose. Noe vi kanskje både er glad og angrer litt på i etterkant
Vi hadde også ventet utrolig lenge slik at noe søvnmangel kan ha påvirket trippen. Søvnmangelen gjorde også at tidsperspektivet mitt var helt skutt.Tripprapport:
Turen begynner:
Det aller første jeg kunne merke var at jeg hadde en spesiell og rar følelse i hodet. Det var som en snikende kiling som bredte seg utover ryggraden og hjernen. Ettersom vi ikke hadde noen andre forventninger enn at vi kom til å se noen absurde og artige farger, samt geometriske figurer føltes det rart at dette var all effekten vi fikk etter 20 til 30 minutter. Det var en veldig bisarr følelse i kroppen som forsvant hver gang du eventuelt merket at noe var rart eller spesielt. Vi hadde heller ikke fått noen visuelle effekter på den tiden så begge bestemte seg for å ta en liten del av sukkerbit nummer to.
Ville tilstander i hjernen:
Rundt halvannen time etter vi tok første halvdel hver av sukkerbit nummer en, og vi hadde gnaflet litt på sukkerbit nummer to begynte bussen virkelig å trille. Vi lå i en dobbeltseng på soverommet da trippen virkelig smalt for fult. Det var spesielt et sted i hjørnet av taket som fanget oppmerksomheten vår de neste 3-4 timene. For min del begynte trippen med at jeg hallusinerte om et stort hvitt rom som blendet meg med alle mulige farger og at rommet konstant spant og vrengte seg innover seg selv. Etter det begynte jeg å se ulike geometriske figurer som også kollapset innover seg selv i rommet til rommet endte opp som en veldig liten kube av lysende materiale. Hjørnet av taket hadde nå blitt som et stort hull i virkeligheten min som rommet alt mulig av fantasi, farge, og imaginære figurer jeg kunne forstille meg.
Så flyttet fokuset mitt seg til kompisen min. Han hadde også studert "hullet" i hjørnet og var like forbløffet over det som meg. Nå som vi begge hadde fått kontakt med hverandre begynte vi å snakke om hvor sinnssykt alt føles. Han var enig med meg om at ting begynte å bli veldig intenst. Det føltes fortsatt som om syren trappet opp i nivå så jeg begynte å bli litt bekymret. Det var etter at vi hadde spacet ut i "hullet" at vi begge ble klar over at vi faktisk hadde kropp og var i sengen fortsatt. Det var utrolig rart og utforske at kroppen vår fantes igjen. Vi prøvde å ta på ulike ting med hendene og det var utrolig intenst. Alle sanseinntrykk på fingerspissene føltes som et lite lynnedslag i nervetrådene mine.
Ettersom vi nå hadde begynt å komme i samtale med hverandre igjen så trodde jeg at hele realiteten min "loopet". Trippen begynte å bli veldig intens noe som skremte meg og fikk meg til å føle meg helt uten kontroll. Kompisen min taklet dette ved å bare la seg rive med og legge seg på siden med lukkede øyne. Dette gjorde alt bare enda verre for meg.
Jeg hadde hengt meg opp i at jeg absolutt ikke skulle la meg rive med strømmen og var dermed bestemt på at jeg selv måtte få kontroll. Da min kompis prøvde å hjelpe ved å si at jeg ikke burde stritte imot og la meg rive med ble jeg enda mer bestemt på at det var noe jeg absolutt ikke burde. Dermed hang jeg meg opp ved at jeg stresset mer og mer fordi jeg ikke hadde kontroll, og jeg "loopet" inn i en annen "loop" hver gang jeg hørte at jeg burde la meg selv bli med syra og slappe av. Denne "loopen" ble enda mer vill hver gang tripp sitteren vår forlot rommet fordi da forestilte jeg meg at jeg igjen havnet tilbake i "loopen".
Dette gjorde meg mer og mer gal til det punktet det virket som om jeg aldri kom til å bli frisk igjen. Det var da kompisen min skjønte at til tross for hvor godt han lå måtte vi ut av soverommet for å fikse den gale hjernen min.
Det var utrolig forfriskende å bytte setting fra soverommet til resten av huset. Selv om dette førte til enda mer forskrudde og uforståelige eventyr var det godt å komme seg vekk. Noen av de mest spesielle tingene som jeg husker: Var da vi tittet inn på et annet soverom der en annen kompis sov, da jeg tok en dusj og da jeg tittet ut av veranda døren min midt i uværet.
Kompisen vår i koma:
Da vi tittet inn på soverommet til kompisen vår virket han for meg helt likblek, nesten helt grønn og grå i huden, det virket som om han hadde store arr og byller i ansiktet og jeg fikk for meg at det var fluer som steg fra kroppen hans. Dette var noe for seg selv og vi klarte ikke å stoppe å le. Til tross for hvor mye vi lo klarte han fortsatt fint å sove gjennom det hele.
Dusjturen:
Dusjen var også noe for seg selv der det konstant føltes som om jeg druknet og hver eneste celle i kroppen min ble i ett med vannet slik at jeg bølget rundt som en stor tsunami. Det var også en deilig følelse av å ha varmt vann rundt kroppen og når jeg var ferdig føltes det ut som om jeg ble født på nytt.
Utsikten fra veranda døren:
Under denne søndagen var det utrolig dårlig vær ute. Det var sterk vind og voldsomt med regn. Allikevel når jeg så ut på verandaen min så jeg store grønne fjell med nydelig sol og varm vind.
Landingen utover dagen:
Min kompis og jeg hadde nå lært oss å ikke henge oss opp i så mye. Vi var tross alt på syre. Dermed ble det mye lettere å godta alt som skjedde rundt oss. Jeg er evig takknemlig for at jeg først og fremt trippet med en god venn og at jeg til slutt klarte å la meg rive med slik at jeg fikk kontroll på syra. Utover over dagen var vi utrolig slitne og det føltes ut som jeg hadde vært i slåsskamp med et beist i 10 timer. Vi ønsket naturlig nå å få slappet av. Dette gjorde oss grønne i fjeset av misunnelse på vår slække kompis som hadde sovet gjennom hele vårt gøyale eventyr. Takk for at du tok deg tiden for å lese gjennom, dette var ihvertfall min opplevelse på syre!
Stoffrapport:
Som nevnt tidligere så tok jeg og kompisen min ca. 225-250uq hver, vi kunne ikke kontrollere mengden helt ettersom det ble dryppet på sukkerbiter og han vi fikk det fra heller ikke hadde kontroll på hvor mange drypp det ble. Hjernen min var ihvertfall helt stekt og utrolig sliten etter de 12 timene. Selv hele kroppen min var mørbanket, derfor tittelen slåsskamp. Vil gjerne be andre førstegangsbrukere være litt forsiktig med dosering ettersom jeg selv følte at det kanskje ble litt for intenst for første gang. Man sliter også veldig med å få sove under en slik tripp så det anbefales ikke med søvnmangel. Du burde også belage deg på at søvn kan bli utrolig vanskelig ettersom hjernen din har vært så aktiv. Det er lurt å ha et testkit, og følge trygge regler på nett for at man ikke skal ha en sur tripp og alt skal være relativt trygt.